Birgitte Kaas (mur)

Notater:

DAA 1917: "Boede endnu 1705 hos sin Søn paa Strandbjerggaard (73); g. 1637 m. Iver Krabbe (af Damsgaard), levede 1661."
Oppgitt kilde: O. Nielsen, Historisk-topografiske Efterretninger om Skodborg og Vandfuld Herreder, s. 164.

Gravlagt:
Finner henne ikke i årene 1708-1710 i denne ødelagte kirkeboken.

Død:
Kilde: Ulmarweb.dk

Notater:

"Til Skovsgaard og Skibstedgaard (Hellum H.), skrives 1624 til Møllerup, pantsatte 1632 og 1637 Skibstedgaard til sin broder Stalder Kaas.
Blev 1631 tilsagt til Dronning Sophies begravelse, blev 1634 tilsagt til Prinsens bryllup og var da ugift, ville 1651 holde skifte med sine børn, nævnes endnu i Adelsmandtallet 1655."

Skibstedgaard i Hellum herred er etter all sannsynlighet feil, selv om Trap hevder dette. (Trap har også koblet andre personer i slekten til feil gods, men med riktig navn.) Riktig gods må være Skibstedgaard i Ydby sogn, Refs herred. Dette stemmer med eierlisten for godset, der også barnas og deres ektefeller senere står oppført. Dessuten er Christens 1. hustru, Anne Galt gravlagt i Ydby kirke (kilde Thisted museum).

Død:
Opptrer helt til 1670 i register over skifter ved Viborg Landsting.

Christen giftet seg med Anne Galt ca 1635. Anne (datter av Axel Galt og Mette Bendixdatter Rantzau) ble født ca 1590; døde 1647; ble begravet , Ydby kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Thisted museum - Aug. Scmidt

Notater:

Ettersom Anne Galts mor het Mette, er det meget sannsynlig at paret også hadde en datter som het Mette. Trolig har hun da ha dødd som ung. På Christens pantebrev av 1669, som er skrevet under av de andre barna eller ved ektemannen, er ikke Mette representert. Skulle det likevel vise seg at Christen hadde en datter Mette som vokste opp, er det sannsynligvis hun som var ektefelle til Johan Valentin Schubart.

I begravelsesprotokollen for Harte sogn, der Schubart bodde, finner man 6. feb 1700 oppført "Mette Kaas".

I slektsoversikten for Kaas i da. Pers.hist. Tidsskr. 1-5 er Christen Kaas' datter Margrethe oppført som gift med "kapt. V. Schubart" - uten kildehenvisning. I Danmarks Adels Aarbog 1917 står Schubart som gift både med Christens datter Margrethe og en Margrethe datter av Herman Kaas (Frands sønn). Her er det heller ingen kildehenvisning.

Fornavnet Mette kunne teoretisk være et kallenavn for Margrethe - eller en feil i oppføringen.

Men i testamentet etter Christens datter Magdalene (enke etter Palle Kaas) fra 1707 står Margrethe oppført som gjenlevende og enke etter Theodor de Luneville [Loungeville]. At de var gift i 1684 fremgår av eieroversikten for Skibstedgaard (Ydby sogn). Det kan dermed ikke være Christens datter Margrethe som var gift med Schubart. (Og Schubarts hustru kan heller ikke være en datter av Herman.)

Genealogen H W Harboe skriver i dansk Pers.hist. Tidsskr. 2-4, 1889: "Endnu skal Oppmerksomheden henledes paa, at Stamtavlen også paa andre Punkter, f. Ex. med hensyn til Efterkommerne af Christen og Frands (Hermansen) Kaas ... meget trenger til at suppleres og korrigeres. - En jomfru av denne linje var gift med stamfaderen til Familien von Schubart". Harboe bringer heller ingen dokumentasjon eller kilder for sin påstand. Med "linje" mener han da trolig etterkommerne etter Christens og Frands far Herman. Dette åpner for at Schubarts hustru kunne være datter av en av deres brødre.

