Christian Banner Kaas (mur)

Notater:

Bodde i Stormgaden København under bybrannen i 1728. Huset han leide bolig i ble skånet for brannen.

Skifte III-494 ,397 9.7.1756
Generalmajor Christian Banner Kaas til Nedergaard død 2.7.1756
Enke Sophie Charlotte Brochdorff
Hans stedsøn og hendes søn ritmester Otte Ditlev Kaas i Næstved arver hovedparten
Hans steddatter og hendes datter g.m. major Bülow arver ikke
De øvrige arvinger
Brordatter frøken Kaas i Vallø Kloster
Søsterdatter død var g. m. stiftamtmand Rantzow i Trondheim fælles søn
a. Friderich Rantzow
Søsterdatter død var g. m. general Kalchrutz fælles søn
a. løjtnant Kalchrutz
Søstersøn ritmester Rudoph von Offenberg hans børn
a. Mette Offenberg
b. Eriche Christine Offenberg
c. En søn navn nævnes ikke
Testamente af 10.9.1755Generalmajor Christian Banner Kaas til Nedergaard død 2.7.1756
Enke Sophie Charlotte Brochdorff
Hans stedsøn og hendes søn ritmester Otte Ditlev Kaas i Næstved arver hovedparten
Hans steddatter og hendes datter g.m. major Bülow arver ikke
De øvrige arvinger
Brordatter frøken Kaas i Vallø Kloster
Søsterdatter død var g. m. stiftamtmand Rantzow i Trondheim fælles søn
a. Friderich Rantzow
Søsterdatter død var g. m. general Kalchrutz fælles søn
a. løjtnant Kalchrutz
Søstersøn ritmester Rudoph von Offenberg hans børn
a. Mette Offenberg
b. Eriche Christine Offenberg
c. En søn navn nævnes ikke
Testamente af 10.9.1755

Fødsel:
Var 63 år da han døde i følge begr.protokollen. Det betyr at han må være født mellom aug. 1692 og aug. 1693. Finner han ikke i fødselsprotokollen for Humble kirke, som begynner i desember 1692.

Død:
I følge DAA 1917 og kilder døde han 2. juli 1756 utenfor degnegården i Snøde (litt nord for Nedergård) da hans karjol (kabriolet) veltet.
Perioden mellom dødsdato og begr.dato er vel lang. Muligens skjedde ulykken 2, juli, men at døden inntraff noen uker senere.

Christian giftet seg med Sophia Charlotta Brockdorff 27 Mai 1732, Bøstrup kirke, Langelands Nørre herred. Sophia (datter av Detlev Brockdorff og Sophia Dorothea von Levetzau) ble født xx Sep 1697 , Vamdrupgaard, Vamdrup sogn, Anst herred, Ribe amt; ble døpt 20 Sep 1697 , Vamdrupgaard, Vamdrup sogn, Anst herred, Ribe amt; døde xx Okt 1768, Nedergaard, Bøstrup sogn, Langelands Nørre herred; ble begravet 28 Okt 1768, Bøstrup kirke, Langelands Nørre herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

DAA 1917 har registrert en sønn født 30. april 1732 og død 10. nov. samme år. Denne registreringen er helt feil. Både dåpsprotkoll og begravelsesprotokoll har tydelig registrert datteren Anne Margrete døpt 24. oktober og begravet 10. november dette året.

Gift:
Christian Banner Kaas står som eier av Nedergaard i 1731.

1. Anna Margrete Kaas (mur) ble født xx Okt 1732 , Nedergaard, Bøstrup sogn, Langeland Nørre herred; ble døpt 24 Okt 1732 , Bøstrup kirke, Langeland Nørre herred; døde xx Nov 1732, Nedergaard, Bøstrup sogn, Langeland Nørre herred; ble begravet 10 Nov 1732, Bøstrup kirke, Langeland Nørre herred.
2. Niels Kaas (mur) ble født feb-apr 1737 , Nedergaard, Bøstrup sogn, Langeland Nørre herred; ble døpt 30 Apr 1737 , Bøstrup kirke, Langeland Nørre herred; døde ca 01 Mar 1738, Nedergaard, Bøstrup sogn, Langeland Nørre herred; ble begravet 6 Mar 1738, Bøstrup kirke, Langeland Nørre herred.

Notater:

Registrert som student ved universitetet i Orleans, Frankrike, 9. juni 1664 under navnet Nicolaus Kaas (latin). Broren Hans er innskrevet samme dato.

