Cecilia Knudsdatter, prinsesse af Danmark

Familie/Ektefelle/partner: Erik Jarl af Falster. Erik døde e. 1145. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I følge boken om "Gorm den gamles etterfølgere" (1978).

1. Inger Eriksdatter av Falster

Notater:

Konge i Danmark 1080-1086

Knud giftet seg med Adela van Vlaanderen. Adela (datter av Robrecht I de Fries, greve av Flandern og Gertrud von Sachsen) ble født 1064; døde 1115. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Adèle av Flandern, född 1064/1065, död 1115, drottning av Danmark och hertiginna av Apulien. Dotter till Robert I av Flandern och Gertrud av Sachsen.

Adele var första arvtagerska av grevskapet Flandern och blev i Apulien regent åt sonen Vilhelm.

Adele gifte sig första gången 1080/1081 med kung Knut den helige av Danmark (dräpt 1086). Paret fick följande barn:

Karl I av Flandern (1083/1085-1127), greve av Flandern
Cecilia Knutsdotter av Danmark (ca 1085-efter 1131), gift med Erik jarl (död efter 1145)
Ingegärd Knutsdotter av Danmark (född 1081/1086), gift med svensken Folke den tjocke
Adele gifte sig andra gången 1090/1092 med hertig Roger I "Borsa" av Apulien-Calabrien (död 1111). Paret fick följande barn:

Vilhelm II av Apulien-Calabrien (1095/1097-1127), hertig av Apulien-Calabrien."

Navn:
Navnets skrivemåte i Flandern.

Svein giftet seg med NN NN - frille til kong Svein Estridsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Greve av Flandern.

Robert I of Flanders (1029/1032 – 13 October 1093 in Kassel), known as Robert the Frisian, was count of Flanders from 1071 to 1092.

He was the younger son of Baldwin V of Flanders and Adèle, a daughter of King Robert II of France.

Robert was originally intended to secure the northern borders of Flanders by his marriage to Gertrude of Saxony, Dowager Countess of Holland, but after his brother's death in 1070 he displaced his nephews and became count of Flanders.


Family
By Gertrude of Saxony he had five children:

Robert II
Adela (d. 1115), who first married king Canute (Knud) IV of Denmark, and was the mother of Charles the Good, later count of Flanders. She then married Roger Borsa, duke of Apulia.
Gertrude, who married 1) Henry III, Count of Louvain and had 4 children.[1] 2) Thierry II, Duke of Lorraine, and was the mother of Thierry of Alsace, also later count of Flanders
Philip of Loo, whose illegitimate son William of Ypres was also a claimant to the county of Flanders
Ogiva, abbess of Messines

Count of Flanders
Robert's nephew Arnulf III (son of Baldwin VI of Flanders) succeeded his father in 1070 and was supported by his mother Richilde, Countess of Mons and Hainaut. However, Robert challenged Arnulf's succession to the throne of Flanders and began rallying support mainly in northern Flanders (where the bulk of Arnulf's forces were located). Arnulf's ranks contained individuals such as Count Eustace II of Boulogne, Count Eustace III of Boulogne, and Godfrey of Bouillon.

Moreover, Arnulf was supported by King Philip I of France since Philip's aunt, Adela, married Baldwin V of Flanders. A contingent of ten Norman knights led by William FitzOsborn were among the forces sent by Philip to aid Arnulf. Robert's forces attacked Arnulf's numerically superior army at Cassel before it could organize. Arnulf himself was killed along with William FitzOsborn while Richilde was captured by Robert's forces. However, Robert himself was captured by Eustace II. Ultimately, Richilde was exchanged for Robert's freedom.[1] As a result of the battle Robert became count of Flanders.
(Kilde: Engelsk Wikipedia)

Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachsen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II Herzog von Sachsen og Eilika von Schweinfurt) ble født 1028-1035; døde 04 Aug 1089 el.1093, Cassel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Grevinne av Flandern.

"Gertrud av Sachsen (født circa 1030, død 4. august 1113, nederlandsk Geertruida) var datter av Bernhard II av Sachsen og Eilika av Schweinfurt. Rundt 1050 giftet hun seg med grev Floris I av Holland og da han døde 28. juni 1061 ble hun verge for den nye greven, deres sønn Dirk V.

