| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1315-1317 | - 1315-1317: Den store hungersnøden i Europa 1315-1317. Skyldtes feilslåtte avlinger som følge av strenge vintre og kalde, regnfulle somre.
|
| 2 | 1332-1340 | - 1332-1340: "Den kongeløse tid". Da kong Christoffer 2. brøt sin håndfestning om å redusere skattetrykket og begynte å utskrive store skatter, ble han i 1326 fordrevet fra landet av danske stormenn i allianse med grev Gert (Gerhard) av Holsten. Stormennene valgte den 11-årige hertug Valdemar af Slesvig som konge. Som den unge Valdemars riksforstander tok grev Gert, kalt "den kullede greve", etter hvert hele Jylland og Fyn i pant. Under et jysk opprør i 1340 ble grev Gert drept i Randers av stormannen Niels Ebbesen. Valdemar 4. (Atterdag) ble da innsatt som konge nord for Limfjorden. Som et resultat av forliket med de holstenske grevene måtte han kjøpe deres pant i de øvrige landsdelene for igjen å samle Danmark til ett rike.
|
| 3 | 1340 | - 1 Apr 1340: Niels Ebbesen dreper den "den forkullede greve" i Randers. Dette utløser danskenes frigjøring fra de holstenske grevene.
Grev Gert var rykket opp i Jylland med 11.000 mann for Ã¥ inndrive tilgodehavende skatt med makt. Han opprettet et hovedkvarter med 4000 mann i Randers. Den 1. april 1340 red Niels Ebbesen til Randers med 47 mann, gikk inn i byen og skjulte seg til det ble natt. De trengte inn i grevens hus og â€hugget av hans hode over sengestokkenâ€. For ikke Ã¥ bli beskyldt for snikmord, slo de pÃ¥ tromme og bekjentgjorde drapet. Deretter flyktet de over GudenÃ¥ og rev broen etter seg. Dermed fikk de et nødvendig forsprang. Deres eget tap ved aksjonen var kun èn mann.
- 2 Nov 1340: Slaget ved Nonnebjerget. Niels Ebbesen med en bonde- og rytterhær beleiret Skanderborg (syd for Århus), hvor den holstenske besetning ikke ville overgi seg. Etter at 600 holstenske ryttere kom borgen til unnsetning, ble danskene til slutt omringet og drept. Tilsammen ca 2000 menn døde i kampen.
|
| 4 | 1349 | |
| 5 | 1362 | - 16 Jan 1362: "Den Store Manddrukning" - stormflod som rammet den sønderjyske, tyske og hollandske kyst mot Nordsjøen natt til 16. januar 1362. Forskere mener opptil 10.000 mennesker omkom. I følge sagnet døde 200.000 mennesker. Mye land forsvant i bølgene, deriblant den nordfrisiske handelsbyen Rungholt. Mange av de nåværende øyene på den sønderjyske vestkyst oppstod som følge av flommen.
|
| 6 | 1397 | - 1397: Kalmarunionen. Regent Margrete 1. samlet Danmark, Norge og Sverige til en union. Kalmarunionen ble oppløst i 1523, da Sverige rev seg løs.
|
| 7 | 1448 | - 2 Jul 1448: Norge blir et valgkongedømme.
Den norske tronen hadde tidligere gått i arv - i motsetning til i Sverige og Danmark, der kongen måtte velges av en landsforsamling.
Da Christoffer av Bayern døde i 1448, sto Norge uten kongsemne, og måtte inngå kongefellesskap med Sverige eller Danmark. Det norske "Rigsraadet" (som besto av adelsmenn og geistlige) valgte danskekongen Christian I. I hans "håndfestning" [avtale] med Rigsraadet ble det fastsatt at tronfølgen også i Norge skulle skje gjennom valg i Rigsraadet.
|
| 8 | 1523 | - 1523: "Adel" (som begrep) erstatter "ridderskap" og "frelse" i Danmark. Første gang man finner "adel" brukt som betegnelse er våren 1523 i forbindelse med Rigsraadets oppsigelse av troskapen til Christiern [Kristian] II.
- 1523: Kalmarunionen oppløses ved at Svergie bryter ut.
|
| 9 | 1526 | - 1526: Påbud fra kong Fredrik 1. om faste etternavn på alle adlige. Noen adelsslekter hadde allerede innført slektsnavn, som gjerne var knyttet til godset de var hjemhørende til. Øvrige adelsslekter benyttet fremdeles patronym (farens fornavn + søn/sen - f.eks. Ovesen). Vår forfader, Erik Mogensen, tok navnet Kaas etter sin mor Gertrud Nielsdatter Kaas (med sparre i våpenet). Navnet stammet fra godset Kaas (ved Limfjorden), som vår slekt nylig hadde vært i besittelse av, men videresolgt.
|
| 10 | 1536 | - 1536: Norge taper sin selvstendighet og blir et lydrike under Danmark. Dette skjer ved at Riksdagen i 1536 vedtar den såkalte Norgesartikkelen, som overfører det norske riksrådets makt til det danske riksrådet og kongen.
- 30 Okt 1536: Reformasjonen innføres i Danmark og Norge.
