Friderich Christian Kaas (mur)

Notater:

Sjøoffiser.
1747 Sekondløjtnant
1753 Premierløjtnant
1755 Kapteinløjtnant
1748 Kaptein
1767 Kommandørkaptein
1775 Kommandør
1781 Kontreadmiral
1790 Viceadmiral
1800 Admiral

1780 "Hvid Ridder"

3. Ridder av E. [Elefantordenen?]

Førrste besitter av Stamhuset Nedergaard.

Hovedgaarden Nedergaard, Bøstrup sogn, Langeland, kom i slutningen af det 17'de årh. til familien Kaas, der ejede flere gårde på Langeland (Holmegaard, Lykkesholm, Skovsgaard) og som siden stedse har ejet den. Kristian Banner Kaas til Hjortholm og Nedergaard (død 1755), generalmajor af infanteriet, indsatte
ved testamente af 1775 10/9 Otto Ditlev Kaas, som han havde adobteret, til arving af halvdelen af jordegodset Nedergaard, medens han derhos i testamentet udtalte ønske om, at han ville søge at erhverve den anden halvdel efter testators hustru Sofie Charlotte Brokdorff; hun havde tidligere været gift med Rudbek Kaas, fader til Otto Ditlev Kaas og døde 1768, hvorved Otto Ditlev Kaas erhvervede Nedergaard. Han oprettede ved testamente af 1775 25/3 stamhuset Nedergaard for sin datter Edele Sofie Kaas, hendes mand Fredrik Kristian Kaas og deres afkom.

Stamhuset Nedergaard, der nu består af 226 tdr. hartkorn af alle slags, hvoraf 661/2 tdr. under hovedgaarden Nedergaard med avlsgaarden Sive og Skovø, hvis samlede jordetilliggende udgør 5771/2 tdr. land, foruden 128 tdr. land skov, 1591/2 tdr. hartkorn bondegods, bankaktier 2200 rdlr. fideikommiskapitaler 112,649 rdlr. 84 sk., tilfaldt således ved erektors død kommandør Fredrik Kristian Kaas og hans børn af andet ægteskab.
( Krogh. De danske Majorater p.233 ff)

Blev sekondløjtnant i søetaten 6/10-1747 og primierløjtnant12/10-1753, kaptajn løjtnant 19/7-1755, kaptajn 21/12-1758 og kommandørkaptajn 9/12-1767, kommandør 27/12-1775, kontraadmiral 19/12-1781 og viceadmiral 31/7-1790 og så admiral
24/12-1800.
Stk. af Dannebrog.

I testamentet til justisråd Thomas Wissing 8. mars 1811:
"Hvad hofjunker Kaas og søster skylder mig eftergives og de skal have 500 rdlr." (Hentet fra Nygaards sedler)
Dette er muligens barn av Fridrich Christian Kaas f. 1727 eller Hans Kaas f. 1720.

I 1752-56 reiste han sammen med Frederik Michael Krabbe på utenlandsreise til England, Frankrike og Italia for å studere konstruksjon av galeier. Etter hjemkomsten ledet de sammen konstruksjonen av en ny type fregatt, men Fridrich Christian slo inn på andre baner før den var ferdig.

Krabbe var ikke av de to adelslektene Krabbe, men en borgerlig. Han ble i 1766, i 2. etkeskap, gift med Christiane Charlotte Charisius, født 1738, storesøter av Frid. Chr.'s hustru Sophie Elisabeth. Christiane døde i 1771, to år etter Sophie.

Gravlagt:
Liket til Friderich Chr. Kaas og hans første hustru ble 12 juni 1804 flyttet til Bråby kirke, Ringsted herred. I kirkeboken står det:

"13de Juni - Admiral Friderik Christian Kaas og hans første Hustru S: E: Carisius ? disse Liig blev udførte fra Holmens Kirke hvor det første nylig var hensat men det sidste har staaet siden 1769, og nedsatt paa Braabye Kirke Gaard ved den Søndre Muur indenfor Kirkeporten."