Ved Dirk den femtes overtagelse av grevskapet utnyttet biskop Vilhelm I av Utrecht muligheten han fikk til å okkupere deler av områder han gjorde krav på i Holland. Vilhelms krav ble bekreftet av to skriftstykker fra keiser Henrik IV (30. april 1064 og 2. mai 1064). De eneste områdene Dirk fikk beholde lå vestenfor Vlie og rundt Rhinens utløp.

Gertrud og Dirk trakk seg tilbake øyene i dagens Zeeland og overlot de omstridte landområdene til okkupanten Vilhelm. I 1063 giftet Gertrud seg på nytt, denne gangen med Boudewijn V av Flanderns nest eldste sønn Robrecht av Flandern, også kjent som «friseren Robrecht». Robrecht ga Dirk det keiserlige Flandern som apanasje, inklusive øyene vest for Schelde i Zeeland."

(Red:) Dødsår 1113 er trolig feil. Tysk Wikipedia oppgir samme dato i 1089 eller 1093.

Notater:

"Ulf Torgilsson var jarl av Danmark. Død 1026 i Roskilde var s. a.,Thorgils Sprakalägg, som igjen ansees å være s. a., Styrbjörn den Sterke og Tyra, datter av Harald Blåtann. Han ble c. 1015, Gift med Estrid Svendsdatter av Danmark (Knuds søster). Ulf var far til Svend II Estridsson, konge av Danmark.

Ulf deltok i Knud den stores invasjon av England og ble utnevnt til Jarl av Danmark som han regjerte i Knuds fravær. Han var også fosterfar til Knuds sønn Hardeknud. Når den svenske kongen Anund Jakob og den norske St. Olav grep fordelen av Knuds fravær ved å angripe Danmark, fikk Ulf overbevist de danske frimenn til å velge unge Hardeknud til konge, siden de var misfornøyd med Knuds fravær. Som Knuds varetaker gjorde dette trekket Ulf til Danmarks egentlige hersker. Da Knud i 1026 fikk høre om det som hadde skjedd dro han tilbake til Danmark og med Ulfs hjelp, slo han svenskene og nordmennene i slaget ved Helgeå. Denne dåden fikk, imidlertid ikke Knud til å tilgi Ulf for sitt kupp. Ved en fest i Roskilde, spilte de to svogerne sjakk og kom i krangel. Dagen derpå, juledag 1026, lot Knud en av sine husmenn drepe Ulf Jarl i Treenighetskirken i Roskilde. Beretninger om de to svogerne og Ulfs drap er motstridende. Ulf var far til Svend Estridson, og ble således progenitor til Danmarks konger fra 1047 til 1375."

Død:
"Juledag"

Ulf giftet seg med Estrid Svendsdatter, prinsesse av Danmark. Estrid (datter av Svend Tveskæg og Sigrid StorrÃ¥de) ble født ca 985; døde 09 Mai 1074. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Estrid Margarete Sveinsdatter (født ca 985, død 9. mai 1074) var prinsesse av Danmark. Hun var datter til kong Svein I Tjugeskjegg av Danmark. Hun giftet seg med jarl Ulf Torgilsson av Skåne (døde 25. desember 1026) og var mor til Svein II Estridsson, konge av Danmark."

Notater:

Boudewijn V fra Lille, også kalt den store (Arras 1012 - Lille?, 1. september 1067) var greve av Flandern fra 1035 og frem til sin død.

Som sønn og arving av Boudewijn IV og Ogiva av Luxemburg arvet han grevskapet da faren døde. Han giftet seg med Adéle av Frankrike (1009 - Mesen, 8. januar 1079) i 1028. Hun var datter av kong Robert II av Frankrike og Constance av Arles, og enke etter hertug Richard III av Normandie (?-1027).

