Jens Hvas

Mann - 1536


Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Jens Hvas (sønn av Christen Hvas og NN Thomasdatter (mur)); døde 09 Sep 1536.

    Notater:

    til Kaas og Sostup (Nørre H. Dyrs). Står som eier av Kaas fra 1523.


    Samme Tid blev paa Viborg Landsthing henrettet med ham den før omtalte Adelsmand Jens Hvas af Kaas, "fordi han havde forsømt imod sin Eed at begive sig til Kl. Majestæts og Rigets Adel og Krigsfolk, da de vare i Randers og andensteds imod Rigets Fjender forsamlede, men i det Sted havde givet sig til Skipper Clement og det oprørske Parti, og i saa Maade ført Avindskjold imod Kongen og Riget." Saaledes fremstilles Sagen i en Dom, afsagt 1571 paa Rødding Herredsthing i Salling i Anledning af en Retssag om Herregaarden Kaas, som hidtil var forbleven hos Jens Hvas's Arvinger. Men neppe har hans Brøde været ganske klar, da Kongen sendte Bud at han skulde forskaanes paa sin hals, fordi det var oplyst, at Bønderne havde brændt hans gaard og nødt ham til at følge dem. Dog - Benaadningen kom for seent: hans Hoved var allerede faldet; men hans Gods, der, om han virkelig var fundet skyldig, maatte have været forbrudt til Kronen, da han jo havde hyldet den udvalgte Konge, blev ikke inddraget.

    Paludan-Müllers "Grevens Feide", 1853

    Familie/Ektefelle/partner: Gertrud Andersdatter Due (Munk). Gertrud (datter av Anders Nielsen (Munk) og NN NN (hustru Anders Nielsen (Munk)) døde 1541. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Notater:

    Bekreftes av eiendomsoversikten for Sostrup slott.


Generasjon: 2

  1. 2.  Christen Hvas (sønn av Jens Hvas og Ingeborg Jepsdatter); døde 1492-1523.

    Notater:

    til Rolsøgaard (Mols H.) og Kaas (Rødding H.)

    Overtok sammen med sin kone, NN Thomasdatter, godset Kaas i 1486 - overdratt fra hennes far.

    Død:
    Godset Kaas står i sønnen Jens' navn i 1523, sannsynligvis Christen og hustru da begge er døde.

    Christen giftet seg med NN Thomasdatter (mur) 1486 eller tidligere. NN (datter av Thomes (Thomas) Jensen (mur) og NN Jensdatter Kaas (sparre)) ble født ca 1460; døde før 1523. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  NN Thomasdatter (mur) ble født ca 1460 (datter av Thomes (Thomas) Jensen (mur) og NN Jensdatter Kaas (sparre)); døde før 1523.

    Notater:

    Hennes far overdro i 1486 godset Kaas til henne og ektemannen Christen Hvas.

    Navn:
    Sannsynlig at hun het Kirsten etter farens avdøde hustru, Kirsten Mogensdatter Glob (- hvis denne var 1. hustru.)

    Død:
    Herregården Kaas oppført på sønnen i 1523.

    Notater:

    Gift:
    Fikk Kaas i gave i 1486.

    Barn:
    1. 1. Jens Hvas døde 09 Sep 1536.


Generasjon: 3

  1. 4.  Jens Hvas (sønn av Laurids Hvas og NN Elufsdatter Bild); døde ca 1461.

    Notater:

    Til Pebringe. Kjent 1430.

    Jens giftet seg med Ingeborg Jepsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Ingeborg Jepsdatter
    Barn:
    1. 2. Christen Hvas døde 1492-1523.

  3. 6.  Thomes (Thomas) Jensen (mur) ble født ca. 1428 , Gravlev (sønn av Jens Ovesen (mur) og Gertrud Svendsdatter Udsen); døde 1511; ble begravet , Viborg domkirke.

    Notater:

    Står i eieroversikten for Sostrup gods oppført som eier sammen med halvbroren (?) Anders Nielsen fra 1464 (Niels Munks død?) til 1485. Fra 1485 står Niels Munk som eneeier.

    Ble kjøpt ut (?) av Sostrup gods av halvbroren i 1485. Kan se ut som han brukte pengene til å kjøpe fri evt. andre deleiere av Kaas som datteren fikk i medgift i 1486. Kan også ha vært deleiere på Damsgaard.

    "Thomas Jensen, der endnu 1464 nævnes "af" sin faders gård "Groløthgaard"..."

    Poul Laxmand (død 22. juni 1502) var dansk rigshofmester 1489-1502.
    Poul Laxmand var sin tids største godsejer med cirka 900 bøndergårde, hvoraf hovedparten befandt sig i Skåne. Han blev ridder og medlem af rigsrådet 1483. Efter at have været med på kong Hans' mislykkede undsætning af Stockholm i 1502 blev han dræbt i København af adelsmændene Ebbe Strangesen og Bjørn Andersen Bjørn. Drabsmændene blev dog ikke straffet, men Laxmand blev derimod 8. november samme år dømt for forræderisk forbindelse med Sverige og kongen blev tilkendt Laxmands omfattende gods. Sandsynligvis var Laxmand dog uskyldig i anklagen.

