Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Henriette Kaas' eventyrlige liv som grevinne på Gisselfeld

Johanna Henriette Valentina Kaas (1776-1843) - for omverdenen mer kjent som Henriette grevinne Dannskiold-Samsøe - er vel den av kvinnene i mur-slekten Kaas  som har gjort seg mest bemerket. Etter sin ektefelles tidlige død sto hun i 20 år for driften av Gisselfeld grevskap og etableringen av Holmegaard Glasverk - noe hun har høstet stor ros for. Ellers er hun godt kjent som svigermor til de kongelige prinsene av Augustenborg, hvis etterkommere giftet seg inn i en rekke konge- og fyrstehus. Som følge av dette er Kaas-slekten blant anene til flere av dagens europeiske kongehus. Mindre kjent er kanskje den betydning Henriette Kaas hadde for H. C. Andersen ved hans diverse opphold på Gisselfeld. I hans brev og dagbøker er hun omtalt meget flatterende flere steder.

Henriette var barn nr. tre av admiral Friderich Christian Kaas (mur-slekten) og hans 2. hustru Edele Sophie Kaas (sparre-slekten).

I 1795 - bare 19 år gammel - ble Henriette gift med den to år eldre Christian Conrad Sophus grev Danneskiold-Samsøe (1774-1823). Christian var en agnatisk etterkommer av kong Christian 5. fra dennes livslange forhold til Sophie Amalie Moth på slutten av 1600-tallet.
 

Se de genealogiske opplysninger om Henriette Kaas, hennes aner og etterkommere HER.
 

Henriettes ektemann
Christian var bare tre år gammel da han mistet sin far. Allerede som 18-åring overtok han driften av grevskapet Samsøe. Grevskapet omfattet en rekke større gods syd på Sjælland, dessuten Gisselfeld adelige Jomfrukloster. Gisselfeld gods, som lå i tilknytning til klosteret, var sentrum i grevskapet.

Den unge greven viste fra første stund stor iver i bedring av bøndenes kår og utvikling av godsene - noe han dengang og i ettertid har fått stor anerkjennelse for. I 1808, kun 34 år gammel, ble han tildelt Storkorset av Dannebrog. I 1812 fikk han gravd en kanal fra Næstved til Bavelse - Den Danneskioldske Kanal - som bl.a. skulle anvendes til frakt av brendsel.

Gisselfeld gods malt av C Jensen i 1839, den gang Henriette Kaas styrte grevskapet.. H. C. Andersen var en flittig gjest her, og det var disse omgivelsene som inspirerte ham til fortellingen "Den grimme Ælling" - utgitt like etter Henriettes død. (Klikk på bildet for stort format.)

Christian opparbeidet skogene og moderniserte hagedyrkingen på sine gods. Etter hvert økte han godsbesiddelsene med Holmegaard, Ravnstrup, Næsbyholm, Bavelse, Nordfeld og Aalebæksgaard. Driften av Gisselfeld adelige Jomfrukloster ble også forbedret. Blant annet ble kosteret i 1821 utvidet med en avdeling for ikke-adelige.

 

Sophies Have på Gisselfeld
Da Henriette Kaas (1746-1843) og ektemannen grev Danneskiold-Samsøe i 1804 mistet sin 1 1/2 år gamle datter Edele Sophie, ble det opprettet et gravsted for henne i en eikelund på sydsiden av det lille vannet Brede Søe i Gisselfelds parkanlegg.

I boken "Danmarks deiligste haver" (da. Gyldendal 2008) skriver forfatteren Bente Scavenius: "I det nærliggende Egelund anlagdes i 1804 Sophies Have til minde om en datter der var død to år gammel. Gravpladsen står stadig til erindring om den sorg, der lå til grund for stedet. Sentimentale følelser var lige i den romantiske haves ånd."

I "Sophies Have"  ble senere andre av familien Danneskiold-Samsøe begravet, deriblant Henriette selv. Henriettes søster Birgitte Sophie Kaas (1784-1856), som bodde på Gisselfeld mesteparten av sitt voksne liv, er også gravlagt her.

"Graadens Eeg". Grafikk fra Sophies Have utført av S H Petersen i 1823.
 

Flere "spor" av Henriette Kaas på Gisselfeld

I 1868 utkom boken "Optegnelser om Gisselfeld" forfattet av O F C Rasmussen, daværende godsforvalter på Gisselfeld. Her nevnes en rekke andre detaljer som vitner om Henriette Kaas' tid som grevinne på godset.

I Gisselfelds "Nederste Have" står en minnestøtte over Henriettes mor, Edele Sophie Kaas av sparre-slekten (1744-1800). Det var henne Henriettes datter var oppkalt etter. Henriettes mor og far, Friderich Christian Kaas (mur) (1727-1804), er gravlagt på Bråby kirkegård like ved Gisselfeld.

  Utsnitt av gammelt kart over Gisselfeld. Klikk på bildet for større format.

I 1802 ble det opprettet en "avbyggergård" tett ved Gisselfelds herregård. Denne ble gitt navnet Edelesminde - i følge Gisselfelds forpakter oppkalt etter Henriettes mor.

I 1802 (eller årene like før) ble det opprettet en avlsgård for eiendommer tilhørende Gisselfeld i nabosognet Testrup (nå Teestrup) - nordvest for Gisselfeld. Gården fikk navnet Henriettelund - åpenbart etter Henriette Kaas. Gården eksisterer i beste velgående - og den lange veien fram til gården heter i dag Henriettelundvej.

