Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Hartvig Kaas (mur) 

Hartvig Kaas (mur)[1]


StartsideStartside    SøkSøk    Skriv utSkriv ut    Legg til bokmerkeLegg til bokmerke

Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Fødsel  jan-feb 1695  Stavanger Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    • Utledet av dåpen.
    Dåp  24 Feb 1695  Frue domkirke, Stavanger Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn  Mann 
    Død  21 Apr 1759  Kjørnes, Sogndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Begravelse  03 Mai 1759  Stedje, Sogndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Person ID  I131  Kaas | Kaas
    Sist endret  20 Okt 2012 

    Far  Wentzel Rothkirch Kaas (mur),   f. 1669, Ulstrup eller Faddersbøl, Hundborg herred Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 15 Apr 1746, Korsør, Slagelse herred, Sorø amt Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Mor  Gjertrud de Créqui dit la Roche,   f. ca 1675,   d. ca 1748 
    Gift  10 Mar 1693  Stavanger Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID  F54  Gruppe-skjema

    Familie  Maria Mangor,   f. Jan 1689, Sogndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. mai-jun 1749, Kjørnes, Sogndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [3
    Gift  ca 1720  Stedje kirke, Sogndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [4
    Notater 
    • Kirkeboken for 1713-25 er bortkommet i flg. Sogndal bygdebok.
    Barn 
     1. Wentzel Kaas (mur),   f. Sep 1722, Sogndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. xx Sep 1753, Lærdal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     2. Alida Catharina Kaas (mur),   f. 1723-1724, Foss, Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 07 Nov 1799, Hafslo, Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    >3. Christine Kaas (mur),   f. 12 Jun 1724, Foss, Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 04 Nov 1760, Aarøen, Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     4. Hans Kaas (mur),   f. 1726, Kjørnes, Sogndal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. xx Apr 1748, København, Danmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    >5. Gjertrud Maria Kaas (mur),   f. okt-dec 1726, Fos, Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 20 Sep 1766, Kroken, Luster, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    >6. Mette Sophia Kaas (mur),   f. jun-jul 1728, Fosse (Foss), Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 12 Apr 1763, Eivindvik, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     7. Juditha Helena Kaas (mur),   f. jun-jul 1729, Fosse (Foss), Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. ca 08 Aug 1729, Foss, Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    >8. Herman Kaas (mur),   f. 19 Sep 1730, Fosse (Foss), Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. xx Apr 1793, Kjørnes, Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     9. Hartvig Kaas (mur),   f. feb-mar 1732, Foss, Sogndal, Sogn og Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 3 Mai 1795, 2. rode - hus 36, Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret  20 Okt 2012 
    Famile ID  F57  Gruppe-skjema

  • Notater 
    • 15 aug 1718: Løjtnant.
      16 aug 1733: Kapteinløjtnant.
      30 jan 1735: Kaptein og sjef for Sogndalske kompagni.
      1747: Forfremmet til major.
      22 des 1756: Oberstløjtnant.
    • Kaas, Johan Hartwig. [Det korrekte er Kaas, Hartvig]
      - F. ca. 1695.
      - Sønn av obl. (i Danmark?) Wentzel Rothkirch Kaas. Kpt. des armes ved Akh. nasj. inf.regt.
      fra 8/10 1717.
      - Ved hærens omordn. fra 15/8 1718 blev det oprettet to Akershusregt.er, og K. blev da
      sek,lnt. ved 1. Akh. nasj. inf.regt.s
      Lierske komp.
      - Pr.lnt. ved 1. Bergenh. nasj. inf.regt.s Indre Sognske (ogsa kalt Sogndalske) komp. 30/6 1719.
      - Kpt.lnt.s kar. 16/8 1733.
      - Virk. kpt.lnt. ved Vigske livkomp. 30/1 1736.
      - Kpt.s kar. S. d. - Virk. kpt. og chef for N. Nordfjordske komp. 13/9 1743. men fikk Sogndalske komp. 6/4 1744.
      - Sek.maj. 17/6 1747.
      - Dispensert for sek.maj. tjenesten 24/9 1749.
      - Obl.s kar. 22/12 1756.
      - Død 21/4 1759.
      - Gift ca. 1720 i Sogndal med Maria Mangor, f. i jan. 1689, dod 1749, begr. 8/6 1749, datter av sekretær Hans Mangor på Sørnes [Kjørnes - skal være Foss] i Sogndal. [5]
    • Forlover i vielsen mellom svigerinnen Christine Mangor (Fürstenberg) og Andreas Larsøn Brecke 1737.
    • Han må ha studert videre - trolig i Bergen. 29. sept. 1714 (Fest. Mich) står han fadder for et barn i Haus kirke - "Evind", sønn av Henrich Ned. Mielde (Nedre Mielde). Dette var godset der Hartvig vokste opp hos ekteparet Herman Garman og Alida de Créqui. Han står i dåpen oppført som "Studiosus Monsr. Hartvig Kaas".