Fødsel:
Fødestedet kan også være Lindskov i Egense sogn ved Svendborg - avhengig av hvilket gods faren Erik Kaas valgte å bo på.

Død:
Det står til Hiortholm og Vestergaard i begr.protokollen.

Gravlagt:
"Liket ble siden ført til Fodslette kirke."

Niels giftet seg med Anna Margrete Banner 1678. Anna (datter av Niels (Ottesen) Banner og Anne Cathrine Schult (Schulte)) ble født 01 Feb 1658 , Frederiksberg; døde 08 Apr 1714, Vestergaard, Humble sogn, Langelands Sønder herred; ble begravet 30 Apr 1714, Humble kirke, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Gravlagt i Fodslette kirke.

Notater:

Det savnes en Niels etter morfaren. Muligens ble denne oppkallingen droppet for å unngå Niels i hvert ledd videre fra denne sønnen. Det savnes dessuten en Kirsten, oppkalt etter farmoren. Det kan være Erica Christine er en oppkalling etter både farfaren og farmoren - i så fall en uvanlig variant.

Niels' bror, Rudbek, var 4 år tidligere blitt gift med Anna Margrethes storesøster Jytte.

Notater:

Forpaktet bort Tøjstrup til Sivert sivertsen for 300 Rdl. årlig i to termine, jul og påske.

Gravlagt:
Begravet opprinnelig under koret.

Erik giftet seg med Kirsten Gaas 14 Jan 1638, Odense. Kirsten (datter av Niels Gaas og Hilleborg Pors) ble født 20 Mai 1610 , Hjortholm, Svendborg; døde 25 Mai 1677, Hjortholm, Fodslette sogn, Langelands Sønder herred, Svendborg amt; ble begravet , Fodslette kirke, Langelands Sønder herred, Svendborg amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Vejstrup.

Gravlagt:
Opprinnelig begravet under koret.

Notater:

Landsdommer Erik (Hansen) Kaas fikk seks barn, hvorav fire var sønner - et godt utgangspunkt for en livskraftig slektsgren.To av sønnene fikk ikke barn. De to andre fikk imidlertid 15 tilsammen.Rudbek fikk fem av disse, men alle var døtre. Så der stoppet videreføringen av Kaas-grenen momentant. Niels fikk hele 10 barn, og fire av disse var sønner. Dermed burde en videreføring av landsdommerens Kaas-gren likevel være sikret. Men bare to av hans sønner fikk barn - tilsammen fem. Den ene, Christian Banner fikk, en sønn og en datter som begge døde under ett år gammel. Den andre, Hans Frederik, fikk tre døtre og en sønn. Men sønnen døde bare etter noen måneder. Og dermed var denne tallrike Kaas-grenen utdødd (på sverdsiden) bare etter tre generasjoner.

Notater:

Til Frederiksgave.
"Geheimeraad"

Niels giftet seg med Anne Cathrine Schult (Schulte) 18 mai 1651, København. Anne (datter av Jørgen Schulte og Anne Margrete von Götzen) ble født 15 Nov 1631 , Rødkilde, Ulbølle, Svendborg; døde 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Schult (Schulte) i følge Dansk biografisk Lexicon. Schulte i flg. Reventlow.dk
Schult i flg. Hugo M-K's slektstavle og Fynhistorie.dk.

Notater:

En Maren Nielsdatter Banner, f. 1660 i Ølstykke, var gift med Søren Matthisen. Disse var foreldre til Ulrich Kaas' hustru Mette Matthisen. Maren Nielsdatter Banner var tidligere registrert i databasen som datter av Niels Ottesen Banner. Registreringen var basert på en seriøs kilde, men kilden er ikke notert eller gjenfunnet, og hun er derfor fjernet som hans datter. I Dansk biografisk Lexicon oppgis en annen Niels Banner, en sogneprest, som hennes far.

Notater:

Står i foretgnelsen over Kornskatten for Fyn i 1627 som "Hans Kaas til Østegaard".

Fødsel:
Tidl. reg. fødested Østergaard mangler dokumentasjon. Faren oppgis som eier av gården i 1584. Før 1584 oppgis "forskellige Ejere".

Fødselaår ca. 1578 er basert på at foreldrene ble gift i 1577 og at han begynte i Sorø skole i 1591.

