| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1315-1317 | - 1315-1317: Den store hungersn酶den i Europa 1315-1317. Skyldtes feilsl氓tte avlinger som f酶lge av strenge vintre og kalde, regnfulle somre.
|
| 2 | 1332-1340 | - 1332-1340: "Den kongel酶se tid". Da kong Christoffer 2. br酶t sin h氓ndfestning om 氓 redusere skattetrykket og begynte 氓 utskrive store skatter, ble han i 1326 fordrevet fra landet av danske stormenn i allianse med grev Gert (Gerhard) av Holsten. Stormennene valgte den 11-氓rige hertug Valdemar af Slesvig som konge. Som den unge Valdemars riksforstander tok grev Gert, kalt "den kullede greve", etter hvert hele Jylland og Fyn i pant. Under et jysk oppr酶r i 1340 ble grev Gert drept i Randers av stormannen Niels Ebbesen. Valdemar 4. (Atterdag) ble da innsatt som konge nord for Limfjorden. Som et resultat av forliket med de holstenske grevene m氓tte han kj酶pe deres pant i de 酶vrige landsdelene for igjen 氓 samle Danmark til ett rike.
|
| 3 | 1340 | - 1 Apr 1340: Niels Ebbesen dreper den "den forkullede greve" i Randers. Dette utl酶ser danskenes frigj酶ring fra de holstenske grevene.
Grev Gert var rykket opp i Jylland med 11.000 mann for 氓 inndrive tilgodehavende skatt med makt. Han opprettet et hovedkvarter med 4000 mann i Randers. Den 1. april 1340 red Niels Ebbesen til Randers med 47 mann, gikk inn i byen og skjulte seg til det ble natt. De trengte inn i grevens hus og 鈥漢ugget av hans hode over sengestokken鈥. For ikke 氓 bli beskyldt for snikmord, slo de p氓 tromme og bekjentgjorde drapet. Deretter flyktet de over Guden氓 og rev broen etter seg. Dermed fikk de et n酶dvendig forsprang. Deres eget tap ved aksjonen var kun 猫n mann.
- 2 Nov 1340: Slaget ved Nonnebjerget. Niels Ebbesen med en bonde- og rytterh忙r beleiret Skanderborg (syd for 脜rhus), hvor den holstenske besetning ikke ville overgi seg. Etter at 600 holstenske ryttere kom borgen til unnsetning, ble danskene til slutt omringet og drept. Tilsammen ca 2000 menn d酶de i kampen.
|
| 4 | 1349 | |
| 5 | 1362 | - 16 Jan 1362: "Den Store Manddrukning" - stormflod som rammet den s酶nderjyske, tyske og hollandske kyst mot Nordsj酶en natt til 16. januar 1362. Forskere mener opptil 10.000 mennesker omkom. I f酶lge sagnet d酶de 200.000 mennesker. Mye land forsvant i b酶lgene, deriblant den nordfrisiske handelsbyen Rungholt. Mange av de n氓v忙rende 酶yene p氓 den s酶nderjyske vestkyst oppstod som f酶lge av flommen.
|
| 6 | 1397 | - 1397: Kalmarunionen. Regent Margrete 1. samlet Danmark, Norge og Sverige til en union. Kalmarunionen ble oppl酶st i 1523, da Sverige rev seg l酶s.
|
| 7 | 1448 | - 2 Jul 1448: Norge blir et valgkonged酶mme.
Den norske tronen hadde tidligere g氓tt i arv - i motsetning til i Sverige og Danmark, der kongen m氓tte velges av en landsforsamling.
Da Christoffer av Bayern d酶de i 1448, sto Norge uten kongsemne, og m氓tte inng氓 kongefellesskap med Sverige eller Danmark. Det norske "Rigsraadet" (som besto av adelsmenn og geistlige) valgte danskekongen Christian I. I hans "h氓ndfestning" [avtale] med Rigsraadet ble det fastsatt at tronf酶lgen ogs氓 i Norge skulle skje gjennom valg i Rigsraadet.
|
| 8 | 1523 | - 1523: "Adel" (som begrep) erstatter "ridderskap" og "frelse" i Danmark. F酶rste gang man finner "adel" brukt som betegnelse er v氓ren 1523 i forbindelse med Rigsraadets oppsigelse av troskapen til Christiern [Kristian] II.
- 1523: Kalmarunionen oppl酶ses ved at Svergie bryter ut.
|
| 9 | 1526 | - 1526: P氓bud fra kong Fredrik 1. om faste etternavn p氓 alle adlige. Noen adelsslekter hadde allerede innf酶rt slektsnavn, som gjerne var knyttet til godset de var hjemh酶rende til. 脴vrige adelsslekter benyttet fremdeles patronym (farens fornavn + s酶n/sen - f.eks. Ovesen). V氓r forfader, Erik Mogensen, tok navnet Kaas etter sin mor Gertrud Nielsdatter Kaas (med sparre i v氓penet). Navnet stammet fra godset Kaas (ved Limfjorden), som v氓r slekt nylig hadde v忙rt i besittelse av, men videresolgt.
|
| 10 | 1536 | - 1536: Norge taper sin selvstendighet og blir et lydrike under Danmark. Dette skjer ved at Riksdagen i 1536 vedtar den s氓kalte Norgesartikkelen, som overf酶rer det norske riksr氓dets makt til det danske riksr氓det og kongen.
- 30 Okt 1536: Reformasjonen innf酶res i Danmark og Norge.