      Året etter, 28. nov. 1715, var han pånytt fadder i samme kirke, da for "Peder", sønn av "Rasmus forpagter paa N. Mielde". Han står da oppført kun som "Monsr. Hartvig Kaas".Her står for øvrig blant fadderne "Henrich forpagter paa N. Mielde" - trolig han som var far i den førstnevnte dåpen.

      Dermed stemmer det muligens ikke hva hans sønn Hartvig anførte, at han tok tjeneste "i sidste Krig mod Sverrig Aar 1712". Slektens forskere på 1900-tallet antok utifra dette at han allerede før 1712 var innført i militære ruller for å bli utdannet til offiser, og at han i 17-18 årsalderen (d.v.s. ca 1713) gikk i militær tjeneste, "såsnart han var ferdig med sin skolegang".
      Man antok at han har stått ved de veslandske avdelinger, men noen dokumentasjon for dette foreligger ikke. Første registrerte utnevnelse er som "Capitaine des Armes" i 1717, hvoretter han året etter ble "Secondlieutenant". [1, 6]

    Navn:
    • I Ministerialboken 03 mai 1759 (gravlagt)står det Hartvich Kaas.

  • Kilder 
    1. [S20] Dåpsprotokoll scannet.

    2. [S18] Begravelsesprotokoll scannet .

    3. [S05] Danmarks Adels Aarbog 1917 - slekten Kaas (mur) .

    4. [S38] Slekten Munthe-Kaas 1848-1998, Dag Strømsæther.

    5. [S58] Ovenstad,: "Militærbiografier: den norske hærs officerer 1628-1814.

    6. [S06] EMK (Admin).

 Livsberetning om Hartvig Kaas

 
Hentet fra slektens internblad M-K-kontakten nr 1. 1961
 
VÅR NORSKE STAMFARS HERKOMST OG LIV
 
I året 1701 reiste en 6 år gammel gutt – vi får tro i voksent følge – fra sitt hjem i Stavanger nord til Bergen, til nære slektninger, som han skulle oppfostres hos. Og samtidig brøt foreldrene opp fra Stavanger og flyttet med de andre barn ned til Jylland. Denne gutt Hartvig (Wenzelssøn) Kaas er stamfaren for vår norske linje av den gamle danske ætt, efter våbnet kalt «Mur-Kaas». Han er født i Stavanger, døpt 24. februar 1695 og var nest eldste barn av daværende fenrik Wenzel Rothkirch Kaas og Gjertrud de Crequi de la Roche. Denne herkomst er, på mors- som på farssiden, mer enn vanlig interessant, og selvsagt særlig for alle oss efterkommere.
 
Far til Wenzel Rothkirch Kaas var den jyllandske adelsmann Hartvig (Iverssøn) Kaas til Ulstrup og Faddersbøl (1635-1704). Efter universitetsutdannelse i Leyden ble han først kansellijunker og deretter offiser under Carl X. Gustafs krig mot Danmark. Som kaptein deltok han i forsvaret av København under svenskenes beleiring1658-60. Som oberstløytnant var han med og blev såret i slaget ved Lund 1676. Han var enkemann (etter Anne Helvig Skinkel) da han i 1668 giftet seg med den 24-årige Sophie Rothkirch, datter av hr. Wenzel Rothkirch til Krogsgaard. Denne var av schlesisk ætt og kommet til Danmark i 1609, ble Christian IV's stallmester og er kjent for sin redning av kongen under et av slagene i Nord-Tyskland i Tredveårskrigen. Senere ble han bl.a. lensherre på Antvorskov og i Korsør. Hustruen Kirsten Reedtz var av pommersk ætt, datter av hr. Frederik Reedtz til Tygestrup, D.R.R. og Birgitte Brahe (brordatter av astronomen Tyge B.).
 
