Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Kaas-slektens historie - en kort oversikt

Det blir på etterfølgende sider bygget opp en utførlig slektshistorie.

Slekten etter Anders Kaas
To av Erich Mogensens sønner har etterkommere i dag. Den ene var Anders Kaas. Han kjøpte godset Østergaard nordøst på Fyn. Ellers vet man svært lite om hans liv. Kun ett barn, Hans, kjennes etter ham. Fra Hans stammer tre grener, hvorav én er den nålevende danske.

Langelandsgrenen
Eldstesønnen Erich (1613-1676) var landsdommer for Langeland. Gjennom hustruens arv og egne kjøp ervervet han en rekke vakre gods på Syd-Fyn og Langeland - bl.a. Lindskov, Hiortholm og Skovsgaard. To sønner hadde et stort antall barn - mange døtre - som dannet et utstrakt miljø med bl.a. slektene Banner og Sehested. Det ble imidlertid ingen i neste generasjon som førte Kaas-slektsnavnet videre. Grenen døde derfor ut midt på 1700-tallet.

Holsteingrenen
Hans Kaas sin yngste sønn, Niels, dannet en tynn gren der én sønn i fire generasjoner videreførte navnet - før grenen endte med fire døtre. Gjennom inngiftene hadde grenen nær tilknytning til Schleswig-Holstein.  

Jørgen Kaas i Danmarks desperate situasjon
De nålevende danske slektsmedlemmer er etterkommere etter Hans Kaas' mellomste sønn, Jørgen (1619-1658). Han er omtalt for sitt tapperhet da svenskehæren med kong Karl 10. Gustav i spissen inntok Danmark "bakveien" - over isen fra Jylland. Med noen raskt sammenskapte danske styrker var kampen helt nytteløs, og Jørgen Kaas måtte bøte med livet. Som anerkjennelse for hans heltemot brakte svenskekongen hans lik "en fjerdingvei", til folk. Her ble han lett identifisert fordi han hadde risset sitt navn inn i armen. Tapperhetsstempelet som slekten fikk gjennom Jørgen Kaas, har siden hengt ved slekten, og blitt levd opp til av senere slektsmedlemmer. - Noen har høstet triumfer, mens andre har endt sitt liv på slagmarken.


Hans Kaas og hans barn på Elingaard
Jørgens eldstesønn, Hans (1640-1700), ble justisråd og stiftsamtmann i Christiania, senere i Trondheim. En gate er oppkalt etter ham i Oslo. Gjennom hustruen Sophie Amalie Bielke ble han eier av godset Elingaard i Østfold. Flere av deres barn har fått en plass i historiebøkene:

Edele Cathrine Kaas giftet seg med Valentin von Eichsted. Hennes sønn, Hans Henrik von Eicksted, fikk heltestatus for gjennomføringen av hoffrevolusjonen mot Struensee. Edele Cathrine giftet seg senere med Caspar Wessel, broren til Tordenskiold, som hennes fetter Ulrich Kaas var en god venn av. 

Lene (Helene) Sophie Kaas, gift med Wilhelm de Tønsberg, stiftsamtmann til Akershus, var vertskap for kongen i Christiania. Hennes og mannens sarkofager står i hvelvet under Strømsø kirke i Drammen.

Mest kjent i Norge er imidlertid Birgitte Christine Kaas. Hun var hoffdame i sine yngre dager, bl.a. for kongens elskerinne, grevinne von Schindel . Senere overtok hun Elingaard, som hun styrte med myndig hånd til sin død. Ved hennes giftermål gikk Elingaard over til Huitfeldt-slekten. Birgitte Christinne var kjent som en åndelig begavelse på flere felt. På tross av sitt glade, livfulle vesen er hun i dag mest kjent for sine oversatte salmer og som påstått gjenferd på Elingård.