Fra kilder er det notert: ".. hans gravsted er på det høyadelige Gisselfeld gods, der datteren Johanne Henriette Valentine var grevinne. Hans hustru Edele Kaas var innsatt der fire år tidligere." Dette er neppe korrekt.

Friderich giftet seg med Sophia Elisabeth Charisius 07 Jan 1765, Viby kirke, Ning herred, Aarhus amt. Sophia (datter av Constantin August Charisius og Kirstine Güldencrone) ble født 25 Jan 1743 , Constantinsborg; døde 09 Sep 1769, Nyhavn, København; ble begravet 14 Sep 1769, Holmen kirke, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sophias mor Kirstine var niese av Anna Vind Banner og Vilhelm Frederik baron Gyldencrone.

Bodde i Nyhavn i 1769 da Sophia E. Charisius døde, i følge begr.protokollen.

Friderich Christian og Malte Kaas var forlovere for begge par i dobbeltbryllupet 6. okt 1766 i Ormslev kirke, da Friderich Michael Krabbe giftet seg med Christiana Charisius og Christian Uldrich Kaas giftet seg med Frederikke Amalia Charisius.

Gift:
Står også oppført i kirkeboken for Bråby med opplysning om at vielsen skjedde i Viby.

1. Kirsten Kaas (mur) ble født 03 Jan 1766 , Constantinsborg, Ormslev sogn, Ning herred, Aahus amt; ble døpt 24 Jan 1766 , Ormslev kirke, Ning herred, Ã…rhus amt; døde 29 Mar 1842, København; ble begravet 2 Apr 1842, Holmen kirke, København.
2. Ulrica Mathilda Kaas (mur) ble født 10 Jul 1767 , København; ble døpt 27 Jul 1767 , Holmen kirke, København; døde 04 Jan 1850, Vemmetofte kloster, Vemmetofte sogn, Fakse herred, Præstø amt; ble begravet 15 Jan 1850, Vemmetofte kirke, Fakse herred, Præstø amt.
3. Regitze Sophia Kaas (mur) ble født 05 Jan 1769 , København; ble døpt 11 Jan 1769 , Holmen kirke, København; døde 03 Sep 1841.
4. Sophia Elisabeth Kaas (mur) ble født Sep 1769 , København; døde Sep 1769, København.

Friderich giftet seg med Edele Sophie Kaas (sparre) 11 Sep 1771, Bøstrup kirke, Langeland Nørre herred. Edele (datter av Otto Ditlev Kaas (sparre) og Dorothea Sophie von Eickstädt) ble født 10 Mai 1746 , Næstved, Hammer herred, Præstø amt; ble døpt 16 Mai 1746 , Sct Peder kirke, Næstved, Hammer herred, Præstø amt; døde 22 okt 1800, Gisselfeld gods, BrÃ¥by sogn, Ringsted herred, Sorø amt; ble begravet 27 Okt 1800, BrÃ¥by kirke, Ringsted herred, Sorø amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Frederik Christian var tremenning til Edele Sophies mor, Sofie Dorothea von Eickstädt, som var datter av Edele Cathrine Kaas (mur).

I FT1801 - digital versjon - står det oppført en "Christian Kaas -16 år, ugift, søn". Han står ikke oppført med de øvrige sønnene, men etter Ulricke Mathilde. Friedrich som var 15 år står også oppført, men ikke Birgitte Sophie Christiane som var 17 år 15. feb. 1801. Noen Christian er ikke funnet i kirkeboken for Holmen i den aktuelle perioden. Det er mulig dette er en feilregistrering for Birgitte S. C., men om registreringen er gjengitt korrekt, er det sannsynlig at det er en (uekte) sønn av Ulricke Mathilde.

