Sophie Kirstine Kaas (mur)

Notater:

Hun er sannsynligvis den eldste, oppkalt etter sin farmor.

"Lollands historie bd 1" av V. Rhode. 1776, opplyses det at hun i 1680 ble gift med oberst Jacob Geweke, kommendant til Nakskov. Han kjøpte Søllestedgaard av Steensen.

Død:
Ved skiftet etter søsteren Berithe (Birgitte) Cathrine i 1715 var det usikkerhet om Sophie Kirstines oppholdssted. Muligens var man også usikker på om hun levde. Slektninger ble forespurt, men hadde ingen opplysninger.

Hun må være død før 7. juni 1739, uten etterkommere som fortsatt levde, ettersom hun ikke er nevnt i sin bror Ivers testamente.

Sophie giftet seg med Thomas Mikkelsen Holdentze 10 Jan 1679, Nakskov, Lolland. Thomas døde 1684, Nakskov, Lolland; ble begravet 15 Feb 1684, Nakskov, Lolland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Han hadde tre barn, hvorav dog de to døde som små; hvad der er blevet af det tredje, en Søn, og af Enken, vides ikke. (Meddelelser fra Hr. Provst Imm. Barfoed. Jvf. Vestlollands Avis 1889 13/2.)"
[At dette var Sophie Kirstines barn, står ikke eksplisitt.]

Barnet som vokste opp, var enten ikke barn av Sofie Kristine, eller var død før juni 1739, ettersom vedkommende ikke var blant arvingene Sofie Kristines bror, Iver, som døde da.

Notater:

Ble 26 juli 1655 sammen med Christen Hvas beskikket til "Commisarier" på skiftet etter Jacob Krabbe til Lindberg.

I dansk Personalhistorisk Tidsskrift 1-5 sto nedenstående under hans person, men er i DAA 1917 overført til fetteren Herman Kaas, sønn av Frands:
"Aftakkedes 1651 ved hærens indskrænkning som ritmester i det fyenske rytteri; fik 1653 4'de kompagni af det jyske rytteri; blev 12/12-1657 øversteløjtnant og 20/12- ritmester. (Vaup II 783)."

I en note til hans person sto følgende i PhT 1-5:
"Herman Kaas henvendte i forening med oberst Kristofer Hvas i februar 1658 en begjering til Kongen om, at de, der var blevne ruinerede i stift Bremen komne fra al deres formue i Jylland og med deres underhavnede officierer var blevne dismonterede, måtte bekomme noget til Recrut og noget af deres resterende besoldning. (F. Hvas. Familien Hvas IV. p. 186)."

Disse opplysninger fremkommer ikke i DAA1917.

Død:
I et utdrag av en tingbok fra Hundborg referes et utdrag av et skifte 13. november 1670 etter "Herman Kaas Iversen til Øllingsøe". Om skiftedatoen er gjengitt korrekt, må han være død i 1670 (evt. før).

I følge Danmarks Adels Aarbog 1917 døde han i 1675 paa Orebygaard (Sakskøbing landsogn, Musse herred, Maribo amt). På dette tidspunkt var Orebygaards innehaver grev Christian Holck i følge eieroversikten. Dette dødsår og dødssted er derfor sannsynligvis feil.

Herman giftet seg med Birgitte Kirstine Pors før 1655. Birgitte (datter av Rudbek Pors og Sophie Kirstine Kaas (mur)) ble født før 09 Sep 1638. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Øllingsø og Dansted.

Fødsel:
Foreldrene ble gift omkring 6. april 1633. Hennes mor oppgis som død før 9 Sept. 1638.

Notater:

Jørgen Kaas til Faddersbøl var barnas verge/formynder etter farens død. (Jfr. Hundborg herreds tingbok 1681.)

Notater:

Fra "Jannerup Kirke" - Historisk samling af Verner Paulsen.
http://www.jannerup.sogn.dk/Historie.htm

"Fra 1626 til 1662 var det Iver Kaas, som havde retten over Jannerup kirke, han ejede hovedgårdene Ulstrup og Faddersbølgård. Efter hans død overtog sønnen, Jørgen Kaas, Faddersbølgård og retten til Jannerup kirke.

Navn:
Han skrev selv sitt navn Iffver Kaas.

Gravlagt:
Fra "Danmarks kirker", Riksarkivet:
"Grave i kirken
Af sognets tre hovedgårde: Råstrup, Ulstrup og Faddersbølgård, har kirken især været under indflydelse af de to første, idet disse i skiftende tider har ejet kirken. Det var især familien Kaas i Ulstrup, der kom til at præge kirken. I korbuen var der indtil 1887 et korgitter af fyrretræ, hvorpå der hægte en oval trætavle med laurbærramme. Denne tavle fungerer som et epitafium - på bagsiden over Iffver Kaas og hans kone Sophia Krag, og på forsiden over sønnen Hartvig Kaas og hans to koner Hedvig Schinkel og Sophie Rothkirk. Familien er begravet i korgulvet med sidste begravelse i 1688."

Iffver giftet seg med Sophia Krag 1616, Viborg. Sophia (datter av Mogens Krag og Ingeborg Kaas (sparre)) ble født 1596 , Glomstrup, Hvidbjerg, Thisted; døde 14 Okt 1648, Ulstrup, Hundborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Trolig kun anslått av tidligere kilder.

Notater:

Sophia Krags morfar, Erik Mogensen Kaas (sparre), var fetter av Iffvers mor, Birte Kaas (sparre).

Rekkefølgen på sønnene er usannsynlig utifra oppkallingstradisjonen, som er fulgt lojalt av andre i slekten. Slektsoversiktens oppgitte årstall har preg av å være anslåtte årstall, og kan ikke baseres på uten annen dokumentasjon.

Det naturlige ville være at Herman, oppkalt etter sin farfar, var den eldste, og at Mogens, oppkalt etter sin morfar, var nesteldst. Men det kan ha vært tidligere døde sønner med disse navnene.

Dersom Iffver og Sophia ble gift i 1616 er det lite sannsynlig at hun fødte barn før Jørgen, om han er født i 1617. Sannsynligheten taler for at Jørgens fødselsår er feil - likeledes fødselsåret til Mogens, dersom det ikke også var et tidligere barn ved navn Mogens som døde.

Notater:

Død:
"Til Skovsgaard" i DAA 1917 må være basert på en forveksling med hans onkel, av samme navn, som var gift med Kirsten Norby.

Rudbek giftet seg med Sophie Kirstine Kaas (mur) ca 06 Apr 1633. Sophie (datter av Hans Kaas (mur) og Birgitte Norby) ble født ca 1612; døde før 09 Sep 1638. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

På nettstedet finnholbek.dk står det under Bendt von Deden med kildehenvisning DAA 1940 at han i 1632 var (eller ble) verge for "Sophie Hansdatter Kaas". Dette var året Hans Kaas døde - og året før hun ble gift med Rudbek Pors. Hvorfor von Deden (i følge kilder hennes fetter) skulle være hennes verge - og ikke hennes brødre, er det ikke oppgitt noen grunn til.

