Mogens Christian Kaas (mur)

Notater:

"Volontær i Søetaten, 1720 Søkadet, afgik 1722, skulde da gaa som Volontær til Guinea med Skibet "Haabets Galei", men det er tvilsomt, om han kom med."

Var sammen med sin bror Knud Rudolph fadder for tvillinger i Vaage kirke 24. juni 1746.

Capitain Knud Rudolph Kaass og hands Broder Mogens Christian Kaass af gammel Dansk Adel. Deres Far-Fader skal have væred Niels Kaass, Grosz Cantzler udi Christiani Qyarti tiid, og Moders Far-Fader, Knud von Hadelen, Lehns Herre paa Aggershuus Slot udi højstbemelte Konges Tid. De ere begge ugifte og uden nogen Betiening.
("Stifts Relationer om Adelige i Danmark og Norge. - Øvre Rommeriges Fogderie")

Fødsel:
Andre kilders registring om at han var født på Sandbo (i Vågå) er altså feil.

Død:
Omkommet til sjøs i flg FamilySearch. Må være feil.

Notater:

I Danmarks Adels Aarbog står han nevnt som "Laurids Kaas "til Hæstrup" (Børglum H.)". Hvilken dokumentasjon som ligger til grunn for Hæstrup, står ikke - heller ikke når i hans liv han skulle ha bodd der. Han kom i militæret som ungom og allerede som 26-åring fikk han tjeneste i Norge - uten senere å bosette seg i Danmark. Noen opplysning som knyttet ham, hans foreldre eller barn til Hæstrup er ikke funnet.

Døpt:
Det står "Michaelis" som dåpsdag, dvs. Mikkelsmesse. I følge dinslekt.no's kalender var dette 29. september i 1670.

Navn:
Åpenbart oppkalt etter sin morfar Laurids Skinkel. Han blir i kilder (bl.a. i norske DIS-forum) omtalt som Lorentz Kaas. I slektsoversikten i Pers.hist. Tidsskrift står han som Laurits (Lars, Lorents) Kaas. Navnene i parentes er senere kallenavn. I dåpsprotokollen står han som Lauridtz - en litt spesiell skrivemåte fra presten. Normal skrivemåte var Laurids.

Fødsel:
I slektsoversikten i Pers.hist. Tidsskr. 1-5 er det oppgitt at han er født 1669, som altså er feil. Årstallet var trolig et anslag, men det står det ikke.

Fødselstidspunkt er anslått utifra dåpsdato.

Laurids giftet seg med Anna Dorotea von Hadeln 1695. Anna (datter av Knud von Hadeln og Anna Zeitlose Schenk) ble født ca 1668 , Østre Toten; døde før 19 des 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"... f. 1627 paa Ulstrup, nævnes blandt de ugifte ved Hyldingen 1655, 1656 immatr. ved Universitetet i Strasborg (91), 1658 Løitnant ved Ritmester Wolffelts Rytter-Komp., underskrev 1661 Suverænitetsakten (92), kjøbte 1664, men solgte 1669 Høiris paa Mors til Poul Klingenberg. havde 1678 staaet ti Aar i fremmed Herretjeneste, 1675 Kaptain ved Fynske Nat. Reg., der laa ved Wismar, blev i Nov. 1680 reduceret, boede 1689 paa Toftum."

Thisted Købstads Tingbog - 1683
Laurits Nielsen, forrige rådmand, tiltaler folk for skyld efter regnskabsbog. Laurits Nielsen tiltaler velb. Mogens Kaas på Toftum og Vil Orning til Nystrup for skyld efter regnskabsbog. De skal betale inden 15 dage.


Etter å ha solgt Højriis kjøpte han etter all sannsynlighet straks Toftumgaard, som han så trolig eide uavbrutt til 1689, selv om noen av barna i perioden er født andre steder (sikkert som følge av hans militære oppholdssted).

Både Toftumgaard og Højriis var gods som etter tur hadde tilhørt Iffver Krabbe, men som han hadde solgt - sikkert p.g.a. pengemangel. Mogens kjøp av Højriis er trolig med kapital fra arveoppgjøret etter faren Iffver Kaas.