Henrik Bielke Kaas - Kaaselund og Huitfeldt-Kaas
Døtrenes bror, Henrik Bielke Kaas, hadde en eventyrlig militær karriere - deltok i utallige kriger og ble alvorlig såret en rekke ganger. Han sovnet fredelig inn, 87 år gammel, med tittel som general - slektens eneste i Danmark. Henrik Bielke Kaas opprettet på sine eldre dager Stamhuset Kaaselund med basis i Boltinggaard på Fyn. På tross av to ekteskap var Henrik barnløs. Stamhuset gikk derfor i arv til slekten Eichstedt, senere til Huitfeldt-slekten. Besitteren av Kaaselund har båret navnet Huitfeldt-Kaas.

De mange admiraler
Jørgens yngstesønn, Jørgen Grubbe Kaas, ble amtmann på Vest-Jylland og giftet seg med Birgitte Sophie Sehested av Rydhave. To av deres sønner, Ulrich og Hans, gjorde stor karriere innen marinen. Ulrich gjorde størst suksess og endte som admiral, før han (utsatt for intriger) tok i mot posten som stiftsamtmann i Bergen.

Broren, Hans, ble kommandør (tilsvarer oberst) . Sønnen Friedrich Christian (1725-1803) gjorde en lynrask karriere i marinen og fikk tidlig spesialoppdrag knyttet til handelen med Algerie. Allerede 35 år gammel var han dessuten kammerherre. Et tokt han ledet i 1770 for å befri fanger i røverstaten, ble totalt mislykket pga. ubrukelig artilleri. Selv om han ikke ble tillagt noen skyld, ble han tilsidesatt, ettersom Struensee utnyttet fadesen til en foreta en fullstendig maktovertagelse. Da Struensee to år senere falt, trådte Kaas inn igjen, og ble noen år etter admiral. Han styrte siden Admiralitetet og ble Ridder av Elefanten.

To av Ulrichs sønner - Friedrich Christian (1727-1804) og Ulrich Christian (1729-1808) - fulgte i sin fars og fetters fotspor og endte også de som admiraler. Etter en årrekke med sjefskommandoer til sjøs, ble Friedrich Christian sjef for Sjøkadetkorpset, deretter sjef for marinebasen Holmen (etter Wolfgang Kaas' død). Senere gikk han over i Admiralitetet, som han til slutt ledet. For øvrig ble han Hvit ridder.

Ulrich Christian var, foruten marinekarrieren, kammerherre, kommandant ved Tolboden i København og generaladjutant.

Samtidig satt også deres fjernere slektning, general Wolfgang Kaas, i den viktige stillingen som sjef for marinebasen Holmen i København. (Han var av Hermans etterkommere.) På denne tiden, som var siste halvdel av 1700-tallet, var det dermed en Kaas hvor man enn vendte seg i marineledelsen.

Statsminister Friedrich Julius Kaas - adoptivbarna Clauson-Kaas
Friedrich Julius Kaas, sønn av førstnevnte Friedrich Christian Kaas,  innehadde en rekke sentrale verv i Christiania fra 1783 til 1802. Blant annet var han
stiftamtmann for Akershus.  Han giftet seg i 1786 med enken etter Conrad Clauson, eier av Bærums Verk, og overtok dette. Enkens barn ble adoptert og senere adlet under navnet Clauson-Kaas. Etter nitten suksessrike år i Norge reiste han tilbake til Danmark hvor han først var høyesterettsjustituarius, deretter president for Kancelliet. I 1809 ble han påny sendt til Norge, bl.a. for å ivareta kongens interesser vedr. den svenske tronfølgen, Friedrich Julius måtte i denne rollen ofre det gode renommé han fra tidligere hadde hatt i Norge. Året etter vendte han tilbake til Danmark, først til stillingen som kancellipresident, deretter justisminister, gehejmestatsminister og tallrike andre verv. Han ble både Hvid ridder og Blå ridder.