Ulricke Mathilde står oppført som 30 år gammel, mens den som er registrert ved dåp skulle være 34 år. Dersom sistnevnte døde som barn, kan barnet som forårsaket Sophie E. Charisius barseldød, ha vært kalt Ulricke Mathilde - og ikke Sophie Elisabeth, som antatt i DAA1917. Dette barnets dåp er ikke funnet.

1. Baron Otto Ditlev Kaas (Kaas-Lehn) (mur) ble født 03 Jun 1772 , København; ble døpt 13 juni 1772 , Holmen kirke, København; døde 21 Des 1811, København; ble begravet 28 Des 1811, Holmen kirke, København.
2. Sophia Elisabeth Kaas (mur) ble født 29 Jul 1773 , København; ble døpt 04 Aug 1773 , Holmen kirke, København; døde 18 Apr 1857, Nykøbing, Falster, Falster Sønder herred, Maribo amt; ble begravet 25 Apr 1857, Nykøbing kirke, Falster sogn, Falster Sønder herred, Maribo amt.
3. Johanna Henriette V Kaas (mur) ble født 12 Aug 1776 , København; ble døpt 21 Aug 1776 , Holmen kirke, København; døde 28 Jul 1843, København; ble begravet 4 Aug 1843, BrÃ¥by kirke, Ringsted herred, Sorø amt.
4. Birgitha S C Kaas (mur) ble født 15 Mar 1778 , København; ble døpt 15 Apr 1778 , Holmen kirke, København; døde 28 Mai 1778, København; ble begravet 4 Jun 1778, Skt. Petri kirke, København.
5. Henrich Valentin Eichsted Kaas (mur) ble født 01 mai 1779 , København; ble døpt 08 Mai 1779 , Holmen kirke, København; døde 25 Mar 1857, Nedergaard, Bøstrup sogn, Langelands Nørre herred; ble begravet 04 Apr 1857, Bøstrup kirke, Langelands Nørre herred.
6. Birgitte Sophia Christiana Kaas (mur) ble født 12 Sep 1780 , København; ble døpt 16 Okt 1780 , Holmen kirke, København; døde 25 Jul 1781, København; ble begravet 30 Jul 1781, Skt. Petri kirke, København.
7. Friderich Kaas (mur) ble født 19 Nov 1782 , København; ble døpt 23 Des 1782 , Holmen kirke, København; døde 23 Mar 1783, København; ble begravet 28 Mar 1783, Skt. Petri kirke, København.
8. Birgitte Sophie Christiane Kaas (mur) ble født 15 Feb 1784 , København; ble døpt 17 Mar 1784 , Holmen kirke, København; døde 12 Sep 1856, Gisselfeld gods, BrÃ¥by sogn, Ringsted herred, Sorø amt; ble begravet 19 Sep 1856, BrÃ¥by kirke, Ringsted herred, Sorø amt.
9. Friderich Kaas (mur) ble født 20 Mar 1786 , København; ble døpt 04 Mai 1786 , Holmen kirke, København; døde 13 Sep 1831, København; ble begravet 25 Sep 1831, Garnisons kirke, København.

Notater:

"1690 Lærling og 1697 Underløitnant i Søetaten,
1699 Løitnant,
1700 Kaptainløitnant,
1708 karakt, og
1709 virkl. Kaptain,
1710 Kommandørkaptain,
1711 Kommandør,
1715 Schoutbynacht,
1718 karakt. Viceadmiral,
1732 Admiral og Stiftamtmand i Bergen,
1737 afsk."

I Herlev kirke, Frederiksborg amt findes en sort marmortavle over Ulrik Kaas og hans søn Fredrik Kaas, Kaptajnløjtnant, falden i fransk tjeneste i Indien 1759.
(Trap. Danm. VI. p.89)

Han blev underløjtnant i søetaten 31/12-1697 og premierløjtnant 25/11-1699. Stillingen som kaptajnløjtnant 30/01-1700 og kaptajn 14/4-1708 og sidenhen kommandørkaptajn, d.6/6-1710 og kommandør 31/12-1711. Schoutbynacht 23/10-1715
og viceadmiral 29/2-1718 og admiral 20/2-1732 og blev samme år stiftsamtmand i Bergen. Han tog sin afsked 1737.