Mogens giftet seg med Agathe Skinkel 1662. Agathe (datter av Laurids Skinkel og Sophie Parsberg) ble født 1641; døde ca 22 Apr 1689, Toftum, Heltborg sogn, Refs herred, Thisted amt; ble begravet 29 Apr 1689, Heltborg kirke, Refs herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"med Lillien"

Halv(?)søster av Hedvig Schinkel som Hartvig Kaas, Mogens' bror, var gift med.

Navn:
Var det korrekte navnet Beate Schinkel? I Nyborg kirkes dåpsprotokoll 11. okt 1676 for Dorothea Magdalena, datter av søsteren Mette Schinkel og Matthis Brandt står som faddere "Mogens Kaas og hans frue Beate (!) Schinkel.
I dåpen til deres egne tvillinger, Frantz og Sophia, er en av fadderne jomfru Agnete Skinchel.

Død:
Utledet av begravelsesdato.

Notater:

At deres første datter skulle hete Rigitze (Regitse) finner jeg ingen logisk forklaring på. Både Mogens' og Agathes mor het Sophia. Likevel er det datter nr. 2 (av de som er funnet) som er oppkalt etter disse. Jeg savner dokumentasjon på at hun faktisk var Mogens' og Agathes datter. Det kan ha vært en datter Sophia som har dødd ung før Rigitze. At Mogens brøt oppkallingstradisjonen uten en helt spesiell årsak, er lite sannsynlig.

Dåpsprotokollene bringer forskjellige fornavn på Mogens Kaas' hustru. I en dåp i Nyborg kirke 11. oct 1676 oppgis blant fadderne "Capt. Mogens Kaas og hans frue fr. Beate Skinkell". I dåpen til sønnen Lauridtz Kaas står hun som Agathe Skinchel. I dåpen til siste registrerte barn av Mogens, Knud Christian, står morens navn oppgitt som Agneethe Skinkel. Det er imidlertid tilstrekkelig dokumentasjon for at hun het Agathe.

Hun hadde imidlertid en søster ved navn Agnete, som overtok Gierskov med alle dens skatterestanser fra broren Niels - rett før den ble inndratt til kronen pga. skatterestanser.

Det er mulig at de første registrerte barna er født på Højriis, som Mogens kjøpte i 1664. (Han solgte Højriis igjen i 1669-70.) Det første registrerte barnet er Iver, født i 1666 - fire år etter giftermålet.

Notater:

Oblt. ved Oplandske Infanteriregiment
Offiser, Lensherre Akershus

Knud giftet seg med Anna Zeitlose Schenk. Anna ble født ca 1630 , Marburg, Hessen, Nord-Preussen; døde xx Okt 1696, Toten, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Se Pers.hist. Tidsskrift 2-1 s 115 (noter) vedr flere barn.

Notater:

Fra "Jannerup Kirke" - Historisk samling af Verner Paulsen.
http://www.jannerup.sogn.dk/Historie.htm

"Fra 1626 til 1662 var det Iver Kaas, som havde retten over Jannerup kirke, han ejede hovedgårdene Ulstrup og Faddersbølgård. Efter hans død overtog sønnen, Jørgen Kaas, Faddersbølgård og retten til Jannerup kirke.

Navn:
Han skrev selv sitt navn Iffver Kaas.

Gravlagt:
Fra "Danmarks kirker", Riksarkivet:
"Grave i kirken
Af sognets tre hovedgårde: Råstrup, Ulstrup og Faddersbølgård, har kirken især været under indflydelse af de to første, idet disse i skiftende tider har ejet kirken. Det var især familien Kaas i Ulstrup, der kom til at præge kirken. I korbuen var der indtil 1887 et korgitter af fyrretræ, hvorpå der hægte en oval trætavle med laurbærramme. Denne tavle fungerer som et epitafium - på bagsiden over Iffver Kaas og hans kone Sophia Krag, og på forsiden over sønnen Hartvig Kaas og hans to koner Hedvig Schinkel og Sophie Rothkirk. Familien er begravet i korgulvet med sidste begravelse i 1688."

Iffver giftet seg med Sophia Krag 1616, Viborg. Sophia (datter av Mogens Krag og Ingeborg Kaas (sparre)) ble født 1596 , Glomstrup, Hvidbjerg, Thisted; døde 14 Okt 1648, Ulstrup, Hundborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Trolig kun anslått av tidligere kilder.

Notater:

Sophia Krags morfar, Erik Mogensen Kaas (sparre), var fetter av Iffvers mor, Birte Kaas (sparre).

