Robrecht I de Fries, greve av Flandern

Notater:

Greve av Flandern.

Robert I of Flanders (1029/1032 – 13 October 1093 in Kassel), known as Robert the Frisian, was count of Flanders from 1071 to 1092.

He was the younger son of Baldwin V of Flanders and Adèle, a daughter of King Robert II of France.

Robert was originally intended to secure the northern borders of Flanders by his marriage to Gertrude of Saxony, Dowager Countess of Holland, but after his brother's death in 1070 he displaced his nephews and became count of Flanders.


Family
By Gertrude of Saxony he had five children:

Robert II
Adela (d. 1115), who first married king Canute (Knud) IV of Denmark, and was the mother of Charles the Good, later count of Flanders. She then married Roger Borsa, duke of Apulia.
Gertrude, who married 1) Henry III, Count of Louvain and had 4 children.[1] 2) Thierry II, Duke of Lorraine, and was the mother of Thierry of Alsace, also later count of Flanders
Philip of Loo, whose illegitimate son William of Ypres was also a claimant to the county of Flanders
Ogiva, abbess of Messines

Count of Flanders
Robert's nephew Arnulf III (son of Baldwin VI of Flanders) succeeded his father in 1070 and was supported by his mother Richilde, Countess of Mons and Hainaut. However, Robert challenged Arnulf's succession to the throne of Flanders and began rallying support mainly in northern Flanders (where the bulk of Arnulf's forces were located). Arnulf's ranks contained individuals such as Count Eustace II of Boulogne, Count Eustace III of Boulogne, and Godfrey of Bouillon.

Moreover, Arnulf was supported by King Philip I of France since Philip's aunt, Adela, married Baldwin V of Flanders. A contingent of ten Norman knights led by William FitzOsborn were among the forces sent by Philip to aid Arnulf. Robert's forces attacked Arnulf's numerically superior army at Cassel before it could organize. Arnulf himself was killed along with William FitzOsborn while Richilde was captured by Robert's forces. However, Robert himself was captured by Eustace II. Ultimately, Richilde was exchanged for Robert's freedom.[1] As a result of the battle Robert became count of Flanders.
(Kilde: Engelsk Wikipedia)

Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachsen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II Herzog von Sachsen og Eilika von Schweinfurt) ble født 1028-1035; døde 04 Aug 1089 el.1093, Cassel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Adela van Vlaanderen ble født 1064; døde 1115.

Notater:

Boudewijn V fra Lille, også kalt den store (Arras 1012 - Lille?, 1. september 1067) var greve av Flandern fra 1035 og frem til sin død.

Som sønn og arving av Boudewijn IV og Ogiva av Luxemburg arvet han grevskapet da faren døde. Han giftet seg med Adéle av Frankrike (1009 - Mesen, 8. januar 1079) i 1028. Hun var datter av kong Robert II av Frankrike og Constance av Arles, og enke etter hertug Richard III av Normandie (?-1027).

Han mistet sine tyske rikslen i 1046, Valenciennes, ettersom han hadde sluttet seg til hertug Gottfried III av Nederlothringens opprør. Etter at han i 1056/1059 hadde sluttet fred og forsonet seg med den tyske keiseren fikk han herredømme over markgrevskapet Ename, et viktig bolverk i Lorraine (øst for elven Schelde som fra gammelt av anga grensen mellom Frankrike og det tyske riket). Slik fortsatte med å forsterke han farens politikk; å skaffe seg tyske rikslen. Boudewijns etterfølgere ble dermed lensmenn underlagt den tyske keiseren. Dette var da også grunnen til områdets navn, «Rijks-Vlaanderen» (Riks-Flandern).

