Birgitte Eggertsdatter Strahlendorff

Familie/Ektefelle/partner: Claus Jensen Dyre. Claus (sønn av Jens Lagesen Dyre og NN Andersdatter Skeel) døde etter 1459. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nevnt 1518.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Poulsdatter Dyre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Roskildehistorie.dk oppgir andre foreldre til Maren Iversdatter Dyre: Iver Jensen Dyre, til Tirsbæk & Staby, d. etter 1462, og Christine Pedersdatter (Oxe).
Reventlow.dk oppgir foreldre Iver Dyre og Johanne Skram. (Foreldre eller årstall ikke oppgitt for noen av dem.)
Hugo M-K' slektstavle og Finn Holbek har registrert foreldrene Iver Clausen Dyre og Anne Poulsdatter Dyre, som det også ser ut til er konklusjonen i DAA.

Maren giftet seg med Niels Kaas (sparre) 1535, Ringkøbing. Niels (sønn av Niels Nielsen Kaas (sparre) og Anna Flemming) ble født ca 1510; døde Etter 1582, ; ble begravet , Solbjerg Kirke pÃ¥ Mors. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I en retssag anmeldt d. 9. maj 1541 anklagede Frants Dyre lensmanden på Hald Hovedgård, Henrik Blome, for at have overfaldet ham og hans gæster udi egen gård. Henrik Blome blev derefter dømt fredløs for brud på gård- og husfreden.
(Kilde: Artikkel av Erik Langvad om Skovsgaards historie i Tapdrup bys beboerblad Tappen juni 2012.)

Fødsel:
P.g.a. nevnt i Recessen i 1536. Trolig født nærmere 1500.

Død:
I slektsoversikten for Hvide oppgis hans død til
5. oktober 1569. Dødsår 1569 oppgis også i Trap; Danmark.

Død etter 1570 i flg. Landbohistorisk selskap (Adkomstregistrering) og Gravstenogepitafier.dk.

Gravlagt:
Hentet fra .tapdrupkirke.dk/Historie:
Det synlige minde om herremanden er den store gravsten, som sidder fast i korets nordvæg. Stenen er af mørk skifermarmor, som er hentet i Belgien, men forarbejdningen er sket på et stenhuggerværksted i Århus, som har leveret gravmæler til mange jyske kirker. Indskriften forneden fortæller, at den er rejst over et ægtepar af ældgammel jysk adel, Frands Iversen Dyre og Kirsten Mogensdatter (Kaas). Frands Dyre døde på Dyresholm, dvs. Skovsgård den 5. oktober 1569, mens fru Kirstens dødsår aldrig er blevet indhugget, der står kun 15.. I buerne over figurernes hoveder er afbildet deres mødres, bedsteforældres og oldeforældres våbenskjolde, og oven over, på hver side af krucifikset, ses deres fædrene våbener, Dyre-slægtens med horn, Kaas-slægtens med mursten. I de fire runde hjørnefelter ses de fire evangelistsymboler: Matthæus-englen, Johannes-ørnen, Markus-løven og Lukas-oksen.

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Mogensdatter (mur). Kirsten (datter av Mogens Thomesen (mur) og Elline Friis) ble født ca 1500; døde Levde 1573. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes søster Birte var gift med Herman Kaas (mur). Hermans bror Hartvig var gift med Anne Juul, hennes manns søster. Dessuten ble Hermans bror Jørgen gift med hennes datter, Dorthe Juul.

Johanne giftet seg med Ove Axelsen Juul xx Feb 1572. Ove (sønn av Axel Juul og Kirsten Ovesdatter Lunge (Dyre)) ble født 21 Jan 1549 , Aalborghus slott, Fleskum herred; døde 28 Mar 1604; ble begravet 12 Apr 1604, St. Mortens kirke, Randers. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes søster, Johanne var gift med Ove Juul, bror av Anne Juul som var gift med Hermans bror, Hartvig Kaas. Johanne og Ove var dessuten far til Dorthe Juul som ble gift med Jørgen Kaas, Hermans yngste bror.

Navn:
Birgitte i flg "Kong Kristian den fjerde og hans mænd pa Bremerholm" om sønnen Stalder Kaas.

Birte giftet seg med Herman Kaas (mur) ca 1576, Thisted. Herman (sønn av Erich Mogensen (Kaas) (mur) og Anne Emmiksen) ble født ca 1545 , Gelskov, Hillerslev sogn, Sallinge herred; døde Før Feb 1614, Skovgaard, Tapdrup sogn, Nørlyng herred; ble begravet , Tapdrup kirke, Nørlyng herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Laurids Munk. Laurids (sønn av Jesper Munk og Else Stygge) ble født ca 1555 , Hungstrup; døde 15 Mai 1601, Hungstrup; ble begravet , Tved kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun skrev sig 1625 til Søndergaard og taxeredes sammen med fire andre andelspersoner til ialt 155 Tdr,Hk.

Familie/Ektefelle/partner: Tyge Galskyt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Otte Huitfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Til Ølby, nævnes 1599, skrives 1602 til Hvidbjerggaard, ejede 1606 Randrup i Fællesskab med Knud Daa, taxeredes 1625 til 149 Tdr. Hk., men var død 26 Maj s.A."

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Poulsdatter Abildgaard. Kirsten døde før 17 Des 1602; ble begravet , Solbjerg kirke, Hellum herred, Aalborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Mejlgaard.

"Hun synes at have været en meget selvstændig og driftig Kvinde, der foruden sin nævnte Fædregaard besad Hedegaard, Hersomgaard, Laage, Restrup og Skovsgaard. De havde ej Børn.

Thiset, Dansk biografisk Lexikon, under "Jørgen Kaas"




Hun var niesen til Anne Juul som var gift med Jørgens bror Hartvig.

Hun var dessuten niese (søsterdatter) av Birte Nielsdatter Kaas (sparre) som var gift med Jørgens bror Herman.

Hun er hos Roskildehistorie blandet sammen med Dorthe, datter av hennes fetter Ove (Frantsen) Juul. Sistnevnte Dorthe var gift med Rudolf von Offenberg, far til Hans K. Offenberg gift med Erica Christine Kaas. Dorthe Ovesdatter Juul, som var gift med Jørgen Kaas døde i 1634, mens Rudolf von Offenberg ble født ca 1630, så dette er opplagt feil.

Dorthe giftet seg med Jørgen Kaas (mur) 03 Aug 1600. Jørgen (sønn av Erich Mogensen (Kaas) (mur) og Anne Emmiksen) ble født 1554 , Gjelskov (Gelskov); døde 08 mai 1619, Aarhusgaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Holger Knudsen Bille. Holger ble født ca 1586. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Om Jørgen Kaas:
"Hovedgaarden Meilgaard (Medel--), Glæsborg sogn, Nørre herred, Randers amt, har bl.a. tilhørt Ove Juul til Palsgaard, hvis søn Frats Juul 1613 solgte såvel Meilgaard som Hedegaard med tilliggende skov til Jørgen Kaas til Gjelskov, der var gift med hans søster Dorte Juul."

Fødsel:
Basert på at han kom i skole 1590.

Frands giftet seg med Karen Rostrup 21 Jun 1606. Karen (datter av Hans Rostrup og Anne Gundesdatter Lange) døde før 27 Jun 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Denne Kurt Voss Nagel på Familysearch opererer også med en Erik født 1585. Ingen andre kilder har 2 barn av Herman ved navn Erik.

Fødsel:
Kilde trolig Familysearch

Død:
Død som barn

Notater:

"Niels Kaas levede i Juni 1613 og blev da med sin Broder Frands sagsøgt paa Herredagen for en skyldig Kremmerregning, de skrives da til Skovsgaard. 1618 Løjtnant paa Ove Gieddes Togt til Ostindion, faldt 11 Marts s. A. ved Gambia paa Afrikas Østkyst, efter at have "forholdt sig ganske mandelig og tapper". Hans Søskende frasagde sig Arv og Gjæld 31 Juli 1619."

Notater:

Av Skovsgaard, Tapdrup, Vejle.

"Frants Hermansen Kaas (af Muur-Kaaserne) var kjødelig Fætter af ovennævnte Hartvig Bildes Frue, Anne Nielsdatter Kaas. Han skrives til Skovgaard 1618, senere til Indyr i Salten og Gjerdrup i Sjælland; fra 24 Juni 1618 (Lensbrev af 29 Marts s. A.) fik han de Nordlandske Lene mod en aarlig Afgivt af 3050 Daler og beholdt
dem til sin Død 1638; se N. Reg.; Holm. Efterr. om D. Adelsm. I; D. Atl. III; Slange, 1. c. 837; Krafts Norges Beskr. VI, 331; Nicolaysen, N. Stiftelser III, Reg. og ovenfor ved Aarene 1619 — 22, 1624, 1625, 1627, 1635. — Den ovennævnte Søn Claus faldt i en Trefning i Skaane 1657 som Oberstlieutenant, se Wielands lærde Tidende
1727, 7-23. De to Døtre, Birgitte og Sophie, der ikke navngives hos Hofman eller Wieland, døde unge eller idetmindste ugifte (Uddrag af Fru Ide Grubbes Slægtebog paa Univ. Bibi., Msscr. No.
237, Fol)."
(Norske Samlinger II s. 511)

Østre-Rønnvik
Salten len
1625
1639 Claus KÃ¥s, Anne Hundermark
Vigerust.net: Adelige setegårder

Rødviken
Salten len
1625
1639 Claus KÃ¥s, Anne Hundermark



Hugo M-K:
Han var ejer af Skovsgaard og senere Indyr i Gildeskaal præstegjel i Salten og Gjerdrup i Sjælland. Han fik 24/6-1618 de nordlandske len mod årlig afgift på 3050 daler. Hovedgaarden Gjedrup, Egeslevmagle sogn, Sorø amt ejedes efter 1613 af Frants Kaas gift med Anna Klausdatter Hundermark, i hvis families eje den havde været i lang tid.
(Trap. Danm. V. p. 339).

Han blev gift med Anna Hundermark, CA ___ 1615, f. CA ___ 1590, Gjerdrup, (datter af Klaus Hundermark og Dorte Jørgensdatter Daae). Anna: Hun lod 1641 "Indyr" skøde til kronen.


