| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1660 | - 11 Okt 1660: Eneveldet innføres i Danmark. Rigsrådet nedlegges. Adelen mister mange av sine privilegier. Adelen mister sin rett til å velge konge og må heretter betale skatt.
|
| 2 | 1662 | - 1662: Ca 1662. Overgang fra "len" til "amt".
|
| 3 | 1665 | - 1665: Den danske "Kongeloven" - en felles lov for hele Danmark innføres. Tidligere hadde de ulike delene av Danmark hatt lokale lover.
|
| 4 | 1671 | - 1671: En ny adelsklasse innføres; greve- og friherrestanden. Hensikten er å styrke eneveldet. Uansett tidligere stand kunne enhver som eide nok jord erverve sig tittelen greve. De som eide noe mindre land kunne få tittelen friherre.
Friherretitlen fortrængtes med tiden af den samtidigt indførte titel, baron.
|
| 5 | 1700 | - 18 Feb 1700: Gregoriansk kalender innføres i Danmark og Norge. Søndag 18 februar ble etterfulgt av mandag 1. mars (- samme årstall). Enkelte dateringer etter omleggingen er misvisende, ved at de er i henhold til tidligere Juliansk kalender.
|
| 6 | 1728 | - 20 Okt 1728: Københavns største brann - herjet fra 20.-23. okt. 1728. 28 prosent av byen brant ned, halvparten av bebyggelsen fra middelalderen. 20 prosent av befolkningen ble hjemløse. Universitesbilioteket med det store historiske arkivet brant også ned.
|
| 7 | 1733 | - 1733: Stavnsbåndet innføres. Stavnsbåndet innebar at alle bønder skulle bli på det godset de var født inntil de var 40 år.
De fleste bønder i Danmark var på den tiden festebønder, dvs. at de bodde på mindre gårder, eid av en godseier. Festebønderne måtte både betale husleie til godseieren og utføre hoveriarbeid - gratis arbeid på godseierens jord.
Med innføringen av stavnsbåndet kunne altså ikke bøndene lenger selv bestemme hvor de ville bo og arbeide. Godseierne var dermed sikret fast arbeidskraft.
Stavnsbånd betød et inngrep i festebøndenes frihet, som på forhånd hadde vært meget begrenset. For å øke produksjonen på godset påla godseiere fra midten av 1700-tallet sine festebønder enda mer hoveri.
|
1660 - 1740 (80 år)