Anne Emmiksen

Notater:

Til Revsø.
Kilde: Roskildes Historie

til Gjelskov og Bendore.
Kilde: Skeel


"Dyrkningsfællesskabet vanskeliggjorde en Forøgelse af Udbyttet — saaledes at det var muligt at dele den i et vilkaarligt Antal Lodder. En saadan Deling fandt ofte Sted ved Salg og navnlig ved Arv, idet ingen Lovbestemmelse hindrede en vidt gaaende Realdeling mellem Arvingerne. Eksempelvis blev Refsø, som ejedes af Slægten Emmiksen, i 1537 delt mellem to Brødre og en Søster og derefter i næste Slægtled mellem disses seks Arvinger, som snart efter solgte deres Lodder til Kongen. Ikke mindre end 37 Herregaarde forsvandt alene i Haderslev Amt, væsentlig i Løbet af det 16. og 17. Aarhundrede." (Historisk Tidsskrift, Bind 10. række, 1)

Fødsel:
Født i Salling, Svendborg [dvs. Gelskov] tidl registrert - uten kilder.

Navn:
Anne Emmeriksdatter i flg. Hugo M-K's slektsoversikt

Død:
I flg. Dansk biografisk Lexikon ble hennes sønn Jørgen, f. 1554, moderløs syv år gammel. Hvis denne opplysningen stemmer, dessuten hans og hennes fødselsår, må hun i så fall ha vært 55 år da han ble født - som er lite trolig.

Tidligere registrert her 1581. Kilde ukjent.

Anne giftet seg med Erich Mogensen (Kaas) (mur) etter 1528, Svendborg. Erich (sønn av Mogens Thomesen (mur) og Gertrud Nielsdatter Kaas (sparre)) ble født ca 1500 , Hillerslev, Salling, Svendborg; døde ca 1556. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Lensmenn Haderslevhus len
I Haderslevhus registeret fra 1580 kaldet amtmand Magnus Kaaß.

Formentlig tale om Mogens Eriksen Kaas (Muur) (1521-1582) til Brænore ved Christiansfeld, gift 1577 med Dorothea Hennekesdatter Sested, enke efter Oluf Glib, og som enkemand gift med Anna Henriksdatter Rantzau. [1] [2] [3]

Fødsel:
Han er født på Damsgaard eller Gjelskov, sannsynligvis det siste.

Mogens giftet seg med Dorothea Hennekesdatter Sested Før 1568. Dorothea (datter av Henneke Sested og Ide Eskildsdatter Gøye) døde 9 Feb 1579; ble begravet 17 Mar 1579, Frørup kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mogens giftet seg med Anne Rantzau etter 1578. Anne (datter av Henrik Rantzau og Magdalene Johansdatter Reventlow) ble født ca 1545; døde etter 1610. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Emmike Kaas til Gjelskov var ritmester i Syvårskrigen [1563-1570]. Han var fra 1569-84 lensmand på Elfsborg, Lyse Kloster og Gotland (1576-84. Han døde i Ystad og er begravet i Skåne, trods enkens ønske om at føre ham til Fyn. Med Inger Tidemand fik han 2 børn."

Gravstenogepitafier.dk:
Heraldik for Emmike Kaas på venstre side:
Kaas, Emmiksen, Kaas, Flemming, Glob, Skeel, Kruse, Rantzau.
Epitafiet erstatter Adelsårbogens Sested og Glob/Due med Skeel og Kruse.

Han står oppført i eierlisten for Juulskov (bl.a. på Wikipedia) allerede fra 1568. Dette må være feil, ettersom han ikke kan ha blitt gift med henne før i 1578. Hans føste hustru, Inger Tidemand døde i følge kildene i 1577.

På Juulskov fandtes indtil ca. 1797 det såkaldte Juulskov kors. Dette var et gotlandsk bratdødskors. Korset, der var fra 1442, havde stået på Visbys bymark, men var blevet fjernet af lensmand Emmike Kaas til Gelskov. Emmike Kaas var gift med Hilleborg Lindenov, der havde arvelod i Juulskov og brugsret til gården. Korset stod på gårdspladsen til 1797, hvor det blev anvendt i en stensætning i en dam ved gårdspladsen. Senere efterforskning har ikke bragt korset eller rester af dette frem. (Historisk Atlas)

Fødsel:
Hugo Munthe-Kaas slektsopptegnelser og Reventlow.dk oppgir "født 1566". Det må være feil, jfr alder, 2 hustruer og refererte tidspunkt for gravferd. [webmaster]. Ettersom han var rittmester i Syvårskrigen (1563-70) må han vel være født før 1545.

Død:
Hugo M-K oppgir dødsdato 11 Jun 1585

Familie/Ektefelle/partner: Inger Tidemand. Inger (datter av Jørgen Tidemand og Mette Andersdatter Emmiksen) døde 19 Jul 1577, Gulland (Gotland); ble begravet 27 Jul 1577, Visby kirke, SkÃ¥ne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emmike giftet seg med Hilleborg Lindenov 1582. Hilleborg (datter av Hans Lindenov og Rigborg Tinhuus (Skinkel)) døde 02 mai 1602, Simrishavn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Damsgaard, som hans faster Fru Kirsten Mogensdatter tilskjødede sine Broderbørn. (Hun levde 1573.)
1571 forlehnet med Rynkeby.
1592-97 forlehnet med Thistedgaard.
Var 1572 og 1584 Skibschef.
Var 1601 svagelig, men levede dog endnu 1603-

Kilde; Skeel

Godsejer. Han blev 1592 forlenet med Tistedgaard.

Forlenet med Rynkeby, Gudme herred 1591-1597 - fritt.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Nielsdatter Friis. Karen (datter av Niels Friis og Anne Thomesdatter Høeg) ble født ca 1540; døde 1620, Damsgaard; ble begravet , Ovtrup kirke, Morsø sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun døde af hoste i en dans på Koldinghus.

Fødsel:
Oppgitt fødselsår 1575 i Hugo M-K's liste må være feil, eller så er hun reg. med feil far. Trolig det første, ettersom Eriks mor het Gertrud, og dermed skulle oppkalle sin første datter etter henne. Gertrud Kaas må altså være født før Sophia, Inger og Thale. Ingen av disse har dokumenterte fødselsår.

Død:
1590 i flg. "Daglig liv i Norden II"

Notater:

"var i Huset hos Breide Rantzau, 1689 Kammwr-jnmfru hos Dronning Anna (90), skulde have været gfft 1 Skotland, men bendes Fæstemand døde før btryllupet og hun drog saa tilbage til Danmark,"

"Fik 1632, Bevilling selv at maatte forestaa sit Gods." (Fynske Registre III, s 506.)

Død:
Bodde pø Faddersbøl i 1610.

Notater:

Ulstrup og Faddersbøl, Hundborg sogn, Hundborg herred, Thisted amt, var i tidligere tid komplette hovedgaarde, men nu kun almindelige avlsgaarde.
Trap. Danm. V. p.147)
Blandt ejerne til Faddersbøl nævnes: Sofia og Inger Kaas 1610. Deres brodersøn Stalder Kaas, skibskaptajn 1628. Hans brodersøn Jørgen Kaas Iversen, som giftede sig i Holland; hans broder Hartvig Kaas (+1704) og frue Sofie Rotkirk.
Deres døtre Sofia, Inger og Magdalene Kaas.
D. Atl. V. p. 480).
Kilde Slektsbok Kaas


Død:
Bodde på Faddersbøl 1610.

Notater:

til Kiil - omdøpt av ham til Østergaard.

Nr. 1941 • København 22.06.1593
Dombog 13, Fol. 439V-441R
Anders Kaas; Hartvig Kaas (adel • Kiel; Højrup, Hillerslev S., Sallinge H., Svendborg A.) mod Jacob Høg (adel • Trudsholm, Kastbjerg S., Gjerlev H., Randers A.)
Køb og salg - skøde (retspleje, forlig; ejendom, gårde, skøde, pant) Kongen til stede; hele rådet til stede • 1. instans.
Udfald: Forlig
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi han af Claus Hvidtfeldt havde fået skøde på en gård, skønt de havde aftalt med Claus Hvidtfeldt, at de skulle indløse gården, der var pantsat til Erik Bille.




Fødsel:
Broren Jørgen ble tatt hånd om av storebroren Mogens da de ble foreldreløse. Ingenting foreligger om at Anders også var mindreårig. Han bør derfor være født før 1545. At han ble innkalt til krigstoget mot Sverige i 1564, støtter dette.

Anders giftet seg med Helvig Skinkel (lilje) 15 mai 1577, Odense. Helvig (datter av Hans Skinkel og Helvig Andersdatter Ulfeldt) ble født ca 1555 , Gjerskov. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ambassadør i Russland som nevnt i de første slektsoversikter er antatt å være en forveksling.

Til Møllerup og Skovsgaard, Viborg

Signerte arvehyldningen 1608.
(Kilde: Vigerust.net)

Herman Kaas til Skovsgård nævnes ved hyldingen i 1580 og 1608.

Med Birte Kaas fik han 16 børn, hvoraf 7 døde som små.

Skifte i 1614.

Fødsel:
Opptrer med diverse fødselsår i andre kilder - uten begrunnelse. Disse fødselsårene er åpenbart ren gjetning.

Død:
Skovgaard i Tapdrup sogn var hans bosted da han døde. Han er begravet i Tapdrup kirke. At Skovgaard også var det faktiske dødsstedet er antatt utifra dette.

Herman giftet seg med Birte Kaas (sparre) ca 1576, Thisted. Birte (datter av Niels Kaas (sparre) og Maren Iversdatter Dyre) ble født ca. 1546 , Olby, Ringkøbing; døde Etter 1613; ble begravet , Tapdrup kirke ved Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Barnløs.

Til Møllerup og Hessel

Møllerup, Feldballer sogn, Sønder herred, Randers amt, er en ældgammel gård, der ved arv kom til Herman og Hartvig Kaas til Hessel, sønner af Erik Kaas til Gjelskov. Da Hartvig Kaas døde uden børn, arvede hans part af hans broderbørn Iver Kaas til Ulstrup og Anne Nielsdatter Kaas (+1650) gift med Hartvig Bille til Damsgaard, der 1626 blev eneejer af Møllerup.
(Trap. Danm. V. p.645)

Hessel, Aalsø sogn, Tønder herred, Randers amt, ejedes 1391 af Kristen Kaas og senere af Hartvig Kaas, der 1623 skal have solgt den til rigsadmiral Albert Skeel.
Trap. Danm. V. p.633)

Hartvig Kaas nævnes til "Komdrup" i en fortegnelse på tiender under Aalborghus len 1591. Han synes at have fæstet en af tienderne i Nørre Kongerslev sogn. Komdrup sogn ligger i Hellum herred omtrent 3 mil sydøst for Aalborg.
F. Hvas. Familien Hvas IV. p. 230)


Albert Skeel, f. ca. 1550, (søn af Herman Skeel og Kirsten Knudsdatter Rud) stilling gårdejer, død d. 27 Jan 1609, Horsens torv, begravet Junget kirke. Albert Skeel var den sidste af sin slægt, der ejede Jungetgaard, Viborg amt. Albert Skeel måtte på grund af sin voldsomme adfærd bøde med livet, han blev henrettet 27 januar 1609, på Horsens torv. Paa Pinsemarkedet i Aalborg 1600 kom han i Klammeri med Niels Juul til Kongstedlund, hvem han gav Banesaar. Albert Skeel flygtede ud af Riget, men det lykkedes at tilfredsstille den dræbtes Slægt, som fik en stor Sone, 2000 Rigsdaler og han slap for videre Tiltale. Men da Albert Skeel i Okt. 1608 i Viborg paa Vejen fra Landstinget, hvor han var mødt i en Retssag, tilføjede sin Modpart, Fogeden paa Brandholm, Ulivssaar , undgik han ikke sin Straf, da Drabet maatte betragtes som overlagt. Herredagen i Horsens dømte Albert Skeel 25. Jan. 1609 fra Livet, og 2 Dage efter fuldbyrdedes Dommen paa Torvet i Horsens. Albert Skeel var gift med Anne Kaas, en Datter af Bjørn Kaas.

--

Aarfeide af 1602.
(Gl. Kgl. Mskrsl. Fol. 844, Ry do. 4to 1263, Marm. Dan. II.224, D. Mag. III. 318, IV. 243.

Vi efterskrevne, Ove Juul til Meilgaard 1) paa mine egne og min salig Broders Børns Vegne, som jeg er ret Værge for, saa og mine Søstres 2) som jeg og er ret Værge for, deres Vegne, - Iver Juul til Willestrup 3) Mouritz Stygge til Holbekgaard 4) Frue Ane Stygge, sl. Niels Juul's til Kongstedlund 5) hendes Lavværge Christopher Michels til Lundbek 6) Hartvig Kaas til Hørupgaard 7) – gjøre Alle vitterligt og kjendes med dette vort aabne Brev, at som ærlig og velbyrdig Mand Albert Skeel til Jungetgaard haver (desverre) dræbt og ihjelslaget vores Kjære Huusbonde, Broder, Svoger og Blodsforvant, Ærlig og Velbyrdlig Mand Niels Juul til Kongstedlund, for hvilket han nu var indstævnet for Kgl. Majestæts og menige Danmarks Riges Raad; da efterdi hans Slægt, Byrd og Blodsforvante, Svoger og Venner baade nu og tidt og ofte tilforn paa hans Vegne os have andraget, at vi for deres og hans Hustrues og Børns Skyld, som og er vores Slægt, Byrd og Blodsforvante, ville afstaa, hvis Tiltale og Rettergang vi kunne have til hannem for samme Sag; - da efter deres flittige Begjæring og Underhandling og for deres og hans Hustrus, Børns og deres Slægts og Venners Skyld, have vi samme Stævning og Tiltale afstaaet, efter den Contracts Lydelse, som samme gode Mænd og derom imellem gjort have, som baade hvilken Contract forbenævnte Albert Skeel skal have sig i alle Maader at forholde, som en ærlig Adelsmand egner og bør og vel anstaaer. Og efterdi oftebemeldte Albert Skeel nu haver gjort os Knæfald og Afbedelse efter den Skik, Vane og Viis, som her udi Riget blandt Adelen og Ridderskabet brugeligt er, og eftersom Contracten hannem tilholder, da have vi nu derimod fornævnte Niels Juul's efterladtes hustru, hendes Børn og vores Slægt og Byrd paa Fædrene og Møderenesiden for baade fødte og ufødte opreist fornævnte Albert Skeel og gjort hannem og nu med dette vort aabne Brev gjør hannem og hans Børn, Slægt og Byrd, baade paa Fædrene- og Mødernesiden, fødte og ufødte, en tryg, varagtig, Maade skal respekteres eller opdages 8) men evindeligen og urykkeligen at holdes af os og vore Efterkommere, eftersom forskrevet staaer, som det sig ærlige Adelspersoner egner og bør i alle Maader.

Dets til ydermere Vidnetsbyrd at dette skal og urykkeligen holdes og efterkommes skal udi alle Maader, som forskrevet staaer, have vi med fornævnte Niels Juul's Hustru hængt vore Signetter her nedenfor og underskrevet med vores egne Hænder og venligen tilbedet med os at besejle og underskrive ærlige og velbyrdige Mænd Christian holk til Høygaard 9) Høvedsmand paa Hald, Niels Stygge til Søgaard 10) Thomas Maltesen til Tanderup 11) Erik Høeg til Clarupgaard 12), Erik Lunge til Stougaard 13), og Frans Juel til Palstrup 14).
Actum Viborg d. 20de Dag 1602.


1) Broder til den Dræbte. Glæsborg Sogn, Nørre Herred, Randers Amt, Trap II. 528.
2) Kirstine og Else Juul.
3) Broder til den Dræbte. Ustrup Sogn, Hindsted Herred, Trap II. 232.
4) Slægtning af Enken. Holbæk Sogn, Rougsø Herred, Trap II 492.
5) Datter af Thomas Stygge til Frøstrup og Christence Væbner. Sønder Kongerslev Sogn, Hellum Herred, Trap II. 215.
6) Christopher Mikkelsen Tornekrands var gift med Dorthe Juul, den Dræbtes Søster. Bislev Sogn, Hornum Herred, Trap II. 214.
7) Gift med Ane Juul, den Dræbtes Søster. Hørup Sogn, Lysgaard Herred, Trap II. 385. Hartvig Kaas eiede ogsaa Møllerup, Felballe Sogn, Sønder Herred, Randers Amt, Trap II 549, og Hessel, Aalsø Sogn, samme Herred, Trap II. 537.
8) C.=opsiges.
9) Greis Sogn, Rørvang Herred, Trap II. 882. 10) Nors Sogn, Hillerslev Herred, Trap II. 114 11)Th. M. Sehested, gift med Enken efter Juul. Sneibierg Sogn, Hammerum Herred, Trap II. 775. 12)Hans Svigermoder var en Juul. Klarup Sogn Fleskum Herred, Trap II. 200.
13) Hans Moder var en Juel. Øster Nykirke Sogn, Nørvang Herred, Trap II. 886.
14) Høibierg Sogn, Lysgaard Herred, Trap II. 382

Nr. 1941 • København 22.06.1593
Dombog 13, Fol. 439V-441R
Anders Kaas; Hartvig Kaas (adel • Kiel; Højrup, Hillerslev S., Sallinge H., Svendborg A.) mod Jacob Høg (adel • Trudsholm, Kastbjerg S., Gjerlev H., Randers A.)
Køb og salg - skøde (retspleje, forlig; ejendom, gårde, skøde, pant) • Kongen til stede; hele rådet til stede • 1. instans.
Udfald: Forlig
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi han af Claus Hvidtfeldt havde fået skøde på en gård, skønt de havde aftalt med Claus Hvidtfeldt, at de skulle indløse gården, der var pantsat til Erik Bille.

Hartvig giftet seg med Anne Juul før 01 Feb 1589. Anne (datter av Axel Juul og Kirsten Ovesdatter Lunge (Dyre)) ble født 11 Mai 1547 , Aalborghus; ble døpt 27 Jun 1547; døde 2 Des 1623; ble begravet , Feldballe kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nr. 2104 • København 27.06.1598
Dombog 14, Fol. 319V-321R
Jørgen Kaas (adel • Gelskov, Hillerslev S., Sallinge H., Svendborg A.) mod Tale Emmicksdatter; Mourids Emmiksen; Margrete Emmiksdatter (adel • Fjellemose, Fjeldsted S., Vends H., Odense A.; Jerstrup, Grindløse S., Skam H., Odense A.; Odense)
Hævd og besiddelse - ejendom (appel, myndighed, landsdommer; ejendom, kirkegods) • Kongen fraværende; 1 fraværende fra rådet • 3. instans.
Udfald: Andet: landsdommeren stævnes • stadfæstelse af dom v. Fynbo Landsting med tidligere dom v. Odense Byting
Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte, fordi den afdøde Mourids Emmiksen ikke havde givet afdøde Jørgen Kaas den del af noget kirkegods, han havde ret til, men som var givet til Haderslev Domkirke.

Fødsel:
1554 i flg Dansk biografisk Lexicon. 1555 i flg. Hugo M-K og Reventlow.dk

Jørgen giftet seg med Dorthe Ovesdatter Juul 03 Aug 1600. Dorthe (datter av Ove Axelsen Juul og Johanne Nielsdatter Kaas (sparre)) døde 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Identisk navn/fødselsår som kusinen (I331). Begges eksistens bekreftes av kilder.

Nr. 3143 • København 21.06.1621
Dombog 27, Fol. 387R-388R
Iver Lykke [gift med Anne](adel • Rebstrup, Sønderup S., Hornum H., Ålborg A.) mod Eggert Kaas Hermansen (adel)
Køb og salg - skøde (ejendom, hovedgård, skøde) • Kongen fraværende; hele rådet til stede • 1. instans.
Udfald: Domfældelse
Retsgrundlag: Skøde
Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte for at få stadfæstet skødet på Millerup [Møllerup?] Hovedgård.

Anne giftet seg med Iver Lykke ca 1610. Iver (sønn av Christoffer Lykke og Anne Nielsdatter Rosenkrantz) ble født , Buderupholm; døde 10 Des 1648, Vindumgaard; ble begravet , Taarup kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Et exemplar af "Den Danske Rim-Krønike" trykt i København hos Gotfrid af Ghemen 1495 blev 8/10-1588 foræret til "Jørgen Kaas Emmichsøn" af hans
farbroder Niels Kaas til Damsgaard.
(Dansk Magasin I, p. 28)."

Til Gjelskov.

"Blev 1584-85 opdraget med Hertug Ulrik, kom 1587 i Sorø Skole, fik 1588 af sin Farbroder Niels Kaas et Exem-plar af den 1495 trykte danske Rimkrønike, der siden havnede i Rostgaards Bibliothek, skulde 1602 ledsage Hertug Hans til Rusland, underskrev 1605 den fynske Adels Landemodevedtægt."

"Kom 1587 i Sorø Skole".

"Fik 1588 af sin Farbroder Niels Kaas et Exem-plar af den 1495 trykte danske Rimkrønike, der siden havnede i Rostgaards Bibliothek."

Ble immatrikulert 7. nov 1595 i Wittenberg.

Notater:

"Boede 1613 i Faaborg og blev da dømt til at betale et Beløb, hendes Mormoder, Fru Mette Jørgen Tidemands, var Johan Norby skyldig, kom 1617 i Maribo Kloster (39), boede 1630 snart paa Østergaard hos sin Værge Hans Kaas, snart paa Møllerup, som hun i Arv efter Hartvig Kaas var bleven Medeier af, snart paa Damsgaard, fik 1635 Bevilling at være sin egen Værge."

Arvingene fragikk arv og gjelde etter henne.

