Christen Kaas (mur)

Notater:

Rettelse til DAA 1917 i DAA 1938: "Magdalene Kruse, boede 1690 i Jylland. Christen 2) "som for ungefehr for fire Aars Tid siden fra sine Paarørende udi Jylland er bortrejst, men ikke vidstes hvorhen". var atter 1690 hos Moderen. De 4 Søskende 3)-6) [i DAA 1917] døde før 1690."
Kilde er ikke oppgitt.

Notater:

Det er sannsynligvis ham som er innskrevet som student ved Universitetet i Leyden i 1636, 25 år gammel:
"1636 Aug. 28. Tuko Belo Danus l). 22, math. stud.
- Erasmus Altoor Danus. 26, math. stud.
Sept. 23. Hermannus Kaas Nob.Danus. 25, math. stud.
30. Georgius Fræm Danus Il). 34, phil. stud.
- Christianus Brockmannus Danus"). 25, phil. stud.
- Johannes Matthias Danus4). 24, phil. stud."

Hans fødselsår må dermed være ca 1611 - altså tidligere enn 1615, som var anslått tidligere.

Herman som studerte i Leyden kan neppe være Iffvers sønn Herman om oppgitt alder er korrekt, ettersom han må være født etter Iffvers giftermål i 1616.

Om hans yrkeskarriere står det i DAA 1917 følgende:
"..opholdt sig 1645 i Rusland (52), fik 1646 Bestalling som Ritmester i Fyn, atter aftakket 1651 (53), 1653 ansat igjen ved den jydske Rostjeneste, 1656 i diplomatisk Sendelse til Rusland (54), anførte 1657 Rytteriet paa Samsø (55), blev 9 Jan. 1658 Oberstløitnant ved Joakim Kørbers Reg. (56),

Note 52: Skaanske Tegnelser VH. 62
Note 53: Sjællandske Registre XXI. 568, Sjællandske Tegnelser XXXII. 16
Note 54: Smst. (= Samme sted) XXXII. 567, Danske Magazin 3. IV. 282, 286
Note 55: Sjællandske Tegnelser XXXIV. 277, 301
Note 56: Smst. (= Samme sted) XXXIV. 322.

Det er en mulighet for at noen av registreringene på ham gjelder Iffver Kaas' sønn Herman, jfr. ham og etterfølgende:

Det hersker forvirring om hvilke opplysninger som gjelder Iffver Kaas' sønn Herman og hvilke som gjelder fetteren Herman, sønn av Frands Kaas.

I dansk Personalhistorisk Tidsskrift 1-5 sto nedenstående under Herman Kaas, sønn av Iffver Kaas:
"Aftakkedes 1651 ved hærens indskrænkning som ritmester i det fyenske rytteri; fik 1653 4'de kompagni af det jyske rytteri; blev 12/12-1657 øversteløjtnant og 20/12- ritmester. (Vaup II 783)."

I DAA 1917 er noen av disse opplysninger overført til Herman Kaas, sønn av Frands - men ikke alle.

1. nyttårsdag (Fest. Circumcis.) 1651 sto "Hermand Kaas, Rittmester" fadder for Ellen Cathrin" i Sct. Nicolai kirke i Kolding. Faren er oppgitt til Ob.lietenaant Br.d..ldt H..ss(utydelig - muligens Hvass).

Fødsel:
Utifra alder oppgitt ved innskrivelse på Universitetet i Leyden.

Gravlagt:
Rettelse DAA1944.

Herman giftet seg med Magdalene Kruse 07 Okt 1649, Viborg. Magdalene (datter av Otto Kruse og Sophie Staverskov) ble født før 1629; døde e. 1690. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bodde på Askjær Gaard i Slavs herred i 1683.

Rettelser til DAA 1917 i DAA 1938: "Magdalene Kruse, boede 1690 i Jylland. Christen 2) "som for ungefehr for fire Aars Tid siden fra sine Paarørende udi Jylland er bortrejst, men ikke vidstes hvorhen". var atter 1690 hos Moderen. De 4 Søskende 3)-6) [i DAA 1917] døde før 1690."
Kilde er ikke oppgitt.

Fødsel:
Født før 1629 pga. farens død jan 1628.