Boudewijn, hans eldste sønn, fikk også et markgrevskap i len av den tyske keiseren, muligens var dette Ename. Dette forhindret ikke at Boudewijn V et par år senere sluttet seg til opprøret som hertug Gottfried med skjegget gjorde mot keiseren. I sammenheng med denne politikken tvang han enken etter Herman av Bergen (død 1051), Richilde av Hainaut, til å gifte seg med sin eldste sønn. Gjennom dette ekteskapet frarøvet han Herman og Richildes barn farsarven, og føyde grevskapet Hainaut til sitt eget Flandern. Etter at den tyske keiseren Henrik III (1056) plutselig døde mens sønnen Henrik IV var mindreårig, fører adelen i Lorraine, erkebiskop Anno II av Köln, pfalzgreve Hendrik I van Lotharingen fredsforhandlinger i Andernach (1056 og 1059) med Boudewijn. Ekteskapet han hadde fremtvunget mellom sønnen og Richilde var kanonisk ugyldig siden de var nært beslektet, men dette ble kort etter at fredsforhandlingene var avsluttet likevel godkjent av paven.

Gjennom giftermålet mellom Boudewijns yngste sønn, Friseren Robrecht og Geertrui, enken etter greve Floris I av Holland strakte den flamske innflytelsen seg over en stor del av Nederlandene. Respekten man hadde for Boudewijn var så stor at han ble anvist som fogd for Filip, arvingen til Frankrikes trone, da hans far kong Henrik I døde i 1060.

Innenfor grevskapene forsterker Boudewijn sin posisjon gjennom en reorganisasjon av den geografiske inndelingen. Han bytter ut de tyske gau med borggrevskap (fransk châtellenie, nederlandsk kasselrij) og minsket makten som klostrenes fogder har. Dette siste er dels grunnet innflytelsen fra Richard van Saint-Vannes kirkelige reformasjonsbevegelse. For å sørge for en bedre forbindelse mellom de brakkliggende, tynt befolkede områdene sentralt i grevskapet og de rike byene som vokste frem langs kysten og elven Schelde anla han en rekke nye byer inne i Flanderns: Torhout, Ieper, Mesen, Lille, Cassel og Aire. Disse nye byene ble borggrevskapenes seter, og hver av dem fikk retten til å arrangere et stort marked en gang i året for å tiltrekke seg kjøpmenn.

Like før han døde ga Boudewijn støtte til svigersønnen Vilhelm Erobrerens ekspedisjon til England i 1066. Dette var et farlig sjakktrekk, den anglo-normanniske blokken som kunne true Flanderns fremtid ble ikke svekket av dette. En av grunnene til at han likevel støttet Vilhelms ekspedisjon kan ha vært at han mente det ga ham en mulighet til å uskadeliggjøre en del av de adelige som reiste med Vilhelm på ekspedisjonen.

Boudewijn V døde 1. september 1067, og hans enke trakk seg da tilbake til et kloster i Mesen der hun avla klosterløftet. Adéle av Frankrike døde i klosteret i 1079.

Etterkommere
Boudewijn VI av Flandern
Matilda (1032 - Caen, 2. november 1083), gift med Vilhelm I av England, erobreren, hertug av Normandie og konge av England i 1053.
Robrecht I av Flandern, far til Adela som ble gift med Knut IV av Danmark.


Kalt Baldwin V i England.

Boudewijn giftet seg med Adèle Capet, hertuginne av Flandern 1028, Paris. Adèle (datter av Robert II Capet, konge av Frankrike og Constance d’Arles, dronning av Frankrike) ble født 1009; døde 08 Jan 1079, Messines. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fransk prinsesse. Som medgift til første ekteskap med Richard III av Normandie, ble hun utnevnt av faren til grevinne av Corbie (del av Nord-Frankrike).

Adela Capet, Adèle of France or Adela of Flanders[1], known also as Adela the Holy or Adela of Messines; (1009 – 8 January 1079, Messines) was the second daughter of Robert II (the Pious), and Constance of Arles. As dowry to her future husband, she received from her father the title of Countess of Corbie.