    I Trap; Danmark - Ovtrup sogn, står det:
    "En gd. Lindgård (1476 Lingorth) tildømmes 1476 Thomes Jensen til Kås og Damsgård."

    Thomes Jensen Sehested er oppgitt å leve samtidig i samme område, død etter 1511 - tilsvarende Thomes Jensen (mur). Kan være forvekslinger mht. handlinger tillagt disse.

    I Hugo Munthe-Kaas' notater: "Thomas Jensen, der endnu 1464 nævnes "af" sin faders gård "Groløthgaard" [Gravlev], allerede 1459 var ejer af Kaas, som han havde erhvervet ved giftermål, fremgår af tvende orginale dokumenter, der endnu er i behold. Af det ene, af 24 august 1459, ses, at Bertel Kaas, en af hans hustrus slægtninge, havde erhvervet et lavsbrev over ham i anledning af den arveopgørelse, der havde fundet sted, og at Thomas Jensen derfor havde sendt sit bud til Kongen med et skiftebrev "mellem for'ne" Thomas Jensen og hans medarvinger på hans Hustrus vegne, begærende, at være i rette med Bertel Kaas om denne sag. Dette fandt kongen efter indholdet af det fremkomne skiftebrev i orden, og gendkaldte derfor det lavdagsbrev, der var givet Bertel Kaas. Det følgende år d. 25 sept. 1460 var Thomas Jensen og Bertel Kaas's skikkede for kongen og mange gode mænd på Kallundborg slot om den trætte, som var imellem, og fremlagede Thomas Jensen da "to skiftebreve lydende på Koosgaard i Rødingherred med Gods", hvilke fornævnte breve kongen dømte ved fuld magt, at Thomas Jensen og arvinger skulle nyde dem. (Efter F. Hvas. Familien Hvas IV p. 32)."



    Fra De ældste danske Archivregistraturer:
    "En pergamendtz breff, Thamisz Jenszen aff Kaasz giffuer en boll thill Dueholms closter liggendis y Örding bye. Daterit 1508."

    Navn:
    Det fremgår enkelte steder - uten kildehenvisning - at Thomes Jensen tok navnet Kaas etter sin kone, NN Jensdatter Kaas av slekten med sparre i våpenet. Det er feil.

    Fødsel:
    1428 beregnet fødselsår. Må være født før 1430 da faren må være død i flg. Sostrups eierliste. Død 1510 eller 1511 i følge kilder, tidligst 1508. Kan da neppe være født særlig før 1425.

    Thomes giftet seg med NN Jensdatter Kaas (sparre) før 1458. NN (datter av Jens Kaas (sparre) og Marine (Maren) Løvenbalk) ble født , Kaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  NN Jensdatter Kaas (sparre)NN Jensdatter Kaas (sparre) ble født , Kaas (datter av Jens Kaas (sparre) og Marine (Maren) Løvenbalk).

    Notater:

    Arvet farsgården Kaas senest 1459.

    Notater:

    Gift:
    Før "lavdagsbrevet" i 1459 til Thomes Jensen vedr. Kaas.

    Giftested Aalborg i følge kilder - uten henvisning til dokumentasjon.

    Barn:
    1. 3. NN Thomasdatter (mur) ble født ca 1460; døde før 1523.


Generasjon: 4

  1. 8.  Laurids Hvas (sønn av Laurids Hvas og Kirsten NN . hustru til Laurids Hvas); døde før 16 okt 1430.

    Notater:

    Til Ormstrup (Wormstrup), Sahl sogn.

    Laurids giftet seg med NN Elufsdatter Bild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 9.  NN Elufsdatter BildNN Elufsdatter Bild

    Notater:

    Til Dyrnæs.

    Barn:
    1. 4. Jens Hvas døde ca 1461.
    2. Mette Lauridsdatter Hvas

  3. 12.  Jens Ovesen (mur) ble født ca 1384 (sønn av Ove Ovesen (mur) og NN Jensdatter); døde før 1430.

    Notater:

    "Fornævnte Jens Ovesen var sikkert Broder til Hr. Ove Ovesen af Silkeborg, som oftere nævnes i Ældste Arkiv-Kegistraturer, hvor han paa Grund af sit Vaaben, den tretindede Muur, henregnes til Familien Daa. Hr. Ove Ovesen tillægges Navnet lange Hr. Ove ligesom Jens Ovesen almindelig kaldes lange Jens. Han var gift første Gang med Else Jensdatter Udsøn, anden Gang med Fru Thore Muus, Enke efter Hr. Laurids Hvas. Af Iste Ægteskab var en Datter, som døde ung."
    (Anders Thiset i "Bidrag til Oplysning om Slægtskabsforholdene mellem nogle danske Adelslægter af samme Navn": Historisk tidsskrift 1 - 5 1879)


    Navn:
    Det er flere med kallenavnet Lange-Jens foruten ham i kildene - hans morfar og Jens Hvas til Ormstrup (død før 1503) - som han selv var morfar til. Muligens en forveksling vedr. Jens Ovesen og Jens Hvas mht. kallenavnet Lange-Jens og eierskapet mht. Ormstrup.

    Fødsel:
    Anslått årstall. Døde som Gertrud Udsens 1. ektemann før 1430, muligens året før. Hustruen kan neppe være født før 1384. Hun fødte også barn med neste ektemann etter 1430 og døde i følge kildene i 1466. I følge eierlisten for Sostrup overtok Jens Ovesen dette godset i 1410.

    Død:
    I følge eieroversikten for Sostrup gods på Wikipedia.dk eide Jens Ovesen Sostrup gods fra 1410 til 1430. Godset var arvet av hans kone Gertrud Svendsdatter (Udsen). Fra 1430 står Gertrud og deretter, samme år, hennes neste ektefelle Niels Stigsen (Munk). Om dette er korrekt, må Jens Ovesen sannsynligvis ha dødd i 1430, eventuelt 1429.

    Registrert dødsår andre steder: "etter 1440". Dette er trolig en misforståelse av kilder fordi det under ham står omtalt at OVE Ovesen er nevnt i et dokument da. Et dokument fra 1440 som nevner er ikke oppsporet hittil. Øvrige opplysninger taler sterkt for at han døde tidligere. Hans hustru ble i følge sikre kilder gift påny i 1430. Sønnen Thomas er utfra dette anslått født i 1428.

    Jens giftet seg med Gertrud Svendsdatter Udsen ca 1410, Ã…lborg. Gertrud (datter av Svend Udsen og Kristine Andersdatter (Hvide)) ble født , Ã…lborg; døde 1466. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 13.  Gertrud Svendsdatter Udsen ble født , Ã…lborg (datter av Svend Udsen og Kristine Andersdatter (Hvide)); døde 1466.

    Notater:

    Hennes far var ridder.

    Død:
    Sønnen Thomes Jensen "gjorde 1464 paa sin Moders Vegne Lov paa al Sostrups Enemærke og skrives da til "Groælthgardh",

    Ektemannen døde i 1464. Som følge av eiendomsoverdragelser utført av sønnene, har noen kilder tolket 1464 som hennes dødsår, men hun døde i hvert fall ikke i forbindelse med dette.

    Notater:

    Gift:
    Står som eier av Sostrup gods, hustruens fedrenearv, fra 1410, selv om faren i følge kildene ennå ikke var død.

    Barn:
    1. Ove Jensen (mur) ble født ca 1415 , Gravlev; døde 05 Okt 1477.
    2. 6. Thomes (Thomas) Jensen (mur) ble født ca. 1428 , Gravlev; døde 1511; ble begravet , Viborg domkirke.
    3. Kirsten Jensdatter (mur) ble født før 1430; døde etter 1499.

  5. 14.  Jens Kaas (sparre)Jens Kaas (sparre) ble født 1390 , Kaas (sønn av Niels Kaas (sparre) og Hustru Nisse Kaas f 1360 NN); døde Før 1459.

    Notater:

    Til Kaas

    "Beseglede 1408 til Vitterlighed med Hr. Niels Mikkelsen Krabbe, erhvervede 1422 Patronatsret til Thaarup Kirke, beseglede 1424 sammen med Hr. Niels Krabbe, og levede endnu 1429"

    Død:
    Arveoppgjør før 1459.

    Jens giftet seg med Marine (Maren) Løvenbalk. Marine (datter av Jens Nielsen Løvenbalk og Ellen Pedersdatter Munk) ble født ca 1400 , Aunsbjerg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 15.  Marine (Maren) LøvenbalkMarine (Maren) Løvenbalk ble født ca 1400 , Aunsbjerg (datter av Jens Nielsen Løvenbalk og Ellen Pedersdatter Munk).

    Notater:

    til Taarup

    Navn:
    Mariane oppgitt vedr. gården Kaas' eiere i forb. ektemannen Jens.

    Barn:
    1. Niels Kaas (sparre) ble født ca 1420 , Kaas; døde etter 1471; ble begravet , Viborg Domkirke.
    2. 7. NN Jensdatter Kaas (sparre) ble født , Kaas.
    3. Inger Jensdatter Kaas (sparre) ble født ca 1430; døde Etter 1473.
    4. Mogens Kaas (sparre) ble født ca 1435 , Kaas.
    5. Christen Kaas (sparre) ble født ca 1439.
    6. Bertel Kaas (sparre) ble født 1430; døde mellom 1496 og 1503; ble begravet , Grinderslev.