Katharina von Braunschweig-Wolfenbüttel

Notater:

Ivan av Russland, den førstefødte sønnen til prinsesse Anna Leopoldovna av Russland og Anton Ulrik von Braunschweig, ble 5. oktober 1740, åtte uker gammel, adoptert av morens tante, keiserinne Anna av Russland, Da keiserinnen døde , ble Ivan utropt som keiser - under formynderskap. Moren Anna Leopoldovna overtok formynderskapet bare tre uker senere, men ble styrtet allerede 6. desember 1741 av den tidligere keiser Peter den Stores datter, Elisabeth. Ivan ble fratatt familien og ble siden holdt fanget i Shlüsselburg ved Sankt Petersburg. Ivan, som aldri så sin familie igjen, ble drept under et angivelig fluktforsøk fra Schlüsselburg 16 juli 1764.

Sammen med sine foreldre og yngre søsken ble foreldrene og den halvt år gamle Katharina deportert til et fort i Dünamünda ved Riga, deretter til et kloster i Kholomogory utenfor Arkhangelsk. Her ble familien holdt fanget fra 1742 til 1780. Anna Leopoldovna døde i barselseng i 1746 ved fødselen av Alexei. Ektemannen Anton Ulrik von Braunschweig døde 19 mars 1776. Gjennom dansk diplomati regissert av deres tante, enkedronning Juliane Marie av Danmark, ble de fire gjenlevende, voksne barna i 1780 løst fra fangenskapet mot å bo i husarrest i Danmark. Der ble de innlosjert i Horsens (sør for Århus) i det som ble kalt Det russiske Hof. Her ble de holdt skjermet fra omverdenen og levde sine liv ut - alle ugifte.

Katharina var nesten døv hele livet som følge av at hun i kaoset ved kuppet i 1741 ble mistet i bakken. Senere gjennom livet hadde hun også talevansker og led av krampeanfall.