Hans giftet seg med Birgitte Norby. Birgitte (datter av Erik Norby og Sophie Gregersdatter Juel) ble født ca 1580 , Uggerslevgaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"af Uggerslevgaard", til Lindskov i Sunds herred.

Notater:

Død:
Død 1638 i flg. Hugo M-K's slektstavle, Dette er trolig feil, ettersom sønnen Chr. Gaas står som eier av Vejstrup fra 1623

Niels giftet seg med Hilleborg Pors ca 1610. Hilleborg (datter av Stig Pors og Karen (Clausdatter) Daa) ble født 30 Apr 1574 , Skovsgaard, Humble sogn, Langelands Sønder herred; døde 28 Apr 1637, Veistrupgaard, Svendborg; ble begravet , Humble kirke, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Otte giftet seg med Jytte Bild. Jytte ble født 22 Sep 1585 , Ravnholt gods, Herrested sogn, Vindinge herred., Svendborg amt; døde 17 Sep 1646, Ringstedgaard, Sønder Næraa sogn, Aasum herred, Odense amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jørgen giftet seg med Anne Margrete von Götzen 07 Nov 1630, Bremen. Anne ble født 1611 , Holstenshus; døde 06 Aug 1684, Holstenshus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Kiil - omdøpt av ham til Østergaard.

Nr. 1941 • København 22.06.1593
Dombog 13, Fol. 439V-441R
Anders Kaas; Hartvig Kaas (adel • Kiel; Højrup, Hillerslev S., Sallinge H., Svendborg A.) mod Jacob Høg (adel • Trudsholm, Kastbjerg S., Gjerlev H., Randers A.)
Køb og salg - skøde (retspleje, forlig; ejendom, gårde, skøde, pant) Kongen til stede; hele rådet til stede • 1. instans.
Udfald: Forlig
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi han af Claus Hvidtfeldt havde fået skøde på en gård, skønt de havde aftalt med Claus Hvidtfeldt, at de skulle indløse gården, der var pantsat til Erik Bille.




Fødsel:
Broren Jørgen ble tatt hånd om av storebroren Mogens da de ble foreldreløse. Ingenting foreligger om at Anders også var mindreårig. Han bør derfor være født før 1545. At han ble innkalt til krigstoget mot Sverige i 1564, støtter dette.

Anders giftet seg med Helvig Skinkel (lilje) 15 mai 1577, Odense. Helvig (datter av Hans Skinkel og Helvig Andersdatter Ulfeldt) ble født ca 1555 , Gjerskov. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Født på Gjelskov i følge Hugo M-K's slektstavle. Dette er opplagt feil. Gelskov var Kaas-familiens setegård. Trolig skrivefeil for Gjerskov, som var Skinkels setegård.

Notater:

til Lindskov.


Fikk tilavnet "den onde". (I ettertid?) Skutt av sin egen kokk mellom Bobjerg og Kværndrup på Syd-Fyn 13 aug 1595.

Erik giftet seg med Sophie Gregersdatter Juel. Sophie døde 01 Sep 1603, Vestergaard, Humble sogn, Langelands Sønder herred. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Øllingsø. Fikk Skovsgaard, Langeland gjennom sin hustru.

Stig giftet seg med Karen (Clausdatter) Daa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Skovgaard.

Anders giftet seg med Dorte Rud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Den ældste Søn [Erik - av Mogens Thomesen] blev Stamfader til den talrige Slægt Kaas, der efter sit Vaaben, en 3tindet Mur, betegnes som de Mur-Kaaser.
Dansk biografisk Lexikon bd XVII - Thomesen


Trætte 1552 paa sin Hustrus vegene med Herman Skeel om noget af Anne Anders Ebbesens (Galt)s stiftet Vikariegods til Kolding Bys Kirke.
Skrev sig 1553 til Gjelskov.

Navn:
I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn. Erik Thomesen tok i bruk slekstnavnet Kaas - etter sin mors slekt som stammet fra godset Kaas og allerede hadde antatt dette navnet.

Fødsel:
Antatt fødselsår 1495 i kilder er ubegrunnet. Anne Emmikesdatter er sannsynligvis født etter 1405 ettersom hun fødte Jørgen i 1454. Erik tilskrives ingen rolle i oppreisingen i 1523 etter farens død. Det kan være fordi han ikke var myndig, og altså var født etter 1505. Men det kan også være andre årsaker.)

Død:
I flg eieroversikten for Gelskov i Wikipedia.dk står Erik Kaas oppført som eier fram til 1570, da etterfulgt av sin sønn Emmike Kaas.