Her family
She was a member of the House of Capet, the rulers of France. As the wife of Baldwin V, she was Countess of Flanders from 1036 to 1067.

She married first 1027 Richard III Duke of Normandy (997 † 1027). They never had children. As a widow, she remarried in 1028 in Paris to Baldwin V of Flanders (1012 † 1067). Their children were:

Baldwin VI of Flanders, (1030 † 1070)
Matilda of Flanders (1032 † 1083). In 1053 she married William Duke of Normandy, the future king of England
Robert I of Flanders, (1033-1093)
Henry of Flanders (c. 1035)
Sir Richard of Flanders (c. 1050-1105)

[edit] Political influence
Adèle’s influence lay mainly in her family connections. On the death of her brother, Henry I of France, the guardianship of his seven-year-old son Philip I fell jointly on his widow, Ann of Kiev, and on his brother-in-law, Adela's husband, so that from 1060 to 1067, they were Regents of France.


Battle of Cassel (1071)
When Adela's third son, Robert the Frisian, was to invade Flanders in 1071 to become the new count (at that time the count was Adela's grandson, Arnulf III), she asked Phillip I to stop him. Phillip sent troops in order to aid Arnulf, being among the forces sent by the king a contingent of ten Norman knights led by William FitzOsborn. Robert's forces attacked Arnulf's numerically superior army at Cassel before it could organize, and Arnulf himself was killed along with William FitzOsborn. The overwhelming triumph of Robert made Phillip invest him with Flanders, making the peace. A year later, Phillip married Robert's stepdaughter, Bertha of Holland, and in 1074, Phillip restored the seigneurie of Corbie to the crown.

Church influence
Adèle had an especially great interest in Baldwin V’s church-reform politics and was behind her husband’s founding of several collegiate churches. Directly or indirectly, she was responsible for establishing the Colleges of Aire (1049), Lille (1050) and Harelbeke (1064) as well as the abbeys of Messines (1057) and Ename (1063). After Baldwin’s death in 1067, she went to Rome, took the nun’s veil from the hands of Pope Alexander II and retreated to the Benedictine convent of Messines, near Ypres. There she died, being buried at the same monastery. Her commemoration day is 8 September.

Notater:

Greve av Flandern fra 988 til sin død i 1035.
Sønn av Arnulf II av Flandern og Rozala av Lombardie.

Baldwin IV of Flanders (980–May 30, 1035[1]), known as the Bearded, was Count of Flanders from 988 until his death. He was the son of Arnulf II, Count of Flanders. His mother was Rozala of Lombardy.

History
In contrast to his predecessors Baldwin turned his attention to the east and north, leaving the southern part of his territory in the hands of his vassals the counts of Guînes, Hesdin, and St. Pol.

To the north of the county Baldwin was given Zeeland as a fief by the Holy Roman Emperor Henry II, while on the right bank of the Scheldt river he received Valenciennes (1013) and parts of the Cambresis and Hainaut.

In the French territories of the count of Flanders, the supremacy of the Baldwini remained unchallenged. They organized a great deal of colonization of marshland along the coastline of Flanders and enlarged the harbour and city of Brugge.

Family
Baldwin first married Ogive of Luxembourg, daughter of Frederick of Luxembourg, by whom he had a son and heir Baldwin V.

He later married Eleanor of Normandy daughter of Richard II of Normandy, by whom he had at least one daughter Judith who married Welf I, Duke of Bavaria.

His granddaughter, Matilda of Flanders, would go on to marry William the Conqueror, therefore starting the line of Anglo-Norman Kings of England.

(Større omtale på nederlandsk Wikipedia.)

Boudewijn giftet seg med Ogiva van Luxemburg, grevinne av Flandern. Ogiva ble født 986; døde 21 Feb 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Datter av grev Friedrich av Luxemburg og Irmtrud von der Wetterau (Gleiberg), datter av grev Heribert von der Wetterau.