Død:
"Var død 9 Sept. 1638."

Notater:

I Hugo M-K's tidligste slektsopptegnelser er det med henvisning til Trap nevnt at Skovsbo, Fugelse, Langeland Sønder herred, var eid av slekten Pors. Det er trolig en forveksling med Skovsgaard på Langeland. Det er imidlertid ingen opplysninger som knytter gården til Rudbek Pors og Sophie Kirstine Kaas i deres ekteskap. Det var Rudbeks onkel, som også het Rudbek, som overtok Skovsgaard. Rudbeks far, Claus Pors, arvet Øllingsøe, som etter hvert gikk i arv til Birgitte Pors, gift med Herman Kaas (mur).

Under omtalen av Græshave kirke i Trap; Danmark:
"Kapellet er antagelig opført 1637 som gravkapel for Rudbek Pors og Sophie Kaas til Øllingsø. Det er over en sokkel af granitkvadre bygget af små, brogede mursten i blokforbandt. Sidemurenes gesims af en afrundet udkragning under en vulst løber rundt om gavlen, der er muret med kam og fem pinakler, som har kapitæl af en afrundet udkragning. På gavlen står med jerncifre RPSK (Rudbek Pors ? Sophie Kaas) og 1637 over og under en sandstenstavle med lire stærkt forvitrede våben, fra øst til vest: Pors, Daa, Mur-Kaas, Nordbye, altså ægteparrets fædrene og mødrene."

Notater:

Ambassadør i Russland som nevnt i de første slektsoversikter er antatt å være en forveksling.

Til Møllerup og Skovsgaard, Viborg

Signerte arvehyldningen 1608.
(Kilde: Vigerust.net)

Herman Kaas til Skovsgård nævnes ved hyldingen i 1580 og 1608.

Med Birte Kaas fik han 16 børn, hvoraf 7 døde som små.

Skifte i 1614.

Fødsel:
Opptrer med diverse fødselsår i andre kilder - uten begrunnelse. Disse fødselsårene er åpenbart ren gjetning.

Død:
Skovgaard i Tapdrup sogn var hans bosted da han døde. Han er begravet i Tapdrup kirke. At Skovgaard også var det faktiske dødsstedet er antatt utifra dette.

Herman giftet seg med Birte Kaas (sparre) ca 1576, Thisted. Birte (datter av Niels Kaas (sparre) og Maren Iversdatter Dyre) ble født ca. 1546 , Olby, Ringkøbing; døde Etter 1613; ble begravet , Tapdrup kirke ved Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes søster, Johanne var gift med Ove Juul, bror av Anne Juul som var gift med Hermans bror, Hartvig Kaas. Johanne og Ove var dessuten far til Dorthe Juul som ble gift med Jørgen Kaas, Hermans yngste bror.

Navn:
Birgitte i flg "Kong Kristian den fjerde og hans mænd pa Bremerholm" om sønnen Stalder Kaas.

Notater:

Birthes mor Maren Dyre var søster av Frands Dyre gift med søsteren til Hermans far. De var ellers beslektet lenger ut både gjennom Kaas av sparre-slekten og Flemming-slekten.

Det savnes et barn Maren oppkalt etter Birtes mor Maren Iversdatter Dyre.

Mogens giftet seg med Ingeborg Kaas (sparre) etter 1583. Ingeborg (datter av Erik Mogensen Kaas (sparre) og Ellen Juel) ble født Mellom 1560 og 1570; døde 01 Mar 1622. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

1604 Landsdommer på Laaland.


"Pors, Claus, ?1617, til Øllingsø, var Søn af Stig P. til
Øllingsø og Karen Clausdatter Daa til Skovgaard. Der vides ikke meget om ham. Da han selv siger, at han ikke kunde Latin, tør man maaske slutte, at han kun har faaet en overfladisk Uddannelse.
Noget offentligt Hverv synes han aldrig at have haft. 20. April 1600 ægtede han Karen Jørgensdatter Daa til Dansted (d. efter 1655). Medens hun styrede Hus og Gods, gik han op i boglig Syssel og udgav 1613 «En nyttig Husbog, kaldis rettelig Levnedskompas», der indeholder Anvisninger for et kristeligt Levned og tillige giver gode Oplysninger om Samfundsforholdene paa hans Tid. Der gaar en alvorlig moralsk Grundtone igjennem Skriftet, men for at lade
Alvor og Skjæmt følges ad tilføjede han en Samling af 255 lystige Historier, oversatte fra Tysk, deriblandt mange meget saftige og uhøviske, der vakte Forargelse hos hans ellers ikke meget snærpede Samtid. Eftertiden udelod hans moralske Betragtninger og beholdt Historierne, der udkom flere Gange i det 18. Aarhundrede under Titel «Alle Haande Skjæmt og Al vor» og endnu have Betydning for vore Folklorister, fordi det er den Kanal, hvorigjennem der er
tilført vor Litteratur mange af de Æventyr, som udgjøre
Folkelitteraturernes Fælleseje. Han døde 19. Maj 1617.

Nyerup, Alm. Morskabslæsning S. 257 ff.
S. M. Gjellerup."

Claus giftet seg med Karen Jørgensdatter Daa 1600. Karen døde etter 1655. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Står i foretgnelsen over Kornskatten for Fyn i 1627 som "Hans Kaas til Østegaard".

Fødsel:
Tidl. reg. fødested Østergaard mangler dokumentasjon. Faren oppgis som eier av gården i 1584. Før 1584 oppgis "forskellige Ejere".

Fødselaår ca. 1578 er basert på at foreldrene ble gift i 1577 og at han begynte i Sorø skole i 1591.

Hans giftet seg med Birgitte Norby. Birgitte (datter av Erik Norby og Sophie Gregersdatter Juel) ble født ca 1580 , Uggerslevgaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"af Uggerslevgaard", til Lindskov i Sunds herred.

Notater:

Den ældste Søn [Erik - av Mogens Thomesen] blev Stamfader til den talrige Slægt Kaas, der efter sit Vaaben, en 3tindet Mur, betegnes som de Mur-Kaaser.
Dansk biografisk Lexikon bd XVII - Thomesen


Trætte 1552 paa sin Hustrus vegene med Herman Skeel om noget af Anne Anders Ebbesens (Galt)s stiftet Vikariegods til Kolding Bys Kirke.
Skrev sig 1553 til Gjelskov.

Navn:
I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn. Erik Thomesen tok i bruk slekstnavnet Kaas - etter sin mors slekt som stammet fra godset Kaas og allerede hadde antatt dette navnet.