Stamhuset Nedergaard
Admiral Ulrich Kaas' sønn
Friedrich Christan giftet seg i 2. ekeskap med Edele Sophie Kaas(1746-1800) av sparre-slekten. Hennes far Otto Ditlev var som liten adoptert av Christian Banner Kaas (Langelandsgrenen av vår slekt), og var siste mann av Kaas med sparren. For Friedrich Christian, Edele Sophie og deres etterkommere opprettet Otto Ditlev Kaas i 1776 Stamhuset Nedergaard. et høyadelig gods nord på Langeland. Selv bodde ikke paret der, derimot deres sønn Henrich Valentin Eichstädt Kaas, som er stamfar for "den nålevende danske linje". Slekten Kaas beholdt Stamhuset Nedergaard på Langeland helt til 1930, da det i pakt med tiden ble oppløst.

Henriette Kaas - Holmegaards Glasværks grunnlegger
Friedrich Christans og Edeles døtre ble "godt gift" til baronesse og grevinnetitler. Mest fornemt var ekteskapet til Henriette Kaas (Johanna Henriette Valentine) som giftet seg med Christian grev Danneskiold-Samsøe, en agnatisk etterkommer av kong Christian 5.'s illegitime sønn. Henriettes mann eide grevskapet Samsøe syd på Sjælland, som omfattet en rekke større gods, bl.a. Gisselfeld, som også omfattet Gisselfeld Adelige Jomfrukloster. Etter Christians tidlige død i 1823, etablerte Henriette Kaas Danmarks første glassverk, Holmegaard Glasværk, som opp til i dag har vært landets mest anerkjente. I tillegg etablerte hun to teglverk, Henriette bestyrte disse og godsene for øvrig med stor anerkjennelse til sin død i 1843.

Kaas blant kongehusenes aner
Henriettes datter Lovise giftet seg med Christian August 2. hertug av Augustenborg, Slesvig-Holstein. Hans mor var den danske prinsesse Louise Augusta. Blant Henriettes og Christian Augusts etterkommere er kongelige i en rekke land - blant annet kong Carl Gustaf av Sverige. Motsatt er dermed Kaas-slekten bakover gjennom den danske gren av Kaas også blant anene til flere europeiske kongehus, men ikke det danske eller norske.

For øvrig var søsteren til Christian August av Augustenborg, Caroline, allerede i 1815 gift med kongens nevø, prins Christian, som i 1814 var Norges konge og i 1839 ble kong Christian 8. av Danmark. Henriettes døtre var dermed svigerinner til det danske kongeparet.

Nåværende slekt i Danmark
I Danmark er det nå kun et titalls personer igjen av den gamle, jydske uradelsslekten. Disse er altså etterkommere av Anders Kaas og bærer fortsatt navnet Kaas. I Danmark er adelen ikke avskaffet - kun dens privilegier. Slekten Kaas med mur i våpenet - inkludert alle dens utenlandske forgreninger - regnes til kategorien uradel/høyadel.

 

Slekten etter Herman Kaas
Erich Mogensens andre sønn med nålevende etterkommere var Herman Kaas (født ca 1545 - død ca. 1613). Han etablerte seg i Nord-Jylland med sin hustru Birthe Kaas av sparre-slekten. De fikk hele 16 barn - 14 av disse kjenner man navnet på.

Flere av Hermans sønner markerte seg. Blant annet valgte Stalder, som slektens første, en karriere til sjøs, og endte opp som admiral. Han ledet åpenbart veien for senere medlemmer av slekten. Kaas ble på 1700-tallet kjent for å "produsere" mange, dugelige admiraler.

Iffver Kaas til Faddersbøl og Ulstrup
Det var kun etter Hermans sønn Iffver (Iver) slektsnavnet ble brakt videre i flere generasjoner. Han og hustruen Sophia Krag er stamforeldre for alle grener av slekten Kaas, unntatt den nålevende danske. Iffver (Iver) overtok godset Faddersbøl etter sine ugifte tanter og kjøpte senere det store nabogodset Ulstrup. Godsene, som begge ligger i Hundborg, ble et samlingspunkt for slekten i mer enn hundre år - til 1715 da neste generasjon var etablert andre steder og Faddersbøl ble solgt.