Notater:

Robert II av Frankrike
Robert II av Frankrike, også kalt for «Robert den fromme» (fransk Robert II le Pieux) (27. mars 972–20. juli 1031), var konge av Frankrike, medlem av Huset Capet, født i Orléans som sønn av kong Hugo Capet (938-996) og Adelheid av Aquitaine (952-1004).

Bakgrunn
Roberts far, kong Hugo Capet, lot adelskapet krone sønnen som sin etterfølger den 30. desember 987, hvilket etablerte Huset Capet som Frankrikes konger. Etter at Robert ble konge fulgte han sin fars eksempel og kronet sin eldste sønn Hugo Magnus som sin etterfølger. Det skulle likevel ikke skje. Da sønnen prins Hugo Magnus døde ble en annen sønn, Henrik, konge.


Den fromme
Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet «Den fromme». Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.


[Maktlysten
Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

Mange fiender
Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.
Ekteskap
Robert II giftet seg med:

ca 989, 1) Susanne (Rosala), prinsesse av Italia (ca 945 – 26. januar 1003). Enke av grev Arnulf II av Flandern, med hvem hun hadde en tvist gående. Hun var meget eldre enn Robert, og ekteskapet var arrangert av hans far. Robert skilte seg fra henne et år senere.
ca 996, 2) Bertha, prinsesse av Bourgogne (952-1035). Enke av grev Theobald II av Blois. Fordi hun var hans kusine ville ikke pave Gregor anerkjenne ekteskapet og Robert ble bannlyst. Da det kom en ny pave, Silvester II, klarte han etter lange forhandlinger å få ekteskapet annullert.
I 1001, 3) Constance av Arles (973-25. juli 1034), datter av grev Guilhem II av Provence, var en ambisiøs og intrigerende kvinne som gjorde livet ulykkelig for ektemannen ved å oppmuntre sønnene til å gjøre opprør mot faren. Hun var mor til hans følgende barn:

Barn og etterkommere
Advisa, grevinne av Auxerre, (ca 1003-en gang etter 1063), gift med grev Renaud I av Nevers. Deres barn arvet landene Nevers og Auxerre.
Hugo Magnus, samkonge (1007-17. september 1025). Etter sigende ble Hugo før sin død trolovet eller gift med Halwisa (Hawisa?) eller Elisabeth d'Avoye, datter av en Henri l'Oiseteur. Denne Elisabeth har spesiell interesse for engelsk historie ved at hun senere giftet seg for andre gang med Hamon, greve av Corbeil. Hamon var en yngre bror av William, greve av Corbeil (mulig også kjent som William, greve av Arques), og som sådan var han en etterkommer av Rikard I, hertug av Normandie, og oldefar til Vilhelm II, hertug av Normandie, senere kalt for «Vilhelm Erobrenen». En av Hamon og Elisabeths sønner var øyensynlig Robert Fitzhamon (født mellom 1045-1055 og død 1107) som var en viktig skikkelse i anglo-normannisk historie fra 1087 til 1106. Men, disse ekteskap og forbindelser mellom Hamon og hertugene av Normandie har ennå ikke blitt tilfredsstillende bevist.
Henrik (4. mai 1008-4. august 1060), den neste kongen.
Adela, grevinne av Contenance (1009-5. juni 1063), gift første gang med hertug Rikard III av Normandie, og deretter med grev Baldwin V av Flandern. Med sistnevnte kalles hun for Adela, grevinne av Flandern og er bedre kjent som mor til Matilda av Flandern, hustru til «Vilhelm Erobrenen» (se over).
Robert I, hertug av Bourgogne (1011-21. mars 1076). Forfar til Huset Capet i Bourgogne.
Eudes (1013-1056), døde etter en mislykket invasjon av Normandie.
Constance (1014-ukjent), gift med Manasses de Dammartin.