Ulrik Kaas "er født midt i året 1677. År 1690 d. 5/4 blev han antagen til "lærling" ved søetaten. 1695 udkommanderet med "Neldebladet" under kaptajn Iver Hvidtfeld på konvoi til Frankrig, 1696-99 i hollandsk orlogstjeneste, 1700 udkommanderet med orlogsskibet "Prins Christian" under kommandør Kristen Thomesen Sehested til at krydse i Østersøen med den danske flåde under generaladmiralløjtnant Ulrik Kristian Gyldenløve. 1704 med orlogsskibet "Prins Vilhelm" under kommandør Magnus Sehested i transport med Frederik IV til Norge. Bivanede som chef på "Prins Carl" 4/10-1710 søslaget i Køgebugt (se nedenfor). 1715 chef for "Havfruen" i slaget ved Køgebugt 8/8 under admiral Raben. 1/3-1723 enrolleringschef i Jylland, Slesvig og Holsten til 1726.

Stiftsamtmand i Bergen 1732 - 37, da han søgte og fik sin afsked med 1200 RDlr. pension, som ellers på den tid var en viceadmirals gage. Han flyttede derpå til Sandvig ved Frederiksborg i Sjælland.
(Uddrag af: Hofman, Hist. efterr. I. p. XV - XX)

Af orlogsskibet "Fyens" journal 3de-8de okt. 1710 ført af kommandørkaptajn Ulrik Kaas, der overtog kommandoen 3/10 efter M. Sehested, der var død ombord dagen før
4/10: "I det 6th Glas skjød de Svenske med Skarpt paa de Skibe, som vare til Luvart nemllig af Avantgarden "Dannebrog" og "Beskjermeren". I det 7de Glas kom Dannebrog som førtes af Kommandør Huitfeld, i Brand af egen Forseelse, som præsumeres deraf, at Svensken neppelig kunde lange ham med en 36 punds kanon.
(Norsk personalhist. I p. 151).


30. april 1738 skrev han som "Stiftbefalningsmand" brev til Byfogden i Bergen vedr en dom som var avsagt mot Martha Johanesdater vedr. leiermål. Han må altså ha sluttet i sitt embede etter denne dato, og ikke i 1737 som det hevdes i Dansk biografisk Lexikon.

Gravlagt:
"I Herlev kirke, Frederiksborg amt findes en sort marmortavle over Ulrik Kaas og hans søn Fredrik Kaas, Kaptajnløjtnant, falden i fransk tjeneste i Indien 1759."

Ulrich giftet seg med Mette Sørensdatter Matthisen 1726. Mette (datter av Søren Matthisen og Maren Nielsdatter Banner) ble født aug-oct 1694 , København; ble døpt 30 Okt 1694 , Trinitatis kirke, København; døde 11 Apr 1770, Amaliegaden, København; ble begravet 19 Apr 1770, Holmen kirke, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Utledet av dåpen. DAA 1917 hadde registrert fødsel 1695.

Død:
Amaliegaden i følge begravelsesprotokollen.

Notater:

De må ha bodd i Bergen så sent som 1738. Ulrichs hustru var fadder i Nykirken både 11. juni og 15. september det året.

Gift:
Vielsen er ikke funnet i Trinitatis, Holmen eller Nørre Herlev i 1726.

Notater:

"Under og efter skaanske Krig 1675-79 var Kronen som saa ofte før i stærk Pengetrang og greb da til det Middel at sælge væk af Kirkerne. Amtmand over Lundenæs og Bævling Amter Jørgen Grubbe Kaas til Hastrup og Rybjerg fik 1689 Skøde på Lem Kirke med Tilligende som Vederlag for hans Tilgodehavender hos Kronen. 2 Aars Gage og 158 Rigsdaler og 4 1/2 Mark. Han skulle holde Kirken ved Magt, maatte kalde Præst og Degn, men skulde dog have Kongens Bekræftelse, naar Præst blev kaldet."
Hentet fra Haakon Wabjerg; "Sønder Lem kirke og dens prester".