Iver Kaas - overfallet på Norderhov gård
Iffvers sønn Herman, kancellisekretær, var far til major (senere oberst ltn.) Iver Herman Kaas som i 1716 ledet det berømte overfallet på Norderhov gård på Ringerike - et ærerikt minne i norsk militærhistorie. De svenske styrkene under Karl 12. ble, i sitt natteleie på gården, bokstavelig talt "tatt på sengen" i sitt forsøk på et bakholdangrep på de norske stillinger.

Tyske Kaas-baroner og hertuginne Juliane
Iffvers sønn Jørgen, giftet seg i Holland, men overtok senere Faddersbøl. Han var far til Johannes Iver Kaas, som måtte søke landflyktighet pga. drap på en medsoldat. Han tjente først ved Ludvig 14.'s hoff i Paris, siden i de tyske hertugdømmer, der hans etterkommere ble baroner og antok navnet "von Kaas". Johannes Ivers oldebarn, Clemens August von Kaas, var "Oberforstmeister" (bestyrer av eiendommene) for hertugen av Schaumburg-Lippe. Da hertugen døde, giftet Clemens seg med den unge enken, hertuginne Juliane, tidligere prinsesse av Hessen-Philippsthal. Ekteskapet skjedde til venstre hånd" - pga. standsforskjellen og hensynet til arvefølge. Hertuginne Juliane var regent i sin sønns mindreårghet, og opplevde at nabostaten utnyttet situasjonen til å erobre Schaumburg-Lippe. Ved å søke støtte hos andre stater klarte hun imidlertid å frigjøre hertugdømmet igjen. 

Sønnene "von Althaus"
Hertuginne Juliane døde allerede 38 år gammel, men rakk å få to sønner med Clemens August von Kaas - Clemens Anton og August Heinrich Jacob. Begge disse antok etternavnet "von Althaus" etter sin farmor, som var den siste av sin slekt. Hensikten var å opprettholde baronatet og videreføre slektsnavnet. Disse ble stamfar for henholdsvis "den peruanske gren" og den sannsynlige videre tyske gren. Deres von Althaus-etterkommere er altså slektsmedlemmer på linje med de som har etternavn Kaas, von Kaas eller Munthe-Kaas.   

Etter hertuginnens død giftet Clemens August seg pånytt og fikk fire sønner. To av disse fikk etterkommere; Georg Carl August von Kaas ble stamfar for den amerikanske grenen, og Eduard Clemens for den ungarske - hvor én familie siden flyttet til Australia.

Det kan også eksistere etterkommere av enkelte slektsmedlemmer som tjenestegjorde i utlandet, f.eks. Frankrike.


Den utdødde norske gren
Iffvers sønn Mogens hadde flere sønner som gjorde seg bemerket. Laurids Kaas (feilaktig kalt Lorentz) tjenestegjorde omkring 1700-tallet som offiser i Norge. Han giftet seg og slo seg ned på Toten og flyttet senere til Vågå. Han fikk en rekke barn og barnebarn, men grenen døde likevel ut på 1800-tallet.

Grenene etter Iffvers sønn Hartvig
Av Iffvers sønner var det den yngste, Hartvig, som overtok Ulstrup gods ved farens død. En god militær karriere og et solid gifte med Sophia Rothkirck gjorde ham i stand det. Senere, da broren Jørgen døde, overtok han også Faddersbøl, To - kanskje tre - av Hartvigs sønner døde på slagmarken, og en dødeetter alt å dømme ugift og barnløs. Kun eldstesønnen Wentzel vet man stiftet familie og fikk barn. Wentzel tjenestegjorde ved Vesterlenske regisment i Rogaland. Her giftet han seg - ganske spesielt - med en oberstdatter av fransk adel - Giertrud de Créqui dit la Roche. Etter å ha fått tre, kanskje fire barn i Norge, returnerte familien til Danmark. Men Hartvig, den nesteldste sønnen, ble etterlatt for oppfostring i Bergen hos Giertruds søster Alida, som var gift med Herman Garman.