Notater:

"Hans Frue var Anne Kaas af Mur-Kaaserne, Datter af Niels Kaas til Damsgaard (ikke af Hartvig Kaas til Møllerup,der var hendes Farbroder) og Fru Karen Nielsdatter Friis (af Skaktavl-Friserne). Naar Niels Kaas's Hustru ogsaa kaldes Anne Kaas og Karen Bilde, da er dette udentvivl urigtigt; dog har han maaske ogsaa været gift med Anne Bertelsdatter (af Hørbyslægten). Jfr. Justitiarius Bergs Samlinger i Rigsarchivct, Hofmans Efterretn. om D. Adelsmd. I, III og ovenfor ved Aarene 1614 og 1618."
(Norske Samlinger II, s. 509)

Fødsel:
Hugo M-K's slektstavle oppgir "født ca 1600". Hun må være født senest 1590 fordi moren ble født mellom 1537 og 1545. Dette stemmer også bedre med datterens fødsel 1614-18.

Navn:
Hennes navn som Anna Kaas står inngravert på ett par lysestaker i Ovtrup kirke. skjenket i 1620.

Gravlagt:
"Anno 1650 26/7 prædikede i Domkirken i Aarhus over velb. Frue Anna Kaas af Myllerup; hendes Børn gav mig 2 forgyldte Pokaler paa 60 Lod".
(Dansk Magasin I p. 221).

Anna giftet seg med Hartwich (Hartvig) Bille før 1614. Hartwich (sønn av Knud Bille og Hilleborg Christoffersdatter Gyldenstierne) ble født ca 1580; døde ca 1649. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Står i foretgnelsen over Kornskatten for Fyn i 1627 som "Hans Kaas til Østegaard".

Fødsel:
Tidl. reg. fødested Østergaard mangler dokumentasjon. Faren oppgis som eier av gården i 1584. Før 1584 oppgis "forskellige Ejere".

Fødselaår ca. 1578 er basert på at foreldrene ble gift i 1577 og at han begynte i Sorø skole i 1591.

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Norby. Birgitte (datter av Erik Norby og Sophie Gregersdatter Juel) ble født ca 1580 , Uggerslevgaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Vibeke Asmusdatter von Ahlefeldt 27 mai 1627, Odense. Vibeke (datter av Asmus von Ahlefeldt og Kirsten Bild) ble født ca 1585 , Gronwohld, Eckernförde, Sl.-Hol.; døde 08 des 1628, Lindskov, Egense sogn, Sunds herred, Svendborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Denne Kurt Voss Nagel på Familysearch opererer også med en Erik født 1585. Ingen andre kilder har 2 barn av Herman ved navn Erik.

Fødsel:
Kilde trolig Familysearch

Død:
Død som barn

Notater:

"Niels Kaas levede i Juni 1613 og blev da med sin Broder Frands sagsøgt paa Herredagen for en skyldig Kremmerregning, de skrives da til Skovsgaard. 1618 Løjtnant paa Ove Gieddes Togt til Ostindion, faldt 11 Marts s. A. ved Gambia paa Afrikas Østkyst, efter at have "forholdt sig ganske mandelig og tapper". Hans Søskende frasagde sig Arv og Gjæld 31 Juli 1619."

Notater:

Av Skovsgaard, Tapdrup, Vejle.

"Frants Hermansen Kaas (af Muur-Kaaserne) var kjødelig Fætter af ovennævnte Hartvig Bildes Frue, Anne Nielsdatter Kaas. Han skrives til Skovgaard 1618, senere til Indyr i Salten og Gjerdrup i Sjælland; fra 24 Juni 1618 (Lensbrev af 29 Marts s. A.) fik han de Nordlandske Lene mod en aarlig Afgivt af 3050 Daler og beholdt
dem til sin Død 1638; se N. Reg.; Holm. Efterr. om D. Adelsm. I; D. Atl. III; Slange, 1. c. 837; Krafts Norges Beskr. VI, 331; Nicolaysen, N. Stiftelser III, Reg. og ovenfor ved Aarene 1619 — 22, 1624, 1625, 1627, 1635. — Den ovennævnte Søn Claus faldt i en Trefning i Skaane 1657 som Oberstlieutenant, se Wielands lærde Tidende
1727, 7-23. De to Døtre, Birgitte og Sophie, der ikke navngives hos Hofman eller Wieland, døde unge eller idetmindste ugifte (Uddrag af Fru Ide Grubbes Slægtebog paa Univ. Bibi., Msscr. No.
237, Fol)."
(Norske Samlinger II s. 511)

Østre-Rønnvik
Salten len
1625
1639 Claus KÃ¥s, Anne Hundermark
Vigerust.net: Adelige setegårder

Rødviken
Salten len
1625
1639 Claus KÃ¥s, Anne Hundermark



Hugo M-K:
Han var ejer af Skovsgaard og senere Indyr i Gildeskaal præstegjel i Salten og Gjerdrup i Sjælland. Han fik 24/6-1618 de nordlandske len mod årlig afgift på 3050 daler. Hovedgaarden Gjedrup, Egeslevmagle sogn, Sorø amt ejedes efter 1613 af Frants Kaas gift med Anna Klausdatter Hundermark, i hvis families eje den havde været i lang tid.
(Trap. Danm. V. p. 339).

Han blev gift med Anna Hundermark, CA ___ 1615, f. CA ___ 1590, Gjerdrup, (datter af Klaus Hundermark og Dorte Jørgensdatter Daae). Anna: Hun lod 1641 "Indyr" skøde til kronen.


Hugo M-K:
Frants Kaas og Anna f. Hundermark skænkede (før 1640) en kalk af sølv til Nykirken i Bergen. I en besigtigelsesforretning 1666 af Bodø kirke anføres: "Kirkens gulv fra den anden stol fra den nordre kirkedør og op til kordøren i gangen samt ganske koret omkring og om alteret med hollandske glasserede klinker lagt, hvilke salig velb. frants Kaas forærede til kirken; en god
altertavle med alterens sakramentes bønner strafferet og en skildret tavle på lensherrens stol, begge forærede af velb. Hartvig Bilde; en messehagel af gyldenstykke med baldyret krucifix og et alterklæde af gul silkedamask, skænkede af lensherre Frants Kaas' frue Anna Hundermark.
(N. Nicolaysen, Norske stiftelser III p. 586.)


INNDYR ligger i Gildeskål kommune, Nordland.

Inndyr ble først nevnt på 1600-tallet. Noe var da krongods, og annet var kirkegods. I 1633 tilbød lensherre i Nordland, Frants Kaas, kongen et makeskifte. Han ville bytte bort et gods han hadde samlet seg rundt lensherreresidensen Bodøgård mot tilsvarende gods i Gildeskål med Inndyr som sentrum. Frants Kaas var en pengegrisk og pågående herre. Det reiste seg snart alvorlig kritikk mot hans embetsførsel. På få år hadde han samlet seg et helt lite gods, og det var dette han tilbød som makeskifte. Det hele gikk også i orden. Det at han valgte seg Inndyr skyldtes nok at stedet var en pen og frodig jordbruksbygd. Og stedet egnet seg godt for større drift. Frants Kaas ble ikke boende der lenge, hvis han i det hele tatt rakk å flytte dit. I 1635 dro han til København, og på tilbaketuren i 1638 døde han i Bergen. Det må ha vært et plagsomt oppgjør for hans enke Anne Hundermark. Kreditorene hadde lenge etterstrebet hennes mann, og på flere år hadde han ikke gjort opp avgiften for lenet. I 1641 overdro hun derfor hele godset til kronen.

Kilde: ?Coldevin, Axel (1943): Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Historie. Arbeidsliv. Kultur. F. Bruns bokhandels forlag
og http://home.nvg.org/~oddso/nsh/nn-inndyr.html


Fødsel:
Født ca 1588 i flg. Hugo M-K's slektstavle.

Navn:
Han er sannsynligvis oppkalt etter faren Hermans inngiftede onkel, Frands Iversen Dyre, som Herman og hans søsken arvet Skovgaard etter, og der Herman Kaas bodde resten av sitt liv.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Hundermark. Anne (datter av Claus Hundermark og Dorte Jørgensdatter Daae) ble født ca 1590 , Gjerdrup; døde etter 1641. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Død liten.

Notater:

Fødsel:
Basert på tidspunktet for foreldrenes ekteskap og fornavnet.

Notater:

"Skrev seg 1618 til "Skoufgaard" og solgte da sin Part i Møllerup til Iver Lykke til Bigum."

"Frasagde 1619 sig og sine Søskende Arv og Gjæld efter deres af de Murianer i Ostindien tagne Broder Niels Kaas."

Nr. 3143 • København 21.06.1621
Dombog 27, Fol. 387R-388R
Iver Lykke (adel • Rebstrup, Sønderup S., Hornum H., Ålborg A.) mod Eggert Kaas Hermansen (adel)
Køb og salg - skøde (ejendom, hovedgård, skøde) • Kongen fraværende; hele rådet til stede • 1. instans.
Udfald: Domfældelse
Retsgrundlag: Skøde
Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte for at få stadfæstet skødet på Millerup [Møllerup?] Hovedgård.


Nr. 3384 • København 10.07.1622
Dombog 28, Fol. 472R-474R
Gunde Rostrup (adel • Stårupgård, Højslev S., Fjends H., Viborg A.) mod Eggert Kaas (adel)
Enkelte kontraktsforhold - kaution for gæld (gæld, kaution) • Kongen fraværende; 5 fraværende fra rådet • 1. instans.
Udfald: Domfældelse
Retsgrundlag: Breve
Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte for en kautionsfordring på 500 rigsdaler.

Død:
Drept natten til 14.august 1624 på Nytorv i Viborg av Peder Basse, "en av Johan Rantzau til Estvadgaards Folk", som ble "rettet" [henrettet].

Notater:

I Svend Aakjærs artikkel "Fjends Herreds Selvejerbønder" i Hist. Tidsskrift står følgende om gården Bregendal i Fly sogn:
"Bregendal blev siden tilskødet Kansleren Niels Kaas 1578 6 Novbr.; gennem hans Datter Anne Kaas kom den en Tid til Ulfelderne paa Moesgaard, men kom tilbage til Kaaserne, indtil Ingeborg Kaas g. m. Mikkel Jensen Ravn selv tog Bopæl paa Gaarden efter Fru Thale Kaas (Johan Anreps)."
Kommentar vedr. Niels Kaas: Anne Kaas (sparre) var kansleren Niels Kaas' søster. Faren deres het også Niels.

Omtales i DAA 1938 - rettelser - som Tale Kaas til Grønkær. Grønkær lå i Feldingbjerg sogn, Fjends herred, Viborg amt.

Familie/Ektefelle/partner: Erik Klausen Hundermark. Erik (sønn av Claus Hundermark og Dorte Jørgensdatter Daae) ble født 1580; døde 30 Apr 1617. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Anrep. Johan (sønn av Torkild Anrep og NN von Terkelberg) døde før 12 Feb 1631. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Levde ca 1650.

Johanne giftet seg med Hartvig Bruun ca 1605. Hartvig (sønn av Movrids Brun og Anne Nielsdatter Friis) ble født ca 1580; døde 1629. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fra "Jannerup Kirke" - Historisk samling af Verner Paulsen.
http://www.jannerup.sogn.dk/Historie.htm

"Fra 1626 til 1662 var det Iver Kaas, som havde retten over Jannerup kirke, han ejede hovedgårdene Ulstrup og Faddersbølgård. Efter hans død overtog sønnen, Jørgen Kaas, Faddersbølgård og retten til Jannerup kirke.

Navn:
Han skrev selv sitt navn Iffver Kaas.

Gravlagt:
Fra "Danmarks kirker", Riksarkivet:
"Grave i kirken
Af sognets tre hovedgårde: Råstrup, Ulstrup og Faddersbølgård, har kirken især været under indflydelse af de to første, idet disse i skiftende tider har ejet kirken. Det var især familien Kaas i Ulstrup, der kom til at præge kirken. I korbuen var der indtil 1887 et korgitter af fyrretræ, hvorpå der hægte en oval trætavle med laurbærramme. Denne tavle fungerer som et epitafium - på bagsiden over Iffver Kaas og hans kone Sophia Krag, og på forsiden over sønnen Hartvig Kaas og hans to koner Hedvig Schinkel og Sophie Rothkirk. Familien er begravet i korgulvet med sidste begravelse i 1688."

Iffver giftet seg med Sophia Krag 1616, Viborg. Sophia (datter av Mogens Krag og Ingeborg Kaas (sparre)) ble født 1596 , Glomstrup, Hvidbjerg, Thisted; døde 14 Okt 1648, Ulstrup, Hundborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Skovsgaard (Tapdrup, Vejle), Faddersbøl og Rosendal.

Stilling viceadmiral, Faddersbøl, Han var ejer af "Faddersbøl", var 1624 kaptajn, befalingsmand i 1644 på "Lindormen" tilhørende Kristian d. IV's flåde i Listerdyb.



Fra "Stamtavle for slægten Kaas - 1917":
"Ulstrup og Faddersbøl, Hundborg sogn, Hundborg herred, Thisted amt, var i tidligere tid komplette hovedgaarde, men nu kun almindelige avlsgaarde."
Trap. Danm. V. p.147)

"Blandt ejerne til Faddersbøl nævnes: Sofia og Inger Kaas 1610. Deres brodersøn Stalder Kaas, skibskaptajn 1628. Hans brodersøn Jørgen Kaas Iversen, som giftede sig i Holland; hans broder Hartvig Kaas (+1704) og frue Sofie Rotkirk. Deres døtre Sofia, Inger og Magdalene Kaas."
D. Atl. V. p. 480).

Stalder giftet seg med Regitse Bille 1636. Regitse (datter av Claus Bille og Ingeborg Parsberg) ble født 18 Des 1609 , Vandaas; døde 13 Apr 1672, Faddersbøl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Til Skovsgaard og Skibstedgaard (Hellum H.), skrives 1624 til Møllerup, pantsatte 1632 og 1637 Skibstedgaard til sin broder Stalder Kaas.
Blev 1631 tilsagt til Dronning Sophies begravelse, blev 1634 tilsagt til Prinsens bryllup og var da ugift, ville 1651 holde skifte med sine børn, nævnes endnu i Adelsmandtallet 1655."

Skibstedgaard i Hellum herred er etter all sannsynlighet feil, selv om Trap hevder dette. (Trap har også koblet andre personer i slekten til feil gods, men med riktig navn.) Riktig gods må være Skibstedgaard i Ydby sogn, Refs herred. Dette stemmer med eierlisten for godset, der også barnas og deres ektefeller senere står oppført. Dessuten er Christens 1. hustru, Anne Galt gravlagt i Ydby kirke (kilde Thisted museum).

Død:
Opptrer helt til 1670 i register over skifter ved Viborg Landsting.

Christen giftet seg med Anne Galt ca 1635. Anne (datter av Axel Galt og Mette Bendixdatter Rantzau) ble født ca 1590; døde 1647; ble begravet , Ydby kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Dyre. Mette (datter av Iver Dyre og Elsebet Galskyt) ble født ca 1590. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Trolig hun som er nevnt i rostjenestelisten av 1625 der hun i forening med andre kvinner er "taxerert til een Hest tilovers 18 1/2 Td., altså ialt 330 Tdr. Hartkorn."

Døpt:
"døbt til Grønkjær 1626"

Fødsel:
Anslått fødselsår.

Notater:

Fødsel:
Anslått fødselsår.

Notater:

Fødsel:
Anslått fødselsår.

Notater:

Hun fikk i 1636 bevilling til å være sin egen verge.

Hilleborg giftet seg med Preben (Predbjørn) Gyldenstierne 21 Jan 1649, Viborg. Preben ble født ca 1625; døde etter 1657. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Hugo M-K's slektstavle oppgir fødselsår ca. 1640, men hun er sannsynligvis født mange år tidligere, ettersom moren Anna Kaas var gift allerede i 1614 (i følge Raschs opptegnelser fra Nordlandene).

Død:
"Død i første barselsseng."

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Friis. Henrik (sønn av Jesper Friis og Elsebeth Ulfeldt) ble født 1632 , Ørbæklunde; døde 07 Feb 1715, StaarupgÃ¥rd, Fjends Herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

På nettstedet finnholbek.dk står det under Bendt von Deden med kildehenvisning DAA 1940 at han i 1632 var (eller ble) verge for "Sophie Hansdatter Kaas". Dette var året Hans Kaas døde - og året før hun ble gift med Rudbek Pors. Hvorfor von Deden (i følge kilder hennes fetter) skulle være hennes verge - og ikke hennes brødre, er det ikke oppgitt noen grunn til.

Død:
"Var død 9 Sept. 1638."

Sophie giftet seg med Rudbek Pors ca 06 Apr 1633. Rudbek (sønn av Claus Pors og Karen Jørgensdatter Daa) ble født ca 1608; døde e 15 Jan 1657. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Forpaktet bort Tøjstrup til Sivert sivertsen for 300 Rdl. årlig i to termine, jul og påske.

Gravlagt:
Begravet opprinnelig under koret.

Erik giftet seg med Kirsten Gaas 14 Jan 1638, Odense. Kirsten (datter av Niels Gaas og Hilleborg Pors) ble født 20 Mai 1610 , Hjortholm, Svendborg; døde 25 Mai 1677, Hjortholm, Fodslette sogn, Langelands Sønder herred, Svendborg amt; ble begravet , Fodslette kirke, Langelands Sønder herred, Svendborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Amtmannn til Lister:
1647-57 Jørgen Kaas til Østergaard og Hastrup, død 1657. [Korrekt: død 30. jan 1658.]

Fødsel:
Anslått fødselsår.

Gravlagt:
Utifra teksten var det en likpreken som ble holdt denne dato. Muligens har likprekenen pga. krigen blitt holdt senere enn begravelsen, eventuelt har det skjedd en midlertidig gravlegning e.l.

Død:
Den svenske landgangen over Lillebælt til Fyn skjedde 30. jan. 1658. Dette må derfor være korrekt dødsdato - som også oppgis av Dansk biografisk Lexicon. DAA 1917 oppgir 16. jan.

Jørgen giftet seg med Karen Grubbe 10 Sep 1640. Karen (datter av Jørgen Grubbe og Lenne (Lene) Knudsdatter Rued (Rud)) ble født 19 Jan 1616 , Halsted kloster; døde 23 Mar 1695, Lerbæk; ble begravet , Thyregod kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det foreligger ingen opplysninger eller kildehenvisninger om ham.

Død:
"Død lille" i følge DAA 1917.

Notater:

"Var Medeier af Østergaard, da den blev solgt. 1650 immatr. ved Universitet i Orleans, skrives 1653 til Fuglsig (Vennebjerg H.), eiede Jørsbygaard (Mors, Nørre H.) som han 1654 solgte, Rygaard, som han 1655 oplod sin Morbroder Henrik Lange og sin Moster Fru Anne Ahlefeldt, kjøbte 1653 Bækmark og Flyndergaard (Skodborg H.), skal have været Amtmand i Holsten, underskrev 1661 Suverænitetsakten, solgte Bækmark 1682, levede endnu 4 Mai 1687, død i Fattigdom hos Rudbek Kaas paa Lindskov, begr. i Egense Kirke."

Antakelig han som er registrert som Nicolaus Kaas dan [dansk] ved universitetet i Orleans, (Frankrike) 22. juni 1650.

På Kong Christian 4.s foranstaltning kjøpte Ulrich Christian Gyldenløve (13 år gammel) Østergaard av Jørgen og Niels Kaas. Kontrakten ble undertegnet på Ulrichsholm 28 nov 1643 av Jørgen Kaas på sin og brorens vegne (Niels var ikke myndig). På U C Gyldenløves vegne undertegnet Henning Walkendorff til Glorup og hans fetter Knud Ulfeld (Jacobsen) til Hellerup. Kjøpesummen var 5000 daler, og som betingelse var satt Jørgen fikk tildelt Lister Len i Norge - noe kongen ikke kunne tildele han umiddelbart. Kjøpekontrakten står gjengitt i sin helhet med bemerkninger fra kong Christian 4. og Walkendorff i Nye Danske Magazin 2, s. 154-156.

Niels giftet seg med Øllegaard Sehested 25 Sep 1653, Viborg, Nørlyng herred, Viborg amt. Øllegaard (datter av Mogens Sehested og Elisabeth (Lisbeth) Gyldenstjerne) ble født 07 Jul 1631 , København slot; døde 30 Apr 1655, Bækmark, Flynder, Ringkøbing; ble begravet 21 Mai 1655, Viborg domkirke. . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Anna Helvig von der Wisch 22 mai 1661, Viborg. Anna (datter av Claus von der Wisch og Dorothea Wensin) døde etter 1687, Bækmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det er sannsynligvis ham som er innskrevet som student ved Universitetet i Leyden i 1636, 25 år gammel:
"1636 Aug. 28. Tuko Belo Danus l). 22, math. stud.
- Erasmus Altoor Danus. 26, math. stud.
Sept. 23. Hermannus Kaas Nob.Danus. 25, math. stud.
30. Georgius Fræm Danus Il). 34, phil. stud.
- Christianus Brockmannus Danus"). 25, phil. stud.
- Johannes Matthias Danus4). 24, phil. stud."

Hans fødselsår må dermed være ca 1611 - altså tidligere enn 1615, som var anslått tidligere.

Herman som studerte i Leyden kan neppe være Iffvers sønn Herman om oppgitt alder er korrekt, ettersom han må være født etter Iffvers giftermål i 1616.

