Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Mogens Thomesen (mur) 

Mogens Thomesen (mur)[1]


StartsideStartside    SøkSøk    Skriv utSkriv ut    Legg til bokmerkeLegg til bokmerke

Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Fødsel  ca 1460  Damsgaard, Ovtrup, Thisted Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn  Mann 
    Gravfestet  Århus Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Gravet opp. Interessant etterspill. Se notater. 
    Død  Før 15 Apr 1521 
    Person ID  I25  Kaas | Kaas
    Sist endret  15 Jan 2012 

    Far  Thomes (Thomas) Jensen (mur),   f. ca. 1428, Gravlev Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1511 
    Mor  Kirsten Mogensdatter Glob (Due),   f. ca. 1432, Damsgaard, Ovtrup, Thisted Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Gift  ca. 1449  Thisted Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID  F12  Gruppe-skjema

    Familie 1  Gertrud Nielsdatter Kaas (sparre),   f. mellom 1460 og 1480, Kaas Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Etter 1500 
    Gift  ca 1490 
    • Tidl. reg. gift 1494 i Svendborg - uten kilde. Gift i Svendborg virker lite sannsynlig. [2]
    Notater 
    • Fordeling og rekkefølge på barna er her endret i forhold til kilder og tidligere slektsoversikter. Oppstillingene i kildene plasserer Erik som eneste barn av Gertrud Nielsdatter Kaas og de øvrige som barn av Elline - uten dokumentasjon eller henvisninger. Eneste holdepunkt for fordelingen, ser ut til å være Thisets oppryddende artikkel om slekten Kaas i Historisk Tidsskrift 1-5, der han antar en slik fordeling fordi Erik Mogenssøn var den eneste av barna som antok navnet Kaas. Thisets antakelse svekkes ettersom Margrethe etter nyere kildegranskning må antas å være datter av Gertrud. Da må også Niels, som hennes verge i 1532, være Gertruds sønn. Det er dessuten mer sannsynlig at Niels er oppkalt etter sin morfar Niels Kaas (sparre) enn Elline Friis sin bror Niels.

      Mest nærliggende forklaring er vel at Erik, som den eneste i søskenflokken, følte et press til å anta fast etternavn etter kongens forordning om dette p.g.a. sin deltakelse i adelens Landemode.

      Fordeling og rekkefølge på barna endres derfor. Oppkallingstradisjonen legges til grunn når det ikke foreliger sterkere argumenter.

      Kilder hevder det eiendommelige i at begge guttene er oppkalt etter deres respektive mødres bispebror. Dette var i utgangspunktet kun en antakelse (som er motsagt over vedr. Niels).

      Det savnes uansett en første sønn, Thomes/Thomas, oppkalt etter Mogens far, ettersom Mogens har sønner med andre navn. Hvis Niels, mot formodning, likevel var Ellines sønn, må det også etterlyses en Peder, oppkalt etter hennes far.

      Det mest sannsynlige er vel at det i Mogens første ekteskap først ble født en Thomes, som ikke levde opp eller er kjent. og at neste sønn var Niels, oppkalt etter Gertruds far, (nå feilplassert i 2. ekteskap). Deretter Erik (gjerne oppkalt etter Gertruds bror). (Dette kan være noe av forklaringen på at det var Niels og ikke Erik som overtok gården.) Siden Erik og Niels hører til 1. ekteskap, kan situasjonen være at Elline bare har fått døtre, slik at en Peder oppkalt etter Ellines far ikke ble aktuelt.

      Margrethes ektemanns anklager mot sin svigerfar, sannsynliggjør at Elline Friis ikke var Margrethes mor - ettersom følgene av hans anklager da også ville gjort Margrethe fullstendig arveløs. Margrethe er dessuten et mer naturlig navn i slekten Kaas (sparre) enn i Friis-slekten. Man kunne være fristet til å spekulere i om Gertruds navn er feil, og at hun i stedet het Margrethe. Man kan også anta at Mogens datter Margrethe er oppkalt etter sin farmor. ved at årsaken til arvefølgen for Kaas-godset er feiltolket, og at Mogens likevel var sønn i Thomes 1. ekteskap med den man ikke vet fornavnet på. Men etterkommernes gravstener med forfedrenes slektsvåpen forkaster den siste teorien. Hvor navnet Margrethe kommer fra, finnes det altså ingen åpenbar forklaring på.

      Om det var flere døtre av Gertrud, ville nr. 2 etter tradisjonen hete Ellen, etter Gertruds mor. Det sannsynligjør at øvrige døtre er Ellines.

      Det var tradisjon at første barn av riktig kjønn skulle oppkalles etter en eventuell avdød ektefelle. Derfor savnes en Gertrud.

      Kirstens gravsten i Tapdrup kirke inneholder slektsvåpenet til Friis, noe som definitivt fastslår at hun er datter av Elline, og altså oppkalt etter dennes mor, Kirsten Nielsdatter (Banner). Da må man spekulere i hvorfor det ikke finnes en tidligere datter Kirsten, oppkalt etter Mogens' mor.