Notater:

"Refstrup, Gadbjerg sogn, Tørrild herred, Veile amt, er en gammel herregaard, der 1640 blev solgt til Laurids Ebbesen Udsen. Dennes enke fru Sofie Staverskov, som også eide Spøttrup i Salling, afstod Refstrup til sin datter af første ægteskab Magdalene Kruse, som blev gift med Herman Kaas og bragte ham gården. Efter hans død led gården og gods meget i den svenske krig både af fjenden og polakkerne, hvorpå en af fru Kaas' kreditorer, oberstløitnant Didrik Blome, gift med en datter af Kasper Rudolf v. Gersdorf, tog den i besiddelse 1664.
((Trap. Danm. VI p. 249)
(Anm. Blome må vel have været gift 2 gange, første gang med Dorthe, Herman Kaas' søster, hvad der også kan forklare, at han var dennes kreditor."

Notater:

Av Skovsgaard, Tapdrup, Vejle.

"Frants Hermansen Kaas (af Muur-Kaaserne) var kjødelig Fætter af ovennævnte Hartvig Bildes Frue, Anne Nielsdatter Kaas. Han skrives til Skovgaard 1618, senere til Indyr i Salten og Gjerdrup i Sjælland; fra 24 Juni 1618 (Lensbrev af 29 Marts s. A.) fik han de Nordlandske Lene mod en aarlig Afgivt af 3050 Daler og beholdt
dem til sin Død 1638; se N. Reg.; Holm. Efterr. om D. Adelsm. I; D. Atl. III; Slange, 1. c. 837; Krafts Norges Beskr. VI, 331; Nicolaysen, N. Stiftelser III, Reg. og ovenfor ved Aarene 1619 — 22, 1624, 1625, 1627, 1635. — Den ovennævnte Søn Claus faldt i en Trefning i Skaane 1657 som Oberstlieutenant, se Wielands lærde Tidende
1727, 7-23. De to Døtre, Birgitte og Sophie, der ikke navngives hos Hofman eller Wieland, døde unge eller idetmindste ugifte (Uddrag af Fru Ide Grubbes Slægtebog paa Univ. Bibi., Msscr. No.
237, Fol)."
(Norske Samlinger II s. 511)

Østre-Rønnvik
Salten len
1625
1639 Claus KÃ¥s, Anne Hundermark
Vigerust.net: Adelige setegårder

Rødviken
Salten len
1625
1639 Claus KÃ¥s, Anne Hundermark



Hugo M-K:
Han var ejer af Skovsgaard og senere Indyr i Gildeskaal præstegjel i Salten og Gjerdrup i Sjælland. Han fik 24/6-1618 de nordlandske len mod årlig afgift på 3050 daler. Hovedgaarden Gjedrup, Egeslevmagle sogn, Sorø amt ejedes efter 1613 af Frants Kaas gift med Anna Klausdatter Hundermark, i hvis families eje den havde været i lang tid.
(Trap. Danm. V. p. 339).

Han blev gift med Anna Hundermark, CA ___ 1615, f. CA ___ 1590, Gjerdrup, (datter af Klaus Hundermark og Dorte Jørgensdatter Daae). Anna: Hun lod 1641 "Indyr" skøde til kronen.


Hugo M-K:
Frants Kaas og Anna f. Hundermark skænkede (før 1640) en kalk af sølv til Nykirken i Bergen. I en besigtigelsesforretning 1666 af Bodø kirke anføres: "Kirkens gulv fra den anden stol fra den nordre kirkedør og op til kordøren i gangen samt ganske koret omkring og om alteret med hollandske glasserede klinker lagt, hvilke salig velb. frants Kaas forærede til kirken; en god
altertavle med alterens sakramentes bønner strafferet og en skildret tavle på lensherrens stol, begge forærede af velb. Hartvig Bilde; en messehagel af gyldenstykke med baldyret krucifix og et alterklæde af gul silkedamask, skænkede af lensherre Frants Kaas' frue Anna Hundermark.
(N. Nicolaysen, Norske stiftelser III p. 586.)


INNDYR ligger i Gildeskål kommune, Nordland.