Rekkefølgen på sønnene er usannsynlig utifra oppkallingstradisjonen, som er fulgt lojalt av andre i slekten. Slektsoversiktens oppgitte årstall har preg av å være anslåtte årstall, og kan ikke baseres på uten annen dokumentasjon.

Det naturlige ville være at Herman, oppkalt etter sin farfar, var den eldste, og at Mogens, oppkalt etter sin morfar, var nesteldst. Men det kan ha vært tidligere døde sønner med disse navnene.

Dersom Iffver og Sophia ble gift i 1616 er det lite sannsynlig at hun fødte barn før Jørgen, om han er født i 1617. Sannsynligheten taler for at Jørgens fødselsår er feil - likeledes fødselsåret til Mogens, dersom det ikke også var et tidligere barn ved navn Mogens som døde.

Notater:

"Til Søbysøgaard."

Navn:
Etternavnet er skrevet "Schinchel" på to forskjellige kirkeminner for datteren Hedvig (Anne Helvig) og søsteren hans. Skrivemåten "Skinkel", som er registrert av andre kilder, benyttes likevel for Laurids inntil noen konkrete forekomster av hans navn foreligger.

Laurids giftet seg med Sophie Parsberg mellom 1640 og 1644. Sophie ble født 18 Mar 1611 , Lynderup; døde etter Mar 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kilde: Finn Holbek

Død:
Bar sin dattersønn Frantz Kaas til dåpen 22. mars 1677.

Notater:

Ambassadør i Russland som nevnt i de første slektsoversikter er antatt å være en forveksling.

Til Møllerup og Skovsgaard, Viborg

Signerte arvehyldningen 1608.
(Kilde: Vigerust.net)

Herman Kaas til Skovsgård nævnes ved hyldingen i 1580 og 1608.

Med Birte Kaas fik han 16 børn, hvoraf 7 døde som små.

Skifte i 1614.

Fødsel:
Opptrer med diverse fødselsår i andre kilder - uten begrunnelse. Disse fødselsårene er åpenbart ren gjetning.

Død:
Skovgaard i Tapdrup sogn var hans bosted da han døde. Han er begravet i Tapdrup kirke. At Skovgaard også var det faktiske dødsstedet er antatt utifra dette.

Herman giftet seg med Birte Kaas (sparre) ca 1576, Thisted. Birte (datter av Niels Kaas (sparre) og Maren Iversdatter Dyre) ble født ca. 1546 , Olby, Ringkøbing; døde Etter 1613; ble begravet , Tapdrup kirke ved Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes søster, Johanne var gift med Ove Juul, bror av Anne Juul som var gift med Hermans bror, Hartvig Kaas. Johanne og Ove var dessuten far til Dorthe Juul som ble gift med Jørgen Kaas, Hermans yngste bror.

Navn:
Birgitte i flg "Kong Kristian den fjerde og hans mænd pa Bremerholm" om sønnen Stalder Kaas.

Notater:

Birthes mor Maren Dyre var søster av Frands Dyre gift med søsteren til Hermans far. De var ellers beslektet lenger ut både gjennom Kaas av sparre-slekten og Flemming-slekten.

Det savnes et barn Maren oppkalt etter Birtes mor Maren Iversdatter Dyre.

Mogens giftet seg med Ingeborg Kaas (sparre) etter 1583. Ingeborg (datter av Erik Mogensen Kaas (sparre) og Ellen Juel) ble født Mellom 1560 og 1570; døde 01 Mar 1622. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Mette Stensdatter Bille 01 Jun 1600, Gjerskov. Mette ble født mellom 1557 og 1560; døde mellom 1634 og 1636. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Den ældste Søn [Erik - av Mogens Thomesen] blev Stamfader til den talrige Slægt Kaas, der efter sit Vaaben, en 3tindet Mur, betegnes som de Mur-Kaaser.
Dansk biografisk Lexikon bd XVII - Thomesen


Trætte 1552 paa sin Hustrus vegene med Herman Skeel om noget af Anne Anders Ebbesens (Galt)s stiftet Vikariegods til Kolding Bys Kirke.
Skrev sig 1553 til Gjelskov.

Navn:
I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn. Erik Thomesen tok i bruk slekstnavnet Kaas - etter sin mors slekt som stammet fra godset Kaas og allerede hadde antatt dette navnet.