Mogens Sehested, farbror til Birgitte Sophie Sehested (og far til Niels Kaas' hustru Øllegaard), var amtmann i Lundenæs og Bøvling amter før Jørgen. (Jørgen var da viceamtmand.)

Sitat - antagelig hentet fra Trap; Danmark - omhandler trolig Vinderupgaard som ligger i Vinderup eller Sahl sogn i Gindinge herred:
"...Senere var den en bondegård, som 1615 af Palle Rosenkrantz solgtes til Claus Maltesen Sehesteds enke Anne Nielsdatter Lykke (+ 1645), hvis søn Malte Sehested (+ 1661) oprettede den til ladegård under Rydhave o. 1650 . Efter hans enke Margethe Frederiksdatter Reedtz' død 1693 tilfaldt den deres svigersønner Gregers Ulfstand Høg til Vang og Jørgen Grubbe Kaas til Rybjerg. Høgs enke Anne Cathrine Sehested skødede 1696 sin part i V. ladegård og gods til Kaas, hvis enke Birgitte Sophie Sehested (+ 1728) i 1714 skødede den til sin bror major Frederik S. til Rydhave (+ 1726). Hans enke testamenterede 1754 V. og halve Stubbergård til sin søn oberstløjtnant Jens Sehested til Rydhave."

Vrads herreds tingbogsuddrag

1. februar 1671
410 - fol.62B - restance
Søren Thomsen i Ejstrup på frue Karen Grubbe, enke efter Jørgen Kaas og Jørgen Grubbe Kaas til Hastrups vegne stævner for landgilderestancer i Ejstrup sogn hos:
Brejl: Peder Sørensen
Hvillum: Anders Christensen, Jens Mortensen.

Fødsel:
Østergaard ble først solgt i 1644.

Døpt:
I DAA 1917 står det at Jørgen Grubbe Kaas ble født 22. jan 1643 og døpt i Velling kirke. Det skulle tilsi at familien bodde på Rybjerg gods. Men dette godset ble først kjøpt av Jørgen Grubbe Kaas i 1685. Uten dokumentasjon virker det lite troverdig at han ble døpt i Velling kirke.

Død:
I DAA 1917 står det at han døde 11. des. 1711, som altså må være feil.

Jørgen giftet seg med Birgitte Sophie Sehested etter 1670. Birgitte (datter av Malte Sehested og Margrethe Reedtz) ble født 2 Mar 1644 , Vordingborg slot, Baarse herred, Præstø amt; døde xx Des 1721, Rybjerg, Velling sogn, Hind herred, Ringkøbing amt; ble begravet 22 Des 1721, Velling kirke, Hind herred, Ringkøbing amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sitat - antagelig hentet fra Trap; Danmark - omhandler trolig Vinderupgaard som ligger i Vinderup eller Sahl sogn i Gindinge herred:
"...Senere var den en bondegård, som 1615 af Palle Rosenkrantz solgtes til Claus Maltesen Sehesteds enke Anne Nielsdatter Lykke (+ 1645), hvis søn Malte Sehested (+ 1661) oprettede den til ladegård under Rydhave o. 1650 . Efter hans enke Margethe Frederiksdatter Reedtz' død 1693 tilfaldt den deres svigersønner Gregers Ulfstand Høg til Vang og Jørgen Grubbe Kaas til Rybjerg. Høgs enke Anne Cathrine Sehested skødede 1696 sin part i V. ladegård og gods til Kaas, hvis enke Birgitte Sophie Sehested (+ 1728) i 1714 skødede den til sin bror major Frederik S. til Rydhave (+ 1726). Hans enke testamenterede 1754 V. og halve Stubbergård til sin søn oberstløjtnant Jens Sehested til Rydhave."