Robert giftet seg med Constance d’Arles, dronning av Frankrike. Constance ble født 986 , Provence, Frankrike; døde 22 el. 25 Jul 1034, Château de Melun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Constance of Arles (also known as Constance of Provence) (986 - 25 July 1034) was the third wife and queen of King Robert II of France. She was the daughter of William I, count of Provence and Adelais of Anjou, daughter of Fulk II of Anjou. She was the sister of Count William II of Provence.

Biography
In 1003, she was married to King Robert, after his divorce from his second wife, Bertha of Burgundy. The marriage was stormy; Bertha's family opposed her, and Constance was despised for importing her Provençal kinfolk. Robert's friend, Hugh of Beauvais, tried to convince the king to repudiate her in 1007. Constance's response was to have Beauvais murdered by the knights of her kinsman, Fulk Nerra. In 1010 Robert even went to Rome, accompanied by his former wife Bertha, to seek permission to divorce Constance and remarry Bertha. Constance encouraged her sons to revolt against their father, and then favored her younger son, Robert, over her elder son, Henri.

During the famous trial of Herefast de Crepon (who was alleged to be involved with a heretical sect of canons, nuns, and clergy in 1022[1]), the crowd outside the church in Orleans became so unruly that, according to Moore:

At the king's command, Queen Constance stood before the doors of the Church, to prevent the common people from killing them inside the Church, and they were expelled from the bosom of the Church. As they were being driven out, the queen struck out the eye of Stephen, who had once been her confessor, with the staff which she carried in her hand.
The symbolism, or reality, of putting an eye out is used often in medieval accounts to show the ultimate sin of breaking of one's oath, whether it be heresy, or treason to ones lordship, or in this case both. Stephen's eye was put out by the hand of a Queen wielding a staff (royal scepters were usually tipped with a cross) thus symbolically providing justice for the treasoned lord on earth and in heaven.

At Constance's urging, her eldest son Hugh Magnus was crowned co-king alongside his father in 1017. Hugh Magnus demanded his parents share power with him, and rebelled against his father in 1025. He died suddenly later that year, an exile and a fugitive. Robert and Constance quarrelled over which of their surviving sons should inherit the throne; Robert favored their second son Henri, while Constance favored their third son, Robert. Despite his mother's protests, Henry was crowned in 1027. Fulbert, bishop of Chartres wrote a letter claiming that he was "frightened away" from the consecration of Henry "by the savagery of his mother, who is quite trustworthy when she promises evil."

Constance encouraged her sons to rebel, and Henri and Robert began attacking and pillaging the towns and castles belonging to their father. Robert attacked Burgundy, the duchy he had been promised but had never received, and Henry seized Dreux. At last King Robert agreed to their demands and peace was made which lasted until the king's death.

King Robert died in 1031, and soon Constance was at odds with both her elder son Henri and her younger son Robert. Constance seized her dower lands and refused to surrender them. Henri fled to Normandy, where he received aid, weapons and soldiers from his brother Robert. He returned to besiege his mother at Poissy but Constance escaped to Pontoise. She only surrendered when Henri began the siege of Le Puiset and swore to slaughter all the inhabitants.

Constance died in 1034, and was buried beside her husband Robert at Saint-Denis Basilica.


Children
Constance and Robert had seven children:

Advisa, Countess of Auxerre, (c.1003-after 1063), married Count Renaud I of Nevers
Hugh Magnus, co-king (1007-September 17, 1025)
Henri (May 4, 1008-August 4, 1060)
Adela, Countess of Contenance (1009-June 5, 1063), married (1) Duke Richard III of Normandy (2) Count Baldwin V of Flanders
Robert I, Duke of Burgundy (1011-March 21, 1076)
Eudes (1013-1056)
Constance (1014-unknown), married Manasses de Dammartin


Navn:
Den franske skrivemåten av navnet. (Kilde: Fransk Wikipedia)

Notater:

Robert II's tredje ekteskap.