Fødsel:
Antatt fødselsår 1495 i kilder er ubegrunnet. Anne Emmikesdatter er sannsynligvis født etter 1405 ettersom hun fødte Jørgen i 1454. Erik tilskrives ingen rolle i oppreisingen i 1523 etter farens død. Det kan være fordi han ikke var myndig, og altså var født etter 1505. Men det kan også være andre årsaker.)

Død:
I flg eieroversikten for Gelskov i Wikipedia.dk står Erik Kaas oppført som eier fram til 1570, da etterfulgt av sin sønn Emmike Kaas.

Erich giftet seg med Anne Emmiksen etter 1528, Svendborg. Anne (datter av Emmike Hartvigsen Emmiksen og Thale Andersdatter Flemming) ble født etter 1510 , Frørup sogn, Slesvig; døde ca 1561, Salling, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Revsø.
Kilde: Roskildes Historie

til Gjelskov og Bendore.
Kilde: Skeel


"Dyrkningsfællesskabet vanskeliggjorde en Forøgelse af Udbyttet — saaledes at det var muligt at dele den i et vilkaarligt Antal Lodder. En saadan Deling fandt ofte Sted ved Salg og navnlig ved Arv, idet ingen Lovbestemmelse hindrede en vidt gaaende Realdeling mellem Arvingerne. Eksempelvis blev Refsø, som ejedes af Slægten Emmiksen, i 1537 delt mellem to Brødre og en Søster og derefter i næste Slægtled mellem disses seks Arvinger, som snart efter solgte deres Lodder til Kongen. Ikke mindre end 37 Herregaarde forsvandt alene i Haderslev Amt, væsentlig i Løbet af det 16. og 17. Aarhundrede." (Historisk Tidsskrift, Bind 10. række, 1)

Fødsel:
Født i Salling, Svendborg [dvs. Gelskov] tidl registrert - uten kilder.

Navn:
Anne Emmeriksdatter i flg. Hugo M-K's slektsoversikt

Død:
I flg. Dansk biografisk Lexikon ble hennes sønn Jørgen, f. 1554, moderløs syv år gammel. Hvis denne opplysningen stemmer, dessuten hans og hennes fødselsår, må hun i så fall ha vært 55 år da han ble født - som er lite trolig.

Tidligere registrert her 1581. Kilde ukjent.

Notater:

Hugo M-K,s fødeslsår for barna kan ikke stemme.
Fødselsåret 1521 for Mogens er ikke underbygget med kilder eller begrunnet. Det er 14 år før antatte fødselsår for neste barn. Ettersom yngste bror, Jørgen, med gode kilder, er født så sent som i 1554, kan ikke moren ha vært født før 1510. Da kan ikke Mogens ha vært født før 1528. [2]


Anne Emmiksen skrev seg til Gelskov i 1553.

Trap; Danmark om Gelskov:
"....Thale Flemming. Hun var g.m. Emmeke Hartvigsen (Emmiksen) til Revsø (Gram hrd.) og Brændore (t tidligst 1523)og levede endnu 1547. De afstod 1517 en femtepart i G. til hr. Otte Holgersen Rosenkrantz til Boller og Næsbyholm (t 1525), hvorom 1541-42 var sag ved rettertinget ml. dennes søn Holger Rosenkrantz til Boller m.m. (t 1575) og hans søskende på den ene side og ovenn. Thale Flemmings to døtre: Magdalene og Anne, der i øvrigt havde arvet gden., på den anden side. Magdalene var g.m. Albert Maltesen (Viffert) til Albæk (t tidligst 1585), hvis tilknytning til G. var ringe; Anne (t 1561), der 1553 skrev sig til G., ægtede Erik Kaas (Mur-K.) (t 1556)."

Etter oppkallingsreglene skulle Mogens være første sønn, Emmike andre sønn. Gertrud første datter og Thale andre datter. Barnas rekkefølge og antatte fødselsår er endret for å tilfredsstille dette.

Nr. 417 ? Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel ? Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel ? Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) ? Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet ? 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Notater:

"Til Ølby, trættede 1535 med sin Broder Mogens om Arv, nævnes 1536 i Recessen, levede endnu 1582.

Niels giftet seg med Maren Iversdatter Dyre 1535, Ringkøbing. Maren (datter av Iver Clausen Dyre og Anne Poulsdatter Dyre) ble født ca 1500 , Sø, Mors; ble begravet , Solbjerg kirke, Mors. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Roskildehistorie.dk oppgir andre foreldre til Maren Iversdatter Dyre: Iver Jensen Dyre, til Tirsbæk & Staby, d. etter 1462, og Christine Pedersdatter (Oxe).
Reventlow.dk oppgir foreldre Iver Dyre og Johanne Skram. (Foreldre eller årstall ikke oppgitt for noen av dem.)
Hugo M-K' slektstavle og Finn Holbek har registrert foreldrene Iver Clausen Dyre og Anne Poulsdatter Dyre, som det også ser ut til er konklusjonen i DAA.

Niels giftet seg med Else Mogensdatter Stampe. Else (datter av Mogens Stampe og Hustru Mogens Stampe NN) døde etter 1557. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Kjellingbjerg, Skodborg herred.

"Gjorde 1557 Mageskifte i Aarup Kirke med Anders Griis til Rolsøgaard, Værge for Mikkel Krag (Kid)s Børn, saaledes at Anders Griis skulde oppebære Renten af det Gods, som Niels Krag kjøbte af Mikkel Krags Modersøster Anna Pedersdatter."

Notater:

"Skulde 1566 tjene til Søs, skreves 1567 til Aas, men 1604 til Nibstrupgaard, begr. i Sjørring Kirke."

I følge da. Pers.hist. Tidsskrift og DAA Erik Mogensen Kaas to sønner ved navn Mogens, som begge levde opp, men med ulike mødre. Det er sannsynlig at genealogien er feil, men inntil de faktiske forhold er dokumentert, beholdes gjeldende oppstilling.

Død:
"Nevnt 1624" i flg. Gravsten og epitafier.dk.

Erik giftet seg med Ellen Juel. Ellen (datter av Mogens Juel og Ingeborg Galskyt) ble født 1530-1540. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Øllingsø. Fikk Skovsgaard, Langeland gjennom sin hustru.

Stig giftet seg med Karen (Clausdatter) Daa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Skovgaard.

Notater:

til Kiil - omdøpt av ham til Østergaard.

Nr. 1941 • København 22.06.1593
Dombog 13, Fol. 439V-441R
Anders Kaas; Hartvig Kaas (adel • Kiel; Højrup, Hillerslev S., Sallinge H., Svendborg A.) mod Jacob Høg (adel • Trudsholm, Kastbjerg S., Gjerlev H., Randers A.)
Køb og salg - skøde (retspleje, forlig; ejendom, gårde, skøde, pant) Kongen til stede; hele rådet til stede • 1. instans.
Udfald: Forlig
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi han af Claus Hvidtfeldt havde fået skøde på en gård, skønt de havde aftalt med Claus Hvidtfeldt, at de skulle indløse gården, der var pantsat til Erik Bille.