Erich giftet seg med Anne Emmiksen etter 1528, Svendborg. Anne (datter av Emmike Hartvigsen Emmiksen og Thale Andersdatter Flemming) ble født etter 1510 , Frørup sogn, Slesvig; døde ca 1561, Salling, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Revsø.
Kilde: Roskildes Historie

til Gjelskov og Bendore.
Kilde: Skeel


"Dyrkningsfællesskabet vanskeliggjorde en Forøgelse af Udbyttet — saaledes at det var muligt at dele den i et vilkaarligt Antal Lodder. En saadan Deling fandt ofte Sted ved Salg og navnlig ved Arv, idet ingen Lovbestemmelse hindrede en vidt gaaende Realdeling mellem Arvingerne. Eksempelvis blev Refsø, som ejedes af Slægten Emmiksen, i 1537 delt mellem to Brødre og en Søster og derefter i næste Slægtled mellem disses seks Arvinger, som snart efter solgte deres Lodder til Kongen. Ikke mindre end 37 Herregaarde forsvandt alene i Haderslev Amt, væsentlig i Løbet af det 16. og 17. Aarhundrede." (Historisk Tidsskrift, Bind 10. række, 1)

Fødsel:
Født i Salling, Svendborg [dvs. Gelskov] tidl registrert - uten kilder.

Navn:
Anne Emmeriksdatter i flg. Hugo M-K's slektsoversikt

Død:
I flg. Dansk biografisk Lexikon ble hennes sønn Jørgen, f. 1554, moderløs syv år gammel. Hvis denne opplysningen stemmer, dessuten hans og hennes fødselsår, må hun i så fall ha vært 55 år da han ble født - som er lite trolig.

Tidligere registrert her 1581. Kilde ukjent.

Notater:

Hugo M-K,s fødeslsår for barna kan ikke stemme.
Fødselsåret 1521 for Mogens er ikke underbygget med kilder eller begrunnet. Det er 14 år før antatte fødselsår for neste barn. Ettersom yngste bror, Jørgen, med gode kilder, er født så sent som i 1554, kan ikke moren ha vært født før 1510. Da kan ikke Mogens ha vært født før 1528. [2]


Anne Emmiksen skrev seg til Gelskov i 1553.

Trap; Danmark om Gelskov:
"....Thale Flemming. Hun var g.m. Emmeke Hartvigsen (Emmiksen) til Revsø (Gram hrd.) og Brændore (t tidligst 1523)og levede endnu 1547. De afstod 1517 en femtepart i G. til hr. Otte Holgersen Rosenkrantz til Boller og Næsbyholm (t 1525), hvorom 1541-42 var sag ved rettertinget ml. dennes søn Holger Rosenkrantz til Boller m.m. (t 1575) og hans søskende på den ene side og ovenn. Thale Flemmings to døtre: Magdalene og Anne, der i øvrigt havde arvet gden., på den anden side. Magdalene var g.m. Albert Maltesen (Viffert) til Albæk (t tidligst 1585), hvis tilknytning til G. var ringe; Anne (t 1561), der 1553 skrev sig til G., ægtede Erik Kaas (Mur-K.) (t 1556)."

Etter oppkallingsreglene skulle Mogens være første sønn, Emmike andre sønn. Gertrud første datter og Thale andre datter. Barnas rekkefølge og antatte fødselsår er endret for å tilfredsstille dette.

Nr. 417 ? Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel ? Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel ? Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) ? Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet ? 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Hans giftet seg med Helvig Andersdatter Ulfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Lindskov.


Død i slaget ved Svarteraa under Maurids Podebusk.


Navn:
Bent Jacobsen Norby i flg. Holbek

Bent giftet seg med Kirsten Ottesdatter Skinkel. Kirsten døde 01 Nov 1572, Lindskov, Svendborg; ble begravet , Egense kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Grønderup, Sallinge herred.

Claus giftet seg med Anne Lud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Datter av Jørgen Lud pg Karen Gyldenstierne.

Andre hendelser:

• Gravfestet: Ã…rhus; Gravet opp. Interessant etterspill. Se notater.