Om hans yrkeskarriere står det i DAA 1917 følgende:
"..opholdt sig 1645 i Rusland (52), fik 1646 Bestalling som Ritmester i Fyn, atter aftakket 1651 (53), 1653 ansat igjen ved den jydske Rostjeneste, 1656 i diplomatisk Sendelse til Rusland (54), anførte 1657 Rytteriet paa Samsø (55), blev 9 Jan. 1658 Oberstløitnant ved Joakim Kørbers Reg. (56),

Note 52: Skaanske Tegnelser VH. 62
Note 53: Sjællandske Registre XXI. 568, Sjællandske Tegnelser XXXII. 16
Note 54: Smst. (= Samme sted) XXXII. 567, Danske Magazin 3. IV. 282, 286
Note 55: Sjællandske Tegnelser XXXIV. 277, 301
Note 56: Smst. (= Samme sted) XXXIV. 322.

Det er en mulighet for at noen av registreringene på ham gjelder Iffver Kaas' sønn Herman, jfr. ham og etterfølgende:

Det hersker forvirring om hvilke opplysninger som gjelder Iffver Kaas' sønn Herman og hvilke som gjelder fetteren Herman, sønn av Frands Kaas.

I dansk Personalhistorisk Tidsskrift 1-5 sto nedenstående under Herman Kaas, sønn av Iffver Kaas:
"Aftakkedes 1651 ved hærens indskrænkning som ritmester i det fyenske rytteri; fik 1653 4'de kompagni af det jyske rytteri; blev 12/12-1657 øversteløjtnant og 20/12- ritmester. (Vaup II 783)."

I DAA 1917 er noen av disse opplysninger overført til Herman Kaas, sønn av Frands - men ikke alle.

1. nyttårsdag (Fest. Circumcis.) 1651 sto "Hermand Kaas, Rittmester" fadder for Ellen Cathrin" i Sct. Nicolai kirke i Kolding. Faren er oppgitt til Ob.lietenaant Br.d..ldt H..ss(utydelig - muligens Hvass).

Fødsel:
Utifra alder oppgitt ved innskrivelse på Universitetet i Leyden.

Gravlagt:
Rettelse DAA1944.

Herman giftet seg med Magdalene Kruse 07 Okt 1649, Viborg. Magdalene (datter av Otto Kruse og Sophie Staverskov) ble født før 1629; døde e. 1690. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Død ugift".

Notater:

"...blev 2/4-1657 major og omtales samme år som oberstløjtnant."

E. A. [1618]kom velb. Frants Kaas og hans velb. Frue, Anna Hundermark, til Nordland i Augusti Maaned.4* E. A. blev hans velb. Søn Claus født og blev christnet den 6 Septembris i Bodø Kirke, og var disse Fadder: Laugmanden Jørgen Henriksøn, H. Mauritz i Rødø, Anders Kane [ell. Kare?], Foged i Lofoden, H. Arne, Pastor til Stelen, Jens Durup i Selver.
(Norske Samlinger II, s 498.)

411. 1641-45. Klavs Kaas blev 30. Mai 1641 Løjtnant (100 Dlr. in specie), men udnævntes Paaske 1643 til Kaptejn (200 Dlr.) og fungerede d. A. en Maaned. 1644 sejlede 3. Apr.-13. Okt., var Kaptejn paa De tre Løver i K. J. Grabovs Eskadre paa Kolberghede og toges med sit Skib Fides af Svensken under Lolland, men kom fri 26. Okt. 1645. I Dec. ansøgte han om at forløves en Tid lang med Bibeholdelse af Lønning, men Kongen resolverede, at Forlov kunde han faa, men ingen Penge, eftersom det kom Kongen tungt nok an at besolde dem, som forblev til Stede. Derpaa forløvedes K. K. 27. Dec. 1645. - K. K. til Gerdrup var Søn af Frans K. og Anna Hundermark, fødtes 1618, var gift med Anna Barbara von Kaltenhoff og faldt i en Træfning til Lands i Skaane 1657 som Oberstløjtnant 3).
3) Sj. Reg. 21, 55. 281. Klæd. 1643 45. Bruun, Kolbh. 34. Garde, Efterr. I, 142. Breve VI, 113. N. Saml. 8vo II, 498 Pers. Tids. V, 273.

Død:
Falt i trefning i Skåne.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Barbara von Kaltenhoff. Anna ble født ca 1620 , Lifland; døde etter 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Hennes fornavn står kun med åpent rom i Norske samlinger II, s 502.

Notater:

Til Skovsgaard og Møllerup.


Død:
Følger av ektemannens neste gifternål.

Dorothea giftet seg med Didrik Blome 1640-1652. Didrik (sønn av Wulf Blome og Adelheid Rantzau, von) ble født 26 Jul 1620 , Testorf, Gudow, Slesvig-Holstein; døde 23 Jun 1681, Refstrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I anm. 46 nævnes 2 døtre Birgitte og Sofie, som døde unge eller i det mindste ugifte.
(Norske samlinger II p. 502)


?I Hugo M_K's første slektstavle står hennes fødsel anslått til 1624, og at hun døde ung.
Frants Kaas er i anm 46 Norske samlinger II s 502 oppgitt med to døtre.
Personalhistorisk indskrift II s. 170 skriver at Frants Kaas fødte en datter i 1619 som døde i samme måned. Enten er dette en unevnt tredje, eller så må det være Sofie, ettersom Birgitte døde i 1649. Uten dokumentasjon på en tredje datter, registreres Sophie som den som ble født og døde i 1619.

Død:
"Død ung" i følge DAA 1917. Kilden for opplysningen er ikke oppgitt.
I Norske Samlinger II s 511 (Noter til "Optegnelser fra Nordlandene") står det:
"De to Døtre, Birgitte og Sophie, der ikke navngives hos Hofman eller Wieland, døde unge eller idetmindste ugifte (Uddrag af Fru Ide Grubbes Slægtebog paa Univ. Bibi., Msscr. No. 237, Fol)."

Notater:

Hugo M-K mener han er identisk med en annen.

"Edelknabe".
"Kristian d. IV's hofstats aarlige besoldning 1642:"Peder Kaas's Edelknabe aarlig til Stofflepenge 14 daler cour"
(Dansk Magasin V. p. 206)"

Peder Kaas, var 1642 og 1646 Edelknabe hos Kongen (66), 1658 Fænrik under Oberst Georg Stedingh i Skaane, var 1672 Løitnant ved sjæll. nat. Inf.-Reg., 1685 Menig ved Drabantkorpset.

Familie/Ektefelle/partner: Theodor Dominique Laurent de Luneville (Longueville). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte etter Jørgen Kaas til Faddersbøl

Dueholm, Ørum og Vestervig amter
Skifteprotokol 1699-1704 B 1A - 128 - fol.62B.

5 Jørgen Kaas til Faddersbøl [i Hundborg sogn]. 29.5.1700, fol.62B.
Enkemand efter [Anne Marie Frandsdatter de Wetter]. B:
1) Else Kaas, enke efter Jens Fursmann, løjtnant
2) Sofie [Margrethe] Kaas.
FM: farbror Hartvig Kaas til Ulstrup [i Hundborg sogn].
Afdøde døde i Oluf Nielsens gård i Hundborg.
Registrering 27.1.1700.

Ord i klammer er innnsatt av Brejl

Kilde: http://www.brejl.dk/dueholm.htm#due1699

Notat av Søren Nygård (Nygårds sedler::

"[?.?. 34.253]
Kås, Jørgen
til Faddersbøl
+ i hr. Oluf Nielsens gård i Hundborg, hvor han boede, 1700. Registrer. 27/1
(Skifte i Dueholm m. fl. amters skpr. 62)

Børn:
[f.1651] Else, enke eft. løjtn Jens Fuursmand
[f. 1648] Sofie (Margr-), jmfr, hvis farbror Hartvig Kås til Ulstrup på hendes vegne fragikk arv og gield.

Boet vurderet til 7 rd. 4 p (?) 10 sk., var ganske insolvent."


Død:
Skiftet etter ham er registrert 27. jan 1700. Avsluttet 29. mai 1700.

Trap; "Danmark" 1698-1906 oppgir hans død til 1698 - som, utifra skiftet, trolig er feil. Danmarks Adels Aarbog oppgir også 1698, uten kildehenvisning - muligens hentet fra Trap; "Danmark".

Jørgen giftet seg med Anna Maria de Wetter ca 1643, Geldern. Anna (datter av Franz de Wetter /de Vetters) og Anna Lampe) ble født , Nederland; døde etter 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ble 26 juli 1655 sammen med Christen Hvas beskikket til "Commisarier" på skiftet etter Jacob Krabbe til Lindberg.

I dansk Personalhistorisk Tidsskrift 1-5 sto nedenstående under hans person, men er i DAA 1917 overført til fetteren Herman Kaas, sønn av Frands:
"Aftakkedes 1651 ved hærens indskrænkning som ritmester i det fyenske rytteri; fik 1653 4'de kompagni af det jyske rytteri; blev 12/12-1657 øversteløjtnant og 20/12- ritmester. (Vaup II 783)."

I en note til hans person sto følgende i PhT 1-5:
"Herman Kaas henvendte i forening med oberst Kristofer Hvas i februar 1658 en begjering til Kongen om, at de, der var blevne ruinerede i stift Bremen komne fra al deres formue i Jylland og med deres underhavnede officierer var blevne dismonterede, måtte bekomme noget til Recrut og noget af deres resterende besoldning. (F. Hvas. Familien Hvas IV. p. 186)."

Disse opplysninger fremkommer ikke i DAA1917.

Død:
I et utdrag av en tingbok fra Hundborg referes et utdrag av et skifte 13. november 1670 etter "Herman Kaas Iversen til Øllingsøe". Om skiftedatoen er gjengitt korrekt, må han være død i 1670 (evt. før).

I følge Danmarks Adels Aarbog 1917 døde han i 1675 paa Orebygaard (Sakskøbing landsogn, Musse herred, Maribo amt). På dette tidspunkt var Orebygaards innehaver grev Christian Holck i følge eieroversikten. Dette dødsår og dødssted er derfor sannsynligvis feil.

Herman giftet seg med Birgitte Kirstine Pors før 1655. Birgitte (datter av Rudbek Pors og Sophie Kirstine Kaas (mur)) ble født før 09 Sep 1638. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Han giftede sig i Frankrig. Der er muligvis efterkommere der."

Notater:

I da. Personalhistorisk tidsskrift 1-5 står hun oppført kun som gift med Iver Krabbe. I DAA1917 er ekteskapet til Krabbe overført til Christens datter Birgitte, mens hun der står oppført gift med "Johan Hartvig Brun (af Vindumgaard)". Denne går ellers i DAA under navnet Hartvig Johan Brun, hvis onkel Hartvig Brun til Vindumgaard var gift med Birgitte Kaas's tante Johanne Kaas.
Det er ingen kilder eller forklaringer på disse registreringene. Ekteskapet mellom Johanne Kaas og Hartvig Brun er imidletid bekreftet av gravstenogepitafier.dk. Utifra Kaas- og Krag-familienes forbindelse til Bruun er det godt mulig at Hartvig Johan Brun var gift med en Kaas, men det savnes dokumentasjon på at Hartvig Johans hustru faktisk het Birgitte, og at man ikke, som i andre tilfeller, har valgt den utifra daværende oversikt, mest aktuelle.

Familie/Ektefelle/partner: Iffver (Iver) Krabbe. Iffver (sønn av Jakob Krabbe og Maren Christensdatter Lange) ble født ca 1625 , Damsgaard, Ferring sogn, Vanfuld herred; døde etter 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Skutt i Skåne.

Notater:

"Han nedsatte sig i Bayern og har sikkert efterladt familie der."

Notater:

"... f. 1627 paa Ulstrup, nævnes blandt de ugifte ved Hyldingen 1655, 1656 immatr. ved Universitetet i Strasborg (91), 1658 Løitnant ved Ritmester Wolffelts Rytter-Komp., underskrev 1661 Suverænitetsakten (92), kjøbte 1664, men solgte 1669 Høiris paa Mors til Poul Klingenberg. havde 1678 staaet ti Aar i fremmed Herretjeneste, 1675 Kaptain ved Fynske Nat. Reg., der laa ved Wismar, blev i Nov. 1680 reduceret, boede 1689 paa Toftum."

Thisted Købstads Tingbog - 1683
Laurits Nielsen, forrige rådmand, tiltaler folk for skyld efter regnskabsbog. Laurits Nielsen tiltaler velb. Mogens Kaas på Toftum og Vil Orning til Nystrup for skyld efter regnskabsbog. De skal betale inden 15 dage.


Etter å ha solgt Højriis kjøpte han etter all sannsynlighet straks Toftumgaard, som han så trolig eide uavbrutt til 1689, selv om noen av barna i perioden er født andre steder (sikkert som følge av hans militære oppholdssted).

Både Toftumgaard og Højriis var gods som etter tur hadde tilhørt Iffver Krabbe, men som han hadde solgt - sikkert p.g.a. pengemangel. Mogens kjøp av Højriis er trolig med kapital fra arveoppgjøret etter faren Iffver Kaas.

Mogens giftet seg med Agathe Skinkel 1662. Agathe (datter av Laurids Skinkel og Sophie Parsberg) ble født 1641; døde ca 22 Apr 1689, Toftum, Heltborg sogn, Refs herred, Thisted amt; ble begravet 29 Apr 1689, Heltborg kirke, Refs herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fra DAA 1917:
Ingeborg, begr. 25 April 1676 fra Redsted Kirke; g. m. Mikkel Rauffn i Bregendal.

Bregndalgaard nævnes hos Arent Berntsen som Hovedgaard, men betegnes 1660 som Bondegaard, da Iver Kaas til Ulstrup skødede den til Datteren Ingeborg, der havde ægtet en ufri Mand Mikkel Jensen Ravn. De solgte den 1671 til Enevold
Kaas, som 1676 skødede den til Hans Juul til Staarupgd. 1572 havde Kronen mageskiftet den til Niels Kaas til Taarupgd.


I artikkelen "Fjends Herreds selveierbønder" i Hist. Tidsskr. 2-9 står det: "... indtil Ingeborg Kaas g. m. Mikkel Jensen Ravn selv tog bopæl paa Gaarden efter fru Thale Kaas (Johan Anreps)".

Navn:
Det står Ingeborg Kaas Iffversdatter i begravelsesprotokollen.

Død:
Utledet av begravelsen.

Familie/Ektefelle/partner: Mikkel Jensen Ravn (Rauffn). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død liten.

Notater:

"1673 4/6 (J. T. nr. 21) herefter som tilforn uforhindret at nyde og beholde diriktr. [?] over Vensyssel Provsti eft. det ham givne brevs indhold."

Navn:
Omtales ofte som Hartvig Iversen Kaas.

Hartvig giftet seg med Helvig Schinchel (Skinkel) 1663. Helvig (datter av Laurids Skinkel og Helle Lauridsdatter Grubbe) ble født 1643 - 1644 , Gjerskov; døde 05 Jun 1665, Ulstrupgaard, Thy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hartvig giftet seg med Sophia Rothkirch 1668. Sophia (datter av Wenzel Rothkirck og Kirsten Reedtz) ble født Mar el Apr 1644; døde bef. 20 Jan 1719, Faddersbøl, Hundborg herred, Thisted amt; ble begravet 20 Jan 1719, Hundborg Kirke, Hundborg herred, Thisted amt . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

DAA 1917: "Boede endnu 1705 hos sin Søn paa Strandbjerggaard (73); g. 1637 m. Iver Krabbe (af Damsgaard), levede 1661."
Oppgitt kilde: O. Nielsen, Historisk-topografiske Efterretninger om Skodborg og Vandfuld Herreder, s. 164.

Gravlagt:
Finner henne ikke i årene 1708-1710 i denne ødelagte kirkeboken.

Død:
Kilde: Ulmarweb.dk

Notater:

Det er flere Kaas-familier som har fått påført en sønn Herman og/eller en sønn Hartvig uten tilstrekkelige opplysninger som påviser deres eksistens eller tilhørighet - Christen Kaas og Herman Kaas til Refstrup. Det kan virke som disse er lagt inn i slektstreet som "alternative/mulige" plasseringer for personer som senere har fått sin plassering et annet sted i slektstavlen.

Det er ikke ennå verifisert at det er hold i kilder for at den Hartvig som man oppgir karrieren til, var en sønn av Christen. Han står ikke som medunderskriver av farens panteerklæring på Skibstedgaard, slik hans søstre gjør (evt. ved sin ektemann).

Fødsel:
Utifra karrieren ser det ut til at han er født en del år senere.

Død:
Levde etter 1684. Sto i følge kilder som eier av Skibstedgaard en gang mellom 1684 og 1691. Dette er imidlertid ikke verifisert.

Notater:

Fødsel:
Må være født senere enn ca 1610 som Hugo M-K antar. Birgitte må være førstefødte. Født ca 1633 i flg. DIS Norge - kilde ikke oppgitt.

Gravlagt:
Kan ikke finne henne i begravelsesprotokollen for Hvidbjerg, heller ikke i Nyborg - pluss minus 2 år.

Familie/Ektefelle/partner: Knud Holck. Knud (sønn av Eiler Holck og Rigborg Bille) ble født ca 1630 , Sdr. Skovsgaard; døde , Helsingør. Lynge-Kronborg h, Frederiksborg a.; ble begravet 14 Des 1676, Helsingør Skt Olai kirke, Lynge-Kronborg h, Frederiksborg a.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Palle Kaas (sparre). Palle (sønn av Enevold Kaas (sparre) og Helvig Rodsteen) ble født 1658 , Lyngholm; ble døpt 08 mai 1658 , Hvidbjerg kirke; døde nov-des 1699. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I slektsoversikten for Kaas i da. Pers.hist. Tidsskr. 1-5 er han oppført kun som "kaptein Richard".
I testamentet til Magdalene Kaas (enke etter Palle Kaas) fra 1707 står de gjenlevende søstrene Ingeborg og Margrethe nevnt. Der står det: "Ingeborg K., kapt Recurs enke".

Død:
Hun er oppført i testamentet til søsteren Magdalene Sophie Kaas, enke etter Palle Kaas på Lyngholm, datert 27. okt 1707:
"Ingeborg K., kapt Recurs enke, og Margrete K., enke eft. Theodorus de Luneville til Skibstedgård skal for livstid have frit ophold på Lyngholm.

Familie/Ektefelle/partner: Bartram de Recou. Bartram døde før Okt 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun er noen steder feilaktig oppført som ektefelle av Johan Valentin Schubart (1630-1709), begravet i Harte kirke feb 1700 - samme kirke som mannen senere ble begravet. Begravelsesprotokollen 6 feb 1700 har oppført navnet Mette Kaas. (Mettes opphav - er foreløpig uklart.)
Kapt. H. W. Harbou hevdet i dansk Pers.hist. Tidsskrift 2-4 1889 at "en Jomfru af denne Linie var gift med Stamfaderen til Familien von Schubart." Dette nevnes i forb. m. Christen og Frands (Hermansen) Kaas, men han mener nok linjen etter faren Herman Kaas, f. ca 1545. Her henviser han til slektoversikten for Kaas i da. Per.hist. Tiddsskr- 1-5 hvor hun står oppført med ektemannen "oberstløitnant v. Schubart."

I følge søsteren Magdalenes testamente fra okt 1707 (kilde: Nygaards sedler) levde Margrethe, da det ble skrevet, som enke etter Theodor de Luneville (Longueville?). I eierlisten for Skibstedgaard i Ydby sogn (!) står også Theodor de Luneville oppført.



Bar et barn (av en annen familie) til dåpen 2. mai 1666 i Heltborg kirke (der fetteren Mogens Kaas noen år senere bodde). Hun skrives da til Skibstedgaard.

Navn:
Margrete i Hartvigs slektsbok. Margrethe skrevet i skibstedgaard.dk/historie.php - er nok den sannsynlige skrivemåten.

Død:
Hun er oppført i testamentet til søsteren Magdalene Sophie Kaas, enke etter Palle Kaas på Lyngholm, datert 27. okt 1707:
"Ingeborg K., kapt Recurs enke, og Margrete K., enke eft. Theodorus de Luneville til Skibstedgård skal for livstid have frit ophold på Lyngholm.

Familie/Ektefelle/partner: Theodor de Luneville (Longueville). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Øllingsø og Dansted.

Fødsel:
Foreldrene ble gift omkring 6. april 1633. Hennes mor oppgis som død før 9 Sept. 1638.

Birgitte giftet seg med Herman Kaas (mur) før 1655. Herman (sønn av Iffver (Iver) Kaas (mur) og Sophia Krag) ble født 1619 , Ulstrup, Hundborg herred, Thisted amt; døde 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Under koret.

Notater:

Død:
Begravelsen står ikke oppført i Sanderum sogns kirkebok. Denne er for øvrig meget ufullstendig.

Hilleborg giftet seg med Henrik Markdanner før 1655. Henrik (sønn av Frederik Markdanner og Anna Gyldenstierne) ble født 13 Sep 1629 , Rønninge Søgaard, Rønninge Sogn, Ã…sum Herred; ble døpt 15 Sep 1629 , Rønninge Sogn, Ã…sum Herred; døde 30 mai 1674, Kolding, Kolding sogn, Brusk herred, Vejle amt; ble begravet 1674, Rønninge kirke, Ã…sum Herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Due. Hans (sønn av Casper Pedersen Due og Regitze Oldeland Hansdatter) ble født ca 1640; døde etter 1693. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Registrert som student ved universitetet i Orleans, Frankrike, 9. juni 1664 under navnet Johannes Kaas (latin). Broren Niels er innskrevet samme dato.

Fødsel:
"Født ca 1645, Østergaard" er oppgitt i Hugo M-K's tidligere slektstavle. Det er sannsynligvis en gjetning, og må være feil sted, ettersom godset ble solgt i 1643. Hiortholm, som faren Erik overtok i 1638 er nok det sannsynlige fødestedet. Med sine søsken eide Erik også Lindskov på sydkysten av Fyn. Men der bodde i følge personomtalene broren Jørgen.

Han står foran broren ved innskrivingen som student i Orleans i 1664.

Gravlagt:
Begravet under koret i Fodslette kirke.

