Notater |
- Bernt Nagel fekk borgerskap i Bergen, Hordaland 1592. Slekten Nagel har gjennom flere hundre år spilt en framtredende rolle i Bergens og Bergensfylkets personal- og kulturhistorie. Slektsnavnet Nagel (Nagell) finnes på 1500- og 1600-tallet såvel i Danmark og Sverige som i Tyskland, og navnet er nok av germansk opphav. Den første en kjenner med dette navnet i Bergen er at rådmennene i Bergen 24. mars 1445 leier til "Hans Nagele stadzens almenning, som Bredealmenning heder," ovenfor gaten fra denne og opp til muren ved St. Nikolai kyrkjegard til å bygge bakerhus, og derfor skal han og ættlingene hans hver påske gi rådet "en tønne øl i 18 år, dinest 2 pund engelsk" hvert år. Om "vår" Bernt Nagel, som tok borgarskap i 1592 og som er den første kjente mannen i slekten, ætter fra Hans Nagel, kan ikke vites sikkert. Men det er ikke urimelig at Bernt Nagel har tilhørt en slekt som har vært bosatt i Bergen før sin tid, og har vært velkjendt der. Forbindelsen hans (og sønnene hans) til Indre Sogn kan tyde på at slekten har hatt tilknyting til Indre Sogn fra en tid som ligger lenger tilbake enn Bernt Nagels, bl.a. kjøpte han gården Svaheim i 1611. Det kan også nevnes at Bernt hadde i seglet sitt et skjold med 3 nagler med spissen vendt mot hverandre. Over skjoldet var bokstavene B. N.
I et kongebrev fra 1617 blir Bernt, sammen med borgermesteren i Bergen, Søren Sørensson, pålagt å ikke gjøre urett mot Lisbet Thieller, ei borgerske i Bergen. I 1618 var han mellom de mest fremstående næringsdrivende i Bergen, og var mellom de som borgerskapet valgte til å ivareta sine interesser i svært viktige forhandlinger med regjeringen. Han var i 1618 nettopp gått fra stillingen som kemner i Bergen. Han må være død etter 1622 da han er fadder hos Maurits Bostede, men før 22. januar 1635 . Den 14. november 1636 gir sønnen Arent Nagel tilkjenne at han og medarvingene hans har gjeld å innkreve i Trondheim etter hans "afgangne fader Berent Nagel".
Kilde:
http://tango.flipp.net/~eriaun/database/d0004/g0000088.html#I775
|