Notater:

til Damsgaard, nævnes 1500, skrives 1503 til Kaas, men 1504 i Ness i et Vidne af Hellum Herredsthing, ligeledes 1508, da hans Kapellan betænkes i Fru Gyde Lauridsdatters Testamente, som Mogens beseglede, men skrives 1517 til Damsgaard i et Vidne af Mors Sønder Herreds Thing, pantsatte 1518 med sin Husfrues to Brødre til Kongen al deres Arvelod efter Provst Ville Friis i Holm og Holms Gods (Kalslund H.), betalte 1519 ti færdige Øxne for "Hjemlov af denne Sveriges nærværende Reise, som iaar er", siges 1520 at være anslået til 300 Gylden og en Indtægt af 9 Læster Korn, var + 15 April 1521 i Aarhus.
G. 1. m. Gertrud Nielsdatter Kaas af Sparre, 2. m. Eline Pedersdatter Friis af Haraldskær, der 1523 var Enke, og da for Rigens Raad kjærede, hvorledes Mogens Thomesen døde i Aarhus og som et ret christent Menneske fik alle sine Sakrementer og blev der begraven i Sortebrødrekloster og stod aldeles ingen Klage eller Kjære over ham den Tid han døde; nogen Tid derefter lod Kong Christiern (II) opgrave hans Krop og hænge imellem to Fjælle udi en Galge paa Aarhus Torv og siden udføre i Marken i heden Jord som et uskikkeligt Kreatur uden al Dom og Ret og lod tage under sig og Kronen alt hans og hendes Gods og Gaard, rørenndes og urørendes, hvorfor Kong Frederik og Rigens Raad atter dømte Mogens Thomsens Krop at komme i viet Jord og Fru Eline og deres Børn strax at aname hans og hendes Gods og Gaard etc. tilbage.

(Se også Dokumenter)

Mogens Thomsen måtte for at blive fri for at "være med på den Sverigesrejse" som Kristian II foretog 1520, give 10 fede stude for hjemlov.
(Allen. De tre nord. Rigers Hist. III 1. p. 115).


Mulig årsak til Rasmus Clementsens forfølgelse av Mogens Thomesen:
Wikipedia om Lille Restrup i Hvam sogn, Rinds herred:
I perioden 1508-11 opkøbte landsdommer og rigsråd Niels Clementsen flere gårde i Restrup, hvoraf den ene med sikkerhed vides at være Restrup Hovedgård, som Marine Nielsdatter og hendes søn Niels Skadeland skøder til landsdommeren i året 1508.

Efter tvistigheder med Kronen beslaglagde den danske konge, Christian 2. Restrup Hovedgaard i 1518. Samme år dør Niels Clementsen. Restrup Hovedgaards tid som krongods blev dog kort. Niels Clementsens enke besad atter gården i 1520. Niels Clementsens datter og hendes mand Christen Harbou arvede Restrup (deres ligsten kan ses indmuret i koret i Hvam Kirke), og gården var i slægten Harbous besiddelse til efter år 1600.

Tituleres som væpner i et brev der han er vitne av 20. juni 1515 for Dueholms Diplomatarium.

Mogens giftet seg med Gertrud Nielsdatter Kaas (sparre) ca 1490. Gertrud (datter av Niels Kaas (sparre) og Ellen (Else) Mogensdatter Glob (Due)) ble født mellom 1460 og 1480 , Kaas; døde Etter 1500. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Tidl. reg. født 1454 - kilde uviss. Kan være gjetning. "Født ca 1490", som står i Hugo M-K's slektsoversikt, er definitivt feil. Hun må være født før 1480 pga. barnas fødsel.

Død:
Død etter 1500 utifra resonnementene omkring Mogens barns mødre og deres fødselår. Neppe mye etter fordi Mogens har fått barn med neste hustru.

Notater:

Fordeling og rekkefølge på barna er her endret i forhold til kilder og tidligere slektsoversikter. Oppstillingene i kildene plasserer Erik som eneste barn av Gertrud Nielsdatter Kaas og de øvrige som barn av Elline - uten dokumentasjon eller henvisninger. Eneste holdepunkt for fordelingen, ser ut til å være Thisets oppryddende artikkel om slekten Kaas i Historisk Tidsskrift 1-5, der han antar en slik fordeling fordi Erik Mogenssøn var den eneste av barna som antok navnet Kaas. Thisets antakelse svekkes ettersom Margrethe etter nyere kildegranskning må antas å være datter av Gertrud. Da må også Niels, som hennes verge i 1532, være Gertruds sønn. Det er dessuten mer sannsynlig at Niels er oppkalt etter sin morfar Niels Kaas (sparre) enn Elline Friis sin bror Niels.