Ser man bort fra DAA's og PhT's udokumenterte påstander, kan Schubarts hustru til og med være av Kaas-slekten med sparre.

Gift:
Christen ble oppgitt å være ugift da han ble "tilsagt" i prinsens bryllup i 1634. Christen Kaas og Anne Galt må ha giftet seg etter dette. Anne Galt døde i 1647.

Notater:

Ambassadør i Russland som nevnt i de første slektsoversikter er antatt å være en forveksling.

Til Møllerup og Skovsgaard, Viborg

Signerte arvehyldningen 1608.
(Kilde: Vigerust.net)

Herman Kaas til Skovsgård nævnes ved hyldingen i 1580 og 1608.

Med Birte Kaas fik han 16 børn, hvoraf 7 døde som små.

Skifte i 1614.

Fødsel:
Opptrer med diverse fødselsår i andre kilder - uten begrunnelse. Disse fødselsårene er åpenbart ren gjetning.

Død:
Skovgaard i Tapdrup sogn var hans bosted da han døde. Han er begravet i Tapdrup kirke. At Skovgaard også var det faktiske dødsstedet er antatt utifra dette.

Herman giftet seg med Birte Kaas (sparre) ca 1576, Thisted. Birte (datter av Niels Kaas (sparre) og Maren Iversdatter Dyre) ble født ca. 1546 , Olby, Ringkøbing; døde Etter 1613; ble begravet , Tapdrup kirke ved Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes søster, Johanne var gift med Ove Juul, bror av Anne Juul som var gift med Hermans bror, Hartvig Kaas. Johanne og Ove var dessuten far til Dorthe Juul som ble gift med Jørgen Kaas, Hermans yngste bror.

Navn:
Birgitte i flg "Kong Kristian den fjerde og hans mænd pa Bremerholm" om sønnen Stalder Kaas.

Notater:

Birthes mor Maren Dyre var søster av Frands Dyre gift med søsteren til Hermans far. De var ellers beslektet lenger ut både gjennom Kaas av sparre-slekten og Flemming-slekten.

Det savnes et barn Maren oppkalt etter Birtes mor Maren Iversdatter Dyre.

Axel giftet seg med Mette Bendixdatter Rantzau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Den ældste Søn [Erik - av Mogens Thomesen] blev Stamfader til den talrige Slægt Kaas, der efter sit Vaaben, en 3tindet Mur, betegnes som de Mur-Kaaser.
Dansk biografisk Lexikon bd XVII - Thomesen


Trætte 1552 paa sin Hustrus vegene med Herman Skeel om noget af Anne Anders Ebbesens (Galt)s stiftet Vikariegods til Kolding Bys Kirke.
Skrev sig 1553 til Gjelskov.

Navn:
I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn. Erik Thomesen tok i bruk slekstnavnet Kaas - etter sin mors slekt som stammet fra godset Kaas og allerede hadde antatt dette navnet.

Fødsel:
Antatt fødselsår 1495 i kilder er ubegrunnet. Anne Emmikesdatter er sannsynligvis født etter 1405 ettersom hun fødte Jørgen i 1454. Erik tilskrives ingen rolle i oppreisingen i 1523 etter farens død. Det kan være fordi han ikke var myndig, og altså var født etter 1505. Men det kan også være andre årsaker.)

Død:
I flg eieroversikten for Gelskov i Wikipedia.dk står Erik Kaas oppført som eier fram til 1570, da etterfulgt av sin sønn Emmike Kaas.