Fødsel:
Broren Jørgen ble tatt hånd om av storebroren Mogens da de ble foreldreløse. Ingenting foreligger om at Anders også var mindreårig. Han bør derfor være født før 1545. At han ble innkalt til krigstoget mot Sverige i 1564, støtter dette.

Anders giftet seg med Helvig Skinkel (lilje) 15 mai 1577, Odense. Helvig (datter av Hans Skinkel og Helvig Andersdatter Ulfeldt) ble født ca 1555 , Gjerskov. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Født på Gjelskov i følge Hugo M-K's slektstavle. Dette er opplagt feil. Gelskov var Kaas-familiens setegård. Trolig skrivefeil for Gjerskov, som var Skinkels setegård.

Notater:

til Lindskov.


Fikk tilavnet "den onde". (I ettertid?) Skutt av sin egen kokk mellom Bobjerg og Kværndrup på Syd-Fyn 13 aug 1595.

Erik giftet seg med Sophie Gregersdatter Juel. Sophie døde 01 Sep 1603, Vestergaard, Humble sogn, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Gravfestet: Ã…rhus; Gravet opp. Interessant etterspill. Se notater.

Notater:

til Damsgaard, nævnes 1500, skrives 1503 til Kaas, men 1504 i Ness i et Vidne af Hellum Herredsthing, ligeledes 1508, da hans Kapellan betænkes i Fru Gyde Lauridsdatters Testamente, som Mogens beseglede, men skrives 1517 til Damsgaard i et Vidne af Mors Sønder Herreds Thing, pantsatte 1518 med sin Husfrues to Brødre til Kongen al deres Arvelod efter Provst Ville Friis i Holm og Holms Gods (Kalslund H.), betalte 1519 ti færdige Øxne for "Hjemlov af denne Sveriges nærværende Reise, som iaar er", siges 1520 at være anslået til 300 Gylden og en Indtægt af 9 Læster Korn, var + 15 April 1521 i Aarhus.
G. 1. m. Gertrud Nielsdatter Kaas af Sparre, 2. m. Eline Pedersdatter Friis af Haraldskær, der 1523 var Enke, og da for Rigens Raad kjærede, hvorledes Mogens Thomesen døde i Aarhus og som et ret christent Menneske fik alle sine Sakrementer og blev der begraven i Sortebrødrekloster og stod aldeles ingen Klage eller Kjære over ham den Tid han døde; nogen Tid derefter lod Kong Christiern (II) opgrave hans Krop og hænge imellem to Fjælle udi en Galge paa Aarhus Torv og siden udføre i Marken i heden Jord som et uskikkeligt Kreatur uden al Dom og Ret og lod tage under sig og Kronen alt hans og hendes Gods og Gaard, rørenndes og urørendes, hvorfor Kong Frederik og Rigens Raad atter dømte Mogens Thomsens Krop at komme i viet Jord og Fru Eline og deres Børn strax at aname hans og hendes Gods og Gaard etc. tilbage.

(Se også Dokumenter)

Mogens Thomsen måtte for at blive fri for at "være med på den Sverigesrejse" som Kristian II foretog 1520, give 10 fede stude for hjemlov.
(Allen. De tre nord. Rigers Hist. III 1. p. 115).


Mulig årsak til Rasmus Clementsens forfølgelse av Mogens Thomesen:
Wikipedia om Lille Restrup i Hvam sogn, Rinds herred:
I perioden 1508-11 opkøbte landsdommer og rigsråd Niels Clementsen flere gårde i Restrup, hvoraf den ene med sikkerhed vides at være Restrup Hovedgård, som Marine Nielsdatter og hendes søn Niels Skadeland skøder til landsdommeren i året 1508.

Efter tvistigheder med Kronen beslaglagde den danske konge, Christian 2. Restrup Hovedgaard i 1518. Samme år dør Niels Clementsen. Restrup Hovedgaards tid som krongods blev dog kort. Niels Clementsens enke besad atter gården i 1520. Niels Clementsens datter og hendes mand Christen Harbou arvede Restrup (deres ligsten kan ses indmuret i koret i Hvam Kirke), og gården var i slægten Harbous besiddelse til efter år 1600.

Tituleres som væpner i et brev der han er vitne av 20. juni 1515 for Dueholms Diplomatarium.

Mogens giftet seg med Gertrud Nielsdatter Kaas (sparre) ca 1490. Gertrud (datter av Niels Kaas (sparre) og Ellen (Else) Mogensdatter Glob (Due)) ble født mellom 1460 og 1480 , Kaas; døde Etter 1500. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Tidl. reg. født 1454 - kilde uviss. Kan være gjetning. "Født ca 1490", som står i Hugo M-K's slektsoversikt, er definitivt feil. Hun må være født før 1480 pga. barnas fødsel.

Død:
Død etter 1500 utifra resonnementene omkring Mogens barns mødre og deres fødselår. Neppe mye etter fordi Mogens har fått barn med neste hustru.

Notater:

Fordeling og rekkefølge på barna er her endret i forhold til kilder og tidligere slektsoversikter. Oppstillingene i kildene plasserer Erik som eneste barn av Gertrud Nielsdatter Kaas og de øvrige som barn av Elline - uten dokumentasjon eller henvisninger. Eneste holdepunkt for fordelingen, ser ut til å være Thisets oppryddende artikkel om slekten Kaas i Historisk Tidsskrift 1-5, der han antar en slik fordeling fordi Erik Mogenssøn var den eneste av barna som antok navnet Kaas. Thisets antakelse svekkes ettersom Margrethe etter nyere kildegranskning må antas å være datter av Gertrud. Da må også Niels, som hennes verge i 1532, være Gertruds sønn. Det er dessuten mer sannsynlig at Niels er oppkalt etter sin morfar Niels Kaas (sparre) enn Elline Friis sin bror Niels.

Mest nærliggende forklaring er vel at Erik, som den eneste i søskenflokken, følte et press til å anta fast etternavn etter kongens forordning om dette p.g.a. sin deltakelse i adelens Landemode.

Fordeling og rekkefølge på barna endres derfor. Oppkallingstradisjonen legges til grunn når det ikke foreliger sterkere argumenter.

Kilder hevder det eiendommelige i at begge guttene er oppkalt etter deres respektive mødres bispebror. Dette var i utgangspunktet kun en antakelse (som er motsagt over vedr. Niels).

Det savnes uansett en første sønn, Thomes/Thomas, oppkalt etter Mogens far, ettersom Mogens har sønner med andre navn. Hvis Niels, mot formodning, likevel var Ellines sønn, må det også etterlyses en Peder, oppkalt etter hennes far.

