Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Mogens Thomesens skjebne

En vårdag i 1521 hastet en fortvilet Mogens Thomesen den lange veien til Sortebrødre-klosteret i Århus. Hva det skyldtes, har det vært fremført flere teorier om - i 400 år. Men det forferdelige som skjedde videre, er det ingen tvil om:

Mogens Thomesen døde i klosteret. Han fikk sitt sakramente og ble begravet i klosterets jord. Kong Christian den 2., som var beryktet for sin fremferd mot adelen, hadde åpenbart noe "usnakket" med Mogens Thomesen. Da kongen fikk vite om hans død, lot han liket grave opp og henge "imellem toe Fielle udi en Gallie" på Århus torg. Dette var betraktet som en grusom og vanærende avstraffelse for alvorlige forbrytelser. Men her gjaldt det i tillegg en begravet mann, og kongen gjorde det uten lov og dom. Etter at Mogens lik hadde hengt der til skrekk en tid, ble han begravd i "ukristen jord". Slekten ble videre fratatt sine eiendommer og alt de ellers eide.

Kongen måtte flykte
Den jydske adelen og kirken reagerte sterkt på Christan 2.'s fremferd i denne saken, som i flere andre handlinger fra kongens side de siste årene. Adelen brøt sin håndfestning med kongen og ba om assistanse av kongens onkel, hertug Fredrik av Gottorp (Slesvig) for å få ham fjernet. Kong Christian turde ikke ta oppgjøret med adelen. Da Fredriks tropper marsjerte opp i Jylland, gav kong Christian opp tronen og flyktet til Holland. Senere underla hertug Fredrik seg hele Danmark og ble valgt til konge.

Mogens hustru Elline Pedersdatter Friis, som måtte gjennomgå alt dette, henvendte seg til den nye kongen på dennes hyldingsreise i Jylland. Kong Fredrik og Rigsrådet fordømte straks Christian 2.*s handlinger mot Mogens Thomesen og hans slekt. Mogens kropp ble dømt til igjen å komme i kristen jord, og slekten til å få sine eiendommer igjen.

Så Mogens Thomesen, han ble gravd opp nok en gang - denne gang for å bli stedt til hvile i kristen jord - uten flere forstyrrelser.

 

Forklaringen kommer for en dag

Beretningen om denne  hendelsen kunne ha sluttet her. Imidlertid har man i ettertid ikke kunnet enes om hva Mogens Thomesen hadde gjort, som foranlediget kongens avskyelige handlinger. I "Danmarks Riges Krønike" fra ca 1600 av Arild Huitfeldt ble det slått fast at adelsmannen hadde blitt jaget inn i klosteret av sinte bønder for en urett han hadde begått mot disse. I forarbeidene sto det at han hadde snakket vondt om kongen. Andre historikere hevdet at han var beskyldt for dokumentfalsk.

Nye avsløringer
Christian 2.'s motiv kom for en dag først på midten av 1900-tallet, da en historiker kikket inn i dokumentene kong Christian hadde brakt med seg i eksil. Kongens harme skulle i følge papirene skyldes en anklage mot Mogens Thomesen om "planlagt" dokumentfalsk!

Avsløringene fremkom i en artikkel av professor Erling L. Petersen i Historisk Tidsskrift  i 1973, som han da var redaktør av. Dessverre skjemmes historikerens artikkel av feil, faktiske misforståelser og ulogiske slutninger. Man kan spørre seg om artikkelen ville blitt antatt i tidskriftet om den ikke var forfattet av redaktøren selv. I hvert fall hadde den trengt en kritisk gjennomgang.

Uansett har man i hvert fall fått konstatert at årsaken skyldtes "planlagt dokumentfalsk". I følge historikeren var anklagen fremsatt av skattefogden Rasmus Clementsen på grunnlag av en husransakelse.

Hva som foranlediget en slik husransakelse, opplyser ikke kildene om, og Erling Petersen dveler merkelig nok lite ved sannsynligheten for at en husransakelse skulle ha frembrakt et slikt "heldig" funn. Det lukter jo av bevisplanting eller anklager på sviktende grunnlag. 

Genealogisk forskning på slutten av 1800-tallet avdekket at Rasmus Clementsen faktisk skal ha vært Mogens Thomesens svigersønn - gift med Margerethe Mogensdatter! De personlige relasjonene gir jo grunn til flere overveielser. Hva kunne få skattefogden til å anklage sin egen svigerfar? Var det familiemesssige problemstillinger inne i bildet? En dom som fratok Mogens Thomesen hans gods, ville jo gjøre hans datter, Clementsens hustru, arveløs. Hva var det som sto på spill?

Historikeren vedgår at denne Rasmus Clementsen, hvis slekt ikke hadde vært adelig, allerede hadde et dårlig rykte for sin fremferd hos adelen, men går ikke nærmere inn på omstendighetene, selv om det eksisterer mye omkring dette i kildene. Omstendighetene avslører at Rasmus Clementsen hadde flere personlige motiver for sin fremferd, som både gjaldt å oppnå adelsskap og vinne tilbake eiendommer slekten hadde tapt. (Han var for øvrig fetter av opprøreren Skipper Clement som ledet bondeopprøret mot adelen i 1534, den såkalte "Grevens Feide", og ble halshugd for dette i 1536).

For oss som vet etterhistorien, er det nærliggende å assosiere dette til den voksende konflikten mellom den jydske adelen og kirken på den ene siden og kongen på den andre. Rasmus Clementsens karriere og besittelser avhang av at Christian 2. satt på tronen. 

Det er åpenbart at kong Christian ikke bare hadde handlet klanderverdig ved sin makabre handling, og det uten dom. Grunnlaget hans var, slik det fremlegges, også heller tynt. Dessuten lukter det lang vei av omstendighetene omkring svigersønnens ransakelse og underlige avsløring. Men historikerens artikkel brakte i hvert fall visshet om hva som forårsaket kongens handlinger.

I Huitfeldts krønike blir det hevdet at den gamle Mogens i klosteret hadde funnet papirene som ville renvaske ham. For andre kan det kanskje også være et poeng at begge hans hustruer var søstre av en Viborg-biskop. Det gjør det jo enda mindre sannsynlig at den godeste Mogens Thomesen, en av Kaas-slektens forfedre, planla å begå slike synder.

 

 

Saken om Mogens Thomesen
i Nye Danske Magazin (1806)







<<< Tilbake til personsiden for Mogens Thomesen