Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Claus Andersen
Mann 1623 - 1680


StartsideStartside    SøkSøk    Skriv utSkriv ut    Legg til bokmerkeLegg til bokmerke

Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Fødsel  1624 
    Kjønn  Mann 
    Død  1681 
    Person ID  I4146  Kaas | Andersen
    Sist endret  29 Sep 2013 

    Far  Anders Michelsen 
    Mor  Maren Andersdatter 
    Famile ID  F7811  Gruppe-skjema

    Familie  Anne Christensdatter  [1
    Barn 
     1. Anders Claussen
     2. Maren Clausdatter,   f. 1658, Søndre Brekke gård, Skien, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1718
    >3. Anna Clausdatter,   f. 1659, Skien, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1713, Borgestad gård, Telemark Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret  30 Sep 2013 
    Famile ID  F1752  Gruppe-skjema

  • Notater 
    • Han var fogd i Telemark, kjøpmann, trelasthandler, skipsreder, godseier og lagmann i Skien, samt assessor (dommer) i Overhoffretten og amtmann i Nedenes og Raabyggelaget amt. Gjennom trelasthandelen ble han en av Norges rikeste menn på 1600-tallet. [2, 3]

  • Kilder 
    1. [S205] Personalhistorisk tidsskrift (dansk).
      Rekke 2 - bind 3.

    2. [S2] Dansk biografisk Lexikon 1887-1905, Carl Frederik Bricka , (http://runeberg.org/dbl).

    3. [S57] Wikipedia - norsk.

Claus Andersen (født 1624, død 1681) var en norsk fogd i Telemark, kjøpmann, trelasthandler, skipsreder, godseier og lagmann i Skien, samt assessor (dommer) i Overhoffretten og amtmann i Nedenes og Raabyggelaget amt. Gjennom trelasthandelen ble han en av Norges rikeste menn på 1600-tallet. Han kombinerte egen forretningsvirksomhet med offentlige embeder, noe som ikke var uvanlig i hans levetid.

Han var sønn av fogd og kjøpmann Anders Michelsen og Maren Andersdatter, som bl.a. var tippoldebarn av Jørgen von Ansbach.

Claus Andersens karriere ble hjulpet av at han ble født inn i en embets- og kjøpmannsslekt med gode forbindelser til patroner i det dansk-norske regimets øverste elite. I et tidstypisk samrøre mellom private forretninger og offentlig myndighet ble han en av tidens mektige og rike embetskjøpmenn.

Claus Andersen var fogd i Telemark 1651–55 under lensherren i Bratsberg len, Sivert Urne, som var bror til farens lensherre, Eiler Urne; den danske Urne-slekten mottok en rekke forleninger i Norge og stod kongefamilien nær. 1655 skaffet Urne ham kongelig utnevning som stiftskriver i Bratsberg, et embete han beholdt til 1662. De følgende lensherrene og amtmennene brukte ham som fullmektig, han vikarierte til tider i lagmannsembetet i Skien fra 1657, og Sivert Urnes enke, Catharina Sehested, skaffet ham kongens utnevning til lagmannsembetet 1661. 1670 ble han dessuten dommer i Overhoffretten i Christiania; det var et biembete. 1664 var han konstituert amtmann i Nedenes og Råbygdelag amt. Til stadighet tok han på seg ulike styringsoppgaver; han var en av regimets altmuligmenn.

Gjennom hele karrieren var embetsutøvelse og privat næringsvirksomhet vevd inn i hverandre på tidstypisk vis. Claus Andersen ble en av Skiensvassdragets største kjøpmenn og var dessuten ledende i organiseringen av regionens kjøpmenn og embetsmenn i et interessefellesskap som sikret seg omfattende fordeler i brytningstiden etter innføringen av eneveldet 1660. I samspill med Catharina Sehested, som var dronning Sophie Amalies nære venninne, klarte disse “embetskjøpmennene” å skaffe seg det krongodset i Bratsberg som ble solgt i 1661–62, og da 34 kongelige sager i Skiensvassdraget ble solgt 1662, med lensherren Jørgen Bjelke som mellommann, sikret de seg også disse sagene. Året etter oppnådde de kongens stadfesting på enerett til sagdrift og tømmerkjøp i storparten av det tømmerrike Skiensvassdraget.

I tillegg til lagmannsembetet og andre styringsoppdrag var Claus Andersen en av Skiensvassdragets største sageiere og godseiere. Han eksporterte store mengder sagbord og ble skipsreder og andelshaver i defensjonsskip (handelsskip bevæpnet med kanoner). Han skaffet seg dessuten et jernverk i Brunlanes. Endelig var han aktiv i å binde sammen handel, eksport, beskatning og leveranser til staten: Han betalte skatten på vegne av et stort antall bønder, som så gjorde opp for seg ved å levere tømmer til hans sager og ved til hans jernverk, og ved dette verket produserte han jernvarer for militærvesenet.

Claus Andersen og Anne Christensdatter har blitt kalt systematiske dynastibyggere. De hadde ni barn, hvorav sju døtre. De giftet bort de eldste døtrene i 14–15-årsalderen. Maren ble spleiset med Skiens rikeste arving, Iver Hansen, som overtok lagmannsembetet etter svigerfaren. Anne ble først gift med sønn til Tønsbergs rikeste mann (Anders Madsen), trelasthandleren Stig Tonsberg, og etter dennes død med general Johan Arnoldt (1638–1709. Sønnen Anders Claussen ble gift med Stigs brordatter, amtmannsdatteren Karen Tonsberg; han var kjøpmann og overtok farens dommersete i Overhoffretten. Johanne ble gift med lagmann i Christiania Laurits Jacobsen, og etter dennes død med overinspektør i Jarlsberg grevskap Jørgen Olufsen Mandal. Inger ble gift med tolleren i Langesund tolldistrikt, Jørgen Erboe, og etter dennes død med jernverkseieren Kai Børting. Anneken ble gift med fogden i Telemark, Hercules Weyer. De fleste av barn og svigerbarn kombinerte, som Claus Andersen, embeter med kjøpmannskap og godsdrift.

(Norsk biografisk leksikon og norsk Wikipedia)