Hugo M-K:
Frants Kaas og Anna f. Hundermark skænkede (før 1640) en kalk af sølv til Nykirken i Bergen. I en besigtigelsesforretning 1666 af Bodø kirke anføres: "Kirkens gulv fra den anden stol fra den nordre kirkedør og op til kordøren i gangen samt ganske koret omkring og om alteret med hollandske glasserede klinker lagt, hvilke salig velb. frants Kaas forærede til kirken; en god
altertavle med alterens sakramentes bønner strafferet og en skildret tavle på lensherrens stol, begge forærede af velb. Hartvig Bilde; en messehagel af gyldenstykke med baldyret krucifix og et alterklæde af gul silkedamask, skænkede af lensherre Frants Kaas' frue Anna Hundermark.
(N. Nicolaysen, Norske stiftelser III p. 586.)


INNDYR ligger i Gildeskål kommune, Nordland.

Inndyr ble først nevnt på 1600-tallet. Noe var da krongods, og annet var kirkegods. I 1633 tilbød lensherre i Nordland, Frants Kaas, kongen et makeskifte. Han ville bytte bort et gods han hadde samlet seg rundt lensherreresidensen Bodøgård mot tilsvarende gods i Gildeskål med Inndyr som sentrum. Frants Kaas var en pengegrisk og pågående herre. Det reiste seg snart alvorlig kritikk mot hans embetsførsel. På få år hadde han samlet seg et helt lite gods, og det var dette han tilbød som makeskifte. Det hele gikk også i orden. Det at han valgte seg Inndyr skyldtes nok at stedet var en pen og frodig jordbruksbygd. Og stedet egnet seg godt for større drift. Frants Kaas ble ikke boende der lenge, hvis han i det hele tatt rakk å flytte dit. I 1635 dro han til København, og på tilbaketuren i 1638 døde han i Bergen. Det må ha vært et plagsomt oppgjør for hans enke Anne Hundermark. Kreditorene hadde lenge etterstrebet hennes mann, og på flere år hadde han ikke gjort opp avgiften for lenet. I 1641 overdro hun derfor hele godset til kronen.

Kilde: ?Coldevin, Axel (1943): Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Historie. Arbeidsliv. Kultur. F. Bruns bokhandels forlag
og http://home.nvg.org/~oddso/nsh/nn-inndyr.html


Fødsel:
Født ca 1588 i flg. Hugo M-K's slektstavle.

Navn:
Han er sannsynligvis oppkalt etter faren Hermans inngiftede onkel, Frands Iversen Dyre, som Herman og hans søsken arvet Skovgaard etter, og der Herman Kaas bodde resten av sitt liv.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Hundermark. Anne (datter av Claus Hundermark og Dorte Jørgensdatter Daae) ble født ca 1590 , Gjerdrup; døde etter 1641. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Død liten.

Notater:

Fødsel:
Basert på tidspunktet for foreldrenes ekteskap og fornavnet.

Notater:

"Skrev seg 1618 til "Skoufgaard" og solgte da sin Part i Møllerup til Iver Lykke til Bigum."

"Frasagde 1619 sig og sine Søskende Arv og Gjæld efter deres af de Murianer i Ostindien tagne Broder Niels Kaas."

Nr. 3143 • København 21.06.1621
Dombog 27, Fol. 387R-388R
Iver Lykke (adel • Rebstrup, Sønderup S., Hornum H., Ålborg A.) mod Eggert Kaas Hermansen (adel)
Køb og salg - skøde (ejendom, hovedgård, skøde) • Kongen fraværende; hele rådet til stede • 1. instans.
Udfald: Domfældelse
Retsgrundlag: Skøde
Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte for at få stadfæstet skødet på Millerup [Møllerup?] Hovedgård.


Nr. 3384 • København 10.07.1622
Dombog 28, Fol. 472R-474R
Gunde Rostrup (adel • Stårupgård, Højslev S., Fjends H., Viborg A.) mod Eggert Kaas (adel)
Enkelte kontraktsforhold - kaution for gæld (gæld, kaution) • Kongen fraværende; 5 fraværende fra rådet • 1. instans.
Udfald: Domfældelse
Retsgrundlag: Breve
Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte for en kautionsfordring på 500 rigsdaler.

Død:
Drept natten til 14.august 1624 på Nytorv i Viborg av Peder Basse, "en av Johan Rantzau til Estvadgaards Folk", som ble "rettet" [henrettet].

Notater:

I Svend Aakjærs artikkel "Fjends Herreds Selvejerbønder" i Hist. Tidsskrift står følgende om gården Bregendal i Fly sogn:
"Bregendal blev siden tilskødet Kansleren Niels Kaas 1578 6 Novbr.; gennem hans Datter Anne Kaas kom den en Tid til Ulfelderne paa Moesgaard, men kom tilbage til Kaaserne, indtil Ingeborg Kaas g. m. Mikkel Jensen Ravn selv tog Bopæl paa Gaarden efter Fru Thale Kaas (Johan Anreps)."
Kommentar vedr. Niels Kaas: Anne Kaas (sparre) var kansleren Niels Kaas' søster. Faren deres het også Niels.

Omtales i DAA 1938 - rettelser - som Tale Kaas til Grønkær. Grønkær lå i Feldingbjerg sogn, Fjends herred, Viborg amt.

Familie/Ektefelle/partner: Erik Klausen Hundermark. Erik (sønn av Claus Hundermark og Dorte Jørgensdatter Daae) ble født 1580; døde 30 Apr 1617. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Anrep. Johan (sønn av Torkild Anrep og NN von Terkelberg) døde før 12 Feb 1631. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Levde ca 1650.

Johanne giftet seg med Hartvig Bruun ca 1605. Hartvig (sønn av Movrids Brun og Anne Nielsdatter Friis) ble født ca 1580; døde 1629. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fra "Jannerup Kirke" - Historisk samling af Verner Paulsen.
http://www.jannerup.sogn.dk/Historie.htm

"Fra 1626 til 1662 var det Iver Kaas, som havde retten over Jannerup kirke, han ejede hovedgårdene Ulstrup og Faddersbølgård. Efter hans død overtog sønnen, Jørgen Kaas, Faddersbølgård og retten til Jannerup kirke.

Navn:
Han skrev selv sitt navn Iffver Kaas.

Gravlagt:
Fra "Danmarks kirker", Riksarkivet:
"Grave i kirken
Af sognets tre hovedgårde: Råstrup, Ulstrup og Faddersbølgård, har kirken især været under indflydelse af de to første, idet disse i skiftende tider har ejet kirken. Det var især familien Kaas i Ulstrup, der kom til at præge kirken. I korbuen var der indtil 1887 et korgitter af fyrretræ, hvorpå der hægte en oval trætavle med laurbærramme. Denne tavle fungerer som et epitafium - på bagsiden over Iffver Kaas og hans kone Sophia Krag, og på forsiden over sønnen Hartvig Kaas og hans to koner Hedvig Schinkel og Sophie Rothkirk. Familien er begravet i korgulvet med sidste begravelse i 1688."

Iffver giftet seg med Sophia Krag 1616, Viborg. Sophia (datter av Mogens Krag og Ingeborg Kaas (sparre)) ble født 1596 , Glomstrup, Hvidbjerg, Thisted; døde 14 Okt 1648, Ulstrup, Hundborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Skovsgaard (Tapdrup, Vejle), Faddersbøl og Rosendal.

Stilling viceadmiral, Faddersbøl, Han var ejer af "Faddersbøl", var 1624 kaptajn, befalingsmand i 1644 på "Lindormen" tilhørende Kristian d. IV's flåde i Listerdyb.



Fra "Stamtavle for slægten Kaas - 1917":
"Ulstrup og Faddersbøl, Hundborg sogn, Hundborg herred, Thisted amt, var i tidligere tid komplette hovedgaarde, men nu kun almindelige avlsgaarde."
Trap. Danm. V. p.147)

"Blandt ejerne til Faddersbøl nævnes: Sofia og Inger Kaas 1610. Deres brodersøn Stalder Kaas, skibskaptajn 1628. Hans brodersøn Jørgen Kaas Iversen, som giftede sig i Holland; hans broder Hartvig Kaas (+1704) og frue Sofie Rotkirk. Deres døtre Sofia, Inger og Magdalene Kaas."
D. Atl. V. p. 480).

Stalder giftet seg med Regitse Bille 1636. Regitse (datter av Claus Bille og Ingeborg Parsberg) ble født 18 Des 1609 , Vandaas; døde 13 Apr 1672, Faddersbøl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Til Skovsgaard og Skibstedgaard (Hellum H.), skrives 1624 til Møllerup, pantsatte 1632 og 1637 Skibstedgaard til sin broder Stalder Kaas.
Blev 1631 tilsagt til Dronning Sophies begravelse, blev 1634 tilsagt til Prinsens bryllup og var da ugift, ville 1651 holde skifte med sine børn, nævnes endnu i Adelsmandtallet 1655."

Skibstedgaard i Hellum herred er etter all sannsynlighet feil, selv om Trap hevder dette. (Trap har også koblet andre personer i slekten til feil gods, men med riktig navn.) Riktig gods må være Skibstedgaard i Ydby sogn, Refs herred. Dette stemmer med eierlisten for godset, der også barnas og deres ektefeller senere står oppført. Dessuten er Christens 1. hustru, Anne Galt gravlagt i Ydby kirke (kilde Thisted museum).

Død:
Opptrer helt til 1670 i register over skifter ved Viborg Landsting.

Christen giftet seg med Anne Galt ca 1635. Anne (datter av Axel Galt og Mette Bendixdatter Rantzau) ble født ca 1590; døde 1647; ble begravet , Ydby kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Dyre. Mette (datter av Iver Dyre og Elsebet Galskyt) ble født ca 1590. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Trolig hun som er nevnt i rostjenestelisten av 1625 der hun i forening med andre kvinner er "taxerert til een Hest tilovers 18 1/2 Td., altså ialt 330 Tdr. Hartkorn."

Døpt:
"døbt til Grønkjær 1626"

Fødsel:
Anslått fødselsår.

Notater:

Fødsel:
Anslått fødselsår.

Notater:

Fødsel:
Anslått fødselsår.

Notater:

"Til Brusgaard (Galten H.) og Rekkergaard. - Var fra 1614 i huset hos sin faster Dorte Juul [g.m. Jørgen Kaas], kom 1620 i Sorø Skole, berejste Holland og Frankrig fra 1630-1633, 1633-1638 Sekretær i Kancilliet og blev i den tid brugt paa et par sendelser udenlands, fik 1642 et Prælatur i Lund Domkirke, var 1643 Korporal ved den Jyske Rostjeneste.
Skudt af de Svenske."

Familie/Ektefelle/partner: Elsebe Jensdatter Juel. Elsebe (datter av Jens Hermansen Juel og Ide Hansdatter Lange) døde e. 1679. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Til Stårupgård (1651-1682) (Højslev S., Fjends H.), Østergård (-1648), Skovgård (-1648), Agersbæk (-1648- -1650) (Hee S., Hind H.) og Låge (1670/71-1678) - 1617 hos fasteren Dorte Juul og hendes mand Jørgen Kaas, 1622 til Sorø Akademi, 1627 page for hertugerne Frederik (III) og Ulrik, 1629 afgang fra Sorø og i huset hos faderens fætter Malte Juul, fulgte denne 1631 på sendelser til Moskva, 1633 til Holland, tjenestgørende ved oberst Holger Rosenkrantz livkomp., studerede 1636-38 i Paris, 1639 hofjunker, 1640 med Hannibal Sehesteds gesandtskab til Spanien, 1634 med greve Valdemar Christian på dennes mislykkede frierfærd til Rusland, 1644 (brev 1646 (31. maj)) - 1657 forlenet med Dueholm Kloster på Mors, 1644 kaptajnløjtnant ved Henrik Rantzaus reg., har muligvis arvet Rekkergård hvortil han skrives 1646, 1653 (30. apr.) ritmester ved det nyoprettede landeværnsrytteri, 1657 (18. mar.) - 1664 forlenet med Nedenæs (Agdesiden og Lister len), 1658-60 guvernør på fæstningen Frederiksholm, leverede under Københavns belejring tømmer fra Norge til byens forsvarsværker, var 1661 som lensmand i Nedenæs indblandet i bøndernes oprør over en forhadt foged, var s. å. medunderskriver af suverænitetsakten."

Hans giftet seg med Elisabeth (Lisbeth) Krag 20 Sep 1646, Viborg. Elisabeth (datter av Niels Krag og Jytte Høeg (Banner)) ble født 6 Nov 1621 , Asmild kloster, Nørlyng herred; døde etter 1690; ble begravet , Viborg domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det er sannsynligvis ham som er innskrevet som student ved Universitetet i Leyden i 1636, 25 år gammel:
"1636 Aug. 28. Tuko Belo Danus l). 22, math. stud.
- Erasmus Altoor Danus. 26, math. stud.
Sept. 23. Hermannus Kaas Nob.Danus. 25, math. stud.
30. Georgius Fræm Danus Il). 34, phil. stud.
- Christianus Brockmannus Danus"). 25, phil. stud.
- Johannes Matthias Danus4). 24, phil. stud."

Hans fødselsår må dermed være ca 1611 - altså tidligere enn 1615, som var anslått tidligere.

Herman som studerte i Leyden kan neppe være Iffvers sønn Herman om oppgitt alder er korrekt, ettersom han må være født etter Iffvers giftermål i 1616.

Om hans yrkeskarriere står det i DAA 1917 følgende:
"..opholdt sig 1645 i Rusland (52), fik 1646 Bestalling som Ritmester i Fyn, atter aftakket 1651 (53), 1653 ansat igjen ved den jydske Rostjeneste, 1656 i diplomatisk Sendelse til Rusland (54), anførte 1657 Rytteriet paa Samsø (55), blev 9 Jan. 1658 Oberstløitnant ved Joakim Kørbers Reg. (56),

Note 52: Skaanske Tegnelser VH. 62
Note 53: Sjællandske Registre XXI. 568, Sjællandske Tegnelser XXXII. 16
Note 54: Smst. (= Samme sted) XXXII. 567, Danske Magazin 3. IV. 282, 286
Note 55: Sjællandske Tegnelser XXXIV. 277, 301
Note 56: Smst. (= Samme sted) XXXIV. 322.

Det er en mulighet for at noen av registreringene på ham gjelder Iffver Kaas' sønn Herman, jfr. ham og etterfølgende:

Det hersker forvirring om hvilke opplysninger som gjelder Iffver Kaas' sønn Herman og hvilke som gjelder fetteren Herman, sønn av Frands Kaas.

I dansk Personalhistorisk Tidsskrift 1-5 sto nedenstående under Herman Kaas, sønn av Iffver Kaas:
"Aftakkedes 1651 ved hærens indskrænkning som ritmester i det fyenske rytteri; fik 1653 4'de kompagni af det jyske rytteri; blev 12/12-1657 øversteløjtnant og 20/12- ritmester. (Vaup II 783)."

I DAA 1917 er noen av disse opplysninger overført til Herman Kaas, sønn av Frands - men ikke alle.

1. nyttårsdag (Fest. Circumcis.) 1651 sto "Hermand Kaas, Rittmester" fadder for Ellen Cathrin" i Sct. Nicolai kirke i Kolding. Faren er oppgitt til Ob.lietenaant Br.d..ldt H..ss(utydelig - muligens Hvass).

Fødsel:
Utifra alder oppgitt ved innskrivelse på Universitetet i Leyden.

Gravlagt:
Rettelse DAA1944.

Herman giftet seg med Magdalene Kruse 07 Okt 1649, Viborg. Magdalene (datter av Otto Kruse og Sophie Staverskov) ble født før 1629; døde e. 1690. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Død ugift".

Notater:

"...blev 2/4-1657 major og omtales samme år som oberstløjtnant."

E. A. [1618]kom velb. Frants Kaas og hans velb. Frue, Anna Hundermark, til Nordland i Augusti Maaned.4* E. A. blev hans velb. Søn Claus født og blev christnet den 6 Septembris i Bodø Kirke, og var disse Fadder: Laugmanden Jørgen Henriksøn, H. Mauritz i Rødø, Anders Kane [ell. Kare?], Foged i Lofoden, H. Arne, Pastor til Stelen, Jens Durup i Selver.
(Norske Samlinger II, s 498.)

411. 1641-45. Klavs Kaas blev 30. Mai 1641 Løjtnant (100 Dlr. in specie), men udnævntes Paaske 1643 til Kaptejn (200 Dlr.) og fungerede d. A. en Maaned. 1644 sejlede 3. Apr.-13. Okt., var Kaptejn paa De tre Løver i K. J. Grabovs Eskadre paa Kolberghede og toges med sit Skib Fides af Svensken under Lolland, men kom fri 26. Okt. 1645. I Dec. ansøgte han om at forløves en Tid lang med Bibeholdelse af Lønning, men Kongen resolverede, at Forlov kunde han faa, men ingen Penge, eftersom det kom Kongen tungt nok an at besolde dem, som forblev til Stede. Derpaa forløvedes K. K. 27. Dec. 1645. - K. K. til Gerdrup var Søn af Frans K. og Anna Hundermark, fødtes 1618, var gift med Anna Barbara von Kaltenhoff og faldt i en Træfning til Lands i Skaane 1657 som Oberstløjtnant 3).
3) Sj. Reg. 21, 55. 281. Klæd. 1643 45. Bruun, Kolbh. 34. Garde, Efterr. I, 142. Breve VI, 113. N. Saml. 8vo II, 498 Pers. Tids. V, 273.

Død:
Falt i trefning i Skåne.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Barbara von Kaltenhoff. Anna ble født ca 1620 , Lifland; døde etter 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Hennes fornavn står kun med åpent rom i Norske samlinger II, s 502.

Notater:

Til Skovsgaard og Møllerup.


Død:
Følger av ektemannens neste gifternål.

Dorothea giftet seg med Didrik Blome 1640-1652. Didrik (sønn av Wulf Blome og Adelheid Rantzau, von) ble født 26 Jul 1620 , Testorf, Gudow, Slesvig-Holstein; døde 23 Jun 1681, Refstrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I anm. 46 nævnes 2 døtre Birgitte og Sofie, som døde unge eller i det mindste ugifte.
(Norske samlinger II p. 502)


?I Hugo M_K's første slektstavle står hennes fødsel anslått til 1624, og at hun døde ung.
Frants Kaas er i anm 46 Norske samlinger II s 502 oppgitt med to døtre.
Personalhistorisk indskrift II s. 170 skriver at Frants Kaas fødte en datter i 1619 som døde i samme måned. Enten er dette en unevnt tredje, eller så må det være Sofie, ettersom Birgitte døde i 1649. Uten dokumentasjon på en tredje datter, registreres Sophie som den som ble født og døde i 1619.

Død:
"Død ung" i følge DAA 1917. Kilden for opplysningen er ikke oppgitt.
I Norske Samlinger II s 511 (Noter til "Optegnelser fra Nordlandene") står det:
"De to Døtre, Birgitte og Sophie, der ikke navngives hos Hofman eller Wieland, døde unge eller idetmindste ugifte (Uddrag af Fru Ide Grubbes Slægtebog paa Univ. Bibi., Msscr. No. 237, Fol)."

Notater:

Hugo M-K mener han er identisk med en annen.

"Edelknabe".
"Kristian d. IV's hofstats aarlige besoldning 1642:"Peder Kaas's Edelknabe aarlig til Stofflepenge 14 daler cour"
(Dansk Magasin V. p. 206)"

Peder Kaas, var 1642 og 1646 Edelknabe hos Kongen (66), 1658 Fænrik under Oberst Georg Stedingh i Skaane, var 1672 Løitnant ved sjæll. nat. Inf.-Reg., 1685 Menig ved Drabantkorpset.

Familie/Ektefelle/partner: Theodor Dominique Laurent de Luneville (Longueville). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte etter Jørgen Kaas til Faddersbøl

Dueholm, Ørum og Vestervig amter
Skifteprotokol 1699-1704 B 1A - 128 - fol.62B.

5 Jørgen Kaas til Faddersbøl [i Hundborg sogn]. 29.5.1700, fol.62B.
Enkemand efter [Anne Marie Frandsdatter de Wetter]. B:
1) Else Kaas, enke efter Jens Fursmann, løjtnant
2) Sofie [Margrethe] Kaas.
FM: farbror Hartvig Kaas til Ulstrup [i Hundborg sogn].
Afdøde døde i Oluf Nielsens gård i Hundborg.
Registrering 27.1.1700.

Ord i klammer er innnsatt av Brejl

Kilde: http://www.brejl.dk/dueholm.htm#due1699

Notat av Søren Nygård (Nygårds sedler::

"[?.?. 34.253]
Kås, Jørgen
til Faddersbøl
+ i hr. Oluf Nielsens gård i Hundborg, hvor han boede, 1700. Registrer. 27/1
(Skifte i Dueholm m. fl. amters skpr. 62)

Børn:
[f.1651] Else, enke eft. løjtn Jens Fuursmand
[f. 1648] Sofie (Margr-), jmfr, hvis farbror Hartvig Kås til Ulstrup på hendes vegne fragikk arv og gield.

Boet vurderet til 7 rd. 4 p (?) 10 sk., var ganske insolvent."


Død:
Skiftet etter ham er registrert 27. jan 1700. Avsluttet 29. mai 1700.

Trap; "Danmark" 1698-1906 oppgir hans død til 1698 - som, utifra skiftet, trolig er feil. Danmarks Adels Aarbog oppgir også 1698, uten kildehenvisning - muligens hentet fra Trap; "Danmark".

Jørgen giftet seg med Anna Maria de Wetter ca 1643, Geldern. Anna (datter av Franz de Wetter /de Vetters) og Anna Lampe) ble født , Nederland; døde etter 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ble 26 juli 1655 sammen med Christen Hvas beskikket til "Commisarier" på skiftet etter Jacob Krabbe til Lindberg.

I dansk Personalhistorisk Tidsskrift 1-5 sto nedenstående under hans person, men er i DAA 1917 overført til fetteren Herman Kaas, sønn av Frands:
"Aftakkedes 1651 ved hærens indskrænkning som ritmester i det fyenske rytteri; fik 1653 4'de kompagni af det jyske rytteri; blev 12/12-1657 øversteløjtnant og 20/12- ritmester. (Vaup II 783)."

I en note til hans person sto følgende i PhT 1-5:
"Herman Kaas henvendte i forening med oberst Kristofer Hvas i februar 1658 en begjering til Kongen om, at de, der var blevne ruinerede i stift Bremen komne fra al deres formue i Jylland og med deres underhavnede officierer var blevne dismonterede, måtte bekomme noget til Recrut og noget af deres resterende besoldning. (F. Hvas. Familien Hvas IV. p. 186)."

Disse opplysninger fremkommer ikke i DAA1917.

Død:
I et utdrag av en tingbok fra Hundborg referes et utdrag av et skifte 13. november 1670 etter "Herman Kaas Iversen til Øllingsøe". Om skiftedatoen er gjengitt korrekt, må han være død i 1670 (evt. før).

I følge Danmarks Adels Aarbog 1917 døde han i 1675 paa Orebygaard (Sakskøbing landsogn, Musse herred, Maribo amt). På dette tidspunkt var Orebygaards innehaver grev Christian Holck i følge eieroversikten. Dette dødsår og dødssted er derfor sannsynligvis feil.

Herman giftet seg med Birgitte Kirstine Pors før 1655. Birgitte (datter av Rudbek Pors og Sophie Kirstine Kaas (mur)) ble født før 09 Sep 1638. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Han giftede sig i Frankrig. Der er muligvis efterkommere der."

Notater:

I da. Personalhistorisk tidsskrift 1-5 står hun oppført kun som gift med Iver Krabbe. I DAA1917 er ekteskapet til Krabbe overført til Christens datter Birgitte, mens hun der står oppført gift med "Johan Hartvig Brun (af Vindumgaard)". Denne går ellers i DAA under navnet Hartvig Johan Brun, hvis onkel Hartvig Brun til Vindumgaard var gift med Birgitte Kaas's tante Johanne Kaas.
Det er ingen kilder eller forklaringer på disse registreringene. Ekteskapet mellom Johanne Kaas og Hartvig Brun er imidletid bekreftet av gravstenogepitafier.dk. Utifra Kaas- og Krag-familienes forbindelse til Bruun er det godt mulig at Hartvig Johan Brun var gift med en Kaas, men det savnes dokumentasjon på at Hartvig Johans hustru faktisk het Birgitte, og at man ikke, som i andre tilfeller, har valgt den utifra daværende oversikt, mest aktuelle.

Familie/Ektefelle/partner: Iffver (Iver) Krabbe. Iffver (sønn av Jakob Krabbe og Maren Christensdatter Lange) ble født ca 1625 , Damsgaard, Ferring sogn, Vanfuld herred; døde etter 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Skutt i Skåne.

Notater:

"Han nedsatte sig i Bayern og har sikkert efterladt familie der."

Notater:

"... f. 1627 paa Ulstrup, nævnes blandt de ugifte ved Hyldingen 1655, 1656 immatr. ved Universitetet i Strasborg (91), 1658 Løitnant ved Ritmester Wolffelts Rytter-Komp., underskrev 1661 Suverænitetsakten (92), kjøbte 1664, men solgte 1669 Høiris paa Mors til Poul Klingenberg. havde 1678 staaet ti Aar i fremmed Herretjeneste, 1675 Kaptain ved Fynske Nat. Reg., der laa ved Wismar, blev i Nov. 1680 reduceret, boede 1689 paa Toftum."

Thisted Købstads Tingbog - 1683
Laurits Nielsen, forrige rådmand, tiltaler folk for skyld efter regnskabsbog. Laurits Nielsen tiltaler velb. Mogens Kaas på Toftum og Vil Orning til Nystrup for skyld efter regnskabsbog. De skal betale inden 15 dage.


Etter å ha solgt Højriis kjøpte han etter all sannsynlighet straks Toftumgaard, som han så trolig eide uavbrutt til 1689, selv om noen av barna i perioden er født andre steder (sikkert som følge av hans militære oppholdssted).

Både Toftumgaard og Højriis var gods som etter tur hadde tilhørt Iffver Krabbe, men som han hadde solgt - sikkert p.g.a. pengemangel. Mogens kjøp av Højriis er trolig med kapital fra arveoppgjøret etter faren Iffver Kaas.

Mogens giftet seg med Agathe Skinkel 1662. Agathe (datter av Laurids Skinkel og Sophie Parsberg) ble født 1641; døde ca 22 Apr 1689, Toftum, Heltborg sogn, Refs herred, Thisted amt; ble begravet 29 Apr 1689, Heltborg kirke, Refs herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fra DAA 1917:
Ingeborg, begr. 25 April 1676 fra Redsted Kirke; g. m. Mikkel Rauffn i Bregendal.

Bregndalgaard nævnes hos Arent Berntsen som Hovedgaard, men betegnes 1660 som Bondegaard, da Iver Kaas til Ulstrup skødede den til Datteren Ingeborg, der havde ægtet en ufri Mand Mikkel Jensen Ravn. De solgte den 1671 til Enevold
Kaas, som 1676 skødede den til Hans Juul til Staarupgd. 1572 havde Kronen mageskiftet den til Niels Kaas til Taarupgd.


I artikkelen "Fjends Herreds selveierbønder" i Hist. Tidsskr. 2-9 står det: "... indtil Ingeborg Kaas g. m. Mikkel Jensen Ravn selv tog bopæl paa Gaarden efter fru Thale Kaas (Johan Anreps)".

Navn:
Det står Ingeborg Kaas Iffversdatter i begravelsesprotokollen.

Død:
Utledet av begravelsen.

Familie/Ektefelle/partner: Mikkel Jensen Ravn (Rauffn). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død liten.

Notater:

"1673 4/6 (J. T. nr. 21) herefter som tilforn uforhindret at nyde og beholde diriktr. [?] over Vensyssel Provsti eft. det ham givne brevs indhold."

Navn:
Omtales ofte som Hartvig Iversen Kaas.

Hartvig giftet seg med Helvig Schinchel (Skinkel) 1663. Helvig (datter av Laurids Skinkel og Helle Lauridsdatter Grubbe) ble født 1643 - 1644 , Gjerskov; døde 05 Jun 1665, Ulstrupgaard, Thy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hartvig giftet seg med Sophia Rothkirch 1668. Sophia (datter av Wenzel Rothkirck og Kirsten Reedtz) ble født Mar el Apr 1644; døde bef. 20 Jan 1719, Faddersbøl, Hundborg herred, Thisted amt; ble begravet 20 Jan 1719, Hundborg Kirke, Hundborg herred, Thisted amt . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

DAA 1917: "Boede endnu 1705 hos sin Søn paa Strandbjerggaard (73); g. 1637 m. Iver Krabbe (af Damsgaard), levede 1661."
Oppgitt kilde: O. Nielsen, Historisk-topografiske Efterretninger om Skodborg og Vandfuld Herreder, s. 164.

Gravlagt:
Finner henne ikke i årene 1708-1710 i denne ødelagte kirkeboken.

Død:
Kilde: Ulmarweb.dk

Notater:

Det er flere Kaas-familier som har fått påført en sønn Herman og/eller en sønn Hartvig uten tilstrekkelige opplysninger som påviser deres eksistens eller tilhørighet - Christen Kaas og Herman Kaas til Refstrup. Det kan virke som disse er lagt inn i slektstreet som "alternative/mulige" plasseringer for personer som senere har fått sin plassering et annet sted i slektstavlen.

Det er ikke ennå verifisert at det er hold i kilder for at den Hartvig som man oppgir karrieren til, var en sønn av Christen. Han står ikke som medunderskriver av farens panteerklæring på Skibstedgaard, slik hans søstre gjør (evt. ved sin ektemann).

Fødsel:
Utifra karrieren ser det ut til at han er født en del år senere.

Død:
Levde etter 1684. Sto i følge kilder som eier av Skibstedgaard en gang mellom 1684 og 1691. Dette er imidlertid ikke verifisert.

Notater:

Fødsel:
Må være født senere enn ca 1610 som Hugo M-K antar. Birgitte må være førstefødte. Født ca 1633 i flg. DIS Norge - kilde ikke oppgitt.

Gravlagt:
Kan ikke finne henne i begravelsesprotokollen for Hvidbjerg, heller ikke i Nyborg - pluss minus 2 år.

Familie/Ektefelle/partner: Knud Holck. Knud (sønn av Eiler Holck og Rigborg Bille) ble født ca 1630 , Sdr. Skovsgaard; døde , Helsingør. Lynge-Kronborg h, Frederiksborg a.; ble begravet 14 Des 1676, Helsingør Skt Olai kirke, Lynge-Kronborg h, Frederiksborg a.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Palle Kaas (sparre). Palle (sønn av Enevold Kaas (sparre) og Helvig Rodsteen) ble født 1658 , Lyngholm; ble døpt 08 mai 1658 , Hvidbjerg kirke; døde nov-des 1699. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I slektsoversikten for Kaas i da. Pers.hist. Tidsskr. 1-5 er han oppført kun som "kaptein Richard".
I testamentet til Magdalene Kaas (enke etter Palle Kaas) fra 1707 står de gjenlevende søstrene Ingeborg og Margrethe nevnt. Der står det: "Ingeborg K., kapt Recurs enke".

Død:
Hun er oppført i testamentet til søsteren Magdalene Sophie Kaas, enke etter Palle Kaas på Lyngholm, datert 27. okt 1707:
"Ingeborg K., kapt Recurs enke, og Margrete K., enke eft. Theodorus de Luneville til Skibstedgård skal for livstid have frit ophold på Lyngholm.

Familie/Ektefelle/partner: Bartram de Recou. Bartram døde før Okt 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun er noen steder feilaktig oppført som ektefelle av Johan Valentin Schubart (1630-1709), begravet i Harte kirke feb 1700 - samme kirke som mannen senere ble begravet. Begravelsesprotokollen 6 feb 1700 har oppført navnet Mette Kaas. (Mettes opphav - er foreløpig uklart.)
Kapt. H. W. Harbou hevdet i dansk Pers.hist. Tidsskrift 2-4 1889 at "en Jomfru af denne Linie var gift med Stamfaderen til Familien von Schubart." Dette nevnes i forb. m. Christen og Frands (Hermansen) Kaas, men han mener nok linjen etter faren Herman Kaas, f. ca 1545. Her henviser han til slektoversikten for Kaas i da. Per.hist. Tiddsskr- 1-5 hvor hun står oppført med ektemannen "oberstløitnant v. Schubart."

I følge søsteren Magdalenes testamente fra okt 1707 (kilde: Nygaards sedler) levde Margrethe, da det ble skrevet, som enke etter Theodor de Luneville (Longueville?). I eierlisten for Skibstedgaard i Ydby sogn (!) står også Theodor de Luneville oppført.



Bar et barn (av en annen familie) til dåpen 2. mai 1666 i Heltborg kirke (der fetteren Mogens Kaas noen år senere bodde). Hun skrives da til Skibstedgaard.

Navn:
Margrete i Hartvigs slektsbok. Margrethe skrevet i skibstedgaard.dk/historie.php - er nok den sannsynlige skrivemåten.

Død:
Hun er oppført i testamentet til søsteren Magdalene Sophie Kaas, enke etter Palle Kaas på Lyngholm, datert 27. okt 1707:
"Ingeborg K., kapt Recurs enke, og Margrete K., enke eft. Theodorus de Luneville til Skibstedgård skal for livstid have frit ophold på Lyngholm.

Familie/Ektefelle/partner: Theodor de Luneville (Longueville). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun er hos Roskildehistorie blandet sammen med Dorthe Ovesdatter Juul som var kusinen til hennes far. Sistnevnte Dorthe var gift med Jørgen Kaas og døde i 1634, fire år etter Rudolf von Offenbergs antatte fødselsår.

Bar et barn til dåpen 1. nov 1677 i Nyborg kirke, Vindinge herred, Fyn.

Navn:
Dorothe står i kirkeboken for Nyborg 1. nov. 1677, da hun bar et barn til dåpen.

Familie/Ektefelle/partner: Rudolf von Offenberg. Rudolf ble født ca 1630 , Nyborg, Vindinge herred, Svendborg amt; døde 10 Mar 1681. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Til Stårupgård og Frøstrup (-1682- -1687) (Lunde S., V. Horne H.) -, 1664 på Sorø Akademi, før 1670 hofjunker og rejste s.å. til Frankrig hvor han meldte sig til hæren, 1675 ved livreg., hvor han 1676 blev major ved reg., der i de følgende år deltog i kampene ved Helsingborg, Landskrona, Kristiansstad og Lund, 1682 (8. apr.) oberstløjtnant og kommandant i Kristiansand m. fæstningerne Christiansholm og Frederiksholm, 1683 (27. mar.) chef for Smaalenske reg. og kommandant på Akershus, afgik 1687 fra reg. og blev 1688 (7. febr.) oberst og chef for 3. Marinerbat. i Norge, indtil denne kort tid efter reduceredes, herefter rejste han til Frankrig, hvor han 1690 (1. mar.) af kong Ludvig XIV som oberst udnævntes til chef for regimentet »Youl Danois« bestående af danske soldater bestemt for kong William III's felttog i Irland, der ved et uheld strandede i Frankrig, reg. afgik 1692 til Katalonien, og ændrede s.å. navn til »Royal Danois« da det skænkedes til Christian Gyldenløve, Juul fungerede herefter (4-5. aug.) som oberstløjtnant og næstkommanderende, 1693 blev reg. forlagt til Flandern, hvor det led store tab, 1696 (3. jan.) brigadier d'infanterie, s.å. afgik reg. til de italienske stater, hvor det i de følgende år deltog i hårde kampe, sluttelig i erobringen af Barcelona, efter fredsslutningen i Rijsvijk opløstes regimentet 1698, derefter sat á la suite ved reg. Zurlauber, 1700 (1. mar.) - 1704 (26. okt.) kommandant i fæstningen Lille, 1704 (26. okt.) maréchal de camp (generalmajor), med tjeneste ved Rhinen, indtil han 1712 udtrådte af den franske hær, året før havde han forgæves ansøgt om at måtte genindtræde i den danske hær, ansås for at være katolik, sine sidste år levede han hos datteren og svigersønnen på Neuenburg."

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Sophie Kaas (sparre). Johanne (datter av Jens Kaas (sparre) og Karen Reedtz) ble født etter 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Løitnant i "Søetaten".

Fødsel:
Det står 8 okt. 1658 i navalhistory.dk, som opplagt er feil, ettersom han er oppkalt etter sin farfar og derfor er første sønn.

Notater:

Rettelse til DAA 1917 i DAA 1938: "Magdalene Kruse, boede 1690 i Jylland. Christen 2) "som for ungefehr for fire Aars Tid siden fra sine Paarørende udi Jylland er bortrejst, men ikke vidstes hvorhen". var atter 1690 hos Moderen. De 4 Søskende 3)-6) [i DAA 1917] døde før 1690."
Kilde er ikke oppgitt.

Notater:

Gravlagt:
Det står "begr 30. nov 1657" under rettelser i DAA1944. Det skulle ha stått 30. sept.

Død:
I begravelsesprotokollen står det:
"Den 30 Sept bleff Ærlig og Vælb. Jomfru Anna Kaas Begraffenn som døde Aff Børnexxxx her i mit Huus i sit Alders 4 1/2 Aar."

Notater:

"Page hos Enkedronningen, 1676 Fænrik ved Feltherrens Reg.- var 1679 Løitnant ved Prins Georgs Reg., men s. A. slettet av Etaten."

Notater:

"Fænrik ved Livreg. til Fods, flygtede 1671, fordi han paa Lehns Vinhus havde dødelig saaret Ove Rosenkrantz.
Laa 1678 som Fænrik ved nordre jydske nat. Inf.-Reg. i Wismar, afsk. s. A.
1684 Fænrik ved jydske Reg.
1685-86 Drabant, skal derefter have opholdt sig ved Ludvig XIVs Hof, hvor han antog Katholicisme.
Gik derefter i Kurfyrsten af Cølns Tjeneste og tjente sig op til Oberst.
Søgte 1696 om Tilladelse til at vende tilbage til Danmark.
Overamtmand i Pfaltz."

Død:
DAA's opplysning "levede 1737" må være feil.

Johannes giftet seg med Franciska Marie Cathrine von Viermondt (von Virmund) 8 Okt 1682. Franciska ble født før 1668 , Bruckhof, Køln, Rheinland, Tyskland; døde 26 Mai 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes farbror fragikk på hennes vegne all gjeld ved skiftet etter hennes far Jørgen Kaas, reg. 27. jan 1700. Boet (uten gjeld) ble vurdert til litt over 7 riksdaler.

Navn:
Sophia i flg. Justitsprotokol for Hillerslev-Hundborg Herreder - 1688.

Død:
Hun står oppført i skiftet etter sin far Jørgen Kaas, reg. 27. jan 1700.
Skifte i "Dueholm m. fl. amt skifter"

Notater:

Hennes fars bo ble vurdert til noe over 7 riksdaler. Men han var insolvent. Else fragikk trolig arven i likhet med sin søster Sophie Margrethe. Hun står i skiftet oppført som enke etter "løjtnant Jens Fuursmand".

Fødsel:
Født 1651 i følge skiftet etter faren. Danmarks Adels Aarbog 1917 oppgir fødselsår 1652 - uten henvisning.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Christensen Fursman. Jens ble født 1651; døde aug-sep 1695, Nykjøbing; ble begravet 04 Sep 1695, Nykjøbing, Mors. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det står spørsmålstegn bak hans plassering i slektstreet i PhT 2-4, som nok betyr at man ikke er sikker på hans herkomst. I DAA 1917 er det ikke markert usikkerhet ved hans plassering.

"Mulig den 1690 i Garnisonskirke i Kjøbenhavn begravne 30aarige Løjtnant Kaas."

Gravlagt:
Usikkert om det er Hans Kaas ettersom det står "løytnant Kaas".

Notater:

Hun er sannsynligvis den eldste, oppkalt etter sin farmor.

"Lollands historie bd 1" av V. Rhode. 1776, opplyses det at hun i 1680 ble gift med oberst Jacob Geweke, kommendant til Nakskov. Han kjøpte Søllestedgaard av Steensen.

Død:
Ved skiftet etter søsteren Berithe (Birgitte) Cathrine i 1715 var det usikkerhet om Sophie Kirstines oppholdssted. Muligens var man også usikker på om hun levde. Slektninger ble forespurt, men hadde ingen opplysninger.

Hun må være død før 7. juni 1739, uten etterkommere som fortsatt levde, ettersom hun ikke er nevnt i sin bror Ivers testamente.

Sophie giftet seg med Thomas Mikkelsen Holdentze 10 Jan 1679, Nakskov, Lolland. Thomas døde 1684, Nakskov, Lolland; ble begravet 15 Feb 1684, Nakskov, Lolland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ledet overfallet på svenskene på Norderhov gård på Ringerike i 1716. (Se f. eks. Wikipedia)

Kaas, Iver Herman.
- Pr.lnt. ved Palle Krags gev, inf.regt. 29/4 1687.
- Ansatt ved Bøynenbourgs gev. inf.regt.
1/1 1688.
- Det heter Gyldenløves gev. inf.regt. fra 12/3 1695. Ansatt som pLlnt. ved Hausmanns gev. inf.regt. 1/1 1701.
- Kpt. ved Fölckersams gev. drag.er S.fjelds fra
20/6 1702.
- Maj.s kar. 8/9 1712. Virk. maj. ved Øtkens nasj. drag.er og chef for Oplandske komp. 2/5
1713.
- Førte kom.doen pa norsk side under det raske overfall pa Norderhaug [Norderhov - red. anm.]prestegård natten til 29/3 1716.
- Avskjed 11/10 1723 med obl.s kar. Død 7/6 1739 pa gården Tiender [Tinden - red. anm.] i
Fett [Fet - red.anm], hvor han losjerte hos klokker Arne Hovelsen.
- Ugift.

Blev 1687 d. 28/4 løjtnant ved det ene nye gevorb. regiment tilfods, 1702 20/6 kaptain ved de gevorbne dragoner. 1712 d. 8/9 major og fik 1713 d. 2/5 oplandske kompagni ved oberst Øtkens dragonregiment. Afsked 1723 11/10 med titel af oberstløjtnant.
Han døde Tinden i Fet 1739 d. 7/6 kl. 6 morgen.
I novbr. 1737 havde han optegnet sine arvinger som var 3 broderdøtre. Boet sluttedes 1740 d. 28/9 og udleveredes til arvingerne; det udgjorde over 3000 Rdl.


Fødsel:
Det står "79 år" i begravelsesprotokollen. Skulle tilsi at han ble født 1658-59.

Død:
"Døde på Tinden i Fet kl 6 morgen".

Notater:

Død:
"Død lille".

Notater:

Død:
Hundborg Herreds Tingbog -1681
10. Januar.
Jep Pedersen Trans på Niels Kås til Bækmark hans vegne irettelægger en opsættelse af 23/11 1680 her af tinget, hvorefter Niels Kås på sin sal. søsters dattersøn, Rubech Kås, nu under militien og i kgl Majestæts tjeneste, hans vegne har ladet indstævne Jørgen Kås til Faddersbøl angående Rubech Kås's fædrene arvelod, som Jørgen Kås, der var værge og formynder, skal have solgt, hvad Niels Kås mener, ikke burde være gjort, og at Jørgen Kås derfor med penge bør tilfredsstille og betale Rubech Kås, eller også skal der gøres indførsel i hans bedste bo og gods. Jørgen Kås stævnes til at møde med lodseddelen på jordegods og løsøre, som ved skiftet tilfaldt Rubech Kås, og som Jørgen Kås som formynder skal have modtaget. Jørgen Kås bør gøre rede for hans brodersøns arv og sit værgemål. Sagen blev opsat 6 uger.
Dernæst irettelagde Jep Trans et indlæg, som indeholder uddrag af skiftet 1670 13/11 efter afgangne Hermand Kås Iversen til Ølingsøe, hvis enke var Birgitte Kirstine Pors, Niels Kås's søsterdatter. Deres børn er Iver Kås, Rubech Kås, Erich Kås. Sophie Kirstine Kås og Birgitte Catrine Kås. Da Rubeck Kås nu er kommet til den alder, da han selv vil modtage sin fædrenearv, eller lade en anden, som han betror dertil modtage den, eftersom han er i kgl. Majestæts tjeneste ved det kompagni til hest, han har givet sig under. Rubech Kås har derefter bedt Niels Kås om at modtage hans arv og givet han fuldmagt dertil. Desuden fremlægges en lodseddel på hans arv. (14/3 1687).

Notater:

Bølling herred gejstlig skifteprotokol 1685-1805. B 42B-1

24 "Birgitte Cathrine Kaas i Lem præstegaard. 25.7.1715, fol.237.
Etterlatte: Christen [Allerup, prest i Sønder Lem.
Avdød barn: Kirsten, født 1700, "der døde 6 år gammel".

Arvinger:
1) søster Sofie Christine Kaas, usikkert oppholdssted, sist kjente var Maglemer på Lolland
2) bror Erik Kaas Hermansen, løjtnant i Århus g.m. Anne Helvig Kaas i Aalum ved Randers
3) bror Iver Kaas, major i Christiania i Norge.

Dokument av 10.4.1715, som viser hva avdøde har medbragt i ekteskapet som gave fra moster Else Buchwald, enke efter Claus Ulrich Mormand til Tviskloster, underskrevet av:

1) Jacob Krabbe til Strandbjerggaard
2) Birgitte Sofie Sested, enke efter Jørgen Grubbe Kaas til Rybjerg, amtmann i Lundenæs og Bøvling amter
3) Margrethe Kaas
4) Birgitte Kaas i København.

Død:
25 juli 1715 var "30.-dagen" for skiftet etter henne.

Berithe giftet seg med Christen Christensen Allerup 13 Des 1699, Sønder Lem kirke, Bølling herred, Ringkøbing amt. Christen ble født ca 1663; døde før 18 Mai 1747, Sønder Lem præstegaard, Sønder Lem, Bølling herred, Ringkøbing amt . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I begravelsesprotokollen står han oppført som løytnant.

Navn:
Det står Erich Herman Kaas i alle barnas dåp og Erich Hermann i begravelsesprotokollen. Ofte i kirkebøker er Herman en forkortelse for Hermansen, men det er det tydeligvis ikke i dette tilfellet, ettersom tilsvarende ikke står for andre personer i kirkeboken på den tiden.

Fødsel:
Skiftet etter faren Herman Kaas ble holdt 13 nov 1670 i følge tingbok fra Hundborg 1681, der dette er referert.

Gravlagt:
Det står feil årstall (1732) i DAA1917.

Erich giftet seg med Anna Helvig Kaas (mur) e. 31. Oktober 1699. Anna (datter av Hartvig Kaas (mur) og Sophia Rothkirch) ble født mai-jun 1670; døde xx Nov 1746, Slagelse, Slagelse herred, Sorø amt; ble begravet 24 Nov 1746, Slagelse St. Petri kirke, Slagelse herred, Sorø amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
På Glomstrup bodde da Ellen og Anne Krag, søstre til Sophie Krag som var gift med Iver Kaas.

Det står i begravelsesprotokollen at hun var ni år da hun døde.

Notater:

Fødsel:
I følge kilder ble hun gift ca 1670 og fikk datteren Dorthe i 1679. Det tidligere anslåtte fødselsåret 1666, er derfor helt feil.

Nytt fødselstidspunkt er anslått utifra at Maren, oppkalt etter sin farmor, må være eldst, og at hun, som oppkalt etter sin mormor, var nesteldst.

Gravlagt:
Kirkeboken for Resen er for det meste uleselig. Hennes eventuelle død i 1732 er ikke blant de som kan leses. Man finner for øvrig registreringer i Lemvig kirkebok for Resen sogn i perioder.

Død:
Resen ligger rett nord for Struer, 16 km vest for Lemvig.

Sophia giftet seg med Claus Linderoth 1670, Glorup gods, Svindinge sogn, Gudme herred, Svendborg amt. Claus (sønn av Henrik Rot (Linderot) og Dorte Clausdatter Kaas (sparre)) ble født ca 1650; døde 1713-1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Kilde ulmarweb.dk

Notater:

I følge kildene skulle han i sitt første ekteskap ha vært gift med Dorte Bendixdatter Norby, som må ha vært omkring 20 år eldre enn ham, hadde vært gift med Enevold Pedersen Munk og fått minst et barn, Peder, som var gift med Christens søster Birte Krabbe. Dette virker lite sannsynlig. Dorte må ha blitt gift med Christen etter 1681, da Enevold Munk i følge kildene skal ha dødd. Enevold må utifra tidligere hendelser ha vært bortimot 40 år eldre enn henne! Christen var ca 23 år i 1881. Dorte må ha vært omkring 44 år - og trolig ikke lenger i stand til å få barn. (Det er de heller ikke registrert med.)

Dorte døde (visstnok i 1696), og Christen skal ha blitt gift påny i 1701 med Dorothea Anna Blome (ukjent fødselsår), datter av Didrik Blome (1620-1681) og Dorthe Kaas (død før 1644). Heller ikke idette ekteskapet skal det ha blitt født noen barn.

Fødsel:
Anslått utifra familien og hans egne livshendelser.

Notater:

Det står i begravelsesprotokollen at hun er født på Højriis i 1660. Den oppgitte alderen hennes stemmer med årstallet. Hun var dermed ett år gammel da moren Birte (Birgitte) Kaas døde. Hun ble først tatt hånd om av Sophie Rostrup i Dejbjerglund, hvor hun bodde i åtte år. Deretter kom hun til Hartvig Kaas på Ulstrup. Dette må da ha vært omkring 1669, straks etter at han ble gift med Sophia Rothkirch

Fødsel:
I følge begravelsesprotokollen ble hun 33 år, 7 måneder og 14 dager.

Gravlagt:
Begravelseprotokollen er utydelig skrevet - med enkelte latinske uttrykk. Her et forsøk på oversettelse:
". 15 May - 9 Velbaaren Jomfru Anne Krabbe fød Aar 1660 på Høyriis af Velb: Ifver Krabbe og Velb: Frue Birte Kaas, efter sin Sl [salige=døde] Frue Moders alt ..ilig død komen til Velb: frue Sophie Rostrup til Deibierlund og X blefen udj 8te Aar Derfra til Hartvig Kaas til Ulstrup udj 18ten Aar, siden hos sin Sødster [?] til Døds Dagen. A: 1694 efter for Tst: Vivid kom hun her til byen med sin Velb: Sø.. Frue Sophie Krabbe, Fer 2. Pahl: [?] [mandag i påskeuken?] kom hun xxxxx fra Kongsrud [?] ved sin Død udj xxxx x placide [rolig?] ai pie ]from] 28 April kor: 9. Matuts [morgen] xxxxxxx æt: [alder] 33 Aar 7 Maane oc 14 Dage Virgo pia oc pradica (= forannevnte fromme jomfru?)

Notater:

Navn:
I dåpsprotokollen står det: "Velb. Iffuer Krabbe Jacobssøns datter opnafnet efter sin s. Moder Velb. fru Birte Kaas: Susupt: Anne Bruun velb Envold Blichs til Strandbjerggaard, Helvig Lunov, Cristen ..." deretter uforståelig tekst.

Notater:

Ritmester.


Død:
"Falt i Irland".

Notater:

Hun er den eldste registrerte datteren til Mogens Kaas og Agathe Skinkel. Med mindre Mogens var enkemann da han giftet seg med Agathe, burde man forventet at førstefødte datter fikk navnet Sophia etter begge ektefellers mødre. Før Regitze ble født er det imidlertid plass til en eventuell, uregistrert datter kalt Sophia, som i så fall har dødd som liten.

Det er foreløpig ikke funnet ut hvem Rigitze kan være oppkalt etter. Dersom Mogens var i sitt første ekteskap og det ikke var en ukjent førstefødt datter Sophia, er det aktuelt å spørre seg om Rigitze faktisk var datter av Mogens. Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på dette. Det må i så fall fremkomme av skiftet etter foreldrene. Werner betenkte (etter det kildene antyder) kun søsteren Sophia i sitt testamente.

Mogens Kaas av sparre-slekten hadde en mor ved navn Regitze (Vestenie) og bodde i området, trolig også i Hassing herred (- han hadde arvepart i Lyngholm). En forveksling kunne tenkes. Men han er i DAA registrert som død før 9. jul 1655, så hvis Rigitze var hans datter, må aldersangivelsen i hennes begravelsesprotokoll (60 år i 1727) være feil. At hennes far skulle hete Mogens er (så vidt vites) imidlertid ikke dokumentert. Hun kan følgelig være barn av en bror av Mogens Kaas (sparre) - Erik eller Eggert, som vi vet svært lite om.

Christen Kaas' svigerinne het Regitze Galt. Men Regitze Kaas er født 20 år etter at Christen Kaas' hustru, Anne Galt, døde - og senere enn man kan anta at Christen fikk barn.

Fødsel:
Det står 60 år og 6 uker gammel i begravelsesprotokollen. I så fall skulle hun være født i begynnelsen av januar 1667, eventuelt i slutten av desember 1666. (Slike aldersangivelser i begravelsesprotokoller stemmer dessverre ikke alltid.)

Navn:
Den vanlige formen av navnet er Regitze. I dåpsprotokollen for hennes uekte barn står det Rigeste. I begravelsesprotokollen står det Rigitze, I forlovelses- og vigselsoppføringen ser det ut som hun kalte seg Riese, (eller at presten oppfattet dette når hennes navn ble oppgitt.)

Død:
Dødsdato utledet av begravelsesdato.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Hanssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Regitze giftet seg med Christen Hansen Holm 23 Okt 1698, Visby kirke, Hassing herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Tidligere registrert 1672 i slektsoversiktene, som altså er feil.

Dødsdato anslått utifra begravelsesdato.

Notater:

I Danmarks Adels Aarbog står han nevnt som "Laurids Kaas "til Hæstrup" (Børglum H.)". Hvilken dokumentasjon som ligger til grunn for Hæstrup, står ikke - heller ikke når i hans liv han skulle ha bodd der. Han kom i militæret som ungom og allerede som 26-åring fikk han tjeneste i Norge - uten senere å bosette seg i Danmark. Noen opplysning som knyttet ham, hans foreldre eller barn til Hæstrup er ikke funnet.

Døpt:
Det står "Michaelis" som dåpsdag, dvs. Mikkelsmesse. I følge dinslekt.no's kalender var dette 29. september i 1670.

Navn:
Åpenbart oppkalt etter sin morfar Laurids Skinkel. Han blir i kilder (bl.a. i norske DIS-forum) omtalt som Lorentz Kaas. I slektsoversikten i Pers.hist. Tidsskrift står han som Laurits (Lars, Lorents) Kaas. Navnene i parentes er senere kallenavn. I dåpsprotokollen står han som Lauridtz - en litt spesiell skrivemåte fra presten. Normal skrivemåte var Laurids.

Fødsel:
I slektsoversikten i Pers.hist. Tidsskr. 1-5 er det oppgitt at han er født 1669, som altså er feil. Årstallet var trolig et anslag, men det står det ikke.

Fødselstidspunkt er anslått utifra dåpsdato.

Laurids giftet seg med Anna Dorotea von Hadeln 1695. Anna (datter av Knud von Hadeln og Anna Zeitlose Schenk) ble født ca 1668 , Østre Toten; døde før 19 des 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

.
Navnet Mogens gir en mistanke om oppkalling etter Werner Kaas' far, Mogens Kaas (1627-1694). De to sønnene som er døpt Werner, retter mistanken direkte mot Werner Kaas som far til degnen Mogens Kaas. Én mulighet er at major Werner Kaas hadde et ekteskap - muligens utenfor sin stand - som ikke er fanget opp i dokumenter. Dette trengte nødvendigvis ikke være nevnt på hans liksten.

Den mulighet som også er nærliggende, er at den senere degnen Mogens Kaas var et resultat av et "lejermaal" fra Werner Kaas' side. Det er imidlertid noe overraskende i så fall, at en "uektefødt" Mogens Kaas skulle være oppkalt etter Werner Kaas' far. En oppkalling etter Werner selv eller Mogens' morfar hadde vært mer sannsynlig.
De muligheter som foreligger for at det var Mogens Kaas' mor som het Kaas (kanskje nært beslektet med Werner), pluss muligheten for at Werner Kaas kun hadde en nær tilknytning slektsmessig eller gjennom bekjentskap til Werner Kaas eller hans far, skaper en berettiget tvil som innebærer at han ikke kan registreres som Werner Kaas' sønn - uten videre dokumentasjon. [Degnen Mogens Kaas registreres imidlertid i databasen - uten opphav.]

Fødsel:
Hjemmedåp skjedde 4. november.

Gravlagt:
Han døde og blev begravet i Roskilde hvor hans smukke ligsten kan ses i Domkirken.

Notater:

Tvilling med Sophia.

Døpt:
Oppføringen i dåpsprotokollen gjelder en hjemmedåp 22. mars. Nevnt før Sophia. Båret til dåpen av mormoren Sophia Parsberg.

Notater:

Tvilling med Frantz.

Ugift.

Sophia mottok arven etter broren Werner. Boet på 3600 kroner (??) sluttet 15. des. 1727 - i følge riksarkivar H.J. Huitfeldt-Kaas. Etter Werners testamente skulle Sophia beholde hans "etterladenskab saalenge hun levede".

Siden Sophia var den som broren Werner betenkte i sitt testamente, er det mest sannsynlig hun som har sørget for hans begravelse og gravsten med den respektable innskriften i Roskilde domkirke.

Fødsel:
Sannsynlig fødseldato 19-22 mars ettersom hjemmedåpen var 22. mars. I slektsoversikten i Pers.hist. tidsskrift 1-5 står fødselsdato 12. mars, men uten kilderef.

Navn:
I slektsoversikten i Pers.hist. tidsskrift 1-5 registrert som Sofie.

Døpt:
Oppføringen i dåpsprotokollen gjelder en hjemmedåp 22. mars. Nevnt etter Frantz. Båret til dåpen av Mette Skinchel, hustru til major Brant.

Notater:

Oberstløjtnant. Han nedsatte sig i Polsk Preussen. Der kan måske findes efterkommere der.

Familie/Ektefelle/partner: NN Schuckmann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Utledet av dåpsdatoen.

Døpt:
I dåpsprotokollen står det:
"Mogens Kaas og Agneethe Skinchel til Toftumb [Toftum, en gård like ved Heltborg kirke].

Videre står det: "Fru Malene Sophie Kaas holt den til daab." Dette må være Mogens kusine, Magdalene Sophie Kaas, datter av Christen Kaas til Skibstedgaard.

Som faddere står: "Ingeborre Kaas, Iffver Kaas, Maren Willadsdaatter, Ingeborre Laurisdatter [trolig], Else Pedersdatter [trolig]."

Ingeborre Kaas må være søsteren til Magdalene Sophie, Ingeborg.

Den oppførte fadder Iffver Kaas kan ikke være Mogens' far. Han var død på det tidspunktet. Det er neppe heller Mogens eldste sønn, som skulle være ca. 16 år. Det er enten storebroren Jørgens sønn, Iver, antatt født i 1647 eller - mest sannsynlig - lillebroren Hartvigs sønn, antatt født i 1664.

Notater:

Levde 1742.

Notater:

Skutt ved Namur [Belgia].
Kilde: Hugo Munthe-Kaas

Står oppført blant arvingene i skiftet etter Hartvig Kaas (død 28 Mai 1704) som sluttet 4. mars 1707.

Notater:

Kaas, Wentzel Rothkirck.
- Sersj. ved Boynenbourgs gev. inf.regt. i Norge.
- Fenr. ved Vesterl. nasj. inf. regt.s Ø. og N. Telemarkske komp. 17/11 1688, men forflyttet til Ryfylkeske komp. i 1790.
- Skal være blitt pr.lnt. ved samme regt. 7/12 1700, men er ikke funnet plasert ved noe komp.
- Sies avtakket i 1701 og gått i dansk tjeneste.

Han blev 1688 d. 17/11 fændrik ved telemarske kompagni, byttede sig i samme egenskab 1690 til Ryfylkes kompagni, hvor han blev løtnant 1700 d. 7/12 men afgik 1701 og ansattes uden tvivl i Danmark, hvor han må være blevet kaptajn.

Han blev gift med Gjertrud de Crequi en Rochelle. Gjertrud: Hun var datter af major Ahasverus de Crequi en Rochelle der døde 25/2-1678. Benzons stamtavle i geheimearkivet, har denne vistnok rette form for hendes navn, (Thiset). Faderen skriver sig selv Ahasverus de Crequi dit la Rochie. I G. Munthes optegnelser opføres hun som Gjertrud de la Roche (Rosche), gift c. 1692 med Niels Kaas (urigtig for Ventsel), der 1693 var fændrik og stationeret
i Stavanger, ligesom der omtales en Ahasverus de la Roche (Rosche) formodentlig fader til Niels Kaas' hustru og til Katrine de la Roche, f. 16..
og +1703, der c. 1683 blev gift med Peder Pedersen Lem (en broder af Karen Lem, Ludvig Holbergs Moder), som ligeledes havde en søn, ved navn Ahasverus, f. 1684, og fremdeles til Alida de la Rosche, gift med Herman Hermansen Garmann f. 1648, stiftsskriver over Bergens stift. (Se "efterretninger om Familien Munthe" I. p. 93)
I følge Stavangers Ministerialbog havde Niels Kaas gift med Gjertrud de la Rosche, en datter af jægermester Ahasverus de Créqui, til dåben følgende børn:
Ahasverus, dbt. 15/11-1693, Hartvig, dbt. 24/2-1695, Sophie Dorothea, dbt. 2den PÃ¥skedag 1799(Meddelt af Hr. Chr. Delgobe H. M. K.)

Wentzel var kommet til Norge som sersjant ved Boynebourgs gevorbne infanteriregiment og var senere ved telemarkske kompani av Vesterlenske regiment, og ved ryfylkeske kompani av samme regiment, der han ble løytnant 7 desember 1700. Han avgikk fra denne stilling 1701 og ble 26 mars samme år utnevnt til kaptein ved Århus nasjonale regiment til fots, avskjediget derfra 1705 og fikk 1706 majors karakter for å søke ansettelse utenlands. I 1708 ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment, og var 10 mars 1710 med i slaget ved Helsingborg og ble der tatt til fange av svenskene. Han ble igjen ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment 1718, og har trolig fra da av bodd i Korsør. Han tok avskjed med kapteins karakter i 1721. Gertrud og Wentzel Kaas ble stamforeldre til den norske gren av slekten Kaas, som fra 1848 bærer navnet Munthe-Kaas. Den danske gren av deres etterkommere er nå utdødd.

En av Nygårds sedler refererer en "ansøgning" til RK. (Rigskommisariatet?) fra 8. nov 1706 fra Wentsel Rothkirch Kaas:
"En fattig, brødløs mand, som sidder med kone og mange små børn. 1706 8/11 ansøgte han om den krigs- og landkommissærtjeneste i Jylland, som han har erfart skulde beskikkes foruden dem, som der allerede var. (RK. Embedsansøgninger)

Står oppført som oberstløytnant i sønnen Christian Wilhelms dåp i april 1707.

Wentzel giftet seg med Gjertrud de Créqui dit la Roche 10 Mar 1693, Stavanger. Gjertrud (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche og Mette Riisbrich) ble født ca 1675; døde ca 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Det står i begravelsesprotokollen at hun ble 76 år og 5. måneder, Dette bekrefter fødselsåret.

Død:
Utledet av begravelsesdato.

Anna giftet seg med Erich Hermann Kaas (mur) e. 31. Oktober 1699. Erich (sønn av Herman Kaas (mur) og Birgitte Kirstine Pors) ble født før 1671; døde 24 Aug 1733, Aalum sogn, Sønderlyng herred, Viborg amt; ble begravet 28 Aug 1733, Aalum kirke, Sønderlyng herred, Viborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I innberetningen fra Thronhjems Stift om adelige nevnes fra Vor Frues kirke Meenighed Juditha Christiana von Ophoven, datter av "Jacob von Ophoven, forhen Oberste Lieutenant og Commandant paa Munkholmen" og Kiersten Kaas der effterlode sig, foruden denne benævnte Præste Enche, 3de Börn" [tilsammen 4 barn].

Kirsten giftet seg med Jakob von Ophoven 14 Okt 1697, Søby kirke, BÃ¥g herred, Odense amt. Jakob (sønn av Konrad Ophoven og NN NN - hustru Konrad Ophoven) ble født ca 1670 , Vestfalen; døde e. 1732. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Soldat. Han faldt i slaget i den belgiske provis Hennegau, ved byen Steenkerke.

Notater:

Kaptein. Tjenestegjorde i Spania.

Navn:
Mellomnavnet Rothkirch står nevnt på Nygårds seddel over arveoppgjøret.

Notater:

Kaptajn

Notater:

Flere kilder hevder at Anne Cathrine Kaas var hustru (eller datter) av Palle Kaas av sparre-slekten. Det er ikke korrekt.

Fra "Tilstanden i Thy og paa Mors ved Aar 1735":
"3) Anne Cathrine Kaas, D. a. [datter av] Gaardens tidligere Ejer, Kornet Palle K. (+ 1699) og Hstr. Magdalene Sofie Kaas (+ 1707). Hun var g. m. Kaptajn Johan Georg Schmidt, der døde 1728. Efter hendes Død 1744 gik Lyngholm over til Oberstl. v. der Weyde, der havde vaeret g. m. Kapt. Schmidts Datter af 1. ekteskap Birgitte Marie (f 1739)."

I testamentet til Magdalene Sophie Kaas på Lyngholm står Palle Kaas oppført som hennes avdøde ektefelle.

Hos Hugo M-K er Anne Cathrine Kaas oppført f. 1677 og død 1744 i Lyngholm, gift først med Palle Kaas (f. 1659 – d. 1699) deretter i 1712 med Johan Jørgen Schmidt. Giftermålet med Palle Kaas står også i danske Personalhistorisk tidsskrift rekke 3, bind 1, men er muligens basert på Hugo M-K.

Både Magdalene Sophie Kaas og Anne Cathrine Kaas kan ikke ha overlevd Palle Kaas som hustru. Trolig har eierlisten for Lyngholm gjort det nærliggende å anta at Anne Cathrine var gift eller datter av Palle Kaas.

Uten annen dokumentasjon strykes ekteskapet mellom Palle Kaas (sparre) og Anne Cathrine Kaas
.

Navn:
Både "Anna" og "Anne" sammensatt med både "Katrine" og "Cathrine" er oppgitt av kildene som siterer testamenter, skifter etc. der hun er nevnt.

Fødsel:
Fødselsår 1679-1681 er regnet utifra oppgitt alder i begravelsesprotokollen (- 64 år eller i sitt 64. år). I slektsoversikten i Pers.hist. tidsskrift 1-5 oppgis fødselsår 1677 - uten noen kilde. 1677 står også som hennes fødeselsår på en av Nygårds sedler som refererer ti skiftet. Om alder/fødselsår er oppgitt i skiftet eller om Nygård har hentet det fra f.eks Pht 1-5, fremkommer ikke av seddelen.

Død:
At hun døde 19. mars og ikke ble begravet da, slik kirkeprotokollen kan gi inntrykk av, bekreftes av van der Weides selvbiografi (PhT 3-1), der datoen også står.

Anna giftet seg med Johan Georg Schmidt Ca 06 Aug 1712. Johan døde 13 Nov 1728, Lyngholm, Hvidbjerg sogn, Hassing herred, Thisted amt; ble begravet 03 des 1728, Hvidbjerg Kirke, Hassing herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bar et barn (av en annen familie) til dåpen i Hundborg kirke 8. jan. 1716. Står da oppført som "Jomfru Anna Maria Kaas af Faddersbøl".

Ble 21. mars 1717 i Hundborg kirke "publice absolverit" pga. "leiermaal" med en "Cornet Navnlig Christian"

Ble 21. aug. 1718 i Hundborg kirke publ. absolv. pga. "leiermaal" med Peder Berthelsen Kudsk [kusk].

Familie/Ektefelle/partner: Christian NN. Christian døde aft. 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Berthelsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han står ikke nevnt i skiftet etter Sophia Rothkirch 9. apr 1720. Hans fornavn står ikke i begravelsesprotokollen, og det er tvil om at etternavnet på den oppførte kun er "Kaas".

Død:
Antatt utifra begravelsen.

Notater:

"Var efter faderens død 3½ Aar paa Skovsgaard, opdraget hos Farbroderen paa Holckerhavn." (Kilde:finnholbek.dk, som oppgir "DAA 1925, s. 435" som sin kilde.)

Fødsel:
En dåpsprotokoll for Aalborg finnes, men hennes dåp har jeg ikke funnet.

Død:
Dersom Maren Holck levde til 1704, må hun også være mor til Edel Christiana Holck Schmidt som ble båret til dåpen av "Capitain Schmidt" 30. jan 1703.
Maren ble oppgitt som død i testementet til Magdalene Kaas, datert 27. okt 1707.

Maren giftet seg med Johan Georg Schmidt Før 1694. Johan døde 13 Nov 1728, Lyngholm, Hvidbjerg sogn, Hassing herred, Thisted amt; ble begravet 03 des 1728, Hvidbjerg Kirke, Hassing herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Margrethe Juel 15 Aug 1699. Margrethe ble født , Hindelse; døde etter 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]