Margrethe Mogensdatter (mur)

Notater:

"Jens Hvas til Kaas m. fl. fik befaling (1532 ?) til at granske i en sag mellem Margrete Mogensdatter, hendes broder Niels Mogensen og Hr. Jakob Lykke om noget pantegods.
(F. Hvas. Familien Hvas IV. p. 105)."



Fødsel:
Margrethe kan ikke være født senere enn 1500 fordi hun må ha vært gift med Rasmus Clementsen i god tid før dennes prosess mot hennes far Mogens Thomesen som ledet til Mogens' død i 1521. Hun kan være født så tidlig som 1480, men neppe før dersom Kirsten Mogensdatter Glob var farfarens andre hustru og faren Mogens dermed må være født etter 1460.

Familie/Ektefelle/partner: Rasmus Clementsen. Rasmus (sønn av Niels Clementsen og Birgitte Jensdatter) ble født ca 1490; døde 1529, Aalborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Gravfestet: Ã…rhus; Gravet opp. Interessant etterspill. Se notater.

Notater:

til Damsgaard, nævnes 1500, skrives 1503 til Kaas, men 1504 i Ness i et Vidne af Hellum Herredsthing, ligeledes 1508, da hans Kapellan betænkes i Fru Gyde Lauridsdatters Testamente, som Mogens beseglede, men skrives 1517 til Damsgaard i et Vidne af Mors Sønder Herreds Thing, pantsatte 1518 med sin Husfrues to Brødre til Kongen al deres Arvelod efter Provst Ville Friis i Holm og Holms Gods (Kalslund H.), betalte 1519 ti færdige Øxne for "Hjemlov af denne Sveriges nærværende Reise, som iaar er", siges 1520 at være anslået til 300 Gylden og en Indtægt af 9 Læster Korn, var + 15 April 1521 i Aarhus.
G. 1. m. Gertrud Nielsdatter Kaas af Sparre, 2. m. Eline Pedersdatter Friis af Haraldskær, der 1523 var Enke, og da for Rigens Raad kjærede, hvorledes Mogens Thomesen døde i Aarhus og som et ret christent Menneske fik alle sine Sakrementer og blev der begraven i Sortebrødrekloster og stod aldeles ingen Klage eller Kjære over ham den Tid han døde; nogen Tid derefter lod Kong Christiern (II) opgrave hans Krop og hænge imellem to Fjælle udi en Galge paa Aarhus Torv og siden udføre i Marken i heden Jord som et uskikkeligt Kreatur uden al Dom og Ret og lod tage under sig og Kronen alt hans og hendes Gods og Gaard, rørenndes og urørendes, hvorfor Kong Frederik og Rigens Raad atter dømte Mogens Thomsens Krop at komme i viet Jord og Fru Eline og deres Børn strax at aname hans og hendes Gods og Gaard etc. tilbage.

(Se også Dokumenter)

Mogens Thomsen måtte for at blive fri for at "være med på den Sverigesrejse" som Kristian II foretog 1520, give 10 fede stude for hjemlov.
(Allen. De tre nord. Rigers Hist. III 1. p. 115).


Mulig årsak til Rasmus Clementsens forfølgelse av Mogens Thomesen:
Wikipedia om Lille Restrup i Hvam sogn, Rinds herred:
I perioden 1508-11 opkøbte landsdommer og rigsråd Niels Clementsen flere gårde i Restrup, hvoraf den ene med sikkerhed vides at være Restrup Hovedgård, som Marine Nielsdatter og hendes søn Niels Skadeland skøder til landsdommeren i året 1508.

Efter tvistigheder med Kronen beslaglagde den danske konge, Christian 2. Restrup Hovedgaard i 1518. Samme år dør Niels Clementsen. Restrup Hovedgaards tid som krongods blev dog kort. Niels Clementsens enke besad atter gården i 1520. Niels Clementsens datter og hendes mand Christen Harbou arvede Restrup (deres ligsten kan ses indmuret i koret i Hvam Kirke), og gården var i slægten Harbous besiddelse til efter år 1600.