Inndyr ble først nevnt på 1600-tallet. Noe var da krongods, og annet var kirkegods. I 1633 tilbød lensherre i Nordland, Frants Kaas, kongen et makeskifte. Han ville bytte bort et gods han hadde samlet seg rundt lensherreresidensen Bodøgård mot tilsvarende gods i Gildeskål med Inndyr som sentrum. Frants Kaas var en pengegrisk og pågående herre. Det reiste seg snart alvorlig kritikk mot hans embetsførsel. På få år hadde han samlet seg et helt lite gods, og det var dette han tilbød som makeskifte. Det hele gikk også i orden. Det at han valgte seg Inndyr skyldtes nok at stedet var en pen og frodig jordbruksbygd. Og stedet egnet seg godt for større drift. Frants Kaas ble ikke boende der lenge, hvis han i det hele tatt rakk å flytte dit. I 1635 dro han til København, og på tilbaketuren i 1638 døde han i Bergen. Det må ha vært et plagsomt oppgjør for hans enke Anne Hundermark. Kreditorene hadde lenge etterstrebet hennes mann, og på flere år hadde han ikke gjort opp avgiften for lenet. I 1641 overdro hun derfor hele godset til kronen.

Kilde: ?Coldevin, Axel (1943): Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Historie. Arbeidsliv. Kultur. F. Bruns bokhandels forlag
og http://home.nvg.org/~oddso/nsh/nn-inndyr.html


Fødsel:
Født ca 1588 i flg. Hugo M-K's slektstavle.

Navn:
Han er sannsynligvis oppkalt etter faren Hermans inngiftede onkel, Frands Iversen Dyre, som Herman og hans søsken arvet Skovgaard etter, og der Herman Kaas bodde resten av sitt liv.

Frands giftet seg med Anne Hundermark. Anne (datter av Claus Hundermark og Dorte Jørgensdatter Daae) ble født ca 1590 , Gjerdrup; døde etter 1641. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

INNDYR ligger i Gildeskæl kommune, Nordland.

Inndyr ble først nevnt på 1600-tallet. Noe var da krongods, og annet var kirkegods. I 1633 tilbød lensherre i Nordland, Frants Kaas, kongen et makeskifte. Han ville bytte bort et gods han hadde samlet seg rundt lensherreresidensen Bodøgård mot tilsvarende gods i Gildeskål med Inndyr som sentrum. Frants Kaas var en pengegrisk og pågående herre. Det reiste seg snart alvorlig kritikk mot hans embetsførsel. På få år hadde han samlet seg et helt lite gods, og det var dette han tilbød som makeskifte. Det hele gikk også i orden. Det at han valgte seg Inndyr skyldtes nok at stedet var en pen og frodig jordbruksbygd. Og stedet egnet seg godt for større drift. Frants Kaas ble ikke boende der lenge, hvis han i det hele tatt rakk å flytte dit. I 1635 dro han til København, og på tilbaketuren i 1638 døde han i Bergen. Det må ha vært et plagsomt oppgjør for hans enke Anne Hundermark. Kreditorene hadde lenge etterstrebet hennes mann, og pæ flere år hadde han ikke gjort opp avgiften for lenet. I 1641 overdro hun derfor hele godset til kronen.

Kilde: �Coldevin, Axel (1943): Jordegods og storg�rder i Nord-Norge. Historie. Arbeidsliv. Kultur. F. Bruns bokhandels forlag
og http://home.nvg.org/~oddso/nsh/nn-inndyr.html



Hugo M-K:
Frants Kaas og Anna f. Hundermark skænkede (før 1640) en kalk af sølv til Nykirken i Bergen. I en besigtigelsesforretning 1666 af Bodø kirke anføres: "Kirkens gulv fra den anden stol fra den nordre kirkedør og op til kordøren i gangen samt ganske koret omkring og om alteret med hollandske glasserede klinker lagt, hvilke salig velb. frants Kaas forærede til kirken; en god
altertavle med alterens sakramentes bønner strafferet og en skildret tavle på lensherrens stol, begge forærede af velb. Hartvig Bilde; en messehagel af gyldenstykke med baldyret krucifix og et alterklæde af gul silkedamask, skænkede af lensherre Frants Kaas' frue Anna Hundermark.
(N. Nicolaysen, Norske stiftelser III p. 586.)