Død:
DAA 1917 hevder hun døde 22. okt. 1728, begr. i Velling kirke. I hvert fall er dødsåret feil - trolig også dødsdatoen.

Notater:

18, juli 1708 fikk Jørgen Grubbe Kaas og Birgitte Sophie Sehested bevilling på at lengstlevende måtte få sitte i uskiftet bo. Det opplyses da at de har vært gift i 40 år.
(Suppl. Prot. 1708, I, Nr. 23).

Gift:
De er trolig gift i 1671 eller de nærmeste årene etterpå. I kirkeboken for Ryde var det etter all sannsynlighet Birgitte Sophie som bar barn til dåpen ved tre anledninger i 1669-1671:
08. aug 1669: "Jomfru Birette Sophia bar barnet"
12. juni 1770: "Jumfru Beritte paa Ryhaff baar barnet"
05 mar 1771: "Jumfru Beritte baar barnet".

Notater:

"..den navnkundige regnemester og klokker ved Trinitatis Kirke, hvis navn endnu lever i mundheldet; "Det er ikke efter Søren Matthiesens regnebog". (P. Conradt-Eberlin i "Meddelelser", mai 2008, Dansk Adelsforening)

Søren giftet seg med Maren Nielsdatter Banner 25 Feb 1690, Trinitatis kirke, København. Maren ble født ca 1660 , Ølstykke; døde 1719; ble begravet 22 Nov 1719, Trinitatis kirke, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Maren Nielsdatter Banner var tidligere registrert i databasen som datter av Niels Ottesen Banner. Registreringen var basert på en seriøs kilde, men kilden er ikke notert eller gjenfunnet, og hun er derfor fjernet som hans datter. I Dansk biografisk Lexicon oppgis hennes foreldre å være sognepræst Niels Sørensen
Banner (ca. 1604-85) og Mette Christophersdatter Erichsen (1633-91).

Notater:

Amtmannn til Lister:
1647-57 Jørgen Kaas til Østergaard og Hastrup, død 1657. [Korrekt: død 30. jan 1658.]

Fødsel:
Anslått fødselsår.

Gravlagt:
Utifra teksten var det en likpreken som ble holdt denne dato. Muligens har likprekenen pga. krigen blitt holdt senere enn begravelsen, eventuelt har det skjedd en midlertidig gravlegning e.l.

Død:
Den svenske landgangen over Lillebælt til Fyn skjedde 30. jan. 1658. Dette må derfor være korrekt dødsdato - som også oppgis av Dansk biografisk Lexicon. DAA 1917 oppgir 16. jan.

Jørgen giftet seg med Karen Grubbe 10 Sep 1640. Karen (datter av Jørgen Grubbe og Lenne (Lene) Knudsdatter Rued (Rud)) ble født 19 Jan 1616 , Halsted kloster; døde 23 Mar 1695, Lerbæk; ble begravet , Thyregod kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Lørdag 30. januar 1658 passerede den store hær over Lillebælt til Wedelsborg (Dengang Ivernæs) og Fønsskov. De danske tropper - 700 landeværnsfolk til fods, mest bønder, og 24 eskadroner - strakte efter en kort kanonkamp våben og tog flugten. Blandt faldne danskere var Jørgen Kaas til Lindskov, hvis lig den svenske konge som elsker af tapperhed, selv hos en fjende, fulgte en fjerdingvej og ved hvis begravelse i Egense kirke 26. juni (?) biskoppen talte og honoreredes med en sølvkande på 100 lod af enken.