Erich giftet seg med Anne Emmiksen etter 1528, Svendborg. Anne (datter av Emmike Hartvigsen Emmiksen og Thale Andersdatter Flemming) ble født etter 1510 , Frørup sogn, Slesvig; døde ca 1561, Salling, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Revsø.
Kilde: Roskildes Historie

til Gjelskov og Bendore.
Kilde: Skeel


"Dyrkningsfællesskabet vanskeliggjorde en Forøgelse af Udbyttet — saaledes at det var muligt at dele den i et vilkaarligt Antal Lodder. En saadan Deling fandt ofte Sted ved Salg og navnlig ved Arv, idet ingen Lovbestemmelse hindrede en vidt gaaende Realdeling mellem Arvingerne. Eksempelvis blev Refsø, som ejedes af Slægten Emmiksen, i 1537 delt mellem to Brødre og en Søster og derefter i næste Slægtled mellem disses seks Arvinger, som snart efter solgte deres Lodder til Kongen. Ikke mindre end 37 Herregaarde forsvandt alene i Haderslev Amt, væsentlig i Løbet af det 16. og 17. Aarhundrede." (Historisk Tidsskrift, Bind 10. række, 1)

Fødsel:
Født i Salling, Svendborg [dvs. Gelskov] tidl registrert - uten kilder.

Navn:
Anne Emmeriksdatter i flg. Hugo M-K's slektsoversikt

Død:
I flg. Dansk biografisk Lexikon ble hennes sønn Jørgen, f. 1554, moderløs syv år gammel. Hvis denne opplysningen stemmer, dessuten hans og hennes fødselsår, må hun i så fall ha vært 55 år da han ble født - som er lite trolig.

Tidligere registrert her 1581. Kilde ukjent.

Notater:

Hugo M-K,s fødeslsår for barna kan ikke stemme.
Fødselsåret 1521 for Mogens er ikke underbygget med kilder eller begrunnet. Det er 14 år før antatte fødselsår for neste barn. Ettersom yngste bror, Jørgen, med gode kilder, er født så sent som i 1554, kan ikke moren ha vært født før 1510. Da kan ikke Mogens ha vært født før 1528. [2]


Anne Emmiksen skrev seg til Gelskov i 1553.

Trap; Danmark om Gelskov:
"....Thale Flemming. Hun var g.m. Emmeke Hartvigsen (Emmiksen) til Revsø (Gram hrd.) og Brændore (t tidligst 1523)og levede endnu 1547. De afstod 1517 en femtepart i G. til hr. Otte Holgersen Rosenkrantz til Boller og Næsbyholm (t 1525), hvorom 1541-42 var sag ved rettertinget ml. dennes søn Holger Rosenkrantz til Boller m.m. (t 1575) og hans søskende på den ene side og ovenn. Thale Flemmings to døtre: Magdalene og Anne, der i øvrigt havde arvet gden., på den anden side. Magdalene var g.m. Albert Maltesen (Viffert) til Albæk (t tidligst 1585), hvis tilknytning til G. var ringe; Anne (t 1561), der 1553 skrev sig til G., ægtede Erik Kaas (Mur-K.) (t 1556)."

Etter oppkallingsreglene skulle Mogens være første sønn, Emmike andre sønn. Gertrud første datter og Thale andre datter. Barnas rekkefølge og antatte fødselsår er endret for å tilfredsstille dette.

Nr. 417 ? Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel ? Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel ? Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) ? Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet ? 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Notater:

"Til Ølby, trættede 1535 med sin Broder Mogens om Arv, nævnes 1536 i Recessen, levede endnu 1582.

Niels giftet seg med Maren Iversdatter Dyre 1535, Ringkøbing. Maren (datter av Iver Clausen Dyre og Anne Poulsdatter Dyre) ble født ca 1500 , Sø, Mors; ble begravet , Solbjerg kirke, Mors. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Roskildehistorie.dk oppgir andre foreldre til Maren Iversdatter Dyre: Iver Jensen Dyre, til Tirsbæk & Staby, d. etter 1462, og Christine Pedersdatter (Oxe).
Reventlow.dk oppgir foreldre Iver Dyre og Johanne Skram. (Foreldre eller årstall ikke oppgitt for noen av dem.)
Hugo M-K' slektstavle og Finn Holbek har registrert foreldrene Iver Clausen Dyre og Anne Poulsdatter Dyre, som det også ser ut til er konklusjonen i DAA.