Det mest sannsynlige er vel at det i Mogens første ekteskap først ble født en Thomes, som ikke levde opp eller er kjent. og at neste sønn var Niels, oppkalt etter Gertruds far, (nå feilplassert i 2. ekteskap). Deretter Erik (gjerne oppkalt etter Gertruds bror). (Dette kan være noe av forklaringen på at det var Niels og ikke Erik som overtok gården.) Siden Erik og Niels hører til 1. ekteskap, kan situasjonen være at Elline bare har fått døtre, slik at en Peder oppkalt etter Ellines far ikke ble aktuelt.

Margrethes ektemanns anklager mot sin svigerfar, sannsynliggjør at Elline Friis ikke var Margrethes mor - ettersom følgene av hans anklager da også ville gjort Margrethe fullstendig arveløs. Margrethe er dessuten et mer naturlig navn i slekten Kaas (sparre) enn i Friis-slekten. Man kunne være fristet til å spekulere i om Gertruds navn er feil, og at hun i stedet het Margrethe. Man kan også anta at Mogens datter Margrethe er oppkalt etter sin farmor. ved at årsaken til arvefølgen for Kaas-godset er feiltolket, og at Mogens likevel var sønn i Thomes 1. ekteskap med den man ikke vet fornavnet på. Men etterkommernes gravstener med forfedrenes slektsvåpen forkaster den siste teorien. Hvor navnet Margrethe kommer fra, finnes det altså ingen åpenbar forklaring på.

Om det var flere døtre av Gertrud, ville nr. 2 etter tradisjonen hete Ellen, etter Gertruds mor. Det sannsynligjør at øvrige døtre er Ellines.

Det var tradisjon at første barn av riktig kjønn skulle oppkalles etter en eventuell avdød ektefelle. Derfor savnes en Gertrud.

Kirstens gravsten i Tapdrup kirke inneholder slektsvåpenet til Friis, noe som definitivt fastslår at hun er datter av Elline, og altså oppkalt etter dennes mor, Kirsten Nielsdatter (Banner). Da må man spekulere i hvorfor det ikke finnes en tidligere datter Kirsten, oppkalt etter Mogens' mor.

Johanne må etter all sannsynlighet være oppkalt etter Ellines mormor, Johanne Sappi og må derfor plasseres i andre ekteskap. Hun burde, etter navnetradisjonen være yngre enn Kirsten.

Det er for mye ulogisk i barnas navn til at alt i generasjonene over kan stemme.

Gift:
Tidl. reg. gift 1494 i Svendborg - uten kilde. Gift i Svendborg virker lite sannsynlig.

Notater:

Til Refsø og Brændore.

Død:
Nr. 417 • Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel • Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel • Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) • Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet • 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Emmike giftet seg med Thale Andersdatter Flemming. Thale (datter av Anders Flemming og Sophie Rantzau) døde Etter 1547. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Gjelskov

Notater:

til Ørndrup (Sønder H. Mors), Ølby (Nørre H. Mors) og Halkjær (Aars H.), nævnes 1489 paa Ginding Herredsthing, skiftede 1490 med sine Brødre og sin Svoger

Niels giftet seg med Anna Flemming. Anna (datter av Herman Flemming og Sofie Andersdatter Bjørn) ble født ca 1430. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Gjenderup.

"Saknas i de genealogiska tabellerna, men omnämnes i D. A. A. bland rättelser, årgång 1923, s. 550, samt i Sofia Ruds släktbok."

I DAA 1899 er "Anne Sommer" oppført som Niels Kaas' 2. hustru. Dette er rettet til Anne Flemming i DAA 1923.

Notater:

Flere kilder har oppgitt Anne Sommer, istedenfor Anna Flemming, som hustru til Niels og mor til barna. Noen fullstendig avklaring er visstnok ikke kommet.

I da. Pers.hist. Tidsskrift er Niels Kaas' fem barn alle oppført med Anne Flemming som mor.

Notater:

Nevnt 1518.

Iver giftet seg med Anne Poulsdatter Dyre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Roskildehistorie.dk oppgir andre foreldre til Maren Iversdatter Dyre: Iver Jensen Dyre, til Tirsbæk & Staby, d. etter 1462, og Christine Pedersdatter (Oxe).
Reventlow.dk oppgir foreldre Iver Dyre og Johanne Skram. (Foreldre eller årstall ikke oppgitt for noen av dem.)

Erik giftet seg med Karen Tygesdatter Kalf. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Svenstrup

Mogens giftet seg med Hustru Mogens Stampe NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I følge Gravstenogepitafier.dk vedr Sophie Krags aner var Else Mogensdatter Stampes mor Maren Maltesdatter (Stifeld). Det fremgår ikke om dette stemmer med et slektsvåpen på alteret, eller om det er hentet fra DAA eller lignende. {Admin]

Notater:

"Til Ørndrup, nævnes 1523, trættede 1535 med Fru Ingeborg i Strandet om Arv efter Fru Else Ruds i Tønder og med sine Søskende. Trættede 1547 med de Skram'er om Lindbjerggaard, som hans Frue Magdalenes Moster Fru Else Rud havde testamenteret hende, levede endnu 24 Juli 1565."

Mogens giftet seg med Mette Friis 1515. Mette (datter av Godske Friis og Bodil Olufsdatter) ble født ca 1470 , Nebel; døde før 1527. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Av Vadksjærgaard.

Notater:

til Knivholt, Proviantmester
Kilde: finnholbek.dk

Mogens giftet seg med Ingeborg Galskyt ca 1536. Ingeborg ble født ca 1515; døde 1551, Flade. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Grønderup, Sallinge herred.

Claus giftet seg med Anne Lud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Datter av Jørgen Lud pg Karen Gyldenstierne.

Notater:

Den ældste Søn [Erik - av Mogens Thomesen] blev Stamfader til den talrige Slægt Kaas, der efter sit Vaaben, en 3tindet Mur, betegnes som de Mur-Kaaser.
Dansk biografisk Lexikon bd XVII - Thomesen


Trætte 1552 paa sin Hustrus vegene med Herman Skeel om noget af Anne Anders Ebbesens (Galt)s stiftet Vikariegods til Kolding Bys Kirke.
Skrev sig 1553 til Gjelskov.

Navn:
I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn. Erik Thomesen tok i bruk slekstnavnet Kaas - etter sin mors slekt som stammet fra godset Kaas og allerede hadde antatt dette navnet.

Fødsel:
Antatt fødselsår 1495 i kilder er ubegrunnet. Anne Emmikesdatter er sannsynligvis født etter 1405 ettersom hun fødte Jørgen i 1454. Erik tilskrives ingen rolle i oppreisingen i 1523 etter farens død. Det kan være fordi han ikke var myndig, og altså var født etter 1505. Men det kan også være andre årsaker.)

Død:
I flg eieroversikten for Gelskov i Wikipedia.dk står Erik Kaas oppført som eier fram til 1570, da etterfulgt av sin sønn Emmike Kaas.