Hans giftet seg med Anne Markdanner e. 21 Aug 1660. Anne (datter av Frederik Markdanner og Anna Gyldenstierne) ble født 16 Sep 1627 , Rønninge Søgaard, Rønninge Sogn, Ã…sum Herred ; ble døpt 19 Sep 1627 , Rønninge kirke, Ã…sum Herred; døde 1681; ble begravet , Fodslette kirke, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Registrert som student ved universitetet i Orleans, Frankrike, 9. juni 1664 under navnet Nicolaus Kaas (latin). Broren Hans er innskrevet samme dato.

Fødsel:
Fødestedet kan også være Lindskov i Egense sogn ved Svendborg - avhengig av hvilket gods faren Erik Kaas valgte å bo på.

Død:
Det står til Hiortholm og Vestergaard i begr.protokollen.

Gravlagt:
"Liket ble siden ført til Fodslette kirke."

Niels giftet seg med Anna Margrete Banner 1678. Anna (datter av Niels (Ottesen) Banner og Anne Cathrine Schult (Schulte)) ble født 01 Feb 1658 , Frederiksberg; døde 08 Apr 1714, Vestergaard, Humble sogn, Langelands Sønder herred; ble begravet 30 Apr 1714, Humble kirke, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Rudbek Kaas var oberstløjtnant ved "Hans Maiestets Militie til Hest" og ejede Lehnskov og Vejstrup gårde.

"1657 Page hos Prinsen (21), gik i Sorø Skole, 1675 Kornet ved fynske Rostjeneste, 1676 Løitnant, saaret for Halmstad, 1677 Ritmester, 1678 Major, 1679 sat paa Vart-penge, 1683 Major ved 1 sjæll. nation. Kavall.-Reg., 1685 Oberstløitnant, var død 2 Febr. 1689, da hans Enke fik 300 Rdl. af Krigshospitalskassen; g. 1674 (30 April Till. at vies hjemme) m. Jytte Nielsdatter Banner, f. 3 Febr. 1652 paa Jungshoved."

Død:
Død 1684 i flg. fynhistorie.dk

Rudbek giftet seg med Jytte Banner 1674. Jytte (datter av Niels (Ottesen) Banner og Anne Cathrine Schult (Schulte)) ble født ca 1652 , Jungshoved; døde 1694; ble begravet , Hundstrup kirkes gravhvelving. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Under koret.

Andre hendelser:

• Gravfestet: Ett 15 Mai 1700, Thyregod kirke, Nørvang herred, Vejle amt

Notater:

Registrert i Frederikstads byregnskap 29. mai 1674 vedr. kobberskatten. Han er der omtalt som "Edelle och Vellbaarne Hans Kaaß Ambtmand offuer Fredrichstad och SmaaLehnene".

I 1694 solgte den dansk-norske kong Christian V Froøyene til stiftsmann og justisråd Hans Kaas i Trondheim.

Fødsel:
Dansk biografisk Lexikon oppgir "o. 1640". Hugo M-K skrev i sin første slektsopptegnelse: "Ifølge indskriften på hans kiste, døde Hans Kaas 1700, 60 år gammel; (se Hofmans Fundatssaml. IV p. 370). Angivelsen af hans fødselsår til 1657 er af flere grunde umulig."
Fødselsåret ble av H-M-K oppgitt til "ca. 1640". I PhT 1-5 står det "1640 (?)", men i DAA1917 står det igjen 1657 - uten begrunnelse. Dette må skyldes en feil.

1657 kan ikke være korrekt, ettersom han ble amtmann og giftet seg i 1673 (- og var page før det).

Oppkalt etter sin farfar er det meget sannsynlig at han ble født før Jørgen Grubbe Kaas (f. jan. 1643), som er oppkalt etter morfaren. Dersom foreldrene ble gift 10 sep. 1640, er det sannsynlig at Hans ble født i 1641 eller 1642, og altså ikke var helt 60 år da han døde i mai 1700.

Død:
Sorenskriver Mathies Skaanlund skriver i sin autobiografi -år 1699 (som må være en feiltagelse for 1700:
"14 Januar: Gjorde jeg Velb. Hr. Stiftsbefalingsmand
Hans Kaas Geleide til Drivstuen, da han skulde reise til
Kjøbenhavn, hans Haandskriver Ole døde underveis, og Stiftamtmanden døde i Kjøbenhavn.". En annen gjengivelse av autobiografien skriver 1699 - 14. februar.

Hans giftet seg med Sophie Amalie Bielke 06 Aug 1673. Sophie (datter av Henrik Bielke og Edele Ulfeld) ble født 1650 , Elingaard, Norge; døde 16 Jun 1703, Jacob Gottfried Beckers gaard, Odense, Fyn; ble begravet 20 Jun 1703, Sct. Knud kirke, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Under og efter skaanske Krig 1675-79 var Kronen som saa ofte før i stærk Pengetrang og greb da til det Middel at sælge væk af Kirkerne. Amtmand over Lundenæs og Bævling Amter Jørgen Grubbe Kaas til Hastrup og Rybjerg fik 1689 Skøde på Lem Kirke med Tilligende som Vederlag for hans Tilgodehavender hos Kronen. 2 Aars Gage og 158 Rigsdaler og 4 1/2 Mark. Han skulle holde Kirken ved Magt, maatte kalde Præst og Degn, men skulde dog have Kongens Bekræftelse, naar Præst blev kaldet."
Hentet fra Haakon Wabjerg; "Sønder Lem kirke og dens prester".


Mogens Sehested, farbror til Birgitte Sophie Sehested (og far til Niels Kaas' hustru Øllegaard), var amtmann i Lundenæs og Bøvling amter før Jørgen. (Jørgen var da viceamtmand.)

Sitat - antagelig hentet fra Trap; Danmark - omhandler trolig Vinderupgaard som ligger i Vinderup eller Sahl sogn i Gindinge herred:
"...Senere var den en bondegård, som 1615 af Palle Rosenkrantz solgtes til Claus Maltesen Sehesteds enke Anne Nielsdatter Lykke (+ 1645), hvis søn Malte Sehested (+ 1661) oprettede den til ladegård under Rydhave o. 1650 . Efter hans enke Margethe Frederiksdatter Reedtz' død 1693 tilfaldt den deres svigersønner Gregers Ulfstand Høg til Vang og Jørgen Grubbe Kaas til Rybjerg. Høgs enke Anne Cathrine Sehested skødede 1696 sin part i V. ladegård og gods til Kaas, hvis enke Birgitte Sophie Sehested (+ 1728) i 1714 skødede den til sin bror major Frederik S. til Rydhave (+ 1726). Hans enke testamenterede 1754 V. og halve Stubbergård til sin søn oberstløjtnant Jens Sehested til Rydhave."

Vrads herreds tingbogsuddrag

1. februar 1671
410 - fol.62B - restance
Søren Thomsen i Ejstrup på frue Karen Grubbe, enke efter Jørgen Kaas og Jørgen Grubbe Kaas til Hastrups vegne stævner for landgilderestancer i Ejstrup sogn hos:
Brejl: Peder Sørensen
Hvillum: Anders Christensen, Jens Mortensen.

Fødsel:
Østergaard ble først solgt i 1644.

Døpt:
I DAA 1917 står det at Jørgen Grubbe Kaas ble født 22. jan 1643 og døpt i Velling kirke. Det skulle tilsi at familien bodde på Rybjerg gods. Men dette godset ble først kjøpt av Jørgen Grubbe Kaas i 1685. Uten dokumentasjon virker det lite troverdig at han ble døpt i Velling kirke.

Død:
I DAA 1917 står det at han døde 11. des. 1711, som altså må være feil.

Jørgen giftet seg med Birgitte Sophie Sehested etter 1670. Birgitte (datter av Malte Sehested og Margrethe Reedtz) ble født 2 Mar 1644 , Vordingborg slot, Baarse herred, Præstø amt; døde xx Des 1721, Rybjerg, Velling sogn, Hind herred, Ringkøbing amt; ble begravet 22 Des 1721, Velling kirke, Hind herred, Ringkøbing amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Salgskontrakten for Østergaard underskrevet november 1643. Hennes fødselsår er derfor avgjørende for om hun er født på Østergaard eller Hastrup.

Danmark Adels Aarbog oppgir Hastrup - som trolig kun er en antagelse.

Død:
Hun døde i sin 4. barsel.

Birgitte giftet seg med Gregers Ulfstand Høegh (Banner) 1665. Gregers (sønn av Jens Høeg (Banner) og Margrete Kristensdatter Holck) ble født 1635 , Vang, Sulsted, Aalborg; døde 25 Mar 1695; ble begravet 16 Apr 1695, Sulsted kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"1670 7/7 fikk hun bevill på å være sin egen værge. men da bevilligen ikke affordredes, blev den kassert. (J.R. 15.34 nr 105 [antakelig Jyske Registre])"

Fødsel:
Det står i begravelsesprotokollen at hun var i sitt 67. år (dvs. ennå ikke fylt 67 år). Død 18. okt 1720, tilsier dette at hun må være født i 1653 eller 1654.

Gravlagt:
Avskrift av Thyregods begravelsesprotokoll 1720:
"No. 101. d. 9. Nov. begrafvet i Tyrregod Kirche dend Høy-ædle og høy-Velbaarne i Lifvet, hos Herren himmelsalig i Døden, Frue Lene Cathrine Kaas, Sal. Hr. Cancellie-Raad og Amptmand Knud Geddes, fordum Herre til Vadskiergaard og Hastrup, Hans Kongel. Mayts. Høy-betroede Amptmand ofver Silcheborg og Mariager Ampter, Hans efterlatte Høyt-elschelige Frue i Hendis Alders 67. Aar. Gud forlene Hende med alle troe Christne en ærefuld Opstandelse udi den Herris Jesu Christi Aabenbarelse. Hun blef henkalden d. 18. Oct. tilforn."

Lene giftet seg med Knud Giedde 08 Jun 1671, Rask, Hvirring sogn, Nim herred. Knud (sønn av Ove Giedde og Dorthe Urne) ble født ca 1635; døde 1707, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Lieutenant ved 3. sjællandske
Rytterregiment"

Han hadde et hus i Gjevninge hvor to av døtrene, Charlotte og Kristense, bodde.

"f. 1667, fik 1685 en Forskrivning af sin Fader paa alt dennes Løsøre, fordi Faderen havde forbrugt endel Gods, som hans ?Moster" Fru Christence Lindenov, Claus Sehesteds til Ørslevkloster, havde givet ham i Faddergave, var 1687 i Kongens Tjeneste, 1696 Kornet ved 3. Kavall.-Reg. iFlandern, 1700 ved 3. sjæll. nation. Kavall.-Reg., 1701 Løitnant, boede 1705 i Øster Stillinge, 1721 afg. ved Regimentets Reduktion, Ritmester, | 1729; g. m. Helene Dorothea von Zerbst, f. 1680, Datter af preussisk Oberst-løitnant Johan Georg von Zerbst, boede 1748 som Enke i Gjevninge i stor Armod og sengeliggende og havde 3 ugifte Døtre hos sig."

Familie/Ektefelle/partner: Helene Dorothea von Zerbst. Helene (datter av Johan Georg Zerpsten (von Zerbst) og NN hustru von Zerbst NN) ble født 1680; døde xx Mai 1752, Gevninge by, Voldborg herred, Roskilde amt; ble begravet 30 Mai 1752, Gevninge kirke, Voldborg herred, Roskilde amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Løitnant i "Søetaten".

Fødsel:
Det står 8 okt. 1658 i navalhistory.dk, som opplagt er feil, ettersom han er oppkalt etter sin farfar og derfor er første sønn.

Notater:

Rettelse til DAA 1917 i DAA 1938: "Magdalene Kruse, boede 1690 i Jylland. Christen 2) "som for ungefehr for fire Aars Tid siden fra sine Paarørende udi Jylland er bortrejst, men ikke vidstes hvorhen". var atter 1690 hos Moderen. De 4 Søskende 3)-6) [i DAA 1917] døde før 1690."
Kilde er ikke oppgitt.

Notater:

Gravlagt:
Det står "begr 30. nov 1657" under rettelser i DAA1944. Det skulle ha stått 30. sept.

Død:
I begravelsesprotokollen står det:
"Den 30 Sept bleff Ærlig og Vælb. Jomfru Anna Kaas Begraffenn som døde Aff Børnexxxx her i mit Huus i sit Alders 4 1/2 Aar."

Notater:

"Page hos Enkedronningen, 1676 Fænrik ved Feltherrens Reg.- var 1679 Løitnant ved Prins Georgs Reg., men s. A. slettet av Etaten."

Notater:

"Fænrik ved Livreg. til Fods, flygtede 1671, fordi han paa Lehns Vinhus havde dødelig saaret Ove Rosenkrantz.
Laa 1678 som Fænrik ved nordre jydske nat. Inf.-Reg. i Wismar, afsk. s. A.
1684 Fænrik ved jydske Reg.
1685-86 Drabant, skal derefter have opholdt sig ved Ludvig XIVs Hof, hvor han antog Katholicisme.
Gik derefter i Kurfyrsten af Cølns Tjeneste og tjente sig op til Oberst.
Søgte 1696 om Tilladelse til at vende tilbage til Danmark.
Overamtmand i Pfaltz."

Død:
DAA's opplysning "levede 1737" må være feil.

Johannes giftet seg med Franciska Marie Cathrine von Viermondt (von Virmund) 8 Okt 1682. Franciska ble født før 1668 , Bruckhof, Køln, Rheinland, Tyskland; døde 26 Mai 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes farbror fragikk på hennes vegne all gjeld ved skiftet etter hennes far Jørgen Kaas, reg. 27. jan 1700. Boet (uten gjeld) ble vurdert til litt over 7 riksdaler.

Navn:
Sophia i flg. Justitsprotokol for Hillerslev-Hundborg Herreder - 1688.

Død:
Hun står oppført i skiftet etter sin far Jørgen Kaas, reg. 27. jan 1700.
Skifte i "Dueholm m. fl. amt skifter"

Notater:

Hennes fars bo ble vurdert til noe over 7 riksdaler. Men han var insolvent. Else fragikk trolig arven i likhet med sin søster Sophie Margrethe. Hun står i skiftet oppført som enke etter "løjtnant Jens Fuursmand".

Fødsel:
Født 1651 i følge skiftet etter faren. Danmarks Adels Aarbog 1917 oppgir fødselsår 1652 - uten henvisning.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Christensen Fursman. Jens ble født 1651; døde aug-sep 1695, Nykjøbing; ble begravet 04 Sep 1695, Nykjøbing, Mors. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det står spørsmålstegn bak hans plassering i slektstreet i PhT 2-4, som nok betyr at man ikke er sikker på hans herkomst. I DAA 1917 er det ikke markert usikkerhet ved hans plassering.

"Mulig den 1690 i Garnisonskirke i Kjøbenhavn begravne 30aarige Løjtnant Kaas."

Gravlagt:
Usikkert om det er Hans Kaas ettersom det står "løytnant Kaas".

Notater:

Hun er sannsynligvis den eldste, oppkalt etter sin farmor.

"Lollands historie bd 1" av V. Rhode. 1776, opplyses det at hun i 1680 ble gift med oberst Jacob Geweke, kommendant til Nakskov. Han kjøpte Søllestedgaard av Steensen.

Død:
Ved skiftet etter søsteren Berithe (Birgitte) Cathrine i 1715 var det usikkerhet om Sophie Kirstines oppholdssted. Muligens var man også usikker på om hun levde. Slektninger ble forespurt, men hadde ingen opplysninger.

Hun må være død før 7. juni 1739, uten etterkommere som fortsatt levde, ettersom hun ikke er nevnt i sin bror Ivers testamente.

Sophie giftet seg med Thomas Mikkelsen Holdentze 10 Jan 1679, Nakskov, Lolland. Thomas døde 1684, Nakskov, Lolland; ble begravet 15 Feb 1684, Nakskov, Lolland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ledet overfallet på svenskene på Norderhov gård på Ringerike i 1716. (Se f. eks. Wikipedia)

Kaas, Iver Herman.
- Pr.lnt. ved Palle Krags gev, inf.regt. 29/4 1687.
- Ansatt ved Bøynenbourgs gev. inf.regt.
1/1 1688.
- Det heter Gyldenløves gev. inf.regt. fra 12/3 1695. Ansatt som pLlnt. ved Hausmanns gev. inf.regt. 1/1 1701.
- Kpt. ved Fölckersams gev. drag.er S.fjelds fra
20/6 1702.
- Maj.s kar. 8/9 1712. Virk. maj. ved Øtkens nasj. drag.er og chef for Oplandske komp. 2/5
1713.
- Førte kom.doen pa norsk side under det raske overfall pa Norderhaug [Norderhov - red. anm.]prestegård natten til 29/3 1716.
- Avskjed 11/10 1723 med obl.s kar. Død 7/6 1739 pa gården Tiender [Tinden - red. anm.] i
Fett [Fet - red.anm], hvor han losjerte hos klokker Arne Hovelsen.
- Ugift.

Blev 1687 d. 28/4 løjtnant ved det ene nye gevorb. regiment tilfods, 1702 20/6 kaptain ved de gevorbne dragoner. 1712 d. 8/9 major og fik 1713 d. 2/5 oplandske kompagni ved oberst Øtkens dragonregiment. Afsked 1723 11/10 med titel af oberstløjtnant.
Han døde Tinden i Fet 1739 d. 7/6 kl. 6 morgen.
I novbr. 1737 havde han optegnet sine arvinger som var 3 broderdøtre. Boet sluttedes 1740 d. 28/9 og udleveredes til arvingerne; det udgjorde over 3000 Rdl.


Fødsel:
Det står "79 år" i begravelsesprotokollen. Skulle tilsi at han ble født 1658-59.

Død:
"Døde på Tinden i Fet kl 6 morgen".

Notater:

Død:
"Død lille".

Notater:

Død:
Hundborg Herreds Tingbog -1681
10. Januar.
Jep Pedersen Trans på Niels Kås til Bækmark hans vegne irettelægger en opsættelse af 23/11 1680 her af tinget, hvorefter Niels Kås på sin sal. søsters dattersøn, Rubech Kås, nu under militien og i kgl Majestæts tjeneste, hans vegne har ladet indstævne Jørgen Kås til Faddersbøl angående Rubech Kås's fædrene arvelod, som Jørgen Kås, der var værge og formynder, skal have solgt, hvad Niels Kås mener, ikke burde være gjort, og at Jørgen Kås derfor med penge bør tilfredsstille og betale Rubech Kås, eller også skal der gøres indførsel i hans bedste bo og gods. Jørgen Kås stævnes til at møde med lodseddelen på jordegods og løsøre, som ved skiftet tilfaldt Rubech Kås, og som Jørgen Kås som formynder skal have modtaget. Jørgen Kås bør gøre rede for hans brodersøns arv og sit værgemål. Sagen blev opsat 6 uger.
Dernæst irettelagde Jep Trans et indlæg, som indeholder uddrag af skiftet 1670 13/11 efter afgangne Hermand Kås Iversen til Ølingsøe, hvis enke var Birgitte Kirstine Pors, Niels Kås's søsterdatter. Deres børn er Iver Kås, Rubech Kås, Erich Kås. Sophie Kirstine Kås og Birgitte Catrine Kås. Da Rubeck Kås nu er kommet til den alder, da han selv vil modtage sin fædrenearv, eller lade en anden, som han betror dertil modtage den, eftersom han er i kgl. Majestæts tjeneste ved det kompagni til hest, han har givet sig under. Rubech Kås har derefter bedt Niels Kås om at modtage hans arv og givet han fuldmagt dertil. Desuden fremlægges en lodseddel på hans arv. (14/3 1687).

Notater:

Bølling herred gejstlig skifteprotokol 1685-1805. B 42B-1

24 "Birgitte Cathrine Kaas i Lem præstegaard. 25.7.1715, fol.237.
Etterlatte: Christen [Allerup, prest i Sønder Lem.
Avdød barn: Kirsten, født 1700, "der døde 6 år gammel".

Arvinger:
1) søster Sofie Christine Kaas, usikkert oppholdssted, sist kjente var Maglemer på Lolland
2) bror Erik Kaas Hermansen, løjtnant i Århus g.m. Anne Helvig Kaas i Aalum ved Randers
3) bror Iver Kaas, major i Christiania i Norge.

Dokument av 10.4.1715, som viser hva avdøde har medbragt i ekteskapet som gave fra moster Else Buchwald, enke efter Claus Ulrich Mormand til Tviskloster, underskrevet av:

1) Jacob Krabbe til Strandbjerggaard
2) Birgitte Sofie Sested, enke efter Jørgen Grubbe Kaas til Rybjerg, amtmann i Lundenæs og Bøvling amter
3) Margrethe Kaas
4) Birgitte Kaas i København.

Død:
25 juli 1715 var "30.-dagen" for skiftet etter henne.

Berithe giftet seg med Christen Christensen Allerup 13 Des 1699, Sønder Lem kirke, Bølling herred, Ringkøbing amt. Christen ble født ca 1663; døde før 18 Mai 1747, Sønder Lem præstegaard, Sønder Lem, Bølling herred, Ringkøbing amt . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I begravelsesprotokollen står han oppført som løytnant.

Navn:
Det står Erich Herman Kaas i alle barnas dåp og Erich Hermann i begravelsesprotokollen. Ofte i kirkebøker er Herman en forkortelse for Hermansen, men det er det tydeligvis ikke i dette tilfellet, ettersom tilsvarende ikke står for andre personer i kirkeboken på den tiden.

Fødsel:
Skiftet etter faren Herman Kaas ble holdt 13 nov 1670 i følge tingbok fra Hundborg 1681, der dette er referert.

Gravlagt:
Det står feil årstall (1732) i DAA1917.