I tronfølgerstriden etter Fredrik 1. vinner hans eldste sønn, den Luther-inspirerte grev Christian, krigen om den danske tronen. Den katolske kirke blir kjent ugyldig. Kirkens formue og eiendommer, ca 30 prosent av Danmarks landjord, blir overdratt til kongen - bl.a. for å betale den store krigsgjelden. Reformasjonen var dermed gjennomført.
|
| 11 | 1624 | - 1624: En bybrann i Oslo fører til at byen flyttes og skifter navn til Christiania. Byen flyttes fra nåværende Gamlebyen til området bak Akershus festning. Det nye byområdet får navnet Christiania, mens tidligere Oslo blir liggende utenfor byen - i Aker, men innlemmes ved byutvidelsen i 1859.
|
| 12 | 1634 | - 11 Okt 1634: "Den Andre Manddrukning" - stormflod som rammet vestkysten av Sydjylland, Tyskland og Holland 11. okt. 1634. 44 diker ble oversvømmet. 6000-9000 mennesker druknet i Danmark, dessuten 50.000 kuer og hester. 19 av 22 kirker på øya Nordstrand gikk tapt. I Nord-Frisland druknet 3000 mennesker.
|
| 13 | 1660 | - 11 Okt 1660: Eneveldet innføres i Danmark. Rigsrådet nedlegges. Adelen mister mange av sine privilegier. Adelen mister sin rett til å velge konge og må heretter betale skatt.
|
| 14 | 1662 | - 1662: Ca 1662. Overgang fra "len" til "amt".
|
| 15 | 1665 | - 1665: Den danske "Kongeloven" - en felles lov for hele Danmark innføres. Tidligere hadde de ulike delene av Danmark hatt lokale lover.
|
| 16 | 1671 | - 1671: En ny adelsklasse innføres; greve- og friherrestanden. Hensikten er å styrke eneveldet. Uansett tidligere stand kunne enhver som eide nok jord erverve sig tittelen greve. De som eide noe mindre land kunne få tittelen friherre.
Friherretitlen fortrængtes med tiden af den samtidigt indførte titel, baron.
|
| 17 | 1700 | - 18 Feb 1700: Gregoriansk kalender innføres i Danmark og Norge. Søndag 18 februar ble etterfulgt av mandag 1. mars (- samme årstall). Enkelte dateringer etter omleggingen er misvisende, ved at de er i henhold til tidligere Juliansk kalender.
|
| 18 | 1728 | - 20 Okt 1728: Københavns største brann - herjet fra 20.-23. okt. 1728. 28 prosent av byen brant ned, halvparten av bebyggelsen fra middelalderen. 20 prosent av befolkningen ble hjemløse. Universitesbilioteket med det store historiske arkivet brant også ned.
|
| 19 | 1733 | - 1733: Stavnsbåndet innføres. Stavnsbåndet innebar at alle bønder skulle bli på det godset de var født inntil de var 40 år.
De fleste bønder i Danmark var på den tiden festebønder, dvs. at de bodde på mindre gårder, eid av en godseier. Festebønderne måtte både betale husleie til godseieren og utføre hoveriarbeid - gratis arbeid på godseierens jord.
Med innføringen av stavnsbåndet kunne altså ikke bøndene lenger selv bestemme hvor de ville bo og arbeide. Godseierne var dermed sikret fast arbeidskraft.
Stavnsbånd betød et inngrep i festebøndenes frihet, som på forhånd hadde vært meget begrenset. For å øke produksjonen på godset påla godseiere fra midten av 1700-tallet sine festebønder enda mer hoveri.
|
| 20 | 1788 | - 1788: Stavnsbåndet oppheves. Heretter kunne festebønder velge om de ville bli boende på godset de hadde hørt til, eller flytte.
Opphevelsen av stavnsbåndet var ett av flere store lovreformer innen Landbruket på slutten av 1700-tallet. Festebøndene fikk også muligheten til selv å eie jord. Godseierne solgte i mange tilfelle jorden til bønder som hittil hadde leid den.
|
| 21 | 1794 | - 26 Feb 1794: Christianborg brant 26. feb. 1794. Årsaken var pipebrann. Ca 100 mennesker omkom. Hovedbygningens fire fløyer brant ned til grunnen. Kancellibygningen, Kunstkammeret, Tøjhuset og Proviantgården ble reddet
|
| 22 | 1795 | - 5 Jun 1795: Ny storbrann i København fra 5. til 7. juni 1795. Oppsto på Holmen, marinens hovedkvarter. Halvparten av byens middelalderbebyggelse gikk tapt i bybrannen 67 år tidligere. Nå gikk nesten alt resterende av disse bydelene tapt. 6000 av byens 100.000 innbyggere ble husløse.
|
| 23 | 1807 | - 2 Sep 1807: "Københavns bombardement". Danmark var nøytralt i krigen mellom Frankrike og England. Britene fryktet at danskene ville la sin store flåte bli benyttet av Frankrike. Britene beleiret København med en stor invasjonsflåte og 30.000 soldater. Etter fire dagers bombardement måtte Danmark kapitulere og overgi 80 krigsskip og 243 transportskip til britene.
|
| 24 | 1814 | - 1814: Danmark mister Norge til Sverige.
|