Hartvig (lverssøn) Kaas og Sophie Rothkirchs eldste sønn, den ovennevnte Wenzel (1669-1745) var utdannet til offiser og ble ganske ung beordret opp til Norge, fra 1688 som fenrik ved Vesterlenske nasjonale regiment i Stavanger. Her giftet han seg i 1693 med den 18-årige Gjertrud de Crequi, datter av den i 1678 avdøde oberstløytnant Ahasverus de Crequi de la Roche, av en linje av den franske slekt de Crequi som – formodentlig under religionsforfølgelsene mot huguenottene – var utvandret til de reformerte Nederlandene. (Ahasverus' foreldre er viet i Haag i l612). Som følge av den spente politiske situasjon lot Fredrik III. innkalle et antall utenlandske offiserer til Danmark-Norge og blant disse artillerikapteinen Ahasverus de Crequi fra 1657. Han var med i Trondhjem ved den svenskes besettelse av denne by og ved dens tilbakeerobring 1658. Utnevnt til major ved Vesterlenske infanteriregiment, deltok han i forsvaret av Halden og Fredrikssten 1659-60. I 1675 ble han oberstløytnant ved samme regiment med standkvarter i Stavanger. Han var gift første gang i Amsterdam med en hollandsk dame Judith Sweers, og efter hennes død i Stavanger i 1660-årene giftet han seg der annen gang med Mette Riisbrieh, datter av slottsskriver på Bergenshus og foged i Nordhordland, Volkvard Brodersen Riisbrieh til Gravdal ved Bergen av holstensk ætt og Karen Nielsdatter Lem.
 
Fenrik Wenzel (Hartvigssøn) Kaas var imidlertid i 1700 blitt løytnant og året efter utnevnt til kaptein ved et regiment i Aarhus. Hans senere militære liv ble omskiftelig, - sannsynligvis noen år i felttog utenlands, så med i det blodige slag ved Helsingborg 1710 og der tatt til fange av svenskene, i 1718 satt ned til kapteinløytnant, og tok avskjed 1721 med kapteins karakter. Han døde 1748 i Korsør, hvor hans hustru Gjertrud var død forut.
*
Før Wenzel Kaas med familie reiste fra Norge er det truffet den ordning med slektninger i Bergen, at sønnen Hartvig skulle oppfostres hos disse. Han kom således i hjemmet hos sin tante Alida ("de la Roche") og hennes mann, stiftsskriver i Bergens stift Herman Garman til Mjelde. Dette ektepar hadde den gang ikke barn selv, og hadde forøvrig alt i 1680-årene vært pleieforeldre for to – da foreldreløse – barn av Ahasverus i hans første ekteskap. Hos Garmans er Hartvig vokst opp i et godt og velhavende hjem med nedarvet kultur. Til den nærmeste omgangskrets hørte bl.a. slektninger av familiene Riisbrieh og Lem. (Ludvig Holbergs morbror og formynder i hans skoleår i Bergen, kjøpmann og jordegodseier Peder Pedersen Lem var svoger av Alida de Crequi, idet han var gift med dennes søster Catharina, som altså var nok en moster i Bergen til Hartvig Kaas.
 
Som sin frende Holberg 10 år tidligere var han elev av Bergens latinskole og har gått denne gjennom til og med avgangsklassen («mesterlectien») i 1712. Han er imidlertid ikke immatrikulert i København som student, men er straks trådt.i militærtjeneste, de første år vel på Vestlandet. Men krigsteatret i Norge under «den store nordiske krig» ble Østlandet, så avdelingene fra Bergensdistriktet ble ført over dit. Hartvig er således kommet med i operasjonene under Carl XII's innfall i landet i 1716 og 1718. Hartvig ble i 1717 «capitaine des armes» (høyeste underoffisersgrad) ved Akershusiske infanteriregiment og i 1718 sekondløytnant ved samme avdeling.
 
