Søk i persondatabasen



Søk på dette nettstedet


Niels Petersen Vogt[1, 2]
Mann 1817 - 1894


StartsideStartside    SøkSøk    Skriv utSkriv ut    Legg til bokmerkeLegg til bokmerke

Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Fødsel  15 Apr 1817  Christiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Kjønn  Mann 
    Død  8 Nov 1894  Kristiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Person ID  I4330  Kaas | Vogt
    Sist endret  08 Sep 2012 

    Far  Peter Vogt,   f. 23 Jan 1787, Bragernes (Drammen), Buskerud Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 23 Aug 1819, Osted, Voldborg herred, Roskilde amt Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Mor  Charlotte Juhl,   f. 1795,   d. 1820 
    Famile ID  F2338  Gruppe-skjema

    Familie  Karen M Ancher Arntzen,   f. 24 Apr 1819, Christiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 28 Okt 1870  [3
    Barn 
    >1. David Vogt,   f. 3 Apr 1846, Christiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 26 Apr 1914, Ullevoldsveien 58, Kristiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     2. Nils Vogt,   f. 27 Okt 1859, Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 27 Jun 1927, Aker Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     3. Paul Benjamin Vogt,   f. 16 Mai 1863, Kristiansand, Vest-Agder Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1 Jan 1947, Oslo Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Sist endret  21 Jul 2011 
    Famile ID  F1819  Gruppe-skjema

  • Notater 
    • Amtmann i Søndre Bergenhus fra 1850, stiftamtmann i Kristiansand og amtmanni Lister fra 1860-1971. Statsråd nesten sammenhengende fra 1871 til 1884, da han i likhet med øvrige i Selmers ministerium ble fradømt sitt embede. Deretter var han amtmann i Buskerud fram til 1890.

  • Kilder 
    1. [S20] Dåpsprotokoll scannet.
      Sønn Davids dåpsprotokoll.

    2. [S57] Wikipedia - norsk.

    3. [S56] Norsk biografisk leksikon.

Nils Vogt, født 15. april 1817, fødested Christiania, død 8. november 1894, dødssted Kristiania. Embetsmann og politiker. Foreldre: Ekspedisjonssekretær Peter Monrad Vogt (1787–1819) og Charlotte Juhl (1795–1820). Gift 11.7.1843 i Grue med Karen Magdalena (“Kaja”) Ancher Arntzen (24.4.1819–28.10.1870), datter av magistratspresident, senere sorenskriver Arne Arntzen (1782–1846) og Karen Magdalena Ancher (1786–1871). Brorsønn av Jørgen Herman Vogt (1784–1862); fetter av Volrath Vogt (1817–89); far til Nils Vogt (1859–1927) og Benjamin Vogt (1863–1947).

Nils Vogt var utdannet jurist og fylte gjennom en førtiårsperiode tre ulike amtmannsembeter på en utmerket måte. Som stortingsmann og senere statsråd stod han for et moderat-konservativt syn, men inntok ofte standpunkter som atskilte ham fra så vel embetsstanden som sine regjeringskolleger.

Vogt tilhørte en fremtredende embetsmannsslekt. Han mistet begge foreldre som liten og ble oppdratt hos onkelen, byfogd David Vogt i Moss. Han tilbrakte fire år hos sogneprest Fangen i Flesberg og lærte klassiske språk. Her fikk han godt innblikk i bøndenes hverdagsliv, noe som kan ha medvirket til hans senere bondevennlighet. Vogt ble student fra den lærde skole i Fredrikshald (Halden) 1835. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1839.

Vogt ble ansatt i Justisdepartementet og gjorde rask karriere; 1845 ble han byråsjef og 1847 ekspedisjonssekretær. Han var bare 33 år da han 1850 ble utnevnt til amtmann i Søndre Bergenhus amt. 1860–71 var han amtmann i Lister og Mandal og 1884–90 amtmann i Buskerud. Som amtmann var Vogt aktiv, og han ofret mye arbeid på samferdselssektoren. Dette var en naturlig følge av at denne sektoren var i sterk vekst og transport med båt, jernbane og vei ble utbygd. Vogt utfoldet en utrettelig reisevirksomhet og arbeidet hele tiden for å fremme bygdenes næringsmuligheter. Hans landbruksinteresse kom blant annet til uttrykk da han var formann i komiteen som utformet innstillingen til Utskiftingsloven av 1857. Han var dessuten leder av komiteen som la frem innstillingen til Jordfredningsloven av 1860.

1871 ble Vogt utnevnt til statsråd og sjef for Indredepartementet. Han satt i dette embetet, avbrutt av opphold ved statsrådavdelingen i Stockholm, til 1884, da han ble felt sammen med resten av regjeringen i riksrettssaken, hvor han ble fradømt sitt embete for å ha tilrådet bruk av kongens veto. Som statsråd viste Vogt selvstendighet og var ikke alltid på linje med resten av regjeringen. Han var kongetro, og kongen vurderte å utnevne ham til statsminister.

Vogt var vararepresentant til Stortinget 1853 og representant for Søndre Bergenhus 1857–58 og for Kristiansand 1862–71. Han var lagtingspresident 1862–63 og 1868–71 og stortingspresident 1865–66. Som stortingspolitiker hadde han en sterk posisjon, ikke minst på grunn av den tillit han nøt blant bonderepresentantene. Dessuten opptrådte han som sparemann, noe som var uhyre populært blant bøndene. Hans politiske grunnsyn var moderat-konservativt, men han var i stand til å se med kritiske øyne på Fredrik Stangs regime.

Vogt var medlem av unionskomiteen av 1865, og hans navn ble knyttet til unionsrevisjonen. Under forhandlingene stilte han seg ikke avvisende til en unionsregjering og et unionsparlament, noe som ville gjøre det mulig for nordmenn å bekle utenriksministerembetet. På lokalplanet organiserte Vogt 1868 det første politiske møte som ble holdt i Kristiansand. De fremmøtte på møtet ønsket årlige storting og direkte valg, men de valgte Vogt som sin representant til tross for at han uttrykkelig gjorde oppmerksom på at han var motstander av begge disse forslagene.

Nils Vogt ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1860 og fikk kommandørkorset 1866. Han var også innehaver av storkors av den svenske Nordstjärneorden, storoffiser av den franske Æreslegionen og ridder av den østerrikske Jernkroneorden.

Vogt var preget av sterk pliktfølelse og stor arbeidsvilje. Til tross for at han hadde høy moral og opptrådte selvstendig, kunne han være pedantisk, noe som gjorde at han kunne miste den store oversikten og i stedet konsentrere seg om detaljpirk.

(Hentet fra Norsk biografisk Leksikon)