Mest nærliggende forklaring er vel at Erik, som den eneste i søskenflokken, følte et press til å anta fast etternavn etter kongens forordning om dette p.g.a. sin deltakelse i adelens Landemode.

Fordeling og rekkefølge på barna endres derfor. Oppkallingstradisjonen legges til grunn når det ikke foreliger sterkere argumenter.

Kilder hevder det eiendommelige i at begge guttene er oppkalt etter deres respektive mødres bispebror. Dette var i utgangspunktet kun en antakelse (som er motsagt over vedr. Niels).

Det savnes uansett en første sønn, Thomes/Thomas, oppkalt etter Mogens far, ettersom Mogens har sønner med andre navn. Hvis Niels, mot formodning, likevel var Ellines sønn, må det også etterlyses en Peder, oppkalt etter hennes far.

Det mest sannsynlige er vel at det i Mogens første ekteskap først ble født en Thomes, som ikke levde opp eller er kjent. og at neste sønn var Niels, oppkalt etter Gertruds far, (nå feilplassert i 2. ekteskap). Deretter Erik (gjerne oppkalt etter Gertruds bror). (Dette kan være noe av forklaringen på at det var Niels og ikke Erik som overtok gården.) Siden Erik og Niels hører til 1. ekteskap, kan situasjonen være at Elline bare har fått døtre, slik at en Peder oppkalt etter Ellines far ikke ble aktuelt.

Margrethes ektemanns anklager mot sin svigerfar, sannsynliggjør at Elline Friis ikke var Margrethes mor - ettersom følgene av hans anklager da også ville gjort Margrethe fullstendig arveløs. Margrethe er dessuten et mer naturlig navn i slekten Kaas (sparre) enn i Friis-slekten. Man kunne være fristet til å spekulere i om Gertruds navn er feil, og at hun i stedet het Margrethe. Man kan også anta at Mogens datter Margrethe er oppkalt etter sin farmor. ved at årsaken til arvefølgen for Kaas-godset er feiltolket, og at Mogens likevel var sønn i Thomes 1. ekteskap med den man ikke vet fornavnet på. Men etterkommernes gravstener med forfedrenes slektsvåpen forkaster den siste teorien. Hvor navnet Margrethe kommer fra, finnes det altså ingen åpenbar forklaring på.

Om det var flere døtre av Gertrud, ville nr. 2 etter tradisjonen hete Ellen, etter Gertruds mor. Det sannsynligjør at øvrige døtre er Ellines.

Det var tradisjon at første barn av riktig kjønn skulle oppkalles etter en eventuell avdød ektefelle. Derfor savnes en Gertrud.

Kirstens gravsten i Tapdrup kirke inneholder slektsvåpenet til Friis, noe som definitivt fastslår at hun er datter av Elline, og altså oppkalt etter dennes mor, Kirsten Nielsdatter (Banner). Da må man spekulere i hvorfor det ikke finnes en tidligere datter Kirsten, oppkalt etter Mogens' mor.

Johanne må etter all sannsynlighet være oppkalt etter Ellines mormor, Johanne Sappi og må derfor plasseres i andre ekteskap. Hun burde, etter navnetradisjonen være yngre enn Kirsten.

Det er for mye ulogisk i barnas navn til at alt i generasjonene over kan stemme.

Gift:
Tidl. reg. gift 1494 i Svendborg - uten kilde. Gift i Svendborg virker lite sannsynlig.

Notater:

Til Refsø og Brændore.

Død:
Nr. 417 • Ribe 03.05.1542
Dombog 4, Fol. 13R-14R
Erik Kaas; Tale Flemming (adel • Brænore, Taps S., Nr. Tyrstrup H., Vejle A.) mod Holger Rosenkrantz (adel • Boller, Uth S., Bjerre H., Vejle A.)
Hævd og besiddelse - ejendom (ejendom, gods, betroelse) • Kongen fraværende; 19 fraværende fra rådet • 1. instans.
Udfald: Frikendelse
Resume: Sagsøgerne tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville tilbagegive Tale Flemming noget gods, hun havde givet Otte Rosenkrantz pro forma for at lægge en dæmper på hendes mands ødselhed.

Emmike giftet seg med Thale Andersdatter Flemming. Thale (datter av Anders Flemming og Sophie Rantzau) døde Etter 1547. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Til Gjelskov

Anders giftet seg med Ellen Tinhuus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]