Erich giftet seg med Anne Emmiksen etter 1528, Svendborg. Anne (datter av Emmike Hartvigsen Emmiksen og Thale Andersdatter Flemming) ble født etter 1510 , Frørup sogn, Slesvig; døde ca 1561, Salling, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Revsø.
Kilde: Roskildes Historie

til Gjelskov og Bendore.
Kilde: Skeel


"Dyrkningsfællesskabet vanskeliggjorde en Forøgelse af Udbyttet — saaledes at det var muligt at dele den i et vilkaarligt Antal Lodder. En saadan Deling fandt ofte Sted ved Salg og navnlig ved Arv, idet ingen Lovbestemmelse hindrede en vidt gaaende Realdeling mellem Arvingerne. Eksempelvis blev Refsø, som ejedes af Slægten Emmiksen, i 1537 delt mellem to Brødre og en Søster og derefter i næste Slægtled mellem disses seks Arvinger, som snart efter solgte deres Lodder til Kongen. Ikke mindre end 37 Herregaarde forsvandt alene i Haderslev Amt, væsentlig i Løbet af det 16. og 17. Aarhundrede." (Historisk Tidsskrift, Bind 10. række, 1)

Fødsel:
Født i Salling, Svendborg [dvs. Gelskov] tidl registrert - uten kilder.

Navn:
Anne Emmeriksdatter i flg. Hugo M-K's slektsoversikt

Død:
I flg. Dansk biografisk Lexikon ble hennes sønn Jørgen, f. 1554, moderløs syv år gammel. Hvis denne opplysningen stemmer, dessuten hans og hennes fødselsår, må hun i så fall ha vært 55 år da han ble født - som er lite trolig.

Tidligere registrert her 1581. Kilde ukjent.

Notater:

Hugo M-K,s fødeslsår for barna kan ikke stemme.
Fødselsåret 1521 for Mogens er ikke underbygget med kilder eller begrunnet. Det er 14 år før antatte fødselsår for neste barn. Ettersom yngste bror, Jørgen, med gode kilder, er født så sent som i 1554, kan ikke moren ha vært født før 1510. Da kan ikke Mogens ha vært født før 1528. [2]


Anne Emmiksen skrev seg til Gelskov i 1553.

Trap; Danmark om Gelskov:
"....Thale Flemming. Hun var g.m. Emmeke Hartvigsen (Emmiksen) til Revsø (Gram hrd.) og Brændore (t tidligst 1523)og levede endnu 1547. De afstod 1517 en femtepart i G. til hr. Otte Holgersen Rosenkrantz til Boller og Næsbyholm (t 1525), hvorom 1541-42 var sag ved rettertinget ml. dennes søn Holger Rosenkrantz til Boller m.m. (t 1575) og hans søskende på den ene side og ovenn. Thale Flemmings to døtre: Magdalene og Anne, der i øvrigt havde arvet gden., på den anden side. Magdalene var g.m. Albert Maltesen (Viffert) til Albæk (t tidligst 1585), hvis tilknytning til G. var ringe; Anne (t 1561), der 1553 skrev sig til G., ægtede Erik Kaas (Mur-K.) (t 1556)."

Etter oppkallingsreglene skulle Mogens være første sønn, Emmike andre sønn. Gertrud første datter og Thale andre datter. Barnas rekkefølge og antatte fødselsår er endret for å tilfredsstille dette.

Nr. 417 ? Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel ? Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel ? Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) ? Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet ? 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Hans giftet seg med Helvig Andersdatter Ulfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Lindskov.


Død i slaget ved Svarteraa under Maurids Podebusk.


Navn:
Bent Jacobsen Norby i flg. Holbek

Bent giftet seg med Kirsten Ottesdatter Skinkel. Kirsten døde 01 Nov 1572, Lindskov, Svendborg; ble begravet , Egense kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Står i eieroversikten for Sostrup gods oppført som eier sammen med halvbroren (?) Anders Nielsen fra 1464 (Niels Munks død?) til 1485. Fra 1485 står Niels Munk som eneeier.

Ble kjøpt ut (?) av Sostrup gods av halvbroren i 1485. Kan se ut som han brukte pengene til å kjøpe fri evt. andre deleiere av Kaas som datteren fikk i medgift i 1486. Kan også ha vært deleiere på Damsgaard.

"Thomas Jensen, der endnu 1464 nævnes "af" sin faders gård "Groløthgaard"..."

Poul Laxmand (død 22. juni 1502) var dansk rigshofmester 1489-1502.
Poul Laxmand var sin tids største godsejer med cirka 900 bøndergårde, hvoraf hovedparten befandt sig i Skåne. Han blev ridder og medlem af rigsrådet 1483. Efter at have været med på kong Hans' mislykkede undsætning af Stockholm i 1502 blev han dræbt i København af adelsmændene Ebbe Strangesen og Bjørn Andersen Bjørn. Drabsmændene blev dog ikke straffet, men Laxmand blev derimod 8. november samme år dømt for forræderisk forbindelse med Sverige og kongen blev tilkendt Laxmands omfattende gods. Sandsynligvis var Laxmand dog uskyldig i anklagen.

I Trap; Danmark - Ovtrup sogn, står det:
"En gd. Lindgård (1476 Lingorth) tildømmes 1476 Thomes Jensen til Kås og Damsgård."

Thomes Jensen Sehested er oppgitt å leve samtidig i samme område, død etter 1511 - tilsvarende Thomes Jensen (mur). Kan være forvekslinger mht. handlinger tillagt disse.

I Hugo Munthe-Kaas' notater: "Thomas Jensen, der endnu 1464 nævnes "af" sin faders gård "Groløthgaard" [Gravlev], allerede 1459 var ejer af Kaas, som han havde erhvervet ved giftermål, fremgår af tvende orginale dokumenter, der endnu er i behold. Af det ene, af 24 august 1459, ses, at Bertel Kaas, en af hans hustrus slægtninge, havde erhvervet et lavsbrev over ham i anledning af den arveopgørelse, der havde fundet sted, og at Thomas Jensen derfor havde sendt sit bud til Kongen med et skiftebrev "mellem for'ne" Thomas Jensen og hans medarvinger på hans Hustrus vegne, begærende, at være i rette med Bertel Kaas om denne sag. Dette fandt kongen efter indholdet af det fremkomne skiftebrev i orden, og gendkaldte derfor det lavdagsbrev, der var givet Bertel Kaas. Det følgende år d. 25 sept. 1460 var Thomas Jensen og Bertel Kaas's skikkede for kongen og mange gode mænd på Kallundborg slot om den trætte, som var imellem, og fremlagede Thomas Jensen da "to skiftebreve lydende på Koosgaard i Rødingherred med Gods", hvilke fornævnte breve kongen dømte ved fuld magt, at Thomas Jensen og arvinger skulle nyde dem. (Efter F. Hvas. Familien Hvas IV p. 32)."



Fra De ældste danske Archivregistraturer:
"En pergamendtz breff, Thamisz Jenszen aff Kaasz giffuer en boll thill Dueholms closter liggendis y Örding bye. Daterit 1508."

Navn:
Det fremgår enkelte steder - uten kildehenvisning - at Thomes Jensen tok navnet Kaas etter sin kone, NN Jensdatter Kaas av slekten med sparre i våpenet. Det er feil.

Fødsel:
1428 beregnet fødselsår. Må være født før 1430 da faren må være død i flg. Sostrups eierliste. Død 1510 eller 1511 i følge kilder, tidligst 1508. Kan da neppe være født særlig før 1425.

Thomes giftet seg med Kirsten Mogensdatter Glob (Due) ca. 1449, Thisted. Kirsten (datter av Mogens Pedersen Glob (Due) og Sidsel Mogensdatter Glob (Søblade)) ble født ca. 1432 , Damsgaard, Ovtrup, Thisted. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
I Roskildehistorie står Thomes Jensen (mur) som gift med Kirsten Jensdatter Glob. Dette vil i så fall bety at hun har andre aner (datter av Jens Bondesøn til Torsø, Lensmann i Helsingborg 1396). Dette kan ikke være riktig hvis eieroversikten for Damsgård viser korrekt - at eieren før Thomes Jensen var Mogens Pedersen Due (Glob) fra 1435 til ca 1450.

Notater:

Kirstens søster Maren var gift med en Ove Ovesen. Thiset mener at "Efter Navnet at dømme har denne Ove Ovesen vistnok været en nær Slægtning af Thomas Jensen."

Mogens Pedersen Glob står oppført som eier av Damsgaard i 1435. Det kan tyde på at eierskiftet skjedde da, men det kan også være at han har overtatt gården tidligere.
Thomes Jensen står oppført som eier av Damsgaard "ca 1450" i følge eieroversikten. Det må ha vært senere (ca 1460.) Dokumentasjon må sjekkes.

Notater:

"Til Kaas og Thaarupgaard (Fjends H.), gav 1446 med sine Brødre Gods til Viborg Stift og Dueholm Kloster, var 1457 Ridder og 1467 Landsdommer i Nørrejylland, 1468 Rigsraad og Sendebud til Mødet med de Svenske i Halmstad."

Fødsel:
Hugo M-K's slektstavle oppgir fødselsår ca 1440.

Niels giftet seg med Ellen (Else) Mogensdatter Glob (Due) 1459. Ellen (datter av Mogens Mogensen Glob (Due) og Anne Mortensdatter Krabbe) ble født , Fjellerslev, Mors Sønder herred; døde , Thaarupgaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hartvig giftet seg med Karen Sested. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Sehested var tidligere registrert.

Notater:

Gravstenen til Mogens Kaas i Frørup kirke har våpenskjoldet til Skeel istedenfor Sested.

Notater:

til "Gielskov og Møllerup"

"Var närvarande vid arvskiftet efter fadern 1458; levde ännu 1481"

Anders giftet seg med Sophie Rantzau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Til Kaas og Thaarupgaard (Fjends H.), gav 1446 med sine Brødre Gods til Viborg Stift og Dueholm Kloster, var 1457 Ridder og 1467 Landsdommer i Nørrejylland, 1468 Rigsraad og Sendebud til Mødet med de Svenske i Halmstad."

Fødsel:
Hugo M-K's slektstavle oppgir fødselsår ca 1440.

Niels giftet seg med Ellen (Else) Skram 1449. Ellen (datter av Peder Skram og Anne Nielsdatter Banner) ble født , Urup; døde 1451-1459. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Knudstrup og Baverle.

1458: Umyndig
1492: skiftet med sin Svoger Bjørn Andersen
1502: Besøk i Oslo
1509: "Var død"

Herman giftet seg med Sofie Andersdatter Bjørn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

i Solskov.
Nevnt 1459.

Claus giftet seg med Birgitte Eggertsdatter Strahlendorff. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
"Poul Mattissen" i flg. Gravstenogepitafier.dk.

Poul giftet seg med Margrethe Spend. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Søndervang

Niels giftet seg med Helle Knob. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nevnt 1477.

Otto giftet seg med Inger Tønnesdatter Viffert. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nevnt 1468.

Notater:

til Ørndrup (Sønder H. Mors), Ølby (Nørre H. Mors) og Halkjær (Aars H.), nævnes 1489 paa Ginding Herredsthing, skiftede 1490 med sine Brødre og sin Svoger

Niels giftet seg med Abel Pedersdatter Høeg (Banner) 1483, Thisted. Abel (datter av Peder Høeg og Kirsten Henriksdatter Reberg) ble født 1455 , Ørndrup, Aars herred, Aalborg; døde 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I da. Pers.hist. Tidsskrift er Niels Kaas' fem barn alle oppført med Anne Flemming som mor.

Notater:

Til Nebel.

Død:
81 år gammel da han døde.

Godske giftet seg med Bodil Olufsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Enke etter Anders Spend.

Navn:
Birte til fornavn i følge da. Per.hist. Tidsskrift 1-5.

Andre hendelser:

• Gravfestet: Ã…rhus; Gravet opp. Interessant etterspill. Se notater.

Notater:

til Damsgaard, nævnes 1500, skrives 1503 til Kaas, men 1504 i Ness i et Vidne af Hellum Herredsthing, ligeledes 1508, da hans Kapellan betænkes i Fru Gyde Lauridsdatters Testamente, som Mogens beseglede, men skrives 1517 til Damsgaard i et Vidne af Mors Sønder Herreds Thing, pantsatte 1518 med sin Husfrues to Brødre til Kongen al deres Arvelod efter Provst Ville Friis i Holm og Holms Gods (Kalslund H.), betalte 1519 ti færdige Øxne for "Hjemlov af denne Sveriges nærværende Reise, som iaar er", siges 1520 at være anslået til 300 Gylden og en Indtægt af 9 Læster Korn, var + 15 April 1521 i Aarhus.
G. 1. m. Gertrud Nielsdatter Kaas af Sparre, 2. m. Eline Pedersdatter Friis af Haraldskær, der 1523 var Enke, og da for Rigens Raad kjærede, hvorledes Mogens Thomesen døde i Aarhus og som et ret christent Menneske fik alle sine Sakrementer og blev der begraven i Sortebrødrekloster og stod aldeles ingen Klage eller Kjære over ham den Tid han døde; nogen Tid derefter lod Kong Christiern (II) opgrave hans Krop og hænge imellem to Fjælle udi en Galge paa Aarhus Torv og siden udføre i Marken i heden Jord som et uskikkeligt Kreatur uden al Dom og Ret og lod tage under sig og Kronen alt hans og hendes Gods og Gaard, rørenndes og urørendes, hvorfor Kong Frederik og Rigens Raad atter dømte Mogens Thomsens Krop at komme i viet Jord og Fru Eline og deres Børn strax at aname hans og hendes Gods og Gaard etc. tilbage.

(Se også Dokumenter)

Mogens Thomsen måtte for at blive fri for at "være med på den Sverigesrejse" som Kristian II foretog 1520, give 10 fede stude for hjemlov.
(Allen. De tre nord. Rigers Hist. III 1. p. 115).


Mulig årsak til Rasmus Clementsens forfølgelse av Mogens Thomesen:
Wikipedia om Lille Restrup i Hvam sogn, Rinds herred:
I perioden 1508-11 opkøbte landsdommer og rigsråd Niels Clementsen flere gårde i Restrup, hvoraf den ene med sikkerhed vides at være Restrup Hovedgård, som Marine Nielsdatter og hendes søn Niels Skadeland skøder til landsdommeren i året 1508.

Efter tvistigheder med Kronen beslaglagde den danske konge, Christian 2. Restrup Hovedgaard i 1518. Samme år dør Niels Clementsen. Restrup Hovedgaards tid som krongods blev dog kort. Niels Clementsens enke besad atter gården i 1520. Niels Clementsens datter og hendes mand Christen Harbou arvede Restrup (deres ligsten kan ses indmuret i koret i Hvam Kirke), og gården var i slægten Harbous besiddelse til efter år 1600.

Tituleres som væpner i et brev der han er vitne av 20. juni 1515 for Dueholms Diplomatarium.

Mogens giftet seg med Gertrud Nielsdatter Kaas (sparre) ca 1490. Gertrud (datter av Niels Kaas (sparre) og Ellen (Else) Mogensdatter Glob (Due)) ble født mellom 1460 og 1480 , Kaas; døde Etter 1500. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Tidl. reg. født 1454 - kilde uviss. Kan være gjetning. "Født ca 1490", som står i Hugo M-K's slektsoversikt, er definitivt feil. Hun må være født før 1480 pga. barnas fødsel.

Død:
Død etter 1500 utifra resonnementene omkring Mogens barns mødre og deres fødselår. Neppe mye etter fordi Mogens har fått barn med neste hustru.

Notater:

Fordeling og rekkefølge på barna er her endret i forhold til kilder og tidligere slektsoversikter. Oppstillingene i kildene plasserer Erik som eneste barn av Gertrud Nielsdatter Kaas og de øvrige som barn av Elline - uten dokumentasjon eller henvisninger. Eneste holdepunkt for fordelingen, ser ut til å være Thisets oppryddende artikkel om slekten Kaas i Historisk Tidsskrift 1-5, der han antar en slik fordeling fordi Erik Mogenssøn var den eneste av barna som antok navnet Kaas. Thisets antakelse svekkes ettersom Margrethe etter nyere kildegranskning må antas å være datter av Gertrud. Da må også Niels, som hennes verge i 1532, være Gertruds sønn. Det er dessuten mer sannsynlig at Niels er oppkalt etter sin morfar Niels Kaas (sparre) enn Elline Friis sin bror Niels.

Mest nærliggende forklaring er vel at Erik, som den eneste i søskenflokken, følte et press til å anta fast etternavn etter kongens forordning om dette p.g.a. sin deltakelse i adelens Landemode.

Fordeling og rekkefølge på barna endres derfor. Oppkallingstradisjonen legges til grunn når det ikke foreliger sterkere argumenter.

Kilder hevder det eiendommelige i at begge guttene er oppkalt etter deres respektive mødres bispebror. Dette var i utgangspunktet kun en antakelse (som er motsagt over vedr. Niels).

Det savnes uansett en første sønn, Thomes/Thomas, oppkalt etter Mogens far, ettersom Mogens har sønner med andre navn. Hvis Niels, mot formodning, likevel var Ellines sønn, må det også etterlyses en Peder, oppkalt etter hennes far.

Det mest sannsynlige er vel at det i Mogens første ekteskap først ble født en Thomes, som ikke levde opp eller er kjent. og at neste sønn var Niels, oppkalt etter Gertruds far, (nå feilplassert i 2. ekteskap). Deretter Erik (gjerne oppkalt etter Gertruds bror). (Dette kan være noe av forklaringen på at det var Niels og ikke Erik som overtok gården.) Siden Erik og Niels hører til 1. ekteskap, kan situasjonen være at Elline bare har fått døtre, slik at en Peder oppkalt etter Ellines far ikke ble aktuelt.

Margrethes ektemanns anklager mot sin svigerfar, sannsynliggjør at Elline Friis ikke var Margrethes mor - ettersom følgene av hans anklager da også ville gjort Margrethe fullstendig arveløs. Margrethe er dessuten et mer naturlig navn i slekten Kaas (sparre) enn i Friis-slekten. Man kunne være fristet til å spekulere i om Gertruds navn er feil, og at hun i stedet het Margrethe. Man kan også anta at Mogens datter Margrethe er oppkalt etter sin farmor. ved at årsaken til arvefølgen for Kaas-godset er feiltolket, og at Mogens likevel var sønn i Thomes 1. ekteskap med den man ikke vet fornavnet på. Men etterkommernes gravstener med forfedrenes slektsvåpen forkaster den siste teorien. Hvor navnet Margrethe kommer fra, finnes det altså ingen åpenbar forklaring på.

Om det var flere døtre av Gertrud, ville nr. 2 etter tradisjonen hete Ellen, etter Gertruds mor. Det sannsynligjør at øvrige døtre er Ellines.

Det var tradisjon at første barn av riktig kjønn skulle oppkalles etter en eventuell avdød ektefelle. Derfor savnes en Gertrud.

Kirstens gravsten i Tapdrup kirke inneholder slektsvåpenet til Friis, noe som definitivt fastslår at hun er datter av Elline, og altså oppkalt etter dennes mor, Kirsten Nielsdatter (Banner). Da må man spekulere i hvorfor det ikke finnes en tidligere datter Kirsten, oppkalt etter Mogens' mor.

Johanne må etter all sannsynlighet være oppkalt etter Ellines mormor, Johanne Sappi og må derfor plasseres i andre ekteskap. Hun burde, etter navnetradisjonen være yngre enn Kirsten.

Det er for mye ulogisk i barnas navn til at alt i generasjonene over kan stemme.

Gift:
Tidl. reg. gift 1494 i Svendborg - uten kilde. Gift i Svendborg virker lite sannsynlig.

Notater:

Til Refsø og Brændore.

Død:
Nr. 417 • Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel • Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel • Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) • Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet • 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Emmike giftet seg med Thale Andersdatter Flemming. Thale (datter av Anders Flemming og Sophie Rantzau) døde Etter 1547. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Gjelskov

Anders giftet seg med Ellen Tinhuus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]