Han mistet sine tyske rikslen i 1046, Valenciennes, ettersom han hadde sluttet seg til hertug Gottfried III av Nederlothringens opprør. Etter at han i 1056/1059 hadde sluttet fred og forsonet seg med den tyske keiseren fikk han herredømme over markgrevskapet Ename, et viktig bolverk i Lorraine (øst for elven Schelde som fra gammelt av anga grensen mellom Frankrike og det tyske riket). Slik fortsatte med å forsterke han farens politikk; å skaffe seg tyske rikslen. Boudewijns etterfølgere ble dermed lensmenn underlagt den tyske keiseren. Dette var da også grunnen til områdets navn, «Rijks-Vlaanderen» (Riks-Flandern).

Boudewijn, hans eldste sønn, fikk også et markgrevskap i len av den tyske keiseren, muligens var dette Ename. Dette forhindret ikke at Boudewijn V et par år senere sluttet seg til opprøret som hertug Gottfried med skjegget gjorde mot keiseren. I sammenheng med denne politikken tvang han enken etter Herman av Bergen (død 1051), Richilde av Hainaut, til å gifte seg med sin eldste sønn. Gjennom dette ekteskapet frarøvet han Herman og Richildes barn farsarven, og føyde grevskapet Hainaut til sitt eget Flandern. Etter at den tyske keiseren Henrik III (1056) plutselig døde mens sønnen Henrik IV var mindreårig, fører adelen i Lorraine, erkebiskop Anno II av Köln, pfalzgreve Hendrik I van Lotharingen fredsforhandlinger i Andernach (1056 og 1059) med Boudewijn. Ekteskapet han hadde fremtvunget mellom sønnen og Richilde var kanonisk ugyldig siden de var nært beslektet, men dette ble kort etter at fredsforhandlingene var avsluttet likevel godkjent av paven.

Gjennom giftermålet mellom Boudewijns yngste sønn, Friseren Robrecht og Geertrui, enken etter greve Floris I av Holland strakte den flamske innflytelsen seg over en stor del av Nederlandene. Respekten man hadde for Boudewijn var så stor at han ble anvist som fogd for Filip, arvingen til Frankrikes trone, da hans far kong Henrik I døde i 1060.

Innenfor grevskapene forsterker Boudewijn sin posisjon gjennom en reorganisasjon av den geografiske inndelingen. Han bytter ut de tyske gau med borggrevskap (fransk châtellenie, nederlandsk kasselrij) og minsket makten som klostrenes fogder har. Dette siste er dels grunnet innflytelsen fra Richard van Saint-Vannes kirkelige reformasjonsbevegelse. For å sørge for en bedre forbindelse mellom de brakkliggende, tynt befolkede områdene sentralt i grevskapet og de rike byene som vokste frem langs kysten og elven Schelde anla han en rekke nye byer inne i Flanderns: Torhout, Ieper, Mesen, Lille, Cassel og Aire. Disse nye byene ble borggrevskapenes seter, og hver av dem fikk retten til å arrangere et stort marked en gang i året for å tiltrekke seg kjøpmenn.

Like før han døde ga Boudewijn støtte til svigersønnen Vilhelm Erobrerens ekspedisjon til England i 1066. Dette var et farlig sjakktrekk, den anglo-normanniske blokken som kunne true Flanderns fremtid ble ikke svekket av dette. En av grunnene til at han likevel støttet Vilhelms ekspedisjon kan ha vært at han mente det ga ham en mulighet til å uskadeliggjøre en del av de adelige som reiste med Vilhelm på ekspedisjonen.

Boudewijn V døde 1. september 1067, og hans enke trakk seg da tilbake til et kloster i Mesen der hun avla klosterløftet. Adéle av Frankrike døde i klosteret i 1079.

Etterkommere
Boudewijn VI av Flandern
Matilda (1032 - Caen, 2. november 1083), gift med Vilhelm I av England, erobreren, hertug av Normandie og konge av England i 1053.
Robrecht I av Flandern, far til Adela som ble gift med Knut IV av Danmark.


Kalt Baldwin V i England.

Boudewijn giftet seg med Adèle Capet, hertuginne av Flandern 1028, Paris. Adèle (datter av Robert II Capet, konge av Frankrike og Constance d’Arles, dronning av Frankrike) ble født 1009; døde 08 Jan 1079, Messines. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fransk prinsesse. Som medgift til første ekteskap med Richard III av Normandie, ble hun utnevnt av faren til grevinne av Corbie (del av Nord-Frankrike).