Fødsel:
Antatt fødselsår 1495 i kilder er ubegrunnet. Anne Emmikesdatter er sannsynligvis født etter 1405 ettersom hun fødte Jørgen i 1454. Erik tilskrives ingen rolle i oppreisingen i 1523 etter farens død. Det kan være fordi han ikke var myndig, og altså var født etter 1505. Men det kan også være andre årsaker.)

Død:
I flg eieroversikten for Gelskov i Wikipedia.dk står Erik Kaas oppført som eier fram til 1570, da etterfulgt av sin sønn Emmike Kaas.

Erich giftet seg med Anne Emmiksen etter 1528, Svendborg. Anne (datter av Emmike Hartvigsen Emmiksen og Thale Andersdatter Flemming) ble født etter 1510 , Frørup sogn, Slesvig; døde ca 1561, Salling, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Revsø.
Kilde: Roskildes Historie

til Gjelskov og Bendore.
Kilde: Skeel


"Dyrkningsfællesskabet vanskeliggjorde en Forøgelse af Udbyttet — saaledes at det var muligt at dele den i et vilkaarligt Antal Lodder. En saadan Deling fandt ofte Sted ved Salg og navnlig ved Arv, idet ingen Lovbestemmelse hindrede en vidt gaaende Realdeling mellem Arvingerne. Eksempelvis blev Refsø, som ejedes af Slægten Emmiksen, i 1537 delt mellem to Brødre og en Søster og derefter i næste Slægtled mellem disses seks Arvinger, som snart efter solgte deres Lodder til Kongen. Ikke mindre end 37 Herregaarde forsvandt alene i Haderslev Amt, væsentlig i Løbet af det 16. og 17. Aarhundrede." (Historisk Tidsskrift, Bind 10. række, 1)

Fødsel:
Født i Salling, Svendborg [dvs. Gelskov] tidl registrert - uten kilder.

Navn:
Anne Emmeriksdatter i flg. Hugo M-K's slektsoversikt

Død:
I flg. Dansk biografisk Lexikon ble hennes sønn Jørgen, f. 1554, moderløs syv år gammel. Hvis denne opplysningen stemmer, dessuten hans og hennes fødselsår, må hun i så fall ha vært 55 år da han ble født - som er lite trolig.

Tidligere registrert her 1581. Kilde ukjent.

Notater:

Hugo M-K,s fødeslsår for barna kan ikke stemme.
Fødselsåret 1521 for Mogens er ikke underbygget med kilder eller begrunnet. Det er 14 år før antatte fødselsår for neste barn. Ettersom yngste bror, Jørgen, med gode kilder, er født så sent som i 1554, kan ikke moren ha vært født før 1510. Da kan ikke Mogens ha vært født før 1528. [2]


Anne Emmiksen skrev seg til Gelskov i 1553.

Trap; Danmark om Gelskov:
"....Thale Flemming. Hun var g.m. Emmeke Hartvigsen (Emmiksen) til Revsø (Gram hrd.) og Brændore (t tidligst 1523)og levede endnu 1547. De afstod 1517 en femtepart i G. til hr. Otte Holgersen Rosenkrantz til Boller og Næsbyholm (t 1525), hvorom 1541-42 var sag ved rettertinget ml. dennes søn Holger Rosenkrantz til Boller m.m. (t 1575) og hans søskende på den ene side og ovenn. Thale Flemmings to døtre: Magdalene og Anne, der i øvrigt havde arvet gden., på den anden side. Magdalene var g.m. Albert Maltesen (Viffert) til Albæk (t tidligst 1585), hvis tilknytning til G. var ringe; Anne (t 1561), der 1553 skrev sig til G., ægtede Erik Kaas (Mur-K.) (t 1556)."

Etter oppkallingsreglene skulle Mogens være første sønn, Emmike andre sønn. Gertrud første datter og Thale andre datter. Barnas rekkefølge og antatte fødselsår er endret for å tilfredsstille dette.

Nr. 417 ? Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel ? Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel ? Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) ? Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet ? 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Notater:

"Til Ølby, trættede 1535 med sin Broder Mogens om Arv, nævnes 1536 i Recessen, levede endnu 1582.