      Johanne må etter all sannsynlighet være oppkalt etter Ellines mormor, Johanne Sappi og må derfor plasseres i andre ekteskap. Hun burde, etter navnetradisjonen være yngre enn Kirsten.

      Det er for mye ulogisk i barnas navn til at alt i generasjonene over kan stemme. [2]
    Barn 
     1. Margrethe Mogensdatter (mur),   f. ca 1495,   d. Levde i 1532
    >2. Erich Mogensen (Kaas) (mur),   f. ca 1500, Hillerslev, Salling, Svendborg Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. ca 1556
    Sist endret  08 Aug 2012 
    Famile ID  F19  Gruppe-skjema

    Familie 2  Elline Friis,   d. Etter 1523, Damsgaard, Mors Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Barn 
     1. Kirsten Mogensdatter (mur),   f. ca 1500,   d. Levde 1573
     2. Niels Mogensen (mur),   f. før 1502,   d. før 11 Jun 1542
     3. Johanne Mogensdatter (mur),   f. etter 1506, Damsgaard Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret  08 Aug 2012 
    Famile ID  F20  Gruppe-skjema

  • Notater 
    • til Damsgaard, nævnes 1500, skrives 1503 til Kaas, men 1504 i Ness i et Vidne af Hellum Herredsthing, ligeledes 1508, da hans Kapellan betænkes i Fru Gyde Lauridsdatters Testamente, som Mogens beseglede, men skrives 1517 til Damsgaard i et Vidne af Mors Sønder Herreds Thing, pantsatte 1518 med sin Husfrues to Brødre til Kongen al deres Arvelod efter Provst Ville Friis i Holm og Holms Gods (Kalslund H.), betalte 1519 ti færdige Øxne for "Hjemlov af denne Sveriges nærværende Reise, som iaar er", siges 1520 at være anslået til 300 Gylden og en Indtægt af 9 Læster Korn, var + 15 April 1521 i Aarhus.
      G. 1. m. Gertrud Nielsdatter Kaas af Sparre, 2. m. Eline Pedersdatter Friis af Haraldskær, der 1523 var Enke, og da for Rigens Raad kjærede, hvorledes Mogens Thomesen døde i Aarhus og som et ret christent Menneske fik alle sine Sakrementer og blev der begraven i Sortebrødrekloster og stod aldeles ingen Klage eller Kjære over ham den Tid han døde; nogen Tid derefter lod Kong Christiern (II) opgrave hans Krop og hænge imellem to Fjælle udi en Galge paa Aarhus Torv og siden udføre i Marken i heden Jord som et uskikkeligt Kreatur uden al Dom og Ret og lod tage under sig og Kronen alt hans og hendes Gods og Gaard, rørenndes og urørendes, hvorfor Kong Frederik og Rigens Raad atter dømte Mogens Thomsens Krop at komme i viet Jord og Fru Eline og deres Børn strax at aname hans og hendes Gods og Gaard etc. tilbage.

      (Se også Dokumenter)
    • Mogens Thomsen måtte for at blive fri for at "være med på den Sverigesrejse" som Kristian II foretog 1520, give 10 fede stude for hjemlov.
      (Allen. De tre nord. Rigers Hist. III 1. p. 115).
    • Mulig årsak til Rasmus Clementsens forfølgelse av Mogens Thomesen:
      Wikipedia om Lille Restrup i Hvam sogn, Rinds herred:
      I perioden 1508-11 opkøbte landsdommer og rigsråd Niels Clementsen flere gårde i Restrup, hvoraf den ene med sikkerhed vides at være Restrup Hovedgård, som Marine Nielsdatter og hendes søn Niels Skadeland skøder til landsdommeren i året 1508.

      Efter tvistigheder med Kronen beslaglagde den danske konge, Christian 2. Restrup Hovedgaard i 1518. Samme år dør Niels Clementsen. Restrup Hovedgaards tid som krongods blev dog kort. Niels Clementsens enke besad atter gården i 1520. Niels Clementsens datter og hendes mand Christen Harbou arvede Restrup (deres ligsten kan ses indmuret i koret i Hvam Kirke), og gården var i slægten Harbous besiddelse til efter år 1600.
    • Tituleres som væpner i et brev der han er vitne av 20. juni 1515 for Dueholms Diplomatarium. [3]

  • Kilder 
    1. [S05] Danmarks Adels Aarbog 1917 - slekten Kaas (mur) .

    2. [S06] EMK (Admin).

    3. [S215] Dueholms diplomatarium - Samling av Breve 1371-1571 af O. Nielsen.

Mogens' død - kongens fall

 Mogens Thomesen fikk en plass i historiebøkene - ikke for hva han utrettet i livet, men for det som skjedde med ham etter hans død. To konger, adelen og Rigsrådet var involvert. Uten lov eller dom hadde kong Christian 2. gravd opp liket hans og hengt det til spott og spe på torget i Århus. Slekten ble fratatt alt den eide. Dette var en av flere handlinger fra kongens side som den jydske adelen ikke ville akseptere. De brøt håndfestningen - kongekontrakten. Christian 2. turde ikke møte adelen, flyktet ut av landet og oppga tronen. Mogens hustru, Elline Pedersdatter Friis, oppsøkte den nye kongen og Rigsrådet og fikk ordnet opp.