Tituleres som væpner i et brev der han er vitne av 20. juni 1515 for Dueholms Diplomatarium.

Mogens giftet seg med Gertrud Nielsdatter Kaas (sparre) ca 1490. Gertrud (datter av Niels Kaas (sparre) og Ellen (Else) Mogensdatter Glob (Due)) ble født mellom 1460 og 1480 , Kaas; døde Etter 1500. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Tidl. reg. født 1454 - kilde uviss. Kan være gjetning. "Født ca 1490", som står i Hugo M-K's slektsoversikt, er definitivt feil. Hun må være født før 1480 pga. barnas fødsel.

Død:
Død etter 1500 utifra resonnementene omkring Mogens barns mødre og deres fødselår. Neppe mye etter fordi Mogens har fått barn med neste hustru.

Notater:

Fordeling og rekkefølge på barna er her endret i forhold til kilder og tidligere slektsoversikter. Oppstillingene i kildene plasserer Erik som eneste barn av Gertrud Nielsdatter Kaas og de øvrige som barn av Elline - uten dokumentasjon eller henvisninger. Eneste holdepunkt for fordelingen, ser ut til å være Thisets oppryddende artikkel om slekten Kaas i Historisk Tidsskrift 1-5, der han antar en slik fordeling fordi Erik Mogenssøn var den eneste av barna som antok navnet Kaas. Thisets antakelse svekkes ettersom Margrethe etter nyere kildegranskning må antas å være datter av Gertrud. Da må også Niels, som hennes verge i 1532, være Gertruds sønn. Det er dessuten mer sannsynlig at Niels er oppkalt etter sin morfar Niels Kaas (sparre) enn Elline Friis sin bror Niels.

Mest nærliggende forklaring er vel at Erik, som den eneste i søskenflokken, følte et press til å anta fast etternavn etter kongens forordning om dette p.g.a. sin deltakelse i adelens Landemode.

Fordeling og rekkefølge på barna endres derfor. Oppkallingstradisjonen legges til grunn når det ikke foreliger sterkere argumenter.

Kilder hevder det eiendommelige i at begge guttene er oppkalt etter deres respektive mødres bispebror. Dette var i utgangspunktet kun en antakelse (som er motsagt over vedr. Niels).

Det savnes uansett en første sønn, Thomes/Thomas, oppkalt etter Mogens far, ettersom Mogens har sønner med andre navn. Hvis Niels, mot formodning, likevel var Ellines sønn, må det også etterlyses en Peder, oppkalt etter hennes far.

Det mest sannsynlige er vel at det i Mogens første ekteskap først ble født en Thomes, som ikke levde opp eller er kjent. og at neste sønn var Niels, oppkalt etter Gertruds far, (nå feilplassert i 2. ekteskap). Deretter Erik (gjerne oppkalt etter Gertruds bror). (Dette kan være noe av forklaringen på at det var Niels og ikke Erik som overtok gården.) Siden Erik og Niels hører til 1. ekteskap, kan situasjonen være at Elline bare har fått døtre, slik at en Peder oppkalt etter Ellines far ikke ble aktuelt.

Margrethes ektemanns anklager mot sin svigerfar, sannsynliggjør at Elline Friis ikke var Margrethes mor - ettersom følgene av hans anklager da også ville gjort Margrethe fullstendig arveløs. Margrethe er dessuten et mer naturlig navn i slekten Kaas (sparre) enn i Friis-slekten. Man kunne være fristet til å spekulere i om Gertruds navn er feil, og at hun i stedet het Margrethe. Man kan også anta at Mogens datter Margrethe er oppkalt etter sin farmor. ved at årsaken til arvefølgen for Kaas-godset er feiltolket, og at Mogens likevel var sønn i Thomes 1. ekteskap med den man ikke vet fornavnet på. Men etterkommernes gravstener med forfedrenes slektsvåpen forkaster den siste teorien. Hvor navnet Margrethe kommer fra, finnes det altså ingen åpenbar forklaring på.

Om det var flere døtre av Gertrud, ville nr. 2 etter tradisjonen hete Ellen, etter Gertruds mor. Det sannsynligjør at øvrige døtre er Ellines.

Det var tradisjon at første barn av riktig kjønn skulle oppkalles etter en eventuell avdød ektefelle. Derfor savnes en Gertrud.

Kirstens gravsten i Tapdrup kirke inneholder slektsvåpenet til Friis, noe som definitivt fastslår at hun er datter av Elline, og altså oppkalt etter dennes mor, Kirsten Nielsdatter (Banner). Da må man spekulere i hvorfor det ikke finnes en tidligere datter Kirsten, oppkalt etter Mogens' mor.

Johanne må etter all sannsynlighet være oppkalt etter Ellines mormor, Johanne Sappi og må derfor plasseres i andre ekteskap. Hun burde, etter navnetradisjonen være yngre enn Kirsten.

Det er for mye ulogisk i barnas navn til at alt i generasjonene over kan stemme.

Gift:
Tidl. reg. gift 1494 i Svendborg - uten kilde. Gift i Svendborg virker lite sannsynlig.

Notater:

Står i eieroversikten for Sostrup gods oppført som eier sammen med halvbroren (?) Anders Nielsen fra 1464 (Niels Munks død?) til 1485. Fra 1485 står Niels Munk som eneeier.

Ble kjøpt ut (?) av Sostrup gods av halvbroren i 1485. Kan se ut som han brukte pengene til å kjøpe fri evt. andre deleiere av Kaas som datteren fikk i medgift i 1486. Kan også ha vært deleiere på Damsgaard.

"Thomas Jensen, der endnu 1464 nævnes "af" sin faders gård "Groløthgaard"..."

Poul Laxmand (død 22. juni 1502) var dansk rigshofmester 1489-1502.
Poul Laxmand var sin tids største godsejer med cirka 900 bøndergårde, hvoraf hovedparten befandt sig i Skåne. Han blev ridder og medlem af rigsrådet 1483. Efter at have været med på kong Hans' mislykkede undsætning af Stockholm i 1502 blev han dræbt i København af adelsmændene Ebbe Strangesen og Bjørn Andersen Bjørn. Drabsmændene blev dog ikke straffet, men Laxmand blev derimod 8. november samme år dømt for forræderisk forbindelse med Sverige og kongen blev tilkendt Laxmands omfattende gods. Sandsynligvis var Laxmand dog uskyldig i anklagen.

I Trap; Danmark - Ovtrup sogn, står det:
"En gd. Lindgård (1476 Lingorth) tildømmes 1476 Thomes Jensen til Kås og Damsgård."

Thomes Jensen Sehested er oppgitt å leve samtidig i samme område, død etter 1511 - tilsvarende Thomes Jensen (mur). Kan være forvekslinger mht. handlinger tillagt disse.

I Hugo Munthe-Kaas' notater: "Thomas Jensen, der endnu 1464 nævnes "af" sin faders gård "Groløthgaard" [Gravlev], allerede 1459 var ejer af Kaas, som han havde erhvervet ved giftermål, fremgår af tvende orginale dokumenter, der endnu er i behold. Af det ene, af 24 august 1459, ses, at Bertel Kaas, en af hans hustrus slægtninge, havde erhvervet et lavsbrev over ham i anledning af den arveopgørelse, der havde fundet sted, og at Thomas Jensen derfor havde sendt sit bud til Kongen med et skiftebrev "mellem for'ne" Thomas Jensen og hans medarvinger på hans Hustrus vegne, begærende, at være i rette med Bertel Kaas om denne sag. Dette fandt kongen efter indholdet af det fremkomne skiftebrev i orden, og gendkaldte derfor det lavdagsbrev, der var givet Bertel Kaas. Det følgende år d. 25 sept. 1460 var Thomas Jensen og Bertel Kaas's skikkede for kongen og mange gode mænd på Kallundborg slot om den trætte, som var imellem, og fremlagede Thomas Jensen da "to skiftebreve lydende på Koosgaard i Rødingherred med Gods", hvilke fornævnte breve kongen dømte ved fuld magt, at Thomas Jensen og arvinger skulle nyde dem. (Efter F. Hvas. Familien Hvas IV p. 32)."



