Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Christian Ernst Heltzen[1]
Mann 1745 - 1825


StartsideStartside    SøkSøk    Skriv utSkriv ut    Legg til bokmerkeLegg til bokmerke

Personlig informasjon    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Fødsel  12 Sep 1745  København Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn  Mann 
    Død  24 Mar 1825  Trondhjem, Sør-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Person ID  I6261  Kaas
    Sist endret  31 Jul 2013 

    Far  Povel (Paul, Poul) Hellesøn (Heltzen),   f. 25 Mar 1711, Christiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 10 Mai 1772, Lilliendal (Skuderupgaard), Øster Egesborg sogn, Bårsø herred, Præstø amt Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Mor  Karen Collett,   f. Feb 1725, Christiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 21 Sep 1785, Lilliendahl, Øster Egesborg sogn, Bårsø herred, Præstø amt Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID  F2550  Gruppe-skjema

    Familie  Anne Christine von Haxthausen,   f. 25 Jul 1743,   d. 16 Des 1815  [2
    Gift  22 Aug 1772 
    Sist endret  31 Jul 2013 
    Famile ID  F2551  Gruppe-skjema

  • Kilder 
    1. [S56] Norsk biografisk leksikon.

    2. [S57] Wikipedia - norsk.

(Fra Norsk biografisk leksikon)

Christian Ernst Heltzen, Født 12. september 1745, København, Danmark, død 24. mars 1825, Trondheim, Sør-Trøndelag. Berghauptmann. Foreldre: Deputert i Rentekammeret Paul Heltzen (1711–1772) og Karen Collett (1725–1785). Gift 22.8.1772 med Anne Christine Haxthausen (25.7.1743–16.12.1815), datter av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen (1705–70) og Juliane Dorothea von Eldern (1719–90). Brorsønn av Michael Heltzen (1712–70); far til Iver Anker Heltzen (1785–1842); morfar til Frederik Due (1796–1873) og Peder Krabbe Gaarder (1814–83); svoger til Frederik Gottschalk Haxthausen (1750–1825).

Christian Ernst Heltzen arbeidet som ledende bergembetsmann i Kongsberg og Trondheim i flere tiår på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han var en aktiv deltaker i det naturvitenskapelige miljøet omkring Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, der han var bibliotekar.

Heltzen vokste opp i København, der hans norskfødte far Paul Heltzen arbeidet med bergverkssaker i Rentekammeret. 19 år gammel ble Heltzen sendt til sin onkel Michael Heltzen, som var overberghauptmann på Kongsberg og leder av Norges største bedrift, Kongsberg sølvverk. Her fikk han 1764 en rekrutteringsstilling som såkalt assessor auscultant. Som observatør fulgte han møtene til Overbergamtet og Generalforstamtet, og tilegnet seg kunnskaper innen bergvesenet. 1768 fikk han tre års reisestipend av staten til bergverk i Europa. Ved hjemkomsten ble han 1771 utnevnt til assessor i Overbergamtet på Kongsberg. Sammen med assessor og bergmester Jørgen Hjort skulle han ha oppsyn med den omfangsrike gruvedriften og med pukkverkene der sølvmalmen ble anriket.

Heltzen var opptatt av å utnytte landets malmressurser og tok initiativ til privat bergverksdrift ved organisering av det såkalte “Norske Skierper og Bergbygnings Gewerckskab” 1782. Han publiserte plan og innbydelse til deltakelse i selskapet, som skulle ta opp drift på lovende malmforekomster. Men det lyktes ikke å få i gang noen varig, lønnsom drift, og selskapet opphørte antakelig etter kort tid.

Hjort overtok etter hvert ledelsen på Kongsberg. Heltzen fortsatte som assessor til 1788, da han ble utnevnt til berghauptmann nordafjells. Han ble dermed leder av Bergamtet i Trondheim, som hadde det forvaltningsmessige oppsynet med bergverksdriften i det nordafjelske Norge, som stort sett omfattet kobberverkene i Midt-Norge med Røros som det fremste, dernest Løkken, Folldal, Kvikne og noen mindre kobberverk, foruten jernverkene Mostadmark og Lesja. Heltzen skal ha vært den første som forsøkte å fremstille svovel av de store midtnorske svovelkisforekomstene, som fra 1860-årene i over hundre år skulle danne en hovedpillar i landets industrielle bergverksdrift.

Kobberverkenes drift kulminerte i annen halvdel av 1700-tallet. 1812 ble bergforvaltningen omorganisert. Det ble opprettet tre bergmesterdistrikter, Bergamtet i Trondheim ble nedlagt, og Heltzen gikk av med pensjon.

I Trondheim var det et aktivt naturvitenskapelig miljø omkring Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Heltzen ble en interessert deltaker og hadde ansvaret for selskapets bibliotek 1797–1818. Han utgav også et par geologiske skrifter. Bemerkelsesverdig er et skrift om bruk av urter, gress, lav og mose til menneskeføde i nødstider, som han publiserte 1803, rett før den beryktede “barkebrødstiden” og noen av de verste nødsårene i Norges historie.
 
Verker

►  Plan og Convention til et Norskt Skierper og Bergbygnings Gewerckskab, 1782
►  Forsøg til Metallers, Stenes og Mineraliers Paaskiønnelse, Trondheim 1790
►  Geologiske og deraf anledigede andre Betragtningers første Stykke, eller, Jordklodens Betragtning i Almindelighed, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 137–158
►  Underretning om Urter, Græs og Lav- eller Mossarter, andvendelige i Nødsfald til Menneskers Føde, Trondheim 1803