Niels giftet seg med Maren Iversdatter Dyre 1535, Ringkøbing. Maren (datter av Iver Clausen Dyre og Anne Poulsdatter Dyre) ble født ca 1500 , Sø, Mors; ble begravet , Solbjerg kirke, Mors. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Roskildehistorie.dk oppgir andre foreldre til Maren Iversdatter Dyre: Iver Jensen Dyre, til Tirsbæk & Staby, d. etter 1462, og Christine Pedersdatter (Oxe).
Reventlow.dk oppgir foreldre Iver Dyre og Johanne Skram. (Foreldre eller årstall ikke oppgitt for noen av dem.)
Hugo M-K' slektstavle og Finn Holbek har registrert foreldrene Iver Clausen Dyre og Anne Poulsdatter Dyre, som det også ser ut til er konklusjonen i DAA.

Niels giftet seg med Else Mogensdatter Stampe. Else (datter av Mogens Stampe og Hustru Mogens Stampe NN) døde etter 1557. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Kjellingbjerg, Skodborg herred.

"Gjorde 1557 Mageskifte i Aarup Kirke med Anders Griis til Rolsøgaard, Værge for Mikkel Krag (Kid)s Børn, saaledes at Anders Griis skulde oppebære Renten af det Gods, som Niels Krag kjøbte af Mikkel Krags Modersøster Anna Pedersdatter."

Notater:

"Skulde 1566 tjene til Søs, skreves 1567 til Aas, men 1604 til Nibstrupgaard, begr. i Sjørring Kirke."

I følge da. Pers.hist. Tidsskrift og DAA Erik Mogensen Kaas to sønner ved navn Mogens, som begge levde opp, men med ulike mødre. Det er sannsynlig at genealogien er feil, men inntil de faktiske forhold er dokumentert, beholdes gjeldende oppstilling.

Død:
"Nevnt 1624" i flg. Gravsten og epitafier.dk.

Erik giftet seg med Ellen Juel. Ellen (datter av Mogens Juel og Ingeborg Galskyt) ble født 1530-1540. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Nielsdatter Bild. Anne ble født 24 Jun 1528; døde etter 1602. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Gravfestet: Ã…rhus; Gravet opp. Interessant etterspill. Se notater.

Notater:

til Damsgaard, nævnes 1500, skrives 1503 til Kaas, men 1504 i Ness i et Vidne af Hellum Herredsthing, ligeledes 1508, da hans Kapellan betænkes i Fru Gyde Lauridsdatters Testamente, som Mogens beseglede, men skrives 1517 til Damsgaard i et Vidne af Mors Sønder Herreds Thing, pantsatte 1518 med sin Husfrues to Brødre til Kongen al deres Arvelod efter Provst Ville Friis i Holm og Holms Gods (Kalslund H.), betalte 1519 ti færdige Øxne for "Hjemlov af denne Sveriges nærværende Reise, som iaar er", siges 1520 at være anslået til 300 Gylden og en Indtægt af 9 Læster Korn, var + 15 April 1521 i Aarhus.
G. 1. m. Gertrud Nielsdatter Kaas af Sparre, 2. m. Eline Pedersdatter Friis af Haraldskær, der 1523 var Enke, og da for Rigens Raad kjærede, hvorledes Mogens Thomesen døde i Aarhus og som et ret christent Menneske fik alle sine Sakrementer og blev der begraven i Sortebrødrekloster og stod aldeles ingen Klage eller Kjære over ham den Tid han døde; nogen Tid derefter lod Kong Christiern (II) opgrave hans Krop og hænge imellem to Fjælle udi en Galge paa Aarhus Torv og siden udføre i Marken i heden Jord som et uskikkeligt Kreatur uden al Dom og Ret og lod tage under sig og Kronen alt hans og hendes Gods og Gaard, rørenndes og urørendes, hvorfor Kong Frederik og Rigens Raad atter dømte Mogens Thomsens Krop at komme i viet Jord og Fru Eline og deres Børn strax at aname hans og hendes Gods og Gaard etc. tilbage.

(Se også Dokumenter)

Mogens Thomsen måtte for at blive fri for at "være med på den Sverigesrejse" som Kristian II foretog 1520, give 10 fede stude for hjemlov.
(Allen. De tre nord. Rigers Hist. III 1. p. 115).


Mulig årsak til Rasmus Clementsens forfølgelse av Mogens Thomesen:
Wikipedia om Lille Restrup i Hvam sogn, Rinds herred:
I perioden 1508-11 opkøbte landsdommer og rigsråd Niels Clementsen flere gårde i Restrup, hvoraf den ene med sikkerhed vides at være Restrup Hovedgård, som Marine Nielsdatter og hendes søn Niels Skadeland skøder til landsdommeren i året 1508.