Til sist kan nevnes Jettehøi, som ligger syd i Gisselfeld-parken. Forvalter Rasmussen har signert bokens forord med "Jettehøi, den 14. mai 1868". Om Jettehøi skriver forvalteren inne i boken:

"Matr. Nr. 2, B, Jettehøi, saaledes kaldet efter Grevinde Henriette Danneskiold-Samsøe, født Kaas, blev i Aaret 1805 opført til Bolig for daværende Sproglærer paa Gisselfeld, Assessor Hilfling, og er siden 1844 beboet af Godsforvalteren."

Eldstebarnet Lovise Sophie - den senere hertuginne av Augustenborg - var da blitt ni år gammel, og som man skjønner, var ingenting overlatt til tilfeldighetene når grevebarna skulle sikres en førsteklasses opplæring.  

 

Holmegaard Glasværk
Grev Christian døde tidlig, 48 år gammel, i 1923. Noen år tidligere hadde han lagt planer om et glassverk, hvor de store torvmengdene på hans eiendommer kunne utnyttes. At planene etter hans død ble gjennomført, skyldes hustruen Henriette Kaas. Holmegaard Glasværk, landets første, ble etablert i 1825 - i starten for flaskeproduksjon, fra 1832 også husholdningsglass m.m.. Opp til våre dager har dette glassverket vært Danmarks mest anerkjente, med en rekke kjente kunstnere som designere.

Henriette bidro til å videreutvikle grevskapets eiendommer. I omtalen av Christian grev Danneskiold-Samsøe i Dansk biografisk Lexikon beskrives Henriette Kaas slik:

"Hun styrede som Enke sine Ejendomme med Kraft og Dygtighed, og et af hendes Mand væsentlig kun paatænkt Glasværk ved Holmegaard, hvis store Tør
vemængde her skulde anvendes, fik hun i Stand; det kom i Gang 9. Nov. 1825, men fik først Bevilling 21. Dec. 1826; senere anlagde hun ogsaa 2 Teglværker ved Holmegaard."


Bekjentskapet til H. C. Andersen

Hans Christian Andersen (1805-1875)
 

I Henriettes tid var Gisselfeld et samlingspunkt, med selskaper som enkelte ganger også omfattet de kongelige. Blant gjestene var også forfatteren/dikteren H. C. Andersen (1805-1875). Han hadde i hvert fall fire opphold på Gisselfeld - to av lengre varighet. Til selskapene skrev han sanger, og bidro ellers med opptredener og leker som ble meget godt mottatt.

H. C. Andersens verdenskjente eventyr "Den grimme ælling" ("Den stygge andungen") fikk han idéen til under en av sine spaserturer på Gisselfeld.  Eventyret ble utgitt i 1843, noen måneder etter Henriette Kaas død.

I H. C. Andersens brev, dagbøker og memoarer blir Henriette Kaas omtalt meget flatterende. Da hun døde i 1843, reiste
han fra Odense på Fyn til Gisselfeld på Sjælland for å delta i hennes begravelse - dette i en periode da han slet med sykdommer. I sin selvbiografi "Mit livs eventyr" har H. C. Andersen skrevet følgende.

"Ved Baronesse Stampe paa Nysø blev jeg indført hos Familien Danneskjold paa Gisselfeld. - Julefesten her paa den gamle, klosterlige Gaard var saa nordisk herlig, den gamle Grevinde Danneskjold en kjærlig, fortræffelig Dame; jeg var ikke her et fattigt Barn af Folket, nei, en venlig modtagen Gjest; - nu skygge Bøgetræerne over hendes Grav derude ved Skoven i den venlige Natur, hvormed hendes Hjerte var beslægtet."

("Den gamle Grevinde Danneskjold" er Henriette Kaas. "Baronesse Stampe" kan i denne sammenheng være Henriettes storesøster Kirsten Kaas som levde til 1842. "Baronesse Stampe"referer normalt til Kirstens svigerdatter Christine Dalgas, gift med Henrich Stampe, som han hadde nær kontakt med)
 

Kongelige etterkommere

Henriette og Christian fikk syv barn. Datteren Edele Sophie døde nesten to år gammel. De øvrige - tre av hvert kjønn - vokste opp. Den eldste datteren, Lovise Sophie, ble i 1820 gift med prins Christian

   
  Henriette Kaas' datter Henriette Danneskiold-Samsøe (1806-1858) som ble gift med Frederik av Augustenborg, den senere prins av Nør.

August 2. av  Augustenborg (1798-1869) - også han agnatisk av kongelig byrd. Hans mor var prinsesse Louise Augusta av Danmark. Prinsen sto dermed i arverekken til tronen. Ekteskapet, som ble holdt på Gisselfeld, skjedde tross motvilje fra danskekongen.

Ni år senere giftet Henriettes og Christians yngre datter, Henriette Danneskiold Samsøe, seg med Christian Augusts yngre bror, Frederik (1800-1865) -  senere kjent som prinsen av Nør. Brødrenes storesøster, Caroline Amalie prinsesse af Augustenborg, var i 1815 blitt gift med prins Christian av Danmark, sønnen til arveprins Frederik, Han var fire måneder i 1814 Norges konge. I 1839 overtok han den danske tronen som kong Christian 8.

Henriettes to døtre til Augustenborg fant ektefeller til sine barn blant prinser og prinsesser i de tyske hertugdømmene. Gjennom disse er slekten Kaas blant anene til det svenske, greske og spanske kongehus.

Henriettes Kaas' eldstedatter Lovise Sophia giftet for øvrig bort sin sønn Christian til Dronning Victorias datter Helena. Dette bryllupet sto på Buckingham Palace. Lovise Sophies sønn Friedrich giftet bort sin datter Augusta Viktoria til til
den senere keiser Wilhelm 2. av Tyskland.