Ytterligare en del kringinformation om Hans Könning (John Cunningham). I en uppgift från 1633 kan jag se att han hustru var fru Elline Hundermark. Hon dör 1633 och ett arvsskífte sker samma år och då omnämns även hennes syster Anne Hundermark som är gift med Frans Kaas. Det tycks som om stridigheter uppstår kring arvsskiftet.
Det verkar alltså som om Hans Köning (John C) har gjort karriär i Danmark (från skibshovemand, skepskapteij, lensmand och nu befallningsmand over Nordlandena och Vardöhus). Det kan väl heller inte vara någon tvekan om att han fördanskas när han har gift sig med Elline Hundermark.
Fra: http://genealogi.aland.net/discus/messages/576/63149.html?1061402138

Død:
Død 1634-37 i flg Landmark

Notater:

"Anno 1619 blev velb. Frants Kaas Datter Jomfru .... fød og døde strax derefter i samme maaned"
(Personalhistorisk. indsskr. II p. 170).

"Anno 1627 drog fru Anna Hundermark til Dannemark med sin Datter Jomfru Berte."
I anm. 46 nævnes to døtre, Birgitte og Sofie, som døde unge eller i det mindste ugifte."

"De to Døtre, Birgitte og Sophie, der ikke navngives hos Hofman eller Wieland, døde unge eller idetmindste ugifte (Uddrag af Fru Ide Grubbes Slægtebog paa Univ. Bibi., Msscr. No. 237, Fol)."

Ettersom kun datteren "Berte" (Birgitte) - den sannsynligvis eldste av ekteparets døtre - reiste fra Nordland til Danmark med sin mor (Anne Hundermark) i 1627, er det sannsynlig at ingen andre døtre levde da. Dorothea, oppkalt etter mormoren, bør være datter nr. 2, og var da sannsynligvis ennå ikke født. Dette gjør det mindre sannsynlig at datteren Sophie er den som ble født og døde i 1619. (Dorothea ble gift.) Sophie er dermed sannsynligvis også født etter 1627.

1627 er også det året sønnen Herman kom i Sorø skole. Muligens var dette noe av årsaken til reisen sørover for moren. Herman og hans bror Claus befant seg trolig allerede i Danmark, etter sedvanlig praksis mht. utdannelse.

Notater:

til Balle.

Otto giftet seg med Sophie Staverskov 1625. Sophie ble født ca 1600; døde e. 1668. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ambassadør i Russland som nevnt i de første slektsoversikter er antatt å være en forveksling.

Til Møllerup og Skovsgaard, Viborg

Signerte arvehyldningen 1608.
(Kilde: Vigerust.net)

Herman Kaas til Skovsgård nævnes ved hyldingen i 1580 og 1608.

Med Birte Kaas fik han 16 børn, hvoraf 7 døde som små.

Skifte i 1614.

Fødsel:
Opptrer med diverse fødselsår i andre kilder - uten begrunnelse. Disse fødselsårene er åpenbart ren gjetning.

Død:
Skovgaard i Tapdrup sogn var hans bosted da han døde. Han er begravet i Tapdrup kirke. At Skovgaard også var det faktiske dødsstedet er antatt utifra dette.

Herman giftet seg med Birte Kaas (sparre) ca 1576, Thisted. Birte (datter av Niels Kaas (sparre) og Maren Iversdatter Dyre) ble født ca. 1546 , Olby, Ringkøbing; døde Etter 1613; ble begravet , Tapdrup kirke ved Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes søster, Johanne var gift med Ove Juul, bror av Anne Juul som var gift med Hermans bror, Hartvig Kaas. Johanne og Ove var dessuten far til Dorthe Juul som ble gift med Jørgen Kaas, Hermans yngste bror.

Navn:
Birgitte i flg "Kong Kristian den fjerde og hans mænd pa Bremerholm" om sønnen Stalder Kaas.

Notater:

Birthes mor Maren Dyre var søster av Frands Dyre gift med søsteren til Hermans far. De var ellers beslektet lenger ut både gjennom Kaas av sparre-slekten og Flemming-slekten.

Det savnes et barn Maren oppkalt etter Birtes mor Maren Iversdatter Dyre.

Notater:

Til Gjerdrup.
Gjerdrup eller Gerdrup er en gammel sædegård, som nævnes første gang i 1151. Gården ligger i Eggeslevmagle Sogn, Slagelse Kommune.

Claus giftet seg med Dorte Jørgensdatter Daae. [Gruppeskjema] [Familiediagram]