En vårdag i 1521 hastet en fortvilet Mogens Thomesen den lange veien til Sortebrødre-klosteret i Århus. Hva det skyldtes, har det vært fremført flere teorier om. Men det forferdelige som skjedde videre, er det ingen tvil om:

Mogens Thomesen døde i klosteret. Han fikk sitt sakramente og ble begravet i klosterets jord. Kong Christian den 2., som var beryktet for sin fremferd mot adelen, hadde åpenbart noe "usnakket" med ham. Da kongen kom til Århus, gravde han opp liket av Mogens og hang det "imellem toe Fielle udi en Gallie" på Århus torg - en grusom og vanærende avstraffelse for alvorlige forbrytelser. Men dette var en begravet mann og kongen gjorde det uten lov og dom. Etter at Mogens lik hadde hengt der til skrekk en tid,

Avskrift av kong Fredriks 1.'s dom av 1523 om uretten mot Mogens Thomesen og hans familie. Utklipp av Nye Danske Magazin 1806. Klikk på bildet for å se utklippet i større versjon. Se hele presentasjonen og annen omtale ved å klikke her.
ble han "lagt" i ukristen jord. Slekten ble videre fratatt alle sine eiendommer og alt de ellers eide.

Kongen måtte flykte
Den jydske adelen reagerte sterkt på Christan 2.'s fremferd. Det føyde seg inn i rekken av adelsfiendtlige handlinger. Adelen brøt sin håndfestning med kongen og ba om assistanse av kongens onkel, hertug Fredrik av Gottorp (Schleswig) for å få ham fjernet. Kong Christian turde ikke ta oppgjøret med adelen. Da Fredriks tropper marsjerte opp i Jylland, flyktet kong Christian til Holland. Senere underla hertug Fredrik seg hele Danmark og ble valgt til konge.

Mogens hustru Elline Pedersdatter Friis, som måtte gjennomgå alt dette, henvendte seg til den nye kongen. Kong Fredrik og Rigsrådet fordømte straks Christian 2.*s handlinger mot Mogens Thomesen og vår slekt. Mogens kropp ble dømt til igjen å komme i kristen jord, og slekten til å få sine eiendommer igjen.

Så Mogens Thomesen, han ble gravd opp nok en gang - denne gang for å bli stedt til hvile i kristen jord - uten flere forstyrrelser.

                        - - - - -

Beretningen om denne  hendelsen kunne ha sluttet her. Imidlertid har man i ettertid ikke kunnet enes om hva Mogens Thomesen hadde gjort, som foranlediget kongens avskyelige handlinger. I "Danmarks Riges Krønike" fra ca 1600 av Arild Huitfeldt ble det slått fast at adelsmannen hadde blitt jaget inn i klosteret av sinte bønder for en urett han hadde begått mot disse. I forarbeidene sto det at han hadde snakket vondt om kongen. Andre historikere hevdet at han var beskyldt for dokumentfalsk.
 

Nye avsløringer i 1973
Sannheten kom fram først på slutten av 1900-tallet, da en historiker kikket inn i dokumentene Christian den 2. hadde brakt med seg i eksil. Kongens harme hadde skyldtes en anklage om "planlagt" dokumentfalsk. Anklagen var utolig nok fremsatt av Mogens egen svigersønn, skattefogden Rasmus Clementsen, på grunnlag av en husransakelse. Hva som foranlediget husransakelsen vet vi derimot ikke. I følge historikeren hadde denne Rasmuns Clementsen allerede et dårlig rykte for sin fremferd. For øvrig var han en fetter av opprøreren Skipper Clement som forårsaket "Grevens Feide" i 1534 og ble halshugd i 1936..

De nye avsløringene ble presentert av professor Erling L. Petersen i en artikkel i Histork Tidsskrift  i 1973, som han da var redaktør av. Artikkelen vrimler dessverre av faktiske misforståelser og ulogiske slutninger. Det er åpenbart at kong Christian ikke bare hadde handlet klanderverdig ved sin makabre handling, og det uten dom. Grunnlaget hans var, slik det fremlegges, også heller tynt.. Dessuten lukter det lang vei av omstendighetene omkring svigersønnens ransakelse og underlige avsløring. Men historikerens artikkel brakte i hvert fall visshet om hva som forårsaket kongens handlinger, 

I Huitfeldts krønike blir det hevdet at den gamle Mogens i klosteret hadde funnet papirene som ville renvaske ham. For slektens granskere kan det kanskje også være et poeng at begge hans hustruer var søstre av en Viborg-biskop, og at hans onkel var provincialminister for Gråbrødreordenen i Skandinavia, en rang med "kort vei" til paven. Det gjør det jo enda mindre sannsynlig at den godeste Mogens Thomesen, en av Kaas-slektens forfedre, planla å begå slike synder. 

Saken om Mogens Thomesens skjebne vil bli utførlig gjengitt og kommentert på egen side her.