Adela Capet, Adèle of France or Adela of Flanders[1], known also as Adela the Holy or Adela of Messines; (1009 – 8 January 1079, Messines) was the second daughter of Robert II (the Pious), and Constance of Arles. As dowry to her future husband, she received from her father the title of Countess of Corbie.


Her family
She was a member of the House of Capet, the rulers of France. As the wife of Baldwin V, she was Countess of Flanders from 1036 to 1067.

She married first 1027 Richard III Duke of Normandy (997 † 1027). They never had children. As a widow, she remarried in 1028 in Paris to Baldwin V of Flanders (1012 † 1067). Their children were:

Baldwin VI of Flanders, (1030 † 1070)
Matilda of Flanders (1032 † 1083). In 1053 she married William Duke of Normandy, the future king of England
Robert I of Flanders, (1033-1093)
Henry of Flanders (c. 1035)
Sir Richard of Flanders (c. 1050-1105)

[edit] Political influence
Adèle’s influence lay mainly in her family connections. On the death of her brother, Henry I of France, the guardianship of his seven-year-old son Philip I fell jointly on his widow, Ann of Kiev, and on his brother-in-law, Adela's husband, so that from 1060 to 1067, they were Regents of France.


Battle of Cassel (1071)
When Adela's third son, Robert the Frisian, was to invade Flanders in 1071 to become the new count (at that time the count was Adela's grandson, Arnulf III), she asked Phillip I to stop him. Phillip sent troops in order to aid Arnulf, being among the forces sent by the king a contingent of ten Norman knights led by William FitzOsborn. Robert's forces attacked Arnulf's numerically superior army at Cassel before it could organize, and Arnulf himself was killed along with William FitzOsborn. The overwhelming triumph of Robert made Phillip invest him with Flanders, making the peace. A year later, Phillip married Robert's stepdaughter, Bertha of Holland, and in 1074, Phillip restored the seigneurie of Corbie to the crown.

Church influence
Adèle had an especially great interest in Baldwin V’s church-reform politics and was behind her husband’s founding of several collegiate churches. Directly or indirectly, she was responsible for establishing the Colleges of Aire (1049), Lille (1050) and Harelbeke (1064) as well as the abbeys of Messines (1057) and Ename (1063). After Baldwin’s death in 1067, she went to Rome, took the nun’s veil from the hands of Pope Alexander II and retreated to the Benedictine convent of Messines, near Ypres. There she died, being buried at the same monastery. Her commemoration day is 8 September.

Notater:

Hertug av Sachsen.

"Bernhard II av Sachsen (fødselsår ukjent, død i 1059) var sønn av hertug Bernhard I av Sachsen og Hildegard av Stade. Han etterfulgte sin far som hertug av Sachsen i 1011. Han hadde et anspent forhold til Henrik II og med de religiøse myndighetene i Hamburg-Bremen. Videre kjempet han mot sorberne. Han var gift med Eilika av Schweinfurt, markgrev Henrik Is datter, og sammen fikk de barna:

Ordulf av Sachsen (1022-1072)
Herman (-1086)
Gertrud (-1115), gift med grev Floris I av Holland (-1061) i 1050 og med grev Robrecht I av Flandern (-1093) i 1063
Ida (-1102), gift med hertug Fredrik av Nieder-Lothringen (-1065) og med grev Albert III av Namur (-1102)
Hadwig, gift med grev Engelbert I av Spanheim (-1096)."

Giftet bort sin sønn Ordulf (Otto) til Olav II (den Hellige) Haraldssons datter, Ulvhild (Wulfhild på tysk).

Bernhard giftet seg med Eilika von Schweinfurt. Eilika (datter av Heinrich von Schweinfurt, markgreve av Schweinfurt og Gerberga NN) døde 10 Des etter 1055/1056. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hertuginne av Sachsen.

Datter av Heinrich von Schweinfurt og Gerberga von Henneberg. Se tysk Wikipedia for deres aner.