Erich giftet seg med Anna Helvig Kaas (mur) e. 31. Oktober 1699. Anna (datter av Hartvig Kaas (mur) og Sophia Rothkirch) ble født mai-jun 1670; døde xx Nov 1746, Slagelse, Slagelse herred, Sorø amt; ble begravet 24 Nov 1746, Slagelse St. Petri kirke, Slagelse herred, Sorø amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
På Glomstrup bodde da Ellen og Anne Krag, søstre til Sophie Krag som var gift med Iver Kaas.

Det står i begravelsesprotokollen at hun var ni år da hun døde.

Notater:

Fødsel:
I følge kilder ble hun gift ca 1670 og fikk datteren Dorthe i 1679. Det tidligere anslåtte fødselsåret 1666, er derfor helt feil.

Nytt fødselstidspunkt er anslått utifra at Maren, oppkalt etter sin farmor, må være eldst, og at hun, som oppkalt etter sin mormor, var nesteldst.

Gravlagt:
Kirkeboken for Resen er for det meste uleselig. Hennes eventuelle død i 1732 er ikke blant de som kan leses. Man finner for øvrig registreringer i Lemvig kirkebok for Resen sogn i perioder.

Død:
Resen ligger rett nord for Struer, 16 km vest for Lemvig.

Sophia giftet seg med Claus Linderoth 1670, Glorup gods, Svindinge sogn, Gudme herred, Svendborg amt. Claus (sønn av Henrik Rot (Linderot) og Dorte Clausdatter Kaas (sparre)) ble født ca 1650; døde 1713-1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Kilde ulmarweb.dk

Notater:

I følge kildene skulle han i sitt første ekteskap ha vært gift med Dorte Bendixdatter Norby, som må ha vært omkring 20 år eldre enn ham, hadde vært gift med Enevold Pedersen Munk og fått minst et barn, Peder, som var gift med Christens søster Birte Krabbe. Dette virker lite sannsynlig. Dorte må ha blitt gift med Christen etter 1681, da Enevold Munk i følge kildene skal ha dødd. Enevold må utifra tidligere hendelser ha vært bortimot 40 år eldre enn henne! Christen var ca 23 år i 1881. Dorte må ha vært omkring 44 år - og trolig ikke lenger i stand til å få barn. (Det er de heller ikke registrert med.)

Dorte døde (visstnok i 1696), og Christen skal ha blitt gift påny i 1701 med Dorothea Anna Blome (ukjent fødselsår), datter av Didrik Blome (1620-1681) og Dorthe Kaas (død før 1644). Heller ikke idette ekteskapet skal det ha blitt født noen barn.

Fødsel:
Anslått utifra familien og hans egne livshendelser.

Notater:

Det står i begravelsesprotokollen at hun er født på Højriis i 1660. Den oppgitte alderen hennes stemmer med årstallet. Hun var dermed ett år gammel da moren Birte (Birgitte) Kaas døde. Hun ble først tatt hånd om av Sophie Rostrup i Dejbjerglund, hvor hun bodde i åtte år. Deretter kom hun til Hartvig Kaas på Ulstrup. Dette må da ha vært omkring 1669, straks etter at han ble gift med Sophia Rothkirch

Fødsel:
I følge begravelsesprotokollen ble hun 33 år, 7 måneder og 14 dager.

Gravlagt:
Begravelseprotokollen er utydelig skrevet - med enkelte latinske uttrykk. Her et forsøk på oversettelse:
". 15 May - 9 Velbaaren Jomfru Anne Krabbe fød Aar 1660 på Høyriis af Velb: Ifver Krabbe og Velb: Frue Birte Kaas, efter sin Sl [salige=døde] Frue Moders alt ..ilig død komen til Velb: frue Sophie Rostrup til Deibierlund og X blefen udj 8te Aar Derfra til Hartvig Kaas til Ulstrup udj 18ten Aar, siden hos sin Sødster [?] til Døds Dagen. A: 1694 efter for Tst: Vivid kom hun her til byen med sin Velb: Sø.. Frue Sophie Krabbe, Fer 2. Pahl: [?] [mandag i påskeuken?] kom hun xxxxx fra Kongsrud [?] ved sin Død udj xxxx x placide [rolig?] ai pie ]from] 28 April kor: 9. Matuts [morgen] xxxxxxx æt: [alder] 33 Aar 7 Maane oc 14 Dage Virgo pia oc pradica (= forannevnte fromme jomfru?)

Notater:

Navn:
I dåpsprotokollen står det: "Velb. Iffuer Krabbe Jacobssøns datter opnafnet efter sin s. Moder Velb. fru Birte Kaas: Susupt: Anne Bruun velb Envold Blichs til Strandbjerggaard, Helvig Lunov, Cristen ..." deretter uforståelig tekst.

Notater:

Ritmester.


Død:
"Falt i Irland".

Notater:

Hun er den eldste registrerte datteren til Mogens Kaas og Agathe Skinkel. Med mindre Mogens var enkemann da han giftet seg med Agathe, burde man forventet at førstefødte datter fikk navnet Sophia etter begge ektefellers mødre. Før Regitze ble født er det imidlertid plass til en eventuell, uregistrert datter kalt Sophia, som i så fall har dødd som liten.

Det er foreløpig ikke funnet ut hvem Rigitze kan være oppkalt etter. Dersom Mogens var i sitt første ekteskap og det ikke var en ukjent førstefødt datter Sophia, er det aktuelt å spørre seg om Rigitze faktisk var datter av Mogens. Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på dette. Det må i så fall fremkomme av skiftet etter foreldrene. Werner betenkte (etter det kildene antyder) kun søsteren Sophia i sitt testamente.

Mogens Kaas av sparre-slekten hadde en mor ved navn Regitze (Vestenie) og bodde i området, trolig også i Hassing herred (- han hadde arvepart i Lyngholm). En forveksling kunne tenkes. Men han er i DAA registrert som død før 9. jul 1655, så hvis Rigitze var hans datter, må aldersangivelsen i hennes begravelsesprotokoll (60 år i 1727) være feil. At hennes far skulle hete Mogens er (så vidt vites) imidlertid ikke dokumentert. Hun kan følgelig være barn av en bror av Mogens Kaas (sparre) - Erik eller Eggert, som vi vet svært lite om.

Christen Kaas' svigerinne het Regitze Galt. Men Regitze Kaas er født 20 år etter at Christen Kaas' hustru, Anne Galt, døde - og senere enn man kan anta at Christen fikk barn.

Fødsel:
Det står 60 år og 6 uker gammel i begravelsesprotokollen. I så fall skulle hun være født i begynnelsen av januar 1667, eventuelt i slutten av desember 1666. (Slike aldersangivelser i begravelsesprotokoller stemmer dessverre ikke alltid.)

Navn:
Den vanlige formen av navnet er Regitze. I dåpsprotokollen for hennes uekte barn står det Rigeste. I begravelsesprotokollen står det Rigitze, I forlovelses- og vigselsoppføringen ser det ut som hun kalte seg Riese, (eller at presten oppfattet dette når hennes navn ble oppgitt.)

Død:
Dødsdato utledet av begravelsesdato.

Familie/Ektefelle/partner: Christen Hanssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Regitze giftet seg med Christen Hansen Holm 23 Okt 1698, Visby kirke, Hassing herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Tidligere registrert 1672 i slektsoversiktene, som altså er feil.

Dødsdato anslått utifra begravelsesdato.

Notater:

I Danmarks Adels Aarbog står han nevnt som "Laurids Kaas "til Hæstrup" (Børglum H.)". Hvilken dokumentasjon som ligger til grunn for Hæstrup, står ikke - heller ikke når i hans liv han skulle ha bodd der. Han kom i militæret som ungom og allerede som 26-åring fikk han tjeneste i Norge - uten senere å bosette seg i Danmark. Noen opplysning som knyttet ham, hans foreldre eller barn til Hæstrup er ikke funnet.

Døpt:
Det står "Michaelis" som dåpsdag, dvs. Mikkelsmesse. I følge dinslekt.no's kalender var dette 29. september i 1670.

Navn:
Åpenbart oppkalt etter sin morfar Laurids Skinkel. Han blir i kilder (bl.a. i norske DIS-forum) omtalt som Lorentz Kaas. I slektsoversikten i Pers.hist. Tidsskrift står han som Laurits (Lars, Lorents) Kaas. Navnene i parentes er senere kallenavn. I dåpsprotokollen står han som Lauridtz - en litt spesiell skrivemåte fra presten. Normal skrivemåte var Laurids.

Fødsel:
I slektsoversikten i Pers.hist. Tidsskr. 1-5 er det oppgitt at han er født 1669, som altså er feil. Årstallet var trolig et anslag, men det står det ikke.

Fødselstidspunkt er anslått utifra dåpsdato.

Laurids giftet seg med Anna Dorotea von Hadeln 1695. Anna (datter av Knud von Hadeln og Anna Zeitlose Schenk) ble født ca 1668 , Østre Toten; døde før 19 des 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

.
Navnet Mogens gir en mistanke om oppkalling etter Werner Kaas' far, Mogens Kaas (1627-1694). De to sønnene som er døpt Werner, retter mistanken direkte mot Werner Kaas som far til degnen Mogens Kaas. Én mulighet er at major Werner Kaas hadde et ekteskap - muligens utenfor sin stand - som ikke er fanget opp i dokumenter. Dette trengte nødvendigvis ikke være nevnt på hans liksten.

Den mulighet som også er nærliggende, er at den senere degnen Mogens Kaas var et resultat av et "lejermaal" fra Werner Kaas' side. Det er imidlertid noe overraskende i så fall, at en "uektefødt" Mogens Kaas skulle være oppkalt etter Werner Kaas' far. En oppkalling etter Werner selv eller Mogens' morfar hadde vært mer sannsynlig.
De muligheter som foreligger for at det var Mogens Kaas' mor som het Kaas (kanskje nært beslektet med Werner), pluss muligheten for at Werner Kaas kun hadde en nær tilknytning slektsmessig eller gjennom bekjentskap til Werner Kaas eller hans far, skaper en berettiget tvil som innebærer at han ikke kan registreres som Werner Kaas' sønn - uten videre dokumentasjon. [Degnen Mogens Kaas registreres imidlertid i databasen - uten opphav.]

Fødsel:
Hjemmedåp skjedde 4. november.

Gravlagt:
Han døde og blev begravet i Roskilde hvor hans smukke ligsten kan ses i Domkirken.

Notater:

Tvilling med Sophia.

Døpt:
Oppføringen i dåpsprotokollen gjelder en hjemmedåp 22. mars. Nevnt før Sophia. Båret til dåpen av mormoren Sophia Parsberg.

Notater:

Tvilling med Frantz.

Ugift.

Sophia mottok arven etter broren Werner. Boet på 3600 kroner (??) sluttet 15. des. 1727 - i følge riksarkivar H.J. Huitfeldt-Kaas. Etter Werners testamente skulle Sophia beholde hans "etterladenskab saalenge hun levede".

Siden Sophia var den som broren Werner betenkte i sitt testamente, er det mest sannsynlig hun som har sørget for hans begravelse og gravsten med den respektable innskriften i Roskilde domkirke.

Fødsel:
Sannsynlig fødseldato 19-22 mars ettersom hjemmedåpen var 22. mars. I slektsoversikten i Pers.hist. tidsskrift 1-5 står fødselsdato 12. mars, men uten kilderef.

Navn:
I slektsoversikten i Pers.hist. tidsskrift 1-5 registrert som Sofie.

Døpt:
Oppføringen i dåpsprotokollen gjelder en hjemmedåp 22. mars. Nevnt etter Frantz. Båret til dåpen av Mette Skinchel, hustru til major Brant.

Notater:

Oberstløjtnant. Han nedsatte sig i Polsk Preussen. Der kan måske findes efterkommere der.

Familie/Ektefelle/partner: NN Schuckmann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Utledet av dåpsdatoen.

Døpt:
I dåpsprotokollen står det:
"Mogens Kaas og Agneethe Skinchel til Toftumb [Toftum, en gård like ved Heltborg kirke].

Videre står det: "Fru Malene Sophie Kaas holt den til daab." Dette må være Mogens kusine, Magdalene Sophie Kaas, datter av Christen Kaas til Skibstedgaard.

Som faddere står: "Ingeborre Kaas, Iffver Kaas, Maren Willadsdaatter, Ingeborre Laurisdatter [trolig], Else Pedersdatter [trolig]."

Ingeborre Kaas må være søsteren til Magdalene Sophie, Ingeborg.

Den oppførte fadder Iffver Kaas kan ikke være Mogens' far. Han var død på det tidspunktet. Det er neppe heller Mogens eldste sønn, som skulle være ca. 16 år. Det er enten storebroren Jørgens sønn, Iver, antatt født i 1647 eller - mest sannsynlig - lillebroren Hartvigs sønn, antatt født i 1664.

Notater:

Levde 1742.

Notater:

Skutt ved Namur [Belgia].
Kilde: Hugo Munthe-Kaas

Står oppført blant arvingene i skiftet etter Hartvig Kaas (død 28 Mai 1704) som sluttet 4. mars 1707.

Notater:

Kaas, Wentzel Rothkirck.
- Sersj. ved Boynenbourgs gev. inf.regt. i Norge.
- Fenr. ved Vesterl. nasj. inf. regt.s Ø. og N. Telemarkske komp. 17/11 1688, men forflyttet til Ryfylkeske komp. i 1790.
- Skal være blitt pr.lnt. ved samme regt. 7/12 1700, men er ikke funnet plasert ved noe komp.
- Sies avtakket i 1701 og gått i dansk tjeneste.

Han blev 1688 d. 17/11 fændrik ved telemarske kompagni, byttede sig i samme egenskab 1690 til Ryfylkes kompagni, hvor han blev løtnant 1700 d. 7/12 men afgik 1701 og ansattes uden tvivl i Danmark, hvor han må være blevet kaptajn.

Han blev gift med Gjertrud de Crequi en Rochelle. Gjertrud: Hun var datter af major Ahasverus de Crequi en Rochelle der døde 25/2-1678. Benzons stamtavle i geheimearkivet, har denne vistnok rette form for hendes navn, (Thiset). Faderen skriver sig selv Ahasverus de Crequi dit la Rochie. I G. Munthes optegnelser opføres hun som Gjertrud de la Roche (Rosche), gift c. 1692 med Niels Kaas (urigtig for Ventsel), der 1693 var fændrik og stationeret
i Stavanger, ligesom der omtales en Ahasverus de la Roche (Rosche) formodentlig fader til Niels Kaas' hustru og til Katrine de la Roche, f. 16..
og +1703, der c. 1683 blev gift med Peder Pedersen Lem (en broder af Karen Lem, Ludvig Holbergs Moder), som ligeledes havde en søn, ved navn Ahasverus, f. 1684, og fremdeles til Alida de la Rosche, gift med Herman Hermansen Garmann f. 1648, stiftsskriver over Bergens stift. (Se "efterretninger om Familien Munthe" I. p. 93)
I følge Stavangers Ministerialbog havde Niels Kaas gift med Gjertrud de la Rosche, en datter af jægermester Ahasverus de Créqui, til dåben følgende børn:
Ahasverus, dbt. 15/11-1693, Hartvig, dbt. 24/2-1695, Sophie Dorothea, dbt. 2den PÃ¥skedag 1799(Meddelt af Hr. Chr. Delgobe H. M. K.)

Wentzel var kommet til Norge som sersjant ved Boynebourgs gevorbne infanteriregiment og var senere ved telemarkske kompani av Vesterlenske regiment, og ved ryfylkeske kompani av samme regiment, der han ble løytnant 7 desember 1700. Han avgikk fra denne stilling 1701 og ble 26 mars samme år utnevnt til kaptein ved Århus nasjonale regiment til fots, avskjediget derfra 1705 og fikk 1706 majors karakter for å søke ansettelse utenlands. I 1708 ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment, og var 10 mars 1710 med i slaget ved Helsingborg og ble der tatt til fange av svenskene. Han ble igjen ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment 1718, og har trolig fra da av bodd i Korsør. Han tok avskjed med kapteins karakter i 1721. Gertrud og Wentzel Kaas ble stamforeldre til den norske gren av slekten Kaas, som fra 1848 bærer navnet Munthe-Kaas. Den danske gren av deres etterkommere er nå utdødd.

En av Nygårds sedler refererer en "ansøgning" til RK. (Rigskommisariatet?) fra 8. nov 1706 fra Wentsel Rothkirch Kaas:
"En fattig, brødløs mand, som sidder med kone og mange små børn. 1706 8/11 ansøgte han om den krigs- og landkommissærtjeneste i Jylland, som han har erfart skulde beskikkes foruden dem, som der allerede var. (RK. Embedsansøgninger)

Står oppført som oberstløytnant i sønnen Christian Wilhelms dåp i april 1707.

Wentzel giftet seg med Gjertrud de Créqui dit la Roche 10 Mar 1693, Stavanger. Gjertrud (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche og Mette Riisbrich) ble født ca 1675; døde ca 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Det står i begravelsesprotokollen at hun ble 76 år og 5. måneder, Dette bekrefter fødselsåret.

Død:
Utledet av begravelsesdato.

Anna giftet seg med Erich Hermann Kaas (mur) e. 31. Oktober 1699. Erich (sønn av Herman Kaas (mur) og Birgitte Kirstine Pors) ble født før 1671; døde 24 Aug 1733, Aalum sogn, Sønderlyng herred, Viborg amt; ble begravet 28 Aug 1733, Aalum kirke, Sønderlyng herred, Viborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I innberetningen fra Thronhjems Stift om adelige nevnes fra Vor Frues kirke Meenighed Juditha Christiana von Ophoven, datter av "Jacob von Ophoven, forhen Oberste Lieutenant og Commandant paa Munkholmen" og Kiersten Kaas der effterlode sig, foruden denne benævnte Præste Enche, 3de Börn" [tilsammen 4 barn].

Kirsten giftet seg med Jakob von Ophoven 14 Okt 1697, Søby kirke, BÃ¥g herred, Odense amt. Jakob (sønn av Konrad Ophoven og NN NN - hustru Konrad Ophoven) ble født ca 1670 , Vestfalen; døde e. 1732. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Soldat. Han faldt i slaget i den belgiske provis Hennegau, ved byen Steenkerke.

Notater:

Kaptein. Tjenestegjorde i Spania.

Navn:
Mellomnavnet Rothkirch står nevnt på Nygårds seddel over arveoppgjøret.

Notater:

Kaptajn

Notater:

Flere kilder hevder at Anne Cathrine Kaas var hustru (eller datter) av Palle Kaas av sparre-slekten. Det er ikke korrekt.

Fra "Tilstanden i Thy og paa Mors ved Aar 1735":
"3) Anne Cathrine Kaas, D. a. [datter av] Gaardens tidligere Ejer, Kornet Palle K. (+ 1699) og Hstr. Magdalene Sofie Kaas (+ 1707). Hun var g. m. Kaptajn Johan Georg Schmidt, der døde 1728. Efter hendes Død 1744 gik Lyngholm over til Oberstl. v. der Weyde, der havde vaeret g. m. Kapt. Schmidts Datter af 1. ekteskap Birgitte Marie (f 1739)."

I testamentet til Magdalene Sophie Kaas på Lyngholm står Palle Kaas oppført som hennes avdøde ektefelle.

Hos Hugo M-K er Anne Cathrine Kaas oppført f. 1677 og død 1744 i Lyngholm, gift først med Palle Kaas (f. 1659 – d. 1699) deretter i 1712 med Johan Jørgen Schmidt. Giftermålet med Palle Kaas står også i danske Personalhistorisk tidsskrift rekke 3, bind 1, men er muligens basert på Hugo M-K.

Både Magdalene Sophie Kaas og Anne Cathrine Kaas kan ikke ha overlevd Palle Kaas som hustru. Trolig har eierlisten for Lyngholm gjort det nærliggende å anta at Anne Cathrine var gift eller datter av Palle Kaas.

Uten annen dokumentasjon strykes ekteskapet mellom Palle Kaas (sparre) og Anne Cathrine Kaas
.

Navn:
Både "Anna" og "Anne" sammensatt med både "Katrine" og "Cathrine" er oppgitt av kildene som siterer testamenter, skifter etc. der hun er nevnt.

Fødsel:
Fødselsår 1679-1681 er regnet utifra oppgitt alder i begravelsesprotokollen (- 64 år eller i sitt 64. år). I slektsoversikten i Pers.hist. tidsskrift 1-5 oppgis fødselsår 1677 - uten noen kilde. 1677 står også som hennes fødeselsår på en av Nygårds sedler som refererer ti skiftet. Om alder/fødselsår er oppgitt i skiftet eller om Nygård har hentet det fra f.eks Pht 1-5, fremkommer ikke av seddelen.

Død:
At hun døde 19. mars og ikke ble begravet da, slik kirkeprotokollen kan gi inntrykk av, bekreftes av van der Weides selvbiografi (PhT 3-1), der datoen også står.

Anna giftet seg med Johan Georg Schmidt Ca 06 Aug 1712. Johan døde 13 Nov 1728, Lyngholm, Hvidbjerg sogn, Hassing herred, Thisted amt; ble begravet 03 des 1728, Hvidbjerg Kirke, Hassing herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bar et barn (av en annen familie) til dåpen i Hundborg kirke 8. jan. 1716. Står da oppført som "Jomfru Anna Maria Kaas af Faddersbøl".

Ble 21. mars 1717 i Hundborg kirke "publice absolverit" pga. "leiermaal" med en "Cornet Navnlig Christian"

Ble 21. aug. 1718 i Hundborg kirke publ. absolv. pga. "leiermaal" med Peder Berthelsen Kudsk [kusk].

Familie/Ektefelle/partner: Christian NN. Christian døde aft. 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Berthelsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han står ikke nevnt i skiftet etter Sophia Rothkirch 9. apr 1720. Hans fornavn står ikke i begravelsesprotokollen, og det er tvil om at etternavnet på den oppførte kun er "Kaas".