Fra Jørgen Grubbe gik Vebbestrup i arv til hans datter Karen Grubbe(1616-1695) der i 1640 blev gift med den fynske adelsmand Jørgen Kaas. (Kilde: Vebbestrup.dk)

Vrads herreds tingbogsuddrag

1. februar 1671
410 - fol.62B - restance
Søren Thomsen i Ejstrup på frue Karen Grubbe, enke efter Jørgen Kaas og Jørgen Grubbe Kaas til Hastrups vegne stævner for landgilderestancer i Ejstrup sogn hos:
Brejl: Peder Sørensen
Hvillum: Anders Christensen, Jens Mortensen.

Notater:

til Rydhave og Boller.

Officer i Keiserkrigen.
Lensmand i København og Ribe.

Fødsel:
Fødested Arensburg på Øsel (nåv. Saaremaa) utenfor Livland er meget mulig en gjetning av Roskildehistorie.dk.

Gravlagt:
K P Kolding som har skrevet likprekenen, er Knud Poulsen Kolding, sogneprest til Borbjerg m. Ryde anneks. Dette kunne tyde på at selve begravelsesseremonien skjedde i en av disse kirker, og at hans kiste/sarkofag ble innsatt i Viborg domkirke. Malte Sehesteds død er imidlertid ikke registrert i noen av kirkenes protokoller. (Innførsler for døde mangler for 1662 i Ryde kirkebok.) Kirkebok for Viborg domssogn mangler for denne tiden, som følge av bybrannen i 1726, som også omfattet domkirken.

Malte giftet seg med Margrethe Reedtz 25 Sep 1640, Viborg. Margrethe (datter av Frederik Reedtz og Birgitte Brahe) ble født før 1624; døde 1697, Rydhave gods. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kilde: Finn Holbek

Fødsel:
Utifra eldste barnets fødselsår.

Død:
20. sept. 1697 fikk arvingene kongelig proklama "hvoved deres kreditorer hidkaldtes". Nygårds kilde: Jy. Reg. 20.243 - nr 86.

Notater:

Ølluf Hovedgård gik en omskiftelig historie igennem med mange ejere. 1583 – 1593: Niels Pedersen Glambek, gift med Mette. 1593 – 1607: Fasti Staverskov (foregåendes brorsøn). 1607 – 1637: Kristence Krag (enke efter foregående). 1637 – 1664: Sofie Staverskov (datter af foregående). Hun var 1625 – 1628 gift med Otto Kruse til Balle. Dernæst var hun 1635 – 1646 gift med Laurids Ebbesen Udsen, lensmand til Skanderborg slot. Selvom Sofie Staverskov var ejer af flere godser, endte hun sit liv i armod. Efter svenskekrigene stod hun i stor gæld. 1658 – 59 var hårde år, hvor mange fæstegårde blev plyndrede, og mange bønder døde af pest – og det gik naturligvis hårdt ud over mange godsejeres indtægter. Som følge af gæld måtte S. Staverskov sælge sine godser og mange fæstegårde. Ølufgård måtte afstås 1664. 1664 – 1697: Margrethe Redtz (enke efter Malthe Sehested til Rydhave). Hun boede ikke på Ølufgård, men bortforpagtede den (bl. a. til Niels Nielsen, Enderupholm). 1697 – 1719: Birgitte Sofie Sehested (datter af foregående). Gift med Jørgen Grubbe Kaas. De boede heller ikke på Ølufgård, men bortforpagtede den.

5. mai 1662 fikk Margrethe Reedtz kongelig bevilling på å gjøre en begravelse i Sahl kirke (sannsynligvis den i Ginding herred like ved Rydhave. Nygårds kilde er Jydske Registranter 14.151 - nr 26.
Om bevillingen var en skriftlig stadfestelse av en tidligere ad hoc godkjenning, kan den gjelde begravelsen til Malte Sehested, som døde ni måneder tidligere. Det kan eventuelt gjelde hennes egen fremtidige begravelse. (Sals kirkebok starter i 1673. Det er lakune kirkeboken rundt hennes dødsår.)

Matthias giftet seg med NN NN - hustru Matthias Sørensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]