Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Et lykkelig karrierevalg i en vanskelig tid -

Ahasverus Kaas - slektens eneste gullsmed

Offiserskarriere hadde i alle århundrer opp til 1800-tallet vært det vanligste "levebrødet" for en adelsmann. Ahasverus' forfedre i fire generasjoner bakover hadde valgt denne karriereveien - med vekslende resultat. Mulighetene for en "vellykket" militærkarriere ble stadig mindre - spesielt når man manglet forbindelser. Å ta et håndverkeryrke hadde tidligere betydd å bryte med sin adelsstand. Men da Ahasverus vokste opp, helt på slutten av 1700-tallet, var ikke barrierene der i samme grad.

Utifra sin situasjon - langt inne i Sognefjorden - er det derfor ikke underlig at Ahasverus brøt med tradisjonene og som 17-åring reiste til Bergen for å utdanne seg i et håndverkeryrke. Muligheten kom gjennom halvsøsteren Kirstines ektemann, kobbersmedmester Elling Grove, som i 1798 ordnet læredrengsplass for Ahasverus hos den anerkjente gullsmedmester Peder Christensen Beyer i Bergen.  Seks år senere var han ferdig utlært, og 2 1/2 år deretter, 5. desember 1806, fikk han utføre mesterstykke som gullsmedmester i Christiania - selv om han ikke hadde sittet de foreskrevne "mesterår".

Etter at gullsmedlaugets formann hadde klaget til magistraten at Ahasverus Kaas manglet borgerskap, fikk han dette - 1. mars 1808. Allerede to år senere hadde han en årsinntekt på 600 riksdaler, som var meget solid på den tiden.

De første fem årene i Christiania leide Ahasverus Kaas husvære i Storgaten. Men 5. august 1811 kjøpte han en eiendom rett bak domkirken - det som senere ble Storgaten 2-4 - dessuten en del av Løkke 197. (Se kart nedenfor.) Dette var hovedinnfartsåren til Christiania nordøstfra. På eiendommen sto et typisk to-etasjes gård i bindingsverk med gårdsrom i midten. Her drev han så sin gullsmedpraksis videre, med "læredrenger og svender", i bortimot 30 år. Det er sagt at hans forretning skal ha vært blant byens største. (Trolig mener man da av gullsmedforretninger.) Ahasverus Kaas var for øvrig oldermann i Christiania Guldsmedlaug i to perioder - fra 1819 til 1925, da han ba seg fritatt. Da gullsmedlauget ble opphevet i 1839, var han den av byens 13 gullsmeder som hadde hatt lengst praksis i byen.

Etter tidligere å ha solgt unna deler av sin eiendom, solgte han i 1840 den resterende del - Storgaden 4. Han hadde da kjøpt Brogaden 5, en tverrgate av Storgaden som gikk ned mot Akerselven. I følge kilder la han da ned sin praksis - 59 år gammel. Ved sin død 19 år senere, bodde han og hustruen Maren Christine Gamborg i Grensen, i "Bager Verdichs Gaard". Han døde av lungebetennelse 28 mai 1859 og ble begravet fra Trefoldighetskirken 3. juni.

Kristiania anno 1900 - utsnitt som viser området omkring Storgaden fra Domkirken (Vår Frelsers kirke) til Ebbells gade. Klikk på bildet for pop-up i stort format.

 

Øreringer til Caroline Bjørnson

Denne siden er under utarbeidelse.

 

President Christies gullpokal

Av Ahasverus Kaas' gullsmedarbeider er trolig det mest kjente den gullpokalen som Stortinget ga president Wilhelm F K Christie i desember 1814 i takknemlighet for hans ledelse av unionsforhandlingene med Sverige. Med alle sine detaljer og en omfattende tekst var pokalen et omfattende og meget komplisert arbeide. Ahasverus Kaas var den eneste av byens gullsmeder som turde å påta seg utførelsen.

Nettutstillingen www.stortinget1905.no gir en utførlig beskrivelse av pokalen og et flott bilde av den. Inntil slektenkaas.com har fått tillatelse til å videreformidle bildet av pokalen, kan bildet ses HER (Åpner i nytt vindu.) Et detaljfoto av pokalens topp kan ses HER (Åpner i nytt vindu.)

Nettstedets beskrivelse:
"Ved avslutningen av Stortinget den 26. november hadde president Christie mottatt en offisiell takkeadresse som anerkjennelse for sin dyktige ledelse av forhandlingene med Sverige. Ved tilbakekomsten til Christiania fikk han en privat hilsen (36) underskrevet av alle representantene sammen med en pokal i massivt gull (37)."

Omtale av pokalen:
"37. President Christies gullpokal.
Laget i 1814 av Ahasverus Kaas (1781-1859) etter tegning av Jacob Munch (1776-1839).
Høyde med lokk 27 cm, uten lokk 18,4 cm. Største diameter 10 cm. 22 karat gull (917/1000), vekt 499 g.
Både hoveddelen av pokalen og lokket har følgende stempler:
- Kronet C i oval, Christiania bystempel.
- R i oval, guardeinstempel.
- AK i rektangel, gullsmed Ahasverus Kaas.
- Stenbukkens tegn i oval.
- 1814 i rektangel.
- 22 K (karat, mangler på lokket).
Innvendig i foten er innprikket: ”arbeidet af Guldsmed Kaas”.

Pokalen har form som et egg, med den norske løve i rundskulptur som lokkgrep. Fotplaten er kvadratisk, skaftet vertikalt riflet, og pokalens korpus avsluttes oppe og nede med bladkranser i matt metall.
Innskriften på pokalen lyder:

Som trofast Normand kraftfuld ædel klog,
Du vaagede for Norges Held og Hæder
Som Thingets vise og retskafne Leder
Dit lyse Blik hver Taagedunst forjog

Thi ærer Dig hver Nordens ægte Søn
Ømt Nora til sin Moderbarm Dig trykker
Med festlig Egekrands Din Tinding Smykker
Og den skal vorde evig frisk og grøn

I Noras Navn vi række Dig den her
Som Hun med Stolthed kalder sig Din Moder
Saa nævner hver af os Dig stolt sin Broder
Og dybt Dit Minde i sit Hiærte bær

Hvad Hiertet ene fyldestgiøre kan,
Det varme Hiertes ærlig frie Hylding,
Meer værd end Hoffets Flitter og Forgylding
Det offres Dig Nationens giæve Mænd.

Rundt fotens fire kanter: Fra Norges Storthing / til dets Præsident / Wilhelm Friman Koren Christie / den 26de November 1814.
(Fossberg 1997.)
"

Pokalen skal befinne seg på Universitetet i Bergen, Bergen Museum (gjenstand, B 3309)