Død:
Antatt utifra begravelsen.

Notater:

"Var efter faderens død 3½ Aar paa Skovsgaard, opdraget hos Farbroderen paa Holckerhavn." (Kilde:finnholbek.dk, som oppgir "DAA 1925, s. 435" som sin kilde.)

Fødsel:
En dåpsprotokoll for Aalborg finnes, men hennes dåp har jeg ikke funnet.

Død:
Dersom Maren Holck levde til 1704, må hun også være mor til Edel Christiana Holck Schmidt som ble båret til dåpen av "Capitain Schmidt" 30. jan 1703.
Maren ble oppgitt som død i testementet til Magdalene Kaas, datert 27. okt 1707.

Maren giftet seg med Johan Georg Schmidt Før 1694. Johan døde 13 Nov 1728, Lyngholm, Hvidbjerg sogn, Hassing herred, Thisted amt; ble begravet 03 des 1728, Hvidbjerg Kirke, Hassing herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Margrethe Juel 15 Aug 1699. Margrethe ble født , Hindelse; døde etter 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun er sannsynligvis den eldste, oppkalt etter sin farmor.

"Lollands historie bd 1" av V. Rhode. 1776, opplyses det at hun i 1680 ble gift med oberst Jacob Geweke, kommendant til Nakskov. Han kjøpte Søllestedgaard av Steensen.

Død:
Ved skiftet etter søsteren Berithe (Birgitte) Cathrine i 1715 var det usikkerhet om Sophie Kirstines oppholdssted. Muligens var man også usikker på om hun levde. Slektninger ble forespurt, men hadde ingen opplysninger.

Hun må være død før 7. juni 1739, uten etterkommere som fortsatt levde, ettersom hun ikke er nevnt i sin bror Ivers testamente.

Sophie giftet seg med Thomas Mikkelsen Holdentze 10 Jan 1679, Nakskov, Lolland. Thomas døde 1684, Nakskov, Lolland; ble begravet 15 Feb 1684, Nakskov, Lolland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ledet overfallet på svenskene på Norderhov gård på Ringerike i 1716. (Se f. eks. Wikipedia)

Kaas, Iver Herman.
- Pr.lnt. ved Palle Krags gev, inf.regt. 29/4 1687.
- Ansatt ved Bøynenbourgs gev. inf.regt.
1/1 1688.
- Det heter Gyldenløves gev. inf.regt. fra 12/3 1695. Ansatt som pLlnt. ved Hausmanns gev. inf.regt. 1/1 1701.
- Kpt. ved Fölckersams gev. drag.er S.fjelds fra
20/6 1702.
- Maj.s kar. 8/9 1712. Virk. maj. ved Øtkens nasj. drag.er og chef for Oplandske komp. 2/5
1713.
- Førte kom.doen pa norsk side under det raske overfall pa Norderhaug [Norderhov - red. anm.]prestegård natten til 29/3 1716.
- Avskjed 11/10 1723 med obl.s kar. Død 7/6 1739 pa gården Tiender [Tinden - red. anm.] i
Fett [Fet - red.anm], hvor han losjerte hos klokker Arne Hovelsen.
- Ugift.

Blev 1687 d. 28/4 løjtnant ved det ene nye gevorb. regiment tilfods, 1702 20/6 kaptain ved de gevorbne dragoner. 1712 d. 8/9 major og fik 1713 d. 2/5 oplandske kompagni ved oberst Øtkens dragonregiment. Afsked 1723 11/10 med titel af oberstløjtnant.
Han døde Tinden i Fet 1739 d. 7/6 kl. 6 morgen.
I novbr. 1737 havde han optegnet sine arvinger som var 3 broderdøtre. Boet sluttedes 1740 d. 28/9 og udleveredes til arvingerne; det udgjorde over 3000 Rdl.


Fødsel:
Det står "79 år" i begravelsesprotokollen. Skulle tilsi at han ble født 1658-59.

Død:
"Døde på Tinden i Fet kl 6 morgen".

Notater:

Død:
"Død lille".

Notater:

Død:
Hundborg Herreds Tingbog -1681
10. Januar.
Jep Pedersen Trans på Niels Kås til Bækmark hans vegne irettelægger en opsættelse af 23/11 1680 her af tinget, hvorefter Niels Kås på sin sal. søsters dattersøn, Rubech Kås, nu under militien og i kgl Majestæts tjeneste, hans vegne har ladet indstævne Jørgen Kås til Faddersbøl angående Rubech Kås's fædrene arvelod, som Jørgen Kås, der var værge og formynder, skal have solgt, hvad Niels Kås mener, ikke burde være gjort, og at Jørgen Kås derfor med penge bør tilfredsstille og betale Rubech Kås, eller også skal der gøres indførsel i hans bedste bo og gods. Jørgen Kås stævnes til at møde med lodseddelen på jordegods og løsøre, som ved skiftet tilfaldt Rubech Kås, og som Jørgen Kås som formynder skal have modtaget. Jørgen Kås bør gøre rede for hans brodersøns arv og sit værgemål. Sagen blev opsat 6 uger.
Dernæst irettelagde Jep Trans et indlæg, som indeholder uddrag af skiftet 1670 13/11 efter afgangne Hermand Kås Iversen til Ølingsøe, hvis enke var Birgitte Kirstine Pors, Niels Kås's søsterdatter. Deres børn er Iver Kås, Rubech Kås, Erich Kås. Sophie Kirstine Kås og Birgitte Catrine Kås. Da Rubeck Kås nu er kommet til den alder, da han selv vil modtage sin fædrenearv, eller lade en anden, som han betror dertil modtage den, eftersom han er i kgl. Majestæts tjeneste ved det kompagni til hest, han har givet sig under. Rubech Kås har derefter bedt Niels Kås om at modtage hans arv og givet han fuldmagt dertil. Desuden fremlægges en lodseddel på hans arv. (14/3 1687).

Notater:

Bølling herred gejstlig skifteprotokol 1685-1805. B 42B-1

24 "Birgitte Cathrine Kaas i Lem præstegaard. 25.7.1715, fol.237.
Etterlatte: Christen [Allerup, prest i Sønder Lem.
Avdød barn: Kirsten, født 1700, "der døde 6 år gammel".

Arvinger:
1) søster Sofie Christine Kaas, usikkert oppholdssted, sist kjente var Maglemer på Lolland
2) bror Erik Kaas Hermansen, løjtnant i Århus g.m. Anne Helvig Kaas i Aalum ved Randers
3) bror Iver Kaas, major i Christiania i Norge.

Dokument av 10.4.1715, som viser hva avdøde har medbragt i ekteskapet som gave fra moster Else Buchwald, enke efter Claus Ulrich Mormand til Tviskloster, underskrevet av:

1) Jacob Krabbe til Strandbjerggaard
2) Birgitte Sofie Sested, enke efter Jørgen Grubbe Kaas til Rybjerg, amtmann i Lundenæs og Bøvling amter
3) Margrethe Kaas
4) Birgitte Kaas i København.

Død:
25 juli 1715 var "30.-dagen" for skiftet etter henne.

Berithe giftet seg med Christen Christensen Allerup 13 Des 1699, Sønder Lem kirke, Bølling herred, Ringkøbing amt. Christen ble født ca 1663; døde før 18 Mai 1747, Sønder Lem præstegaard, Sønder Lem, Bølling herred, Ringkøbing amt . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I begravelsesprotokollen står han oppført som løytnant.

Navn:
Det står Erich Herman Kaas i alle barnas dåp og Erich Hermann i begravelsesprotokollen. Ofte i kirkebøker er Herman en forkortelse for Hermansen, men det er det tydeligvis ikke i dette tilfellet, ettersom tilsvarende ikke står for andre personer i kirkeboken på den tiden.

Fødsel:
Skiftet etter faren Herman Kaas ble holdt 13 nov 1670 i følge tingbok fra Hundborg 1681, der dette er referert.

Gravlagt:
Det står feil årstall (1732) i DAA1917.

Erich giftet seg med Anna Helvig Kaas (mur) e. 31. Oktober 1699. Anna (datter av Hartvig Kaas (mur) og Sophia Rothkirch) ble født mai-jun 1670; døde xx Nov 1746, Slagelse, Slagelse herred, Sorø amt; ble begravet 24 Nov 1746, Slagelse St. Petri kirke, Slagelse herred, Sorø amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Som den førstefødte skal navnet muligens tolkes som en oppkalling av både hennes farfar og farmor, som begge døde noen år i forveien. Navnet Kirsten eller Kirstine kan ofte bli skrevet som Christine av en annen prest.

En slik oppkalling var ikke så vanlig, men det er vel den eneste sannynlige - hvis hun var førstefødte.

Død:
Døde muligens av komplikasjoner etter fødselen tre måneder tidligere.

Gravlagt:
Begravet samtidig med sin sønn, Christopher, som ble født tre måneder tidligere.

Erica giftet seg med Hans Christoffer von Offenberg 15 Okt 1700, Humble kirke, Langelands Sønder herred. Hans (sønn av Rudolf von Offenberg og Dorthe (Dorothe) Ovesdatter Juul) ble født 1673-1674; døde xx Mar 1722, Vestergaard, Humble sogn, Langelands Sønder herred; ble begravet 01 Apr 1722, Humble kirke, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun kan ikke være identisk med Rudbek Kaas' datter, Anne Cathrine. Dennes kiste er identifisert under Østre Skjerninge kirke.

Hun kan ikke være datter av Hans Kaas og Anne Markdanner, slik det er oppgitt i Trap og Personalhistorisk tidsskrift, noen slektsoversikter m.m. - disse trolig som tolkninger av en gravsten ved Fodslette kirke. Hennes alder ved død var 20 år. Dermed ble hun født flere år etter at Hans var død.

Fødsel:
I følge begr.protokollen ble hun 20 år, 6 mndr og 3 uker gammel. Det skulle tilsi at hun er født i beg. av desember 1680.

Navn:
Hun er trolig oppkalt etter sin mormor Anne Cathrine. Muligens het denne også Margrete til fornavn.

Gravlagt:
Det eksisterer to utgaver av kirkeprotokollen - den ene trolig en renskriving av den andre. I den opprinnelige skrives navnet Anna Margreta Catrina, i den andre Anna Margrete Cathrine. Alt det øvrige - dato og alder er likt.

Notater:

1700 Fænrik ved Prins Christians Reg.,
1701 Sekondløitnant,
1702 Premierløitnants Karakt.,
1703 virkl. Premierløitnant,
1708 Kaptainløitnant ved Hestgarden og karakt. Kaptain, 1709 virkl. Kaptain.

Fødsel:
Født ca 1688 i flg. Hugo M-K.

Gravlagt:
Det står opplysninger i begr.protokollen som må tydes.

Død:
Han deltok vel i de samme krigshandlinger som drepte flere av Kaas-kvinnenes ektefeller våren 1710. Det er mulig at han ble såret, brakt til København og døde der etter noen tid.

Notater:

"oprettede 1703 Testamente."

Død:
Død ung i flg. Hugo M-K's slektstavlei Pht 1-5.

Notater:

Død:
"Død lille"

Notater:

Fødsel:
Født ca 1686 i flg. Hugo M-K.

Notater:

Bodde i Stormgaden København under bybrannen i 1728. Huset han leide bolig i ble skånet for brannen.

Skifte III-494 ,397 9.7.1756
Generalmajor Christian Banner Kaas til Nedergaard død 2.7.1756
Enke Sophie Charlotte Brochdorff
Hans stedsøn og hendes søn ritmester Otte Ditlev Kaas i Næstved arver hovedparten
Hans steddatter og hendes datter g.m. major Bülow arver ikke
De øvrige arvinger
Brordatter frøken Kaas i Vallø Kloster
Søsterdatter død var g. m. stiftamtmand Rantzow i Trondheim fælles søn
a. Friderich Rantzow
Søsterdatter død var g. m. general Kalchrutz fælles søn
a. løjtnant Kalchrutz
Søstersøn ritmester Rudoph von Offenberg hans børn
a. Mette Offenberg
b. Eriche Christine Offenberg
c. En søn navn nævnes ikke
Testamente af 10.9.1755Generalmajor Christian Banner Kaas til Nedergaard død 2.7.1756
Enke Sophie Charlotte Brochdorff
Hans stedsøn og hendes søn ritmester Otte Ditlev Kaas i Næstved arver hovedparten
Hans steddatter og hendes datter g.m. major Bülow arver ikke
De øvrige arvinger
Brordatter frøken Kaas i Vallø Kloster
Søsterdatter død var g. m. stiftamtmand Rantzow i Trondheim fælles søn
a. Friderich Rantzow
Søsterdatter død var g. m. general Kalchrutz fælles søn
a. løjtnant Kalchrutz
Søstersøn ritmester Rudoph von Offenberg hans børn
a. Mette Offenberg
b. Eriche Christine Offenberg
c. En søn navn nævnes ikke
Testamente af 10.9.1755

Fødsel:
Var 63 år da han døde i følge begr.protokollen. Det betyr at han må være født mellom aug. 1692 og aug. 1693. Finner han ikke i fødselsprotokollen for Humble kirke, som begynner i desember 1692.

Død:
I følge DAA 1917 og kilder døde han 2. juli 1756 utenfor degnegården i Snøde (litt nord for Nedergård) da hans karjol (kabriolet) veltet.
Perioden mellom dødsdato og begr.dato er vel lang. Muligens skjedde ulykken 2, juli, men at døden inntraff noen uker senere.

Christian giftet seg med Sophia Charlotta Brockdorff 27 Mai 1732, Bøstrup kirke, Langelands Nørre herred. Sophia (datter av Detlev Brockdorff og Sophia Dorothea von Levetzau) ble født xx Sep 1697 , Vamdrupgaard, Vamdrup sogn, Anst herred, Ribe amt; ble døpt 20 Sep 1697 , Vamdrupgaard, Vamdrup sogn, Anst herred, Ribe amt; døde xx Okt 1768, Nedergaard, Bøstrup sogn, Langelands Nørre herred; ble begravet 28 Okt 1768, Bøstrup kirke, Langelands Nørre herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Står som eier av Lykkesholm på Fyn fra 1715-1721.

Død:
Det står død i februar 1723 i DAA 1917 - uten kilde. Andre kilder har registrert ca 1728. Margrethe ble gift 2. gang i 1738.

Hans giftet seg med Margrete Ramel Winterfeld 01 Des 1719, Ellested kirke, Gudme herred, Fyn. Margrete (datter av Jørgen Winterfeld og Anna Dorthea Sehested) ble født 24 Jun 1701 , Lykkesholmegaard; ble døpt 29 Jun 1701 , Gislev kirke,, Vindinge herred, Fyn; døde 14 Jan 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Født ca 1679 i flg Hugo M-K's slektsbok.

Død:
"Død ung."

Notater:

Fødsel:
Det står at hun ble 72 år i begravelsesprotokollen.

Familie/Ektefelle/partner: Hein Kristian von Raben. Hein ble født ca 1650; døde 10 Mar 1710, SkÃ¥ne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun opptrer stadig vekk i dåpsprotokollen for Humble kirke ved at hun bærer landsbyens barn til dåpen eller stiller som fadder.

Fødsel:
Beregnet utifra oppgitt alder ved død i begr. prot. I begravelsesprot. 10 may 1731 står det at hun ble "53 år, 2 mndr. og 3 uker" gammel.

Navn:
Det står Sophie Kirstine i vigselsprotokoll 1709.

Sophia giftet seg med Rudbek Gagge før Nov 1696. Rudbek (sønn av Claus Gagge og Sophie Pors) ble født ca 05 Mai 1642; døde xx Sep 1708, Skovsgaard, Humble sogn, Langelands Sønder herred; ble begravet 17 Sep 1708, Humble kirke, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophia giftet seg med Jørgen Kaas (mur) 27 Sep 1709, Humble kirke, Langelands Sønder herred. Jørgen (sønn av Jørgen Grubbe Kaas (mur) og Birgitte Sophie Sehested) ble født 1672-1673; døde xx mai 1756, Skovsgaard, Humble sogn, Langeland Sønder herred, Svendborg amt; ble begravet 25 mai 1756, Humble kirke, Langeland Sønder herred, Svendborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Hans Kaas (mur) 28 Nov 1714, Humble kirke, Langelands Sønder herred. Hans (sønn av Jørgen Grubbe Kaas (mur) og Birgitte Sophie Sehested) ble født 16 Jan 1683 , Hastrup, Tyregod sogn, Nørvang herred, Veile amt; døde 21 Aug 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Født ca 1681, død ung i flg. Hugo M-K's slektstavle.

Gravlagt:
Om gravmysteriet under Hundstrup kirke:
"Rudbek Kaas og Jytte Banner fik 5 døtre, hvoraf de 2 med sikkerhed er gravsatte ved forældrenes side. Det drejer sig om Anna Cathrine Kaas, født 1676 på Lehnskov og død der 1685. Og Benedicta Sophie Kaas, født 1680 på Oregård [ved Vordingborg, Sjælland?] og død dér samme år.
Endelig blev etatsrådinde Schouboe fra Odense, der som enke boede på Flintholm, gravsat her i 1759.
Det giver 8 personer [med tre av Jytte Banners aner], og da vi fandt spor af 8 kister, må det formodes, at man herved har fundet frem til alle navnene og årstallene."

Notater:

Død:
Død ung.

Notater:

1696 Fænrik ved Prins Carls Reg., 1697 Sekondløjtnant, 1700 karakt. Kaptain, 1701 Kompagnichef, 1704 efter sin Død forsat til Fodgarden, saaret 13 Aug. I704 i Slaget ved Höchstädt. d. s. A. i Donauwerth af sit Saar før 14 Okt.

Død:
"Hans bror har lavet en biografi. Heri står at Jens Jørgen Kaas blev såret af en kugle i slaget ved Hochsted (Tyskland) d. 13/8-1704, og døde samme år.. "udi Donauwerth af en forseelse, formedelst et falsk trin eller spring, han gjorde, hvorved kuglen, som han havde i sig sank". Således skrevet af broderen Henrik Bjelke Kaas."

I omtalen av Henrik Bielke Kaas i Festskriftet om Holberg av Georg Brandes:
"Han bæres hen i et Værtshus i Nærheden, hvor han
træffer sin ældre Broder, der er Kaptejn i Garden og som ligger med en Kugle i Underlivet. Den ældre Broder ser til den yngre, sidder ved hans Seng, trøster, da det synes som om hans Arm maa sættes af. Selv dør han kort efter af en for heftig Bevægelse, hvorved Kuglen, han havde i Livet, er sunket." (Kilde: bjoerna.dk)

Notater:

I Trap; Kongeriget Danmark, 3. utg bd. 5, står det om Thyregod kirke:
"Et Gravkapel ved Korets Sydside er nedbrudt efter 1769. (ved Gravning paa Kirkegaarden 1895 fandtes Rester af
Begravelserne, deribl. en Kisteplade over Henr. Bielke Kaas, d 1680)."

Gravlagt:
Gravlagt i Thyregod kirke.

Notater:

Hun kjøbte som Enke Ravnstrup ved Ringsted og giftede sig 1721 igjen med en ung Søofficer, Tordenskjolds Broder Caspar Wessel, f. 1693 d. 1768. 1740 solgte de Ravnstrup.

Navn:
Det står Edel Cathrine i Dansk biografisk Lexikon i omtalen av von Eickstedt.

Gravlagt:
Liket ble overført til Sct. Petri kirke i København. Registrert i kirkeboken der 22. mai 1742 som "Rittmester Eckstedts frue". Trolig til et gravkammer for Eickstedt.

Død:
Utledet av begravelsesdatoen.

Edele giftet seg med Valentin von Eickstedt 04 Jun 1708, Slotskapellet, Hof slot, København. Valentin (sønn av Alexander Ernst von Eickstedt og Dorothea Sophie von Suckow) ble født 13 des 1669 , Hohenholz, Stettin; døde 17 Sep 1718, Fredriksborg; ble begravet 19 Nov 1718, St Petri kirke, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edele giftet seg med Casper Wessel (von Wessel) 1721. Casper (sønn av Johan (Jan) Wessel og Maren Schøller) ble født 01 Nov 1693 , Trondhjem; døde 09 Sep 1768, Nyborg, Vindinge herred, Svendborg amt; ble begravet 28 Sep 1768, Gudme kirke, Gudme herred, Svendborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

17. feb 1757 stilte hun som fadder i dåpen til sitt barbebarn Henrich Jørgen Huitfeldt (sønn av Valentin) i Onsø kirke.

Fødsel:
Føselsdato og -år er oppgitt i begravelsesprotokollen.

Birgitte giftet seg med Henrik Jørgen Huitfeldt 03 Nov 1713, Wedellsborg, Husby sogn, Vends herred, Odense amt. Henrik (sønn av Tønne Huitfeldt og Sofie Amalie Rosenkrantz) ble født 09 Sep 1674; døde xx Jun 1751; ble begravet 16 Jun 1751, Onsøy kirke, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte:
Christiania Skifteprotokoll 6 1728-1736
f.207b "Helene Sophie Kaas enke etter Wilhelm de Tonsberg (se protokoll 7, f.95a)"
I registeret: "Kaas, Lene Sophia, stiftmamtmann Wilh. de Tonsbergs enkefrue 17/6 1732 - 207b."

Fødsel:
I DAA 1917 er fødselsåret oppgitt til 1680, men omtalen av innskriftplaten for sarkofagen oppgir 1682. Søsteren Birgitte Christine er i sin begravelsesprotokoll oppgitt født 2. oktober 1782 som bekreftes i gravskriften. For en av personene må fødselstidspunkt være feil - hvis de ikke var tvillinger. Birgitte Christine må imidlertid være ført før Helene Sophie, ettersom Kaaselund gikk i arv til Huitfeldt-slekten - og ikke til de Tonsberg.