Allerede året efter - 30.juni 1719 - avanserte han til prernierløytnant, nå ved 1. Bergenhusiske infanteriregiment, dets sogndalske kompani. Formodentlig har han, da krigen i Norge faktisk var slutt ved svenskekongens fall ved Fredrikssten, selv søkt seg over til sine hjemlige trakter vestenfjelds.
 
Hartvig og Maria til Kjørnes
Og i Sogndal har han så truffet sin vordende hustru. Det skulle bli bestemmende for hans videre liv. Antagelig i første halvdel av 1621 ble han viet – i Stedje kirke i Sogndal prestegjeld til Maria Mangor (1689-1749), datter av «seigneur» Hans Jonassøn Mangor til Foss og Kjørnes og Christine Pedersdatter Hanning, begge av presteslekter på Vestlandet med utstrakt jordegods i Indre Sogn. Marias far var blitt enkemann i 1732. og døde selv i 1734. På det skifte som så holdtes ble hans eiendommer delt mellom hans to barn, slik at det eldste, datteren Christina, «Salig Johan Petter Fürstenbergs Efterleverske» fikk gården Foss med Elveheim, og datteren Maria,«havende til ægte Capitain-Lieutenant Hartvig Kaas» fikk Kjørnes med stølen Helgeseter. Boets øvrige faste eiendommer, jordeparter i gården Barsnes og den lille flomsag der, samt de mange bygseltomter i strandstedet Sogndalsfjæren ble delt mellom søstrene.
 
Hartvig Kaas og Maria Mangors barn er alle født på Foss, så der har de bodd til de flyttet over på den annen side av Sogndalsfjorden i 1733 eller 34, kanskje inn i en nyoppført hovedbygning. Kjørnes med tilliggelser kom nå til å være i Kaas-slektens eie i tre generasjoner. Det var en efter vestlandsforhold betydelig gård, med 4 husmannsplasser og storbesetning av husdvr (Krafts Norges-beskrivelse av 1830 omtaler Kjørnes slik; «2 løb i eet Brug, en meget god Gaard med stor Skov»).
 
Ekteparet hadde i årene 1722-32 ialt 9 barn (nr. 3 og 4 tvillinger), - ett av dem døde straks efter fødselen, ellers levde de alle opp til voksne. Maria var 43 år da hun fikk det yngste av sine barn. Det er trolig at hun har vært en sterk kvinne, og at hun, den første av norsk rot i vår linje, har tilført slekten verdifulle egenskaper.
 
Hartvig Kaas, som.var blitt kapteinløytnant i 1733, avanserte til kaptein i 1736, først som sjef for Nordre Nordfjordske kornpani og fra 1744 for sitt gamle hjemme-distrikts, det Sogndalske kompani. I 1743 ble han sekond-major ved 1. Bergenhusiske regiment og 1756 oberstløytnant ved samrne.
 
Maria Mangor døde i 1749 og Hartvig Kaas selv i 1759; begge er begravet ved Stedje kirke. Av G. Munthes kirkebokutdrag for Indre Sogn får vi bl.a. opplysninger om deres barns faddere og hvem de selv var faddere for, altså deres omgangskrets, - et helt persongalleri av egnens embeds- og andre «kondisjonerte» familier og fra dens egne bondeslekter. Ikke bare i kraft av sin byrd og militære stilling, men også p.g.a. personlige egenskaper har Hartvig Kaas vært en ansett og avholdt mann. Hans håndskrift kjennes fra dokumenter både i det danske og i det norske riksarkiv, den viser en rutinert hånd med en lettleselig skrift.
 
Hartvig Kaas og Maria Mangor er gjennom en av sønnene, Herman Kaas (1730-1793), fenrik og senere proprietær på Kjørnes, og hans hustru Margrethe Jansdatter Forman, besteforeldre til guldsmedmester i Christiania Ahasverus Kaas (1781-1859) som med hustruen Maren Christine, født Gamborg, er det siste felles stamforeldrepar for alle Munthe-Kaas'er. For det nå yngste slektledd – det åttende i Norge – er disse to igjen tip-tip oldeforeldre.

Hugo Munthe-Kaas

 

Se dokumentene: