Anne Hundermark^[1]

Ca 1590 - 1641  (~ 51 år)

• Navn	Anne Hundermark
  Født	ca 1590	Gjerdrup
  Kjønn	Kvinne
  Død	etter 1641  [2]
  	Død 1634-37 i flg Landmark
  Notater	INNDYR ligger i Gildeskæl kommune, Nordland. Inndyr ble først nevnt på 1600-tallet. Noe var da krongods, og annet var kirkegods. I 1633 tilbød lensherre i Nordland, Frants Kaas, kongen et makeskifte. Han ville bytte bort et gods han hadde samlet seg rundt lensherreresidensen Bodøgård mot tilsvarende gods i Gildeskål med Inndyr som sentrum. Frants Kaas var en pengegrisk og pågående herre. Det reiste seg snart alvorlig kritikk mot hans embetsførsel. På få år hadde han samlet seg et helt lite gods, og det var dette han tilbød som makeskifte. Det hele gikk også i orden. Det at han valgte seg Inndyr skyldtes nok at stedet var en pen og frodig jordbruksbygd. Og stedet egnet seg godt for større drift. Frants Kaas ble ikke boende der lenge, hvis han i det hele tatt rakk å flytte dit. I 1635 dro han til København, og på tilbaketuren i 1638 døde han i Bergen. Det må ha vært et plagsomt oppgjør for hans enke Anne Hundermark. Kreditorene hadde lenge etterstrebet hennes mann, og pæ flere år hadde han ikke gjort opp avgiften for lenet. I 1641 overdro hun derfor hele godset til kronen. Kilde: �Coldevin, Axel (1943): Jordegods og storg�rder i Nord-Norge. Historie. Arbeidsliv. Kultur. F. Bruns bokhandels forlag og http://home.nvg.org/~oddso/nsh/nn-inndyr.html Hugo M-K: Frants Kaas og Anna f. Hundermark skænkede (før 1640) en kalk af sølv til Nykirken i Bergen. I en besigtigelsesforretning 1666 af Bodø kirke anføres: "Kirkens gulv fra den anden stol fra den nordre kirkedør og op til kordøren i gangen samt ganske koret omkring og om alteret med hollandske glasserede klinker lagt, hvilke salig velb. frants Kaas forærede til kirken; en god altertavle med alterens sakramentes bønner strafferet og en skildret tavle på lensherrens stol, begge forærede af velb. Hartvig Bilde; en messehagel af gyldenstykke med baldyret krucifix og et alterklæde af gul silkedamask, skænkede af lensherre Frants Kaas' frue Anna Hundermark. (N. Nicolaysen, Norske stiftelser III p. 586.) Ytterligare en del kringinformation om Hans Könning (John Cunningham). I en uppgift från 1633 kan jag se att han hustru var fru Elline Hundermark. Hon dör 1633 och ett arvsskífte sker samma år och då omnämns även hennes syster Anne Hundermark som är gift med Frans Kaas. Det tycks som om stridigheter uppstår kring arvsskiftet. Det verkar alltså som om Hans Köning (John C) har gjort karriär i Danmark (från skibshovemand, skepskapteij, lensmand och nu befallningsmand over Nordlandena och Vardöhus). Det kan väl heller inte vara någon tvekan om att han fördanskas när han har gift sig med Elline Hundermark. Fra: http://genealogi.aland.net/discus/messages/576/63149.html?1061402138
  Person ID	I570	Kaas | Hundermark
  Sist endret	22 Apr 2012

  
  

  Far	Claus Hundermark
  Mor	Dorte Jørgensdatter Daae
  Famile ID	F217	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Frands Kaas (mur),   f. ca 1579,   d. 01 mai 1638, Bergen  (Alder ~ 59 år)  [1]
  Notater	"Anno 1619 blev velb. Frants Kaas Datter Jomfru .... fød og døde strax derefter i samme maaned" (Personalhistorisk. indsskr. II p. 170). "Anno 1627 drog fru Anna Hundermark til Dannemark med sin Datter Jomfru Berte." I anm. 46 nævnes to døtre, Birgitte og Sofie, som døde unge eller i det mindste ugifte." "De to Døtre, Birgitte og Sophie, der ikke navngives hos Hofman eller Wieland, døde unge eller idetmindste ugifte (Uddrag af Fru Ide Grubbes Slægtebog paa Univ. Bibi., Msscr. No. 237, Fol)." [3] Ettersom kun datteren "Berte" (Birgitte) - den sannsynligvis eldste av ekteparets døtre - reiste fra Nordland til Danmark med sin mor (Anne Hundermark) i 1627, er det sannsynlig at ingen andre døtre levde da. Dorothea, oppkalt etter mormoren, bør være datter nr. 2, og var da sannsynligvis ennå ikke født. Dette gjør det mindre sannsynlig at datteren Sophie er den som ble født og døde i 1619. (Dorothea ble gift.) Sophie er dermed sannsynligvis også født etter 1627. 1627 er også det året sønnen Herman kom i Sorø skole. Muligens var dette noe av årsaken til reisen sørover for moren. Herman og hans bror Claus befant seg trolig allerede i Danmark, etter sedvanlig praksis mht. utdannelse. [4]
  Barn	+ 1. Herman Kaas (mur),   f. ca 1611,   d. før 15 Jan 1658, Refstrup  (Alder ~ 47 år)   2. Birgitte Kaas (mur),   d. Jul-Aug 1649, Helsingborg   3. Claus Kaas (mur),   f. 1618, Bodø ,   d. 1657, SkÃ¥ne  (Alder 39 år)   4. NN Kaas (mur),   f. 1619,   d. 1619  (Alder 0 år) + 5. Dorothea (Dorthe) Kaas (mur),   d. før 1655   6. Sophie Kaas (mur)   7. Peder Kaas (mur),   f. ca 1628,   d. Etter 1685  (Alder ~ 57 år)
  Sist endret	20 Sep 2012
  Famile ID	F220	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Kilder

  [S05] Danmarks Adels Aarbog 1917 - slekten Kaas (mur) . [S4] Usikker kilde. [S53] Norske Samlinger bd. II. Bind II s. 502 [S06] EMK (Admin).