Navn:
Fornavnet hennes er ikke oppgitt verken i vigselsprotokoll eller i begravelsesprotokoll.

Død:
Søsteren Dorthe Kaas ble begravet 27 mars 1732 - dagen etter Helene Sophies død.

Gravlagt:
Begravelsen skjedde i Oslo domkirke, men kisten/sarkofagen ble senere innsatt i Mecklenbourgs gravkammer under Strømsø kirke i Drammen.

"I Mechlenbourgs gravkammer gjenstår 6 kister, to store og to mindre ved vestmuren og en stor og en liten ved østmuren. De store kistene er rektangulære, skinntrukne sarkofager. Alle har visstnok innerkiste. Kisten i nordøstre hjørne kunne identifiseres. Her var bevart en kartusj som viste seg å tilhøre en innskriftplate i Drammens Museum (nr. 3141) over Fru Lene Sophie Kaas f. 1682 d. 1732, enke etter Wilhelm de Tønsberg til Ulveland. Drammens Museum har også en tilsvarende innskriftplate med kartusj over ektemannen (nr. 949. Kat. 1901 nr. 383 a)."

Lene giftet seg med Wilhelm Tønsberg (de Tonsberg) 22 Apr 1705, Hof- og Slotskirken, København. Wilhelm (sønn av Matthias Andersen (Tonsberg) og Anna Catharina Mechlenbourg) ble født 04 Feb 1680 , Bragernæs, Buskerud; døde 13 Sep 1731, Christiania; ble begravet 25 Sep 1731, Domkirken, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes eksistens er noe usikker. I Danmarks Adels Aarbog 1917 står hun kun oppført som "Dorthea Margrethe, død lille. Ingen andre henvisninger til henne er funnet i kilder - og antall oppførte barn i DAA er større enn gravskriften for hennes far Hans Kaas oppgir. Det er imidlertid oppført en "Dorthe Kaes" ( kan også tydes som "Dorthe Kaef") i begravelsesprotokollen for Strømsøe (i Drammen) 27 mars 1732. Søsteren Lene Sophie Kaas bodde med sin ektemann Wilhelm de Tønsberg på Strømsø før de flyttet til Christiania. Lene Sophie døde dagen før (den antatte) Dorthe Kaas ble begravet i Strømsø kirke. Lene Sophie og ektemannen ble for øvrig gravlagt i gravkammeret under Strømsø kirke.

Navn:
Det står kun Dorthe i begravelsesprotokollen.

Død:
Dødstidspunkt og -sted er utledet av begravelsen.

Søsteren Helene Sophie ble begravet 4. april 1732 og er i slektsoversikten oppgitt død 26. mars - dagen før Dorthes begravelse.

Notater:

Til Boltinggard.
Han trådte 1704 ind i 2 sjællandske rytterregiment, deltog i 6 år i den spanske arvefølgekrig og vendte hjem som kaptajn. 1711 blev han major og 1714 obersløjtnant. Han fik 1/10-1725 oberst katakter og blev 1731 chef for 2 jyske reiment. 4/3-1735 blev han generalmajor 28/12 1740 ridder af dannebrog [Tekst mangler]

Henrik Bjelke Kaas oprettede et stamhus Kaaseslund af sine 2 fynske herregaarde, foreløbig for sine søstres efterkommere, men dernæst for sin egen slægt, om disse skulde uddø. Efter at den ældste søsters slægt var uddød 1801 med general Eickstädt, tilfaldt stamhuset Major Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas,
en søn af Generalmajor Valentin Hartvig Huitfeldt og sønnesønne af general Henrik Jørgen Huitfeldt og Birgitte Kristine Kaas. Major Huitfeldt fandt sig inidlertid ved tidernes ugunst foranlediget til at ansøge om tilladelse til sammes salg mod at substituere et pengefideikommis, som nu kun er en brøkdel
af stamhusets oprindelige værdi, men dog altid en værdifuld besiddelse. Indehaveren af det har forpligtelse til at føre Kaas' navn og våben i
forbindelse med sit eget.
(H. I. Huitfeldt-Kaas)

Hovedgaarden Boltinggaard, Ringe sogn, Gudme herred, Svendborg amt, tilhørte i det 16'de og 17'de århundrede, familien Thott; Henrik Thott solgte den til Henrik Gyldenstjerne (+ 1696) og fra hans enke Anna Helvig v. d. Kuhla (+ 1709) gik den over til hendes broderdatter Anna Vind v. d. Kuhla, der bragte gården til sin mand general Henrik Bjelke Kaas.
Rynbygaard [Rynkebygaard] havde i lang tid samme ejer som Boltinggaard.
Nordskov i Gjestelev sogn har også været ejet af Henrik Bjelke Kaas, der fik den med sin anden frue efter hendes første ægtefælde ritmester Ahlefeldt.
(Trap. Danm. IV. p. 202, 266)

En anden beskrivelse:
Han blev i sit 12'te år page, deltog som kadet i den spanske succesionskrig o Over Yssel og Brabant, var med ved slaget i 1704 ved Hochstedt, hvor han blev hårdt såret, ved Løwen 1705, Ramelliers 1706, Oudenarde 1708 og Mons 1709 og avancerede derunder til kornet. 1706 til løjtnant og 1709 til kaptajn ved dragonerne, blev 1711 major deltog i slaget ved Gadebusch 1712 og blev 1714 oberstløjtnant, deltog i Stralsunds belejring 1715; fik 1/10-1715 karakter af oberst og blev 19/2-1731 virkelig oberst og anførte som sådan 2'den jyske
rytterregiment, da dette blev sendt i tysk tjeneste 1734-36. 4/3-1735 blev han generalmajor af kavaleriet. Ridder af Dannebrog 28/12-1740. 2/11-1746 generalløjtnant, 4/7-1753 general af kavaleriet. Da krigen var nær ved at udbryde i Holsten, blev han 14/3-1759 virkelig general over det kgl. kavaleri. 31/3-1754 ridder af L'union Parfaite. 16/10-1760 ridder af elefanten med symbol "Gud, Konge og fædreland", Overvældet med så mange nådestegn af sine konger, døde han endelig 1/7-1773 i sit 87'ende år. Han oprettede 1738 et hospital for 6 lemmer (D.atl.III 545) og et stamhus. (se desuden Frantzens "Gjenlyd af søheltes og andre Krigeres Tapperhed). Et knæstykke af ham med Dannebrogsordenen ejes af arkivfuldmægtig Huitfeld-Kaas, et brystbillede med elefantordenen ejes af købmand P. Simonsen. Hans selvbiografi findes i personalhistorisk tidsskrift. 4'de bind p.177-215. Den dateret Boltinggaard d. 18 sept. 1765.

Han blev gift med (1) Anna Vind v. d. Kuhla, 0 _ 1713, f. 0 ___ 1684, Løitved, (datter af Bendix v. d. Kuhla og Anna Sofie Amalie Banner) d. 1 Mar 1744, Boltinggaard, begravet 7 Apr 1744, Ringe kirke.

Han blev gift med (2) Regitse Sophie Güldenkrone, 30 Jul 1750, f. 25 May 1710, Urup, (datter af Jørgen Baron Güldenkrone og Vibeke Dorothea Gersdorf) stilling baronesse, d. 18 Dec 1792.

General af Kavalleriet.
1749 Danebrogsordenen
1754 L'union parfaite
1760 Elefantordenen.


"I året 1701 må Niels Rasmussen enten være død eller fraflyttet gården, thi nu finder vi fæsteren her med navn af Rasmus Pedersen - samme mand bebor endnu i 1722 Lundegården, hvilket ses af nævnte skøde, som jeg finder i landstingets skøde og pantebog. Skødet som er udstedt i 1722, begynder således:
"Jeg underskrevne Henrik Bjelke Kaaes til Boltingegaard, kongelig majestæts befalingsmand och min kiære Hustrue Anna Vind kiendes och vitterlig giøre at hafue solgt skiødet och afhændet til kongelig majestæts herredsfoged over Sunds-Gudme herreder hr. Niels Brinch, boindes i Høye, och hans arvinger i voris bondegaard, beliggendes i Nyborrig amt - Sunds herred - Lunde sogn och bye, "Skriffuergaarden" kaldet, som beboes af bonden Rasmus Pedersen.
Samme gaard staar for hartkorn efter landmaal by matrikul, ager och eng, 8 tdr., 2 skpr., 3 fdkr. Och samme gaard staar for landgilde af: 4 tdr. rug, 7 tdr byg, 6 svin, 7 faar, 7 lam, 7 otting smør."

Derefter følger en længere redegørelse for jord, bygninger m.m.
Skødet er udstedet på Boltinggård 18. juni 1722 med underskrifter af Henrik Kaas og frue, Anna Vind."

Fra Trap: Danmark - Ringe kirke:
"Alterstager av sølv, skænket 1744 av Henrik Bielke Kaas og hustru.

Gravlagt:
Det står tydelig "90 aar" i en ellers noe utydelig tekst i begr.protokollen. Hvis teksten opplyser at han ble 90 år, er dette enten feil, eller så er oppgitt fødselsår feil.

Henrik giftet seg med Anna Vind von der Kuhla 11 Aug 1713, Ringe kirke, Gudme herred, Svendborg amt. Anna (datter av Bendix von der Kuhla og Anna Sophie Amalie Banner) ble født 1684 , Løitved; døde 26 Mar 1744, Boltinggaard, Gudme herred, Svendborg amt, Fyn; ble begravet 07 Apr 1744, Ringe kirke, Gudme herred, Svendborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Baronesse Regitse Sophie Güldenkrone 30 Jul 1750. Regitse (datter av Jørgen Baron Güldenkrone og Vibeke Dorothea von Gersdorff) ble født 25 mai 1712 , Urup, Østbirk sogn, Voer herred, Skanderborg amt ; ble døpt 13 jun1712 , Bierch kirke, Østbirk sogn, Voer herred, Skanderborg amt ; døde 18 Des 1792, Boltinggaard, Gudme herred, Svendborg amt, Fyn; ble begravet 03 Jan 1793, Ringe kirke, Gudme herred, Svendborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ritmester

"Han blev dræbt i Stubbekøbing på foranstaltning af sin kornet Jens Rosenkrantz som derfor blev, "arquebuseret" [henrettet ved skyting]. 1/4-1723 i Nykøbing. Der skal findes et manuskript af Engberg 1723 med titel: Parentation over Ritmester Hans Christopher Kaas ihjelskudt af Rosenkrantz. I Ringe kirke hænger en fane med en indskrift, der begynder således,
"Her under hviler Høyædle og Velb. Herre Hans Christopher Kaas født i Trondhjem 1697 (!) Høyædle og Velb. Hr. Hans Kaasis, Herre til Hastrup i Jylland og Stiftsamtmand ofver Trondhjem Stift og Høyædle og Velb. Frue Sophia
Amalia Bjelke deris Søn" etc.
(Meddelt af A. Thiset [Hugo-M-K's bidragsyter hos DAA])."

Fødsel:
I begravelsesprotokollen står det at han ble 28 år og 3 dager. Fødselsåret på gravfanen i Ringe kirke skal være 1697, i følge kilder. DAA 1917 oppgir at fødselen skjedde i Trondheim i 1694. Inntil fanens årstall er kontrollert, anses begravelsesprotokollen for en sikrere kilde.

Gravlagt:
Han ble siden gravlagt i Ringe kirke.

Notater:

På tross av at hun (utifra anslagene) bare var 45 år gammel da ektemannen døde, giftet hun seg ikke pånytt. Hun står som "obrst.inde de Place" i begravelsesprotokollen.

Etter at hennes mann døde, flyttet Beate Helvig på et eller annet tidspunkt til Danmark.

Sammenfallende omstendigheter senere indikerer at hun har flyttet til (eller i nærheten av) sin eldste søster, Edele Cathrine Kaas, som eide Ravnstrup ved Næstvedt. Denne herregården måtte Edeles ektemann Caspar Wessel selge i 1740 pga. trykkende gjeld, hvorpå ekteparet flyttet til Næstvedt. Edele Cathrine døde i Næstvedt i august 1741.

Beates datter, "frøken de Place" var i juni 1747 - ca 17 år gammel - fadder i Næstvedt kirke da et barn av kusinen Dorothea von Eichstädt ble døpt (Anna Margrethe Kaas av sparre-slekten). Dorotheas stefar Caspar Wessel, ble gift igjen 4. august 1747 og flyttet da til Broholm, men ble enkemann pånytt i 1754. Han flyttet da til Nyborg, hvor han 14 år senere døde - i august 1768. Der døde også Beate Helvig Kaas, bare to måneder tidligere - i juni 1768.


Fødsel:
Fødselsåret er basert på Stifts-Relationer, Tybierg herred fra 1748, gjengitt i Personalhistorisk tidsskrift, hvor det står: Beate Helvig von Kaas, afg. Obriste Claudius de Places Enke-Frue, nu 47 Aar gl. fød i Norge." Ettersom faren Hans Kaas ble gravlagt i mai 1700 under et opphold i København, er det overveiende sannsynlig at hun ikke er født i 1701. I DAA 1917 er 1692 oppgitt som hennes fødselsår - uten henvisning. Moren Sophia Amalie Bielkes fødselsår oppgis av kildene til 1650, som skulle tilsi at en fødsel i 1700 var tvilsomt. Men morens fødselsår er trolig bare et anslag.

Navn:
Hun står i PhT 1-5 som Beate Helvig Kaas, men er i DAA 1917 gitt navnet Birgitte Helvig. Siden storesøsteren også het Birgitte er det første fornavnet i DAA sannsynligvis feil. Hun er i Stifts-Relationer for Tybjerg herred 1748 oppført som "Beate Helvig". Hennes navn står ikke i oppføringene vedr. hennes kisteforflytning fra Nyborg sogn eller innsettelse i gravkapellet til Gudme kirke.

Gravlagt:
Det står i begravelsesprotokollen for Nyborg kirke 20 juni 1768 at liket ble bortført fra byen uten noen seremoni i kirken.

Død:
Anslått utifra begravelsen.

Familie/Ektefelle/partner: Claus Edvardus (Claude) de Place. Claus (sønn av Edvardus Franciscus de Placa (de Place) og Kirstine Clausdatter) ble født ca 1679 , Bragernæs, Buskerud; døde 18 Aug 1737, Fjeldstad gÃ¥rd, Hole, Buskerud; ble begravet 04 Sep 1737, Hole kirke, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Page.
tjente fem Aar i Brabant,
1696?98 Kornet ved 1. sjæll. Rytter-Reg.,
1698 Sekondløitnant ved jydske gev. Reg.,
1701 Premierløitnant, s. A. Kaptain ved fynske nation.
Reg. til Fods,
1702 ved Landmilicen paa Langeland,
1710 afsk. paa Grund af Svagelighed med Majors Karakter."

Fødsel:
Det står "83. år gammel" i begravelsesprotokollen.

Død:
Utledet av begravelsen. Skovsgaard står i protokollen.

Jørgen giftet seg med Sophia Kirstine Kaas (mur) 27 Sep 1709, Humble kirke, Langelands Sønder herred. Sophia (datter av Rudbek Kaas (mur) og Jytte Banner) ble født xx Feb 1678; døde xx Mai 1731; ble begravet 10 Mai 1731, Humble kirke, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Var 1691 Adjutant og 1696-98 Kornet ved la Forests Kavall.-Reg. i Flandern, afsk. 1698 for at gaa i fremmed Tjeneste, 1700 Sekondløit-nant ved ved Prins Carls Reg., 1701 Premierløitnant, dimitt. 1704, 1707 afsk. med Kaptains Karakt., skal have stukket en Karl ihjel, maatte derfor rømme til Sverig, hvor han atter begik Drab og gik saa til Moskov(29)."

Broren Ulrich har kalt sin 4. sønn Malte. Denne er demed sannsynligvis oppkalt etter sin onkel.

Oppgitt kilde i DAA vedr Malte Kaas er "Samsings Slægteb." (Slægtebog). Hva av opplysningene som stammer fra denne kilden, er ikke oppgitt.

Opplysninger fra slektsboken er gjengitt som "Nogle Slægtebog-Uddrag. Ved A. Thiset. II. Præsten Anders Samsings Efterretninger om de Odense Slægter Rosenvinge, Mule, Seeblad og Landorph" i Personalhist. Tidsskr. 1909 - side 1-24

Opplysningene er så langt ikke funnet (bekreftet) i offentlige dokumenter (domsprotokoller etc) eller andre kilder.

Inntil sikrere kilder foreligger, må opplysningene om drap anses med skepsis. Men det er sannynlig at en spesiell situasjon må ha oppstått, ettersom ingen opplysninger foreligger om ham etter 1707.

Notater:

I DAA 1917 er Margrethe oppført som "Anne Margrethe" uten fødselsår, vigsel eller dødsår, kun med følgende tekst; "boede 1711 paa Skovsgaard (30), skal have været g. m. sin Ridefoged."
Note (30): "Topografisk Samling i Rigsarkivet, Pergament Movtrup."
Fornavnet Anne er feil i h.h.t. annen dokumentasjon. Anne er trolig fremkommet ved feiltyding av dåpsprotokollan til Rudolph Offenberg 12. jan. 1711, der hun bar barnet. Det står Anne Margrethe med "Anne" kladdet over. Overkladdingen er trolig prestens overstrykning, men er muligens tolket som en flekk av kilden til DAA.

Hun het etter all sannsynlighet kun Margrethe - oppkalt etter sin mormor Margrethe Reedtz.

Bar Rudolph von Offenberg til dåpen i Humble kirke 12 jan. 1711. Omtalt som "Velbr. Frøken Margrete Kaas, Velbr. Major Kaasis Søster paa Skousgaard".

Var trolig den Margrete som bar niesen Birgitta Sophia Kaas til dåpen i Humble kirke 15 apr 1711.

Lundenæs og Bøvling amter
Skifteprotokol 1748-1761 - B 8 - 1079;

"290 Margrethe Kaas, der døde på Åbjerg [i Vedersø sogn]. 23.11.1757, fol.464B.
Enke efter [Christen Jacobsen] Guldager, byfoged i Holstebro. B: en søn i England, som man ikke har hørt fra i 24 år. Til stede afdødes brødre Hans von Kaas til Åbjerg, M. von Kaas."

Var vel den "Jomfru Margrete Kaas" som bar et barn til dåp i Velling kirke, Ringkøbing amt januar 1695. Utydelig hvem som ble døpt. Antakelig barn av venner.

Opplysningen i DAA 1917 og tidl. henvisning til Topografisk Samling om at hun skal ha vært gift med sin "ridefoged", virker lite sannsynlig, ettersom hun neppe hadde noen ridefogd før hun ble gift med Christen Jacobsen Guldager. At han var byfogd (i Holstebro) er trolig årsaken til misforståelsen. Dette ekteskapet var ikke kjent/nevnt i DAA 1917.

Margrete giftet seg med Christen Jacobsen Guldager e. 1710. Christen ble født ca 1687; ble begravet 27 Jan 1721, Holstebro kirke, Hjerm herred, Ringköbing amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"g. m. Oberst Ole Rudolph Krabbe (af Damsgaard) til Mindstrup, "døve Junker Krabbe"."

Gravlagt:
"Haraldskjær kirke" - i følge DAA 1917. Det menes sannsynligvis Skibet kirke, som hørte til Haraldskær gods.
Begravelser før 1739 mangler (etter alt å dømme) i kirkeprotokollen.

Død:
Enkemannen Ole Rudolf Krabbe fikk bevilling på nytt ekteskap 22. mars 1720.

Lene giftet seg med Ole (Oluf) Rudolph Krabbe 04 Jul 1710, Velling kirke, Ringkøbing amt. Ole (sønn av Ole Krabbe og Margrethe Swichtenberg) ble født 1683 , Mindstrup; døde 23 Jun 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"1690 Lærling og 1697 Underløitnant i Søetaten,
1699 Løitnant,
1700 Kaptainløitnant,
1708 karakt, og
1709 virkl. Kaptain,
1710 Kommandørkaptain,
1711 Kommandør,
1715 Schoutbynacht,
1718 karakt. Viceadmiral,
1732 Admiral og Stiftamtmand i Bergen,
1737 afsk."

I Herlev kirke, Frederiksborg amt findes en sort marmortavle over Ulrik Kaas og hans søn Fredrik Kaas, Kaptajnløjtnant, falden i fransk tjeneste i Indien 1759.
(Trap. Danm. VI. p.89)

Han blev underløjtnant i søetaten 31/12-1697 og premierløjtnant 25/11-1699. Stillingen som kaptajnløjtnant 30/01-1700 og kaptajn 14/4-1708 og sidenhen kommandørkaptajn, d.6/6-1710 og kommandør 31/12-1711. Schoutbynacht 23/10-1715
og viceadmiral 29/2-1718 og admiral 20/2-1732 og blev samme år stiftsamtmand i Bergen. Han tog sin afsked 1737.

Ulrik Kaas "er født midt i året 1677. År 1690 d. 5/4 blev han antagen til "lærling" ved søetaten. 1695 udkommanderet med "Neldebladet" under kaptajn Iver Hvidtfeld på konvoi til Frankrig, 1696-99 i hollandsk orlogstjeneste, 1700 udkommanderet med orlogsskibet "Prins Christian" under kommandør Kristen Thomesen Sehested til at krydse i Østersøen med den danske flåde under generaladmiralløjtnant Ulrik Kristian Gyldenløve. 1704 med orlogsskibet "Prins Vilhelm" under kommandør Magnus Sehested i transport med Frederik IV til Norge. Bivanede som chef på "Prins Carl" 4/10-1710 søslaget i Køgebugt (se nedenfor). 1715 chef for "Havfruen" i slaget ved Køgebugt 8/8 under admiral Raben. 1/3-1723 enrolleringschef i Jylland, Slesvig og Holsten til 1726.