Fra De ældste danske Archivregistraturer:
"En pergamendtz breff, Thamisz Jenszen aff Kaasz giffuer en boll thill Dueholms closter liggendis y Örding bye. Daterit 1508."

Navn:
Det fremgår enkelte steder - uten kildehenvisning - at Thomes Jensen tok navnet Kaas etter sin kone, NN Jensdatter Kaas av slekten med sparre i våpenet. Det er feil.

Fødsel:
1428 beregnet fødselsår. Må være født før 1430 da faren må være død i flg. Sostrups eierliste. Død 1510 eller 1511 i følge kilder, tidligst 1508. Kan da neppe være født særlig før 1425.

Thomes giftet seg med Kirsten Mogensdatter Glob (Due) ca. 1449, Thisted. Kirsten (datter av Mogens Pedersen Glob (Due) og Sidsel Mogensdatter Glob (Søblade)) ble født ca. 1432 , Damsgaard, Ovtrup, Thisted. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
I Roskildehistorie står Thomes Jensen (mur) som gift med Kirsten Jensdatter Glob. Dette vil i så fall bety at hun har andre aner (datter av Jens Bondesøn til Torsø, Lensmann i Helsingborg 1396). Dette kan ikke være riktig hvis eieroversikten for Damsgård viser korrekt - at eieren før Thomes Jensen var Mogens Pedersen Due (Glob) fra 1435 til ca 1450.

Notater:

Kirstens søster Maren var gift med en Ove Ovesen. Thiset mener at "Efter Navnet at dømme har denne Ove Ovesen vistnok været en nær Slægtning af Thomas Jensen."

Mogens Pedersen Glob står oppført som eier av Damsgaard i 1435. Det kan tyde på at eierskiftet skjedde da, men det kan også være at han har overtatt gården tidligere.
Thomes Jensen står oppført som eier av Damsgaard "ca 1450" i følge eieroversikten. Det må ha vært senere (ca 1460.) Dokumentasjon må sjekkes.

Notater:

"Til Kaas og Thaarupgaard (Fjends H.), gav 1446 med sine Brødre Gods til Viborg Stift og Dueholm Kloster, var 1457 Ridder og 1467 Landsdommer i Nørrejylland, 1468 Rigsraad og Sendebud til Mødet med de Svenske i Halmstad."

Fødsel:
Hugo M-K's slektstavle oppgir fødselsår ca 1440.

Niels giftet seg med Ellen (Else) Mogensdatter Glob (Due) 1459. Ellen (datter av Mogens Mogensen Glob (Due) og Anne Mortensdatter Krabbe) ble født , Fjellerslev, Mors Sønder herred; døde , Thaarupgaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Fornævnte Jens Ovesen var sikkert Broder til Hr. Ove Ovesen af Silkeborg, som oftere nævnes i Ældste Arkiv-Kegistraturer, hvor han paa Grund af sit Vaaben, den tretindede Muur, henregnes til Familien Daa. Hr. Ove Ovesen tillægges Navnet lange Hr. Ove ligesom Jens Ovesen almindelig kaldes lange Jens. Han var gift første Gang med Else Jensdatter Udsøn, anden Gang med Fru Thore Muus, Enke efter Hr. Laurids Hvas. Af Iste Ægteskab var en Datter, som døde ung."
(Anders Thiset i "Bidrag til Oplysning om Slægtskabsforholdene mellem nogle danske Adelslægter af samme Navn": Historisk tidsskrift 1 - 5 1879)


Navn:
Det er flere med kallenavnet Lange-Jens foruten ham i kildene - hans morfar og Jens Hvas til Ormstrup (død før 1503) - som han selv var morfar til. Muligens en forveksling vedr. Jens Ovesen og Jens Hvas mht. kallenavnet Lange-Jens og eierskapet mht. Ormstrup.

Fødsel:
Anslått årstall. Døde som Gertrud Udsens 1. ektemann før 1430, muligens året før. Hustruen kan neppe være født før 1384. Hun fødte også barn med neste ektemann etter 1430 og døde i følge kildene i 1466. I følge eierlisten for Sostrup overtok Jens Ovesen dette godset i 1410.

Død:
I følge eieroversikten for Sostrup gods på Wikipedia.dk eide Jens Ovesen Sostrup gods fra 1410 til 1430. Godset var arvet av hans kone Gertrud Svendsdatter (Udsen). Fra 1430 står Gertrud og deretter, samme år, hennes neste ektefelle Niels Stigsen (Munk). Om dette er korrekt, må Jens Ovesen sannsynligvis ha dødd i 1430, eventuelt 1429.

Registrert dødsår andre steder: "etter 1440". Dette er trolig en misforståelse av kilder fordi det under ham står omtalt at OVE Ovesen er nevnt i et dokument da. Et dokument fra 1440 som nevner er ikke oppsporet hittil. Øvrige opplysninger taler sterkt for at han døde tidligere. Hans hustru ble i følge sikre kilder gift påny i 1430. Sønnen Thomas er utfra dette anslått født i 1428.

Jens giftet seg med Gertrud Svendsdatter Udsen ca 1410, Ã…lborg. Gertrud (datter av Svend Udsen og Kristine Andersdatter (Hvide)) ble født , Ã…lborg; døde 1466. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes far var ridder.

Død:
Sønnen Thomes Jensen "gjorde 1464 paa sin Moders Vegne Lov paa al Sostrups Enemærke og skrives da til "Groælthgardh",

Ektemannen døde i 1464. Som følge av eiendomsoverdragelser utført av sønnene, har noen kilder tolket 1464 som hennes dødsår, men hun døde i hvert fall ikke i forbindelse med dette.

Notater:

Gift:
Står som eier av Sostrup gods, hustruens fedrenearv, fra 1410, selv om faren i følge kildene ennå ikke var død.

Notater:

1. Dec. 1447. Væbner Magnus Pedersen af Damsgård skøder med sin Hustru Kirstine Klavsdatters Samtykke til Dueholm Kloster l Gård i Vejerslev og 1 Gård i Fredsø for deres og deres Forældres Sjæles Helsen og Salighed. Ved deres Død skal Klostret gøre Messer og Tjeneste for dem, som de Breve udviser, som Klostret har udgivet.

3. Feb. 1452. Væbner Magnus Pedersen skøder for sin og sin Hustru Kirstines og alle andre pårørendes Sjæles Helsen til Dueholm Kloster 1 Gård i Fjelderslev , hvorfor der skal göres en Messe hver Uge for vor Frue Alter, foran hvilket han selv udvælger sin Grav.

"En pergamendtz breff, Mogens Persen pant satte priorn y Dueholm en gaardt vdj Hillersløff sogen y Kiellstrup. Daterit 1466"

Mogens giftet seg med Sidsel Mogensdatter Glob (Søblade). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Damsgaard

Notater:

Til Kaas

"Beseglede 1408 til Vitterlighed med Hr. Niels Mikkelsen Krabbe, erhvervede 1422 Patronatsret til Thaarup Kirke, beseglede 1424 sammen med Hr. Niels Krabbe, og levede endnu 1429"

Død:
Arveoppgjør før 1459.

Jens giftet seg med Marine (Maren) Løvenbalk. Marine (datter av Jens Nielsen Løvenbalk og Ellen Pedersdatter Munk) ble født ca 1400 , Aunsbjerg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Taarup

Navn:
Mariane oppgitt vedr. gården Kaas' eiere i forb. ektemannen Jens.

Mogens giftet seg med Anne Mortensdatter Krabbe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]