I tronf酶lgerstriden etter Fredrik 1. vinner hans eldste s酶nn, den Luther-inspirerte grev Christian, krigen om den danske tronen. Den katolske kirke blir kjent ugyldig. Kirkens formue og eiendommer, ca 30 prosent av Danmarks landjord, blir overdratt til kongen - bl.a. for 氓 betale den store krigsgjelden. Reformasjonen var dermed gjennomf酶rt.
|
| 11 | 1624 | - 1624: En bybrann i Oslo f酶rer til at byen flyttes og skifter navn til Christiania. Byen flyttes fra n氓v忙rende Gamlebyen til omr氓det bak Akershus festning. Det nye byomr氓det f氓r navnet Christiania, mens tidligere Oslo blir liggende utenfor byen - i Aker, men innlemmes ved byutvidelsen i 1859.
|
| 12 | 1634 | - 11 Okt 1634: "Den Andre Manddrukning" - stormflod som rammet vestkysten av Sydjylland, Tyskland og Holland 11. okt. 1634. 44 diker ble oversv酶mmet. 6000-9000 mennesker druknet i Danmark, dessuten 50.000 kuer og hester. 19 av 22 kirker p氓 酶ya Nordstrand gikk tapt. I Nord-Frisland druknet 3000 mennesker.
|
| 13 | 1660 | - 11 Okt 1660: Eneveldet innf酶res i Danmark. Rigsr氓det nedlegges. Adelen mister mange av sine privilegier. Adelen mister sin rett til 氓 velge konge og m氓 heretter betale skatt.
|
| 14 | 1662 | - 1662: Ca 1662. Overgang fra "len" til "amt".
|
| 15 | 1665 | - 1665: Den danske "Kongeloven" - en felles lov for hele Danmark innf酶res. Tidligere hadde de ulike delene av Danmark hatt lokale lover.
|
| 16 | 1671 | - 1671: En ny adelsklasse innf酶res; greve- og friherrestanden. Hensikten er 氓 styrke eneveldet. Uansett tidligere stand kunne enhver som eide nok jord erverve sig tittelen greve. De som eide noe mindre land kunne f氓 tittelen friherre.
Friherretitlen fortr忙ngtes med tiden af den samtidigt indf酶rte titel, baron.
|
| 17 | 1700 | - 18 Feb 1700: Gregoriansk kalender innf酶res i Danmark og Norge. S酶ndag 18 februar ble etterfulgt av mandag 1. mars (- samme 氓rstall). Enkelte dateringer etter omleggingen er misvisende, ved at de er i henhold til tidligere Juliansk kalender.
|
| 18 | 1728 | - 20 Okt 1728: K酶benhavns st酶rste brann - herjet fra 20.-23. okt. 1728. 28 prosent av byen brant ned, halvparten av bebyggelsen fra middelalderen. 20 prosent av befolkningen ble hjeml酶se. Universitesbilioteket med det store historiske arkivet brant ogs氓 ned.
|
| 19 | 1733 | - 1733: Stavnsb氓ndet innf酶res. Stavnsb氓ndet innebar at alle b酶nder skulle bli p氓 det godset de var f酶dt inntil de var 40 氓r.
De fleste b酶nder i Danmark var p氓 den tiden festeb酶nder, dvs. at de bodde p氓 mindre g氓rder, eid av en godseier. Festeb酶nderne m氓tte b氓de betale husleie til godseieren og utf酶re hoveriarbeid - gratis arbeid p氓 godseierens jord.
Med innf酶ringen av stavnsb氓ndet kunne alts氓 ikke b酶ndene lenger selv bestemme hvor de ville bo og arbeide. Godseierne var dermed sikret fast arbeidskraft.
Stavnsb氓nd bet酶d et inngrep i festeb酶ndenes frihet, som p氓 forh氓nd hadde v忙rt meget begrenset. For 氓 酶ke produksjonen p氓 godset p氓la godseiere fra midten av 1700-tallet sine festeb酶nder enda mer hoveri.
|
| 20 | 1788 | - 1788: Stavnsb氓ndet oppheves. Heretter kunne festeb酶nder velge om de ville bli boende p氓 godset de hadde h酶rt til, eller flytte.
Opphevelsen av stavnsb氓ndet var ett av flere store lovreformer innen Landbruket p氓 slutten av 1700-tallet. Festeb酶ndene fikk ogs氓 muligheten til selv 氓 eie jord. Godseierne solgte i mange tilfelle jorden til b酶nder som hittil hadde leid den.
|
| 21 | 1794 | - 26 Feb 1794: Christianborg brant 26. feb. 1794. 脜rsaken var pipebrann. Ca 100 mennesker omkom. Hovedbygningens fire fl酶yer brant ned til grunnen. Kancellibygningen, Kunstkammeret, T酶jhuset og Proviantg氓rden ble reddet
|
| 22 | 1795 | - 5 Jun 1795: Ny storbrann i K酶benhavn fra 5. til 7. juni 1795. Oppsto p氓 Holmen, marinens hovedkvarter. Halvparten av byens middelalderbebyggelse gikk tapt i bybrannen 67 氓r tidligere. N氓 gikk nesten alt resterende av disse bydelene tapt. 6000 av byens 100.000 innbyggere ble husl酶se.
|
| 23 | 1807 | - 2 Sep 1807: "K酶benhavns bombardement". Danmark var n酶ytralt i krigen mellom Frankrike og England. Britene fryktet at danskene ville la sin store fl氓te bli benyttet av Frankrike. Britene beleiret K酶benhavn med en stor invasjonsfl氓te og 30.000 soldater. Etter fire dagers bombardement m氓tte Danmark kapitulere og overgi 80 krigsskip og 243 transportskip til britene.
|
| 24 | 1814 | - 1814: Danmark mister Norge til Sverige.
|
| 25 | 1877 | - 1877: Christiania skifter navn til Kristiania
|
| 26 | 1925 | - 1925: Kristiania skifter navn til Oslo.
|
1850 - 1923 (72 錼)