Stiftsamtmand i Bergen 1732 - 37, da han søgte og fik sin afsked med 1200 RDlr. pension, som ellers på den tid var en viceadmirals gage. Han flyttede derpå til Sandvig ved Frederiksborg i Sjælland.
(Uddrag af: Hofman, Hist. efterr. I. p. XV - XX)

Af orlogsskibet "Fyens" journal 3de-8de okt. 1710 ført af kommandørkaptajn Ulrik Kaas, der overtog kommandoen 3/10 efter M. Sehested, der var død ombord dagen før
4/10: "I det 6th Glas skjød de Svenske med Skarpt paa de Skibe, som vare til Luvart nemllig af Avantgarden "Dannebrog" og "Beskjermeren". I det 7de Glas kom Dannebrog som førtes af Kommandør Huitfeld, i Brand af egen Forseelse, som præsumeres deraf, at Svensken neppelig kunde lange ham med en 36 punds kanon.
(Norsk personalhist. I p. 151).


30. april 1738 skrev han som "Stiftbefalningsmand" brev til Byfogden i Bergen vedr en dom som var avsagt mot Martha Johanesdater vedr. leiermål. Han må altså ha sluttet i sitt embede etter denne dato, og ikke i 1737 som det hevdes i Dansk biografisk Lexikon.

Gravlagt:
"I Herlev kirke, Frederiksborg amt findes en sort marmortavle over Ulrik Kaas og hans søn Fredrik Kaas, Kaptajnløjtnant, falden i fransk tjeneste i Indien 1759."

Ulrich giftet seg med Karen (Catharina) Sophie Robring 20 Feb 1715. Karen (datter av Hans Nielsen og Kirstine Robring) ble født ca 1685; døde xx Jan 1724, Ølufgaard, Vester Nebel s., Skads h., Ribe amt; ble begravet 21 Jan 1724, Vester Nebel kirke, Skads herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ulrich giftet seg med Mette Sørensdatter Matthisen 1726. Mette (datter av Søren Matthisen og Maren Nielsdatter Banner) ble født aug-oct 1694 , København; ble døpt 30 Okt 1694 , Trinitatis kirke, København; døde 11 Apr 1770, Amaliegaden, København; ble begravet 19 Apr 1770, Holmen kirke, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"jmfr. på Rybjerggaard - 1717 12/11 fik hun kgl. bevilling på å være sin egen værge, men med broren, schoutbynight Ulrik Kaas som kurator.
(Jyske Registranter 25.238)(nr. 130)"

En Birte Kaas på Skovsgaard står fadder til Rudbek G. Kaas 27 feb. 1712. Det må antakelig være denne, søster av banets far, Jørgen Kaas.

"Hun skickede seg ilde i sin ungdom."

Utdrag av emk's (Admins) innlegg i DIS Danmark vedr.
Wabjergs bok "Sønder Lem kirke og dens prester":
"Blant annet oppklares hvordan Birgitte Kaas (B. S. Sehesteds datter), enke på Aabjerg i Vedersø sogn, kunne ha myndighet til å utstede kaldsbrev for Sønder Lem Sogn - til en ny hjelp og etterfølger for den 82 år gamle Allerup. Her følger et konsentrat av den aktuelle eierhistorien fra Wabjergs bok:

"Under og efter skaanske Krig 1675-79 var Kronen som saa ofte før i stærk Pengetrang og greb da til det Middel at sælge væk af Kirkerne. Amtmand over Lundenæs og Bævling Amter Jørgen Grubbe Kaas til Hastrup og Rybjerg fik 1689 Skøde på Lem Kirke med Tilligende som Vederlag for hans Tilgodehavender hos Kronen. 2 Aars Gage og 158 Rigsdaler og 4 1/2 Mark. Han skulle holde Kirken ved Magt, maatte kalde Præst og Degn, men skulde dog have Kongens Bekræftelse, naar Præst blev kaldet." (Lang kildehenvisning)

En eller annen gang før 1726 ble kirken solgt til Reg.kvartermester Jens Falk, som i 1729 solgte den videre til kammerråd Nicolaj Hellevad, som igjen solgte den videre til Birgitte Kaas i 1745.

Allerups hjelp og påtenkte etterfølger, Leuchter, var altså død året før. Jeg sitter med en sterk følelse av at Birgitte Kaas sitt "tilbakekjøp" av kirken var motivert av Allerups situasjon. Utifra slektsopplysningene hadde hun ingen annen tilknytning til Sønder Lem sogn. Allerede 15. februar 1745 utsteder nemlig Birgitte Kaas et kaldsbrev til Niels Bollerup som adjunctus og etterfølger for Christen Allerup. Allerup var da 82 år gammel og kunne ikke lenger ta vare på seg selv eller utføre prestegjerningen.

Straks etter Allerups død, etter kun to års eierskap, selger Birgitte Kaas kirken igjen, til - nettopp - Johan Frederik Wedel, som i følge Allerups skifte var hans dattersønn."

Fødsel:
Birgittes bror Ullrich ble i følge sin gravsten født på Hastrup i 1677. Da er det sannsynlig at også Birgitte er født der.

Birgitte giftet seg med Christen Linde 23 Sep 1724. Christen (sønn av Christen Linde og Ellen Maria von Obelitz) ble født 29 Sep 1697 , Aabjerg; døde 06 Mar 1743; ble begravet , Vedersø kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"1726 9/9 fik han kongelig bevilling på "at være fri for alle værgemål, formynderskaber undtagen dem han efter loven var født til. (Jy. Reg. 27.147) (xx 153)"
Nygårds seddel referer fra ansøkningen at "han, der havde nedsat sig på en ufri og hans afg. far forhen tilhørende gård for at have bopæl for sig, hustru og børn og derfor frygtede for, at amtmanden skulde pålægge ham et eller andet formynderskab".


Han overtok Rybjerg etter foreldrene. GÃ¥rden var ikke skattefri. Han solgte den til forpakter Peder Madsen Lillelund i 1728.

Fødsel:
Rybjerg tidl. registrert. Hastrup er det sannsynlige ettersom Rybjerg først ble kjøpt av faren i 1685 i følge eierlisten.

Hans giftet seg med Birgitte Kaas (mur) 28 Nov 1714, Humble kirke, Langelands Sønder herred. Birgitte (datter av Rudbek Kaas (mur) og Jytte Banner) ble født 14 Feb 1679; døde 13 Mar 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Agate Rodsteen Banner 18 okt 1719, Raschenborg (Juelsberg), Avslev sogn, Vindinge herred, Svendborg amt. Agate (datter av Tim Nielsen Banner og Helvig Sophie Urne) ble født 15 Jul 1697 , Tøjstrup, Ryslinge; døde 11 Apr 1733, Odense sogn, Odense herred, Odense amt; ble begravet 24 Apr 1733, Sct. Knuds kirke, Odense herred, Odense amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død ung.

Familie/Ektefelle/partner: Nicolay Nissen. Nicolay ble født 1664; døde 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kaptein Friderich Ch. Gedde [Gide, Giedde] i Landmilitien i Aalum var fadder i dåpen til sin lieutenant Erich Herman Kaas' datter Sophia i 1703. Gieddes mor het Lene Katrine Kaas - men hun var kun firemenning til Erich (og Anna Helvig).

Navn:
Både han og faren skriver etternavnet "Gide" på skjøteoverdragelsen for Hastrup.

Friderich giftet seg med Helvig Lindenov Unger ca 1705. Helvig (datter av Wulf Unger og Agathe Orning) ble født før 1690; døde etter 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var forlovet med Johan Rudolph Unger, som gav henne pant i Bjerre gods mot 2000 riksdaler - 12 dager før han ble slått ihjel av sin tjener.

Navn:
Faren og broren skrev begge sitt etternavn som "Gide" i skjøtet for Hastrup.

Ide giftet seg med Ole Krabbe 5 Nov 1697. Ole (sønn av Henrik Krabbe og Eva Unger) ble født 14 Nov 1656 , Damsgaard, Ferring sogn, Vandfuld herred; døde 17 Jun 1728, Bjerre, Aale sogn, Vrads herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Måtte gi fra seg Villerup i 1726 som følge av en "innførsel" (pantekrav).

Dorthe giftet seg med Gjord Christopher Unger 5 Des 1702. Gjord (sønn av Claus Unger og Barbara (Birthe) Galt) ble født 18 Nov 1679 , Sø, Morsø Nørre herred, Thisted amt; døde 20 Jan 1706. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorthe giftet seg med Gerhard Fischer 1706-1710. Gerhard døde 1710, Skaane, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorthe giftet seg med Bernhard Henrich von der Lippe etter 1709. Bernhard ble født 1675; døde 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

1701 "Fænrik" og samme år "Secondløjtnant" ved Jydske Gev. Reg., 1702 ved Grenader-Reg., 1708 "Kaptain" ved Aarhus Nat. Reg.. Slettet fra Etaten i 1714.

Notater:

Død liten.

Notater:

1689 Lærling i Søe-Etaten, 1695 Løjtnant. 1697 Kaptajnløjtnant, 1700 Kaptain. Afsked 1705 paa Grund af Svaghed og Gæld.

Solgte 1699 Rugtved i Dronninglund herred, som han hadde giftet sig til.

Notater:

Det er ikke dokumentert at hun er barn av Claus S. Kaas, men det er mest sannsynlig han som er faren ettersom det står "Cornet Kaas" i dåpsprotokollen.

Fødsel:
Utledet av dåpen.

Død:
Et barn ved samme navn er registrert døpt denne datoen.

Notater:

Skifte Grevskapet Ledreborg 14 apr 1768. s 147. (Kilde aurelia-clemons.dk/ledrbrgx.htm

Gravlagt:
Begravelser mangler i Rye kirkebok for dette 1774-1776.

Eleonore giftet seg med Kasimir Vilhelm von Brackel 10 Feb 1730, Gevninge kirke, Voldborg herred, Roskilde amt. Kasimir ble født ca 1695; døde 16 Feb 1768. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ekteskapet med Magnus Jegt, som er funnet registrert, må være hennes første, siden hun da var kun 19 år og hun i følge skiftet etter søsteren Charlotte Louise fikk flere barn med Sehested. I Danmarks Adels Aarbog 1917 er kun ekteskapet med Sehested oppgitt.

Fødsel:
Utledet av dåpen.

Johanna giftet seg med Magnus Jegt 7 Nov 1725, Karise kirke, Fakse herred, Præstø amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frederik Sehested (Sested). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Dansk biografisk Lexikon skriver at han var født 1707. I Danmarks Adels Aarbog står han som født 1717 - som virker mer sannsynlig utifra karriere, hustruens og barnas fødselsår. Men noen begravelse som skulle dokumentere at den Johan Rantzau Kaas som ble født i 1707 døde, er ikke funnet - heller ingen dåp for noen Johan Rantzau Kaas i 1717.

Døpt:
Det står "Dom II" - som betyr 2. søndag etter Hellige tre kongers dag. Denne var 15. januar i 1708.

Johan giftet seg med Maximiliane Dorothea Juliane von Schomburg 25 Aug 1766. Maximiliane (datter av Bernhard Leopold Volkman von Schomburg og Elisabet Ester von Schubart) ble født 25 Aug 1746; døde 17 Feb 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Innskrevet i Roskilde kloster i 1756.

Notater:

I FT 1787 står hun i Gevninge Bye, registrert som "Christence Kaas", 74, ugift" sammen med sin søster "Charlotte, 66, ugift". Bak begge står det "Afgangne Lieutenant Kaasis Døttre, Pensionister". De har en tjenestepike på 21 år.

Fødsel:
Det ser ut som det står 79 år i begravelsesprotokollen. DAA oppgir fødselsår 1714.
I FT1787 er hennes alder oppgitt til 74 år, åtte år eldre enn Charlotte.

Notater:

I FT 1787 står hun i Gevninge Bye, registrert som "Charlotte Kaas", 66, ugift" sammen med sin søster "Christence, 74, ugift". Bak begge står det "Afgangne Lieutenant Kaasis Døttre, Pensionister". De har en tjenestepike på 21 år.

Navn:
Hun står som Charlotte Louise Amalie i DAA1917, men i hennes skifte står det Charlotte Louise.

Notater:

Fødsel:
Anslått tid og sted.

Familie/Ektefelle/partner: Agnes Dorothea von Borchers. Agnes ble født 08 Apr 1691 , Tyskland; døde etter 1762. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
På en av Nygårds sedler står oppgitt dåpsdato 20, mai, men ved forstørring av kirkeprotokoll må konklusjonen være 30. mai. (Oppføringene står ikke i rekkefølge - mai er oppført etter juni.)

Død:
Hun tok ut arv etter sin onkel Iver Kaas i 1741.

Familie/Ektefelle/partner: Hans Christoffer Kramer. Hans døde e 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Antatt utifra dåpsdatoen.

Død:
Hun tok ut arv etter sin onkel Iver Kaas i 1741.

Familie/Ektefelle/partner: Johan Herman Alter. Johan døde etter 1739. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun tok ut arv etter sin onkel Iver Kaas i 1741.

Fødsel:
Antatt utifra dåpsdato.

Død:
I begravelsesprotokollen står det: "S. Hr Raadman Harrings hustrue Mad.me (tomt) Harring boede og døde hos Capellanen Hr. Godske From blev begraven Udi Sti Michels kirke Tiersdagen 9 May kl 12: Hun blev lagt i den brede gang lige for Coret under Knud xxxx Liigstrav: Inni Sxxren blev siungen: Alle klokkerne blev Ringet og Lys paa Alteret blev givet med xxxxxx og xxxxxx."

Dødsdato utledet av begravelsesdatoen.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Andersen Harring. Jens ble født ca 1689; døde xx Des 1745, Slagelse, Slagelse herred, Sorø amt; ble begravet 29 Des 1745, Sct. Petri kirke, Slagelse herred, Sorø amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det er ikke fremkommet noen opplysninger som beviser hans eksistens. Han finnes ikke i dåpsprotokollen for Aalum fra 1700 til farens død i 1733. (Familien bodde der i hvert fall fra 1703). Han er heller ikke nevnt i 1737 blant arvingene til farens bror Iver (kun de tre søstrene). Det er en liten mulighet for at han ble født 1700-1702. Faren ble fenrik ved Marineregimentet fra 1700. Fra 1701 til sin avskjed i 1727 var han premierløytnant ved Aarhus nat. Reg til Fods.

Det er flere Kaas-familier som har fått påført en sønn Herman og/eller en sønn Hartvig uten tilstrekkelige opplysninger som påviser deres eksistens eller tilhørighet - Christen Kaas og Herman Kaas til Refstrup. Det kan virke som disse er lagt inn i slektstreet som "alternative/mulige" plasseringer for personer som senere har fått sin plassering et annet sted i slektstavlen.

Død:
Da hans fars bror, Iver Kaas, i nov 1737 opptegnet sine arvinger, oppga han "3 broderdøtre" (barn av Erik). [1]

Notater:

Det er ikke fremkommet noen opplysninger som beviser hans eksistens. Han finnes ikke i dåpsprotokollen for Aalum fra 1700 til farens død i 1733. (Familien bodde der i hvert fall fra 1703). Han er heller ikke nevnt i 1737 blant arvingene til farens bror Iver (kun de tre søstrene). Det er en Det er ikke fremkommet noen opplysninger som beviser hans eksistens. Han finnes ikke i dåpsprotokollen for Aalum fra 1700 til farens død i 1733. (Familien bodde der i hvert fall fra 1703). Faren ble fenrik ved Marineregimentet fra 1700. Fra 1701 til sin avskjed i 1727 var han premierløytnant ved Aarhus nat. Reg til Fods.

Denne Hartvig er heller ikke nevnt i 1737 blant arvingene til farens bror Iver - kun de tre søstrene. Det er en liten mulighet for at en sønn ble født 1700-1702, men all sannsynlighet tale for at en Herman, oppkalt etter farfaren, ville være førstefødte sønn.

Det er flere Kaas-familier som har fått påført en sønn Herman og/eller en sønn Hartvig uten tilstrekkelige opplysninger som påviser deres eksistens eller tilhørighet - Christen Kaas og Herman Kaas til Refstrup. Det kan virke som disse er lagt inn i slektstreet som "alternative/mulige" plasseringer for personer som senere har fått sin plassering et annet sted i slektstavlen.

Død:
Da hans fars bror, Iver Kaas, i nov 1737 opptegnet sine arvinger, oppga han kun "3 broderdøtre" (barn av Erik).

Notater:

Hun eide Skibstedgaard i Ydby sogn, Refs herred fra 1713 til 1720 (året før hun døde). Eieren før henne var Søren Kammersgaard, eieren etter henne Andreas Frederik Opitz. Hun solgte godset på auksjon for 751 riksdaler.

I følge Danmarks Adels Aarbog ble hun gift med en festebonde født i Ydby sogn ved navn Thomas Larsen (Han het Lauritzen i følge vigselsprotokollen).

Fødsel:
I følge kildene døde hun 41 år, 8 måneder og 1 dag gammel - som skulle tilsi at hun var født 29. oktober 1679. Det er imidlertid en mulighet for at alderen i begravelsesprotokollen skal tydes som 44 år.

Dorothea giftet seg med Thomas Lauritzen 18 Mai 1721, Ydby kirke, Refs herred, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Løytnant ved farbrorens skifte i 1713. Kaptein i brev til broren Ivers skifte 17 sep 1725 og ved adelsinnberetningene til Klevenfeldt omkring 1747. Han befant seg da På "Vester-Dofling" i Skarrild sogn, Hammerum herred, Ringkøbing amt. det ble innberettet at "Hans Omstændigheder ere meget fattige".

Notater:

Han står blant arvingene i skiftet etter farbroren Henrik Linderot, død 1713. Han var da løytnant. Det opplyses at han "blev fanget i "sidste Skånske krig."

Skifte åpnet i Christiania 13 oktober 1724. Christiania Skifteprotokoll 5 - 1720-1728, fol 329b. Proklama. Svar fra Sophia Krabbe i Lemvig og hennes sønn Henrich Linderoth. Skifte avsluttet 27 april 1726.

Død:
I følge begravelsesprotokollen døde han hos "Christen Gæstgiver"

Notater:

Han står blant arvingene i skiftet etter farbroren Henrik Linderot, død 1713. Han var da løytnant.

Notater:

I dåpsprotokollen for Kettinge, bare et par km fra Bregninge kirke på Lolland, står det i 1728 oppført følgende dåp: "Xxxxx: it besovit quindfolch Anna Johansdaatter fich it barn. Barnefaderen Leutent: Kaas: Ane Daarte" [Anne Dorthe - presten skriver alle Ane istedenfor Anne]. Foran oppføringen ser det ut som en dato er blitt usynlig og at det har stått Aug. Dåpen foran har datoen "10 Trinit", som i 1728 var 1. august.

Siden det ikke er funnet andre i slekten på disse kanter, på Lolland, er det naturlig å gjette at barnet er et uekte barn til Reinhardt Friderich, som i kirkeprotokollen for de "ekte" barna går under navnet "leut. Kaas".

Navn:
Frederik på FamilySearch

Fødsel:
Hæstrup i flg. FamilySearch. Sandbo i følge Hugo M-K's slektstavle. Begge feil.

Døpt:
Det står i dåpsprotokollen; "Leut. Kaasis barn - Reinart Fridrich". Dessuten blant fadderne Capt. Eilert von Hadeln

Familie/Ektefelle/partner: NN Larsdatter. NN ble født ca 1702 , Bregninge, Maribo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Volontær i Søetaten, 1720 Søkadet, afgik 1722, skulde da gaa som Volontær til Guinea med Skibet "Haabets Galei", men det er tvilsomt, om han kom med."

Var sammen med sin bror Knud Rudolph fadder for tvillinger i Vaage kirke 24. juni 1746.

Capitain Knud Rudolph Kaass og hands Broder Mogens Christian Kaass af gammel Dansk Adel. Deres Far-Fader skal have væred Niels Kaass, Grosz Cantzler udi Christiani Qyarti tiid, og Moders Far-Fader, Knud von Hadelen, Lehns Herre paa Aggershuus Slot udi højstbemelte Konges Tid. De ere begge ugifte og uden nogen Betiening.
("Stifts Relationer om Adelige i Danmark og Norge. - Øvre Rommeriges Fogderie")

Fødsel:
Andre kilders registring om at han var født på Sandbo (i Vågå) er altså feil.

Død:
Omkommet til sjøs i flg FamilySearch. Må være feil.

Notater:

"Capitain Knud Rudolph Kaass og hands Broder Mogens Christian Kaass af gammel Dansk Adel. Deres Far-Fader skal have væred Niels Kaass, Grosz Cantzler udi Christiani Qyarti tiid, og Moders Far-Fader, Knud von Hadelen, Lehns Herre paa Aggershuus Slot udi højstbemelte Konges Tid. De ere begge ugifte og uden nogen Betiening."
"Stifts Relationer om Adelige i Danmark og Norge. - Øvre Rommeriges Fogderie"

Navn:
Rudolf også oppført

Fødsel:
Fødselsdato er utledet av dåpsdato.

Notater:

Sto fadder til broren Reinhard Friderichs sønn Johann Reinhardt i Vaalse kirke, på Falster 3. aug. 1739.

3. jan 1745 sto han fadder i Næstved Skt. Peder kirke for et barn av rytter Peter Petersens ved Eichsteds Compagni. Han omtales da som Vagtmester.

25. mars sto han fadder for rytter Christian Thims barn samme sted.

2. jan 1746 sto han fadder for Jochum F Weyners barn, da også som Vagtmester.

18. jan 1747 sto han fadder for barnet til Valentin Zeyfart i samme kirke, fremdeles som Vagtmester.

Fødsel:
Fødselsdato utledet av dåpsdato.

Død:
I følge norsk DIS-forum levde han i København i 1759 som kvartermester.