Den ukjente amerikanske grenen etter Wolfgang
Wentzels eldste sønn Ahasverus gikk inn som offiser i marinen.  Sønnen Wolfgang fulgte i hans fotspor og klatret helt til  topps som admiral og var i to perioder marinebasen Holmens sjef (tilsidesatt i Struenses makttid). Wolfgangs sønn av samme navn, som ble kommandørkaptein og ridder av Æreslegionen, valgte seg et forhold utenfor sin stand, og giftet seg ikke - trolig av den grunn. I forholdet ble det født en sønn og en datter. Disse ble senere lyst i "huld og køn" - som i korthet innebar at de var å anse som ektefødt. Det er imidlertid reist tvil om at deres adelsskap ble akseptert av kongen.

Det er nylig avdekket at grenen er brakt videre opp til i dag gjennom én sønn i hver generasjon. En av dem, Carl Wolfgang Berhard Kaas, flyttet på begynnelsen av 1900-tallet til Florida, hvor han giftet seg og antok etternavnet von Kaas. Han skal i dag ha to sønnesønner som bor samme sted.

Den nålevende norske linje
Den gjenlevende såkalte "norske linje" er etterkommere av Hartvig Kaas (feilaktig kalt Johan Hartvig), født 1695 i Stavanger. Da hans far Wenzel Rothkich Kaas returnerte til Danmark med familien, ble 6-årige Hartvig etterlatt for oppfostring hos sin tante, Alida de Créqui, gift med Herman Garmann i Bergen.

Som offiser ved Sogndahlske Kom-pagnie ble Hartvig gift og bosatte seg på Foss i Sogndal, Sogn og Fjordane. Hans hustru, Marie Mangor, arvet i 1735 gården Kjørnes ved Sogndalsfjorden. Kjørnes ble i Kaas-slektens eie i 100 år. Gårdens våningshus ble bygget og senere fornyet i denne perioden. Det er nå fredet.


Tilknytningen til Munthe-slekten
I hele Kjørnes-perioden hadde Kaas et nært forhold til slekten Munthe som hadde familier på flere gårder i distriktet, bl.a. Aarøen og Kroken. Tre ekteskap skjedde mellom slektene, og de støttet hverandre gjennom vanskelige tider.

På tross av store barnekull var det bare èn av Hartvigs sønnesønner, Ahasverus Kaas (1781-1859), som videreførte den norske slektsgrenen. I motsetning til sine forfedre valgte ikke Ahasverus en militær karriere, men gikk i stedet i gullsmedlære i Bergen. Siden fikk han borgerskap i Christiania, hvor han etter hvert ble en anerkjent gullsmed.


Munthe-Kaas-grenen
På grunn av navneforvekslinger fikk Ahasverus Kaas i 1848 ved kongelig bevilling ervervet slektsnavnet Munthe-Kaas for seg og sine voksne barn.

Fire av Ahasverus' sønner brakte slektsnavnet videre. Fra alle fire er det videreført opp til i dag.  Alle som i dag bærer navnet Munthe-Kaas - 162 personer pr 2010 - er etterkommere av den danske adelslekten Kaas, enkelte kun kognatisk. De som har etternavnet Kaas i Norge i dag, stammer derimot ikke fra Kaas med mur i våpenet.

Kaas i Dansk Vestindia
På 17- og 1800-tallet var det også en utløper av Kaas på de Danske Vestindiske Øyer. To sønner av Friedrich (Wentzel Rothkirch Kaas' yngste sønn) hadde offiserskarriere der, giftet seg (omkring 1760) og anskaffet seg plantasjer på St. Thomas og St. John (St. Jan). Mange barn vokste opp - flere av døtrene har stor etterslekt. Én sønn vokste opp, men døde før han stiftet familie. Noen Kaas-etterkommere i flere ledd ble det derfor ikke på de vest-indiske øyer.

På samme tid var det en sønnesønn av Laurids Kaas - Werner Christian - som også slo seg ned på øyene. Han ble gift, men døde barnløs. Dessuten var det en datter av Wolfgang Kaas (admiralen), Wilhemina Carolina, som ble gift og fikk barn St. Croix, den tredje av koloniøyene. Der levde hun resten av sitt liv og er begravet.