Efter tvistigheder med Kronen beslaglagde den danske konge, Christian 2. Restrup Hovedgaard i 1518. Samme år dør Niels Clementsen. Restrup Hovedgaards tid som krongods blev dog kort. Niels Clementsens enke besad atter gården i 1520. Niels Clementsens datter og hendes mand Christen Harbou arvede Restrup (deres ligsten kan ses indmuret i koret i Hvam Kirke), og gården var i slægten Harbous besiddelse til efter år 1600.

Tituleres som væpner i et brev der han er vitne av 20. juni 1515 for Dueholms Diplomatarium.

Mogens giftet seg med Gertrud Nielsdatter Kaas (sparre) ca 1490. Gertrud (datter av Niels Kaas (sparre) og Ellen (Else) Mogensdatter Glob (Due)) ble født mellom 1460 og 1480 , Kaas; døde Etter 1500. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Tidl. reg. født 1454 - kilde uviss. Kan være gjetning. "Født ca 1490", som står i Hugo M-K's slektsoversikt, er definitivt feil. Hun må være født før 1480 pga. barnas fødsel.

Død:
Død etter 1500 utifra resonnementene omkring Mogens barns mødre og deres fødselår. Neppe mye etter fordi Mogens har fått barn med neste hustru.

Notater:

Fordeling og rekkefølge på barna er her endret i forhold til kilder og tidligere slektsoversikter. Oppstillingene i kildene plasserer Erik som eneste barn av Gertrud Nielsdatter Kaas og de øvrige som barn av Elline - uten dokumentasjon eller henvisninger. Eneste holdepunkt for fordelingen, ser ut til å være Thisets oppryddende artikkel om slekten Kaas i Historisk Tidsskrift 1-5, der han antar en slik fordeling fordi Erik Mogenssøn var den eneste av barna som antok navnet Kaas. Thisets antakelse svekkes ettersom Margrethe etter nyere kildegranskning må antas å være datter av Gertrud. Da må også Niels, som hennes verge i 1532, være Gertruds sønn. Det er dessuten mer sannsynlig at Niels er oppkalt etter sin morfar Niels Kaas (sparre) enn Elline Friis sin bror Niels.

Mest nærliggende forklaring er vel at Erik, som den eneste i søskenflokken, følte et press til å anta fast etternavn etter kongens forordning om dette p.g.a. sin deltakelse i adelens Landemode.

Fordeling og rekkefølge på barna endres derfor. Oppkallingstradisjonen legges til grunn når det ikke foreliger sterkere argumenter.

Kilder hevder det eiendommelige i at begge guttene er oppkalt etter deres respektive mødres bispebror. Dette var i utgangspunktet kun en antakelse (som er motsagt over vedr. Niels).

Det savnes uansett en første sønn, Thomes/Thomas, oppkalt etter Mogens far, ettersom Mogens har sønner med andre navn. Hvis Niels, mot formodning, likevel var Ellines sønn, må det også etterlyses en Peder, oppkalt etter hennes far.

Det mest sannsynlige er vel at det i Mogens første ekteskap først ble født en Thomes, som ikke levde opp eller er kjent. og at neste sønn var Niels, oppkalt etter Gertruds far, (nå feilplassert i 2. ekteskap). Deretter Erik (gjerne oppkalt etter Gertruds bror). (Dette kan være noe av forklaringen på at det var Niels og ikke Erik som overtok gården.) Siden Erik og Niels hører til 1. ekteskap, kan situasjonen være at Elline bare har fått døtre, slik at en Peder oppkalt etter Ellines far ikke ble aktuelt.

Margrethes ektemanns anklager mot sin svigerfar, sannsynliggjør at Elline Friis ikke var Margrethes mor - ettersom følgene av hans anklager da også ville gjort Margrethe fullstendig arveløs. Margrethe er dessuten et mer naturlig navn i slekten Kaas (sparre) enn i Friis-slekten. Man kunne være fristet til å spekulere i om Gertruds navn er feil, og at hun i stedet het Margrethe. Man kan også anta at Mogens datter Margrethe er oppkalt etter sin farmor. ved at årsaken til arvefølgen for Kaas-godset er feiltolket, og at Mogens likevel var sønn i Thomes 1. ekteskap med den man ikke vet fornavnet på. Men etterkommernes gravstener med forfedrenes slektsvåpen forkaster den siste teorien. Hvor navnet Margrethe kommer fra, finnes det altså ingen åpenbar forklaring på.

Om det var flere døtre av Gertrud, ville nr. 2 etter tradisjonen hete Ellen, etter Gertruds mor. Det sannsynligjør at øvrige døtre er Ellines.

Det var tradisjon at første barn av riktig kjønn skulle oppkalles etter en eventuell avdød ektefelle. Derfor savnes en Gertrud.

Kirstens gravsten i Tapdrup kirke inneholder slektsvåpenet til Friis, noe som definitivt fastslår at hun er datter av Elline, og altså oppkalt etter dennes mor, Kirsten Nielsdatter (Banner). Da må man spekulere i hvorfor det ikke finnes en tidligere datter Kirsten, oppkalt etter Mogens' mor.

Johanne må etter all sannsynlighet være oppkalt etter Ellines mormor, Johanne Sappi og må derfor plasseres i andre ekteskap. Hun burde, etter navnetradisjonen være yngre enn Kirsten.

Det er for mye ulogisk i barnas navn til at alt i generasjonene over kan stemme.

Gift:
Tidl. reg. gift 1494 i Svendborg - uten kilde. Gift i Svendborg virker lite sannsynlig.

Notater:

Til Refsø og Brændore.

Død:
Nr. 417 • Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel • Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel • Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) • Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet • 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Emmike giftet seg med Thale Andersdatter Flemming. Thale (datter av Anders Flemming og Sophie Rantzau) døde Etter 1547. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Gjelskov

Notater:

til Ørndrup (Sønder H. Mors), Ølby (Nørre H. Mors) og Halkjær (Aars H.), nævnes 1489 paa Ginding Herredsthing, skiftede 1490 med sine Brødre og sin Svoger

Niels giftet seg med Anna Flemming. Anna (datter av Herman Flemming og Sofie Andersdatter Bjørn) ble født ca 1430. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Gjenderup.

"Saknas i de genealogiska tabellerna, men omnämnes i D. A. A. bland rättelser, årgång 1923, s. 550, samt i Sofia Ruds släktbok."

I DAA 1899 er "Anne Sommer" oppført som Niels Kaas' 2. hustru. Dette er rettet til Anne Flemming i DAA 1923.

Notater:

Flere kilder har oppgitt Anne Sommer, istedenfor Anna Flemming, som hustru til Niels og mor til barna. Noen fullstendig avklaring er visstnok ikke kommet.

I da. Pers.hist. Tidsskrift er Niels Kaas' fem barn alle oppført med Anne Flemming som mor.

Notater:

Nevnt 1518.

Iver giftet seg med Anne Poulsdatter Dyre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Roskildehistorie.dk oppgir andre foreldre til Maren Iversdatter Dyre: Iver Jensen Dyre, til Tirsbæk & Staby, d. etter 1462, og Christine Pedersdatter (Oxe).
Reventlow.dk oppgir foreldre Iver Dyre og Johanne Skram. (Foreldre eller årstall ikke oppgitt for noen av dem.)

Erik giftet seg med Karen Tygesdatter Kalf. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Svenstrup

Mogens giftet seg med Hustru Mogens Stampe NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I følge Gravstenogepitafier.dk vedr Sophie Krags aner var Else Mogensdatter Stampes mor Maren Maltesdatter (Stifeld). Det fremgår ikke om dette stemmer med et slektsvåpen på alteret, eller om det er hentet fra DAA eller lignende. {Admin]

Notater:

"Til Ørndrup, nævnes 1523, trættede 1535 med Fru Ingeborg i Strandet om Arv efter Fru Else Ruds i Tønder og med sine Søskende. Trættede 1547 med de Skram'er om Lindbjerggaard, som hans Frue Magdalenes Moster Fru Else Rud havde testamenteret hende, levede endnu 24 Juli 1565."

Mogens giftet seg med Mette Friis 1515. Mette (datter av Godske Friis og Bodil Olufsdatter) ble født ca 1470 , Nebel; døde før 1527. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Av Vadksjærgaard.

Notater:

til Knivholt, Proviantmester
Kilde: finnholbek.dk

Mogens giftet seg med Ingeborg Galskyt ca 1536. Ingeborg ble født ca 1515; døde 1551, Flade